Internasjonalt rollebytte


Internasjonalt rollebytte:

Tango er ikke bare en dans, det følger en rekke koder og tradisjoner med som man sosialiseres inn i sakte, men sikkert når man lærer seg tango. Noen koder gjelder primært i lokalet og det sosiale rundt, mens andre er spesifikke for oppførselen på dansegulvet. Tradisjonelt har det vært udiskutabelt at en mann og en kvinne danser sammen, at mannen fører og at kvinnen følger. Slik er det ikke lenger, iallfall ikke der det danses queer tango.

Tangoqueer er altså en krysning mellom argentinske tradisjoner og fullstendig brudd med tradisjoner. Her danses det stilmessig som man alltid har danset tango, men det som bryter forventningene til dette bildet er hvem som danser med hverandre. Her er rollene frie. Det spiller ingen rolle om du er mann eller dame. Man kan velge fører- eller følgerrolle, velge hvem man vil danse med og by opp - uavhengig av kjønn.

Kjønnsrollene er så innarbeidet i kodene for en tradisjonell argentinsk milonga at dette er banebrytende. Kjønn er her irrelevant. Menn kan føre andre menn. Kvinner kan føre andre kvinner. Menn kan føre kvinner, og kvinner kan føre menn. Utvalget av dansepartnere er med ett dobbelt så stort, man kan danse med hele lokalet, ikke bare halve. Samtidig beholder man de kjønnsuavhengige kodene og reglene for milongaen som arena. Man spiller musikken i tandaer, man bytter dansepartner for hver tanda, man danser i samme retning, lidenskapen og flørten i dansen beholdes og man danser til den samme musikken. Innimellom spilles det også en tanda eller to med argentinsk folkedans; chacarera, zamba eller muligens en gato. Tradisjonene er altså på plass i alle varianter, men også i folkedansene er rollene frie her.


Tango queer i Buenos Aires, Hamburg og Stockholm

Jeg ble først introdusert for tangoqueer i Buenos Aires. Tilfeldighetene ville at jeg havnet på en milonga med "roles libres" eller "frie roller" uten å helt vite hva jeg gikk til. Siden jeg er jente har jeg danset som følger i flere år, men her ble jeg kastet ut på dypt vann som fører. Selv om jeg storkoste meg like mye i Buenos Aires' tradisjonelle milongaer også, var det noe med dette avslappede, frie, varierte miljøet som trakk meg tilbake, og jeg ble fast gjest på flere av Buenos Aires' gay milongaer.

Dersom man behersker begge rollene godt kan man bytte på dem. Noen bytter på dem innenfor samme tango. Et par jenter jeg så i Buenos Aires byttet roller hver tredje takt. Den dynamikken de fikk ut av dansen på denne måten var fabelaktig og fascinerende. Dette vil jeg lære. Derfor ble jeg en fast gjest i tangoqueer-miljøet i Buenos Aires og derfor dro jeg til Stockholms andre internasjonale Queer Tango festival.

Tangoqueer er nå en sammenhengende, internasjonal tangobevegelse hvor man danser tradisjonell tango, men i tradisjonsbrytende roller. Festivalene flyttes rundt i verden og danserne følger etter. I november-desember i 2007 ble den første tango queer festivalen i Buenos Aires arrangert, og flere av instruktørene herfra ble nå hentet inn til den tilsvarende festivalen i Stockholm i påsken. Hamburg har allerede arrangert flere tangoqueer-festivaler og den neste er i september 2008. Deretter venter tangoens vugge på ny på danserne i Buenos Aires i november.

Tangoqueer i Stockholm

Påsken i år gikk ikke turen til fjells, men til vakre Stockholm. Det var ikke bare jeg som valfartet inn til Stockholm i disse dager, men en mengde tangoglade mennesker fra hele verden. Bare av de jeg vet om var det representanter fra Norge, Sverige, Island, Argentina, Chile, Danmark, Nederland og Tyskland, og det var sikkert representanter fra enda flere land. Felles for dem alle er at de allerede danser begge roller eller ønsker å lære begge roller i tango. Skeppsholmen midt i Stockholm sentrum var stedet hvor Tangoverkstans andre Queer Tango Festival ble holdt i fire-fem dager i strekk.


Instruktører og deltakere på festivalen i Stockholm

Instruktør-paret Augusto Balizano og Miguel Moyano kommer fra La Marshall, som er Buenos Aires største gay milonga. Helen La Vikinga og hennes to dansepartnere Martin Maldonado og Maurizio Ghella i Tango Grupo Tres kommer fra Mano a Mano, som er en annen milonga i Buenos Aires med frie roller. Utenom Charlotte Rivero og Katja Sarajeva fra arrangørklubben Tangoverkstan i Stockholm, stilte også Ute Walter og Marga Nagel fra Hamburg opp som instruktører i Stockholm.

Festivalen hadde klasser for alle nivåer, hvor instruktørene byttet på å gi oss gode råd og nye teknikker, akkurat som en hvilken som helst annen tangoklasse, bare at man her legger vekt på å bytte rundt på rollene. Alle fikk prøve seg og for mange var det en stor utfordring å skulle danse motstykket til det de var vant til. 


Nicolas fra Argentina
Jeg møtte flere av deltakerne på Stockholm-festivalen i fjor på festivalen i Buenos Aires. En av dem, Nicolas Lieste (20), er fra Argentina, men har i disse dager flyttet til Sverige for å bo der sammen med sin svenske kjæreste. Han startet å danse for bare et år siden. Han tok klasser og har danset overalt i Buenos Aires, både vanlige, tradisjonelle og tangoqueer-milongaer. 

Vi tok en prat om hans forhold til rollebytte og inntrykk av festivalen. 


- "Det er klart", sier han om sitt inntrykk av festivalen; "siden jeg begynte å danse i Buenos Aires, hadde jeg en viss forventning til hvordan tango utenfor Argentina ville være. Denne festivalen oppfylte nesten alle disse forventningene; et vakkert lokale, bra organisering, hyggelige mennesker som tydelig hadde det fint på dansegulvet, som jo er det viktigste. Selvsagt forventet jeg ikke at dette skulle være et annet Buenos Aires hvor kodene er så strenge, men her er folk mer åpne og underholder seg med tango. Det er det viktige."

Nicolas fører kun når han danser, men kunne tenke seg å lære å følge. "Ja, selv om det er vanskelig, så skal jeg lære det, både det å følge og alt det andre som mangler. Det å bytte roller, hvis man gjør det bra, så gir det smidighet til dansen. Det er vanskelig å gjøre det, men de som tør og behersker det sier det er veldig nyttig."

Jeg nevner for Nicolas at tangoqueer kanskje primært assosieres med homoseksuelle, og at mange som kunne vært interessert i å lære begge rollene holder seg unna av den grunn. Han tror ikke det er fordi folk er redde for det, men at "det dreier seg om smak og bekvemmelighet. Det finnes kanskje noen som lider av homofobi, med utgangspunkt i tango må man kanskje forvente at det finnes slike holdninger. Men folk som interesserer seg for begge rollene vil, i dag, av og til danse på gay milongaer. I Buenos Aires avhenger dette også av hvilket mål du har med tangoen, hobby eller jobb. Mange av de gode mannlige danserne som jobber med tango vil selvsagt bytte på rollene."

Det finnes menn i tango, både i Buenos Aires, Sverige, Norge og andre steder som aldri ville danset med andre menn, hvorfor er det ikke noe problem for Nicolas?

"Jeg mener man her må ha et mer åpent sinn, noe tango tradisjonelt ikke er. Dessuten vil tango for de fleste, selv om de danser med begge kjønn, alltid gi en annen sensasjon når man danser med en person av det kjønnet man er tiltrukket av. Dette gjelder jo både heteroseksuelle og homoseksuelle. Nettopp derfor er det så fint med tangoqueer, hvor det er like naturlig å danse med personer av motsatt som av samme kjønn. Når man danser tango søker man tross alt gleden ved å danse med en annen person."

Queer tango er altså mye mer enn bare at man danser med samme kjønn. Det dreier seg om en frihet og fleksibilitet i forhold til rollene, bytte av roller, en helhetlig forståelse av dansen sett fra begge perspektiver, og noe alle kan ha nytte av, uansett kjønn og legning.

Så vidt jeg kjenner til er det ikke tangoqueer utbredt som fenomen i Norge. På festivalene i Buenos Aires og i Sverige var vi 6-7 norske deltagere. Rollebytte skjer av og til også på de vanlige, tradisjonelle milongaene, og det er kanskje ikke like stort behov for egne arenaer for dette. I mai var Charlotte Rivero og Ute Walter i Oslo for å holde en tangoqueer workshop for begynnere, og tangoskolen.no har tatt opp temaet på sitt queertango helgekurs 24. og 25.oktober. Dette kan være en god anledning til å stifte bekjentskap med den rollen du ikke allerede er vant med.

 

Kommende tangoqueer-festivaler og workshops:
Hamburg september 2008.
Oslo: Queer Tango helgekurs 24-25.oktober
Buenos Aires november 2008.


Se Tango queer instruktørene danse:
Martin og Maurizio på Stockholms andre tango queer festival
Oppvisning på La Marshall av Augusto Balizano og Miguel Moyano

Mer info?
Queer Tango Festival Stockholm 2008
Festival Tangoqueer i Buenos Aires 2007
Queer Tango in Buenos Aires, New York and Berlin
6. Queer Tango festival i Hamburg 2006


Tango Queer i Buenos Aires:

Baires Folk Peña y Milonga gay.
Mariano Garcés driver Baires Folk hver mandag i San Telmo, Cochabamba 360. Han er universitetsutdannet både innenfor tango og argentinsk folklore. Her undervises og danses det i både argentinske folkedanser og tango. Han gir klasser i tango, tango queer, chacarera, zamba, gato og en rekke andre danser. Epost: bairesfolk@yahoo.com.ar

La Milonga Tango Queer

Mariana Falcón driver La Milonga Tango Queer hver tirsdag i lokalene til Buenos Aires Club, Perú 571. Hun gir klasser i fra kl. 20.00 og annonserer spesielle arrangementer på egen blogg
Epost: tangoqueerba@gmail.com

La Marshall
Agusto y Miguel underviser på den største og mest kjente tango queer milongaen i Buenos Aires. Den kalles La Marshall, arrangeres hver onsdag i lokalene til Plaza Bohemia, Maipú 444.

Mano a Mano
Helen La Vikinga arrangerer Mano a Mano i Salon Cannings lokaler torsdager, Scalabrini Ortiz 1331. Vikinga y Tango grupo tres


(Alle foto: Elisa Vik.
Innlegget er også publisert på Tangofilens nettsider. Jeg linker ikke dit nå fordi sidene er under restaurering)

Det trengs tre for å danse tango

- Hvordan går det med tangoen da?

Jeg overhørte to menn snakke sammen ute i korridoren. Siden tango er en dans jeg er fanatisk opptatt av, spratt jeg opp av stolen for å se hvem det var som kanskje delte min interesse?

Jeg gjenkjente den ene av de to herrene fra tangomiljøet i Oslo, og han kommenterte til den eldre herren at denne damen danser også tango!

- Ja, jeg danser ikke tango, sa den eldre herren, men jeg kan synge tango!
- Corrientes tres - cuatro - ocho, begynte han, segundo piso, ascensor. No hay porteros, ni vecinos,...

Jeg og den gjenkjenbare ble stående stille og høre på noen øyeblikk, imponert over herren som kunne hele teksten utenat til den klassiske tangoen fra 1927. Da det nærmet seg refrenget, så vi på hverandre, så på det tomme gulvet i korridoren, tenkte det samme.

- Vi tar en dans, sier han og griper meg i hånden.

Den eldre herren synger videre:
- Y todo a media luz, que es un brujo el amor,
A media luz los besos, a media luz los dos.
Y todo a media luz, crepsculo interior,
Que suave terciopelo la media luz de amor.


Og der, spontant, midt i korridoren, en hverdags formiddag, ble det noen magiske øyeblikk for tre.

Sound fra 1927:

 

Fortsatt klassisk versjon, men mer moderne sound:


Fire minutter

Jeg ser du smiler til meg. Du holder blikket mitt mens du sakte går mot meg. Når du er noen meter fra meg reiser jeg meg og går deg i møte. Uten et ord legger du armen rundt meg, trekker meg inntil deg og rugger meg litt frem og tilbake. En svetteperle triller nedover pannen din der du legger hodet inntil mitt. Jeg holder rundt nakken din og albuen hviler på din høyre skulder. Noen sekunder står vi slik og vaier til vi finner kontakten, til vi ikke lenger bare omfavner hverandre, men har vokst sammen. Musikken fyller rommet, og på neste takt bærer du oss begge og sakte glir vi sammen over gulvet. Jeg lukker øynene.

I dette øyeblikket finnes det ikke mer. Musikken innkapsler oss og verden utenfor forsvinner. Akkurat nå eksisterer bare vi to og bevegelsen, treenigheten du, jeg og musikken.

Fire minutter senere åpner jeg øynene. Verden er tilbake, musikken stoppet, du slipper taket i meg og jeg i deg. "Takk", sier du, og det hele er over. Jeg vet ikke hva du heter, hvem du er, hva du bryr deg om i verden. Men jeg kjenner deg likevel bedre enn noen annen. For ingen andre vil kunne kjenne våre fire minutter - de unike, flyktige og perfekte. Akkurat slik vil jeg ha det.

image192
(Foto: Elisa Vik)

Nye tangovenner på Youtube:

To av jentene som er stamgjester på tangoqueer-milongaene spiller hovedrollen i tangovideoen til bandet Tanghetto, låten "Mente fragil" på platen "Emigrante". Roxana Gargano som spiller hovedrollen har jeg danset med flere ganger. Se så vakre de er:





Dessuten har jeg de siste tre ukene danset med Rael Godoy, som har vært her på ferie for å danse. Og jammen finnes han også på Youtube:



Å møte en fremmeds blikk

Jeg vet at man byr opp med blikket i Buenos Aires. Jeg har fått det forklart, man finner kontakt gjennom blikket, holder det, inviterer og aksepterer med små tegn, slik at ingen skal føle seg forlegne om den ene avviser. Men å vite det, og å gjøre det, det er noe helt annet. I Norge er jeg ikke vant til å søke direkte øyekontakt med fremmede. Å se på den jeg snakker med går fint, men å holde blikket til noen på et annet bord, og å oppdage at noen på et annet bord prøver å finne blikket mitt, det er vanskelig!


 

image151
(Peter og Adrian, Porteño y Bailarín. Foto: Elisa Vik)


Mine to gode venner fra Conventillo, Adrian og Peter, øvde blikket med meg på Porteño y Bailarín i går, men selv når jeg vet det er en øvelse er min første innskytelse å senke blikket når jeg merker at noen ser på meg.  De hadde mye moro med det. Men da er skaden allerede gjort, mannen tror jeg har avvist ham, og jeg må virke som en arrogant og vanskelig dame ute på en milonga, som bare ser i andre retninger. Og innen jeg rekker å ta meg i det, og se tilbake, har han allerede vendt blikket mot noen mer velvillige dansepartnere. Heldigvis fikk jeg danse med mine nye venner, og med en modig danser som ikke gav opp, og i stedet kom til bordet for å spørre med den risikoen det medfører for å bli avvist. Men dette må jeg få til å endre.

 


Kjære argentinske tangodansere: Jeg vil danse, det er det ikke tvil om, jeg vil danse. Siden dere er vant til å holde blikket, vær så snill å hold det litt lenger, slik at jeg rekker å samle meg og møte det. Jeg vil ikke avvise, men det er hard jobbing å holde en fremmeds blikk! Gi meg tid!



*******

Sé que en Buenos Aires se invita a bailar con la mirada. Me los han explicado los códigos, pero saberlo y hacerlo es otra cosa. En Noruega no estoy acostumbrada a buscar la mirada de gente desconocida. Mirar al quien me está hablando es facil, pero mantener la mirada de alguien en otra mesa es dificil. Aún más dificil descubrir que alguien en otra mesa me está buscando la mirada. Mi primer reacción es bajar la mirada, cuando alguien me mire.



Queridos tangueros argentinos: Quiero bailar, no hay duda, quiero bailar. Como utstedes tienen la rutina de mantener la mirada, por favor que la mantengan unos segunditos más, para que me pueda volver y fijarla. No es mi intención decirles que no, pero me cuesta mantener una mirada. Dáme tiempo.

image152
(Elisa og Peter, Porteño y Bailarín, Foto: Adrian)



 PS: Det er lov for andre tangodansere å kommentere, for dette trenger jeg hjelp til!


Danser med Herning

Ramón og Oslo tango club hadde sørget for årets beste live-musikk på sin ukentlige milonga på Cosmopolite, og hele tangomiljøet, alle som kunne krype og danse, møtte opp for å høre Buenos Aires store sønner i Color Tango. Konserten var fantastisk, og spesielt imponerende var 18-årige Roberto Decarres vokalistprestasjoner. Han sang med en så voksen stemme som man skulle tro stammet fra 1930-tallet og de originale tangoers opprinnelse.

Overraskelsen var stor og positiv da jeg og Audun Herning fant ut at vi begge var tilstede på konserten, ettersom "kontaktflaten mellom bloggermiljøet og tangomiljøet er ikke særlig store", som Herning konstaterte. Han imponerte også med en innøvd og ordrik "skal-vi-danse"-regle på klingene cubansk spansk.

Color Tangos opptreden i Oslo lover godt for mitt Buenos Aires-opphold, og det var utrolig fint å avslutte milongaen og konserten dansende med kanskje den eneste andre norske bloggeren som danser tango!


image148

Tango til Depeche Mode

Noen sverger til tango som type musikk, men dansen er mye mer anvendelig enn at den kun kan danses til det som tradisjonelt kalles tangomusikk. Sebastian Arce og Mariana Montes tolker her en kjent Depeche Mode-låt med sine forføreriske føtter. Har du hittil ikke brydd deg med å se tangovideoene jeg har postet, så se denne:



Jeg husker ikke i farten hva låten heter, men det gjør kanskje du?

Floating on air

Som vanlig dro tangoskoene meg med ut på milonga mandags kveld. Siste timen. Når jeg ankommer er det stappfullt med mennesker, men de fleste står på farten til å dra. Det ser man nemlig når man setter seg for å skifte sko. Det er det samme ritualet hver gang. Småpraten går med sidemannen/kvinnen som også skifter sko før man etter en stund reiser seg, nikker rundt mot de kjente i lokalet før man takker for seg. Jeg er sent ute, og er en av de få som skifter sko for å starte, ikke for å dra. Utfører ritualet med motsatt fortegn.

Dansegulvet som for et øyeblikk siden var stint av folk, tynnes litt etter litt, og det dannes små luftrom hvor man kanskje kan driste seg til å danse åpent, med et og annet tricks hvor foten kan forlate gulvet.

Endelig har jeg fått på meg skoene, latt skuldrene senke seg i den inderlige melankolske stemningen, hilst og klemt på de nærmeste kjente og så er jeg klar. Det er lenge siden nå. Kanskje over to uker siden. Virker det kort, synes du? Ikke for meg. Tangoskoene mine er vant til å luftes flere ganger i uken. Føler meg litt ute av trening, må komme inn i det igjen. Jeg vurderte faktisk å dra rett hjem, sove i stedet. Men så kom jeg innom likevel.

Og jeg har ikke tatt mer enn et par-tre steg på gulvet før jeg skjønner at dette var det lureste jeg kunne gjøre. Følelsen kommer alltid. Jeg vil ikke den skal ta slutt. For hver gang jeg danser forsvinner resten av verden og jeg vil bare danse. Ingenting annet betyr noe der og da. Kun musikken, kommunikasjonen, relasjonen til partneren, dansen, bevegelsen og øyeblikket som et totalt melankolsk og inderlig fenomen.

Floating on air...


image132

(foto: Carl Philip Wahlberg Lund, tangoføttene tilhører J og Tiqui og er fra en annen anledning, men følelsen er den samme)

Gammel milonga blir som ny

Otros Aires er blitt en av mine favoritter når det gjelder band som spiller tango. De tar gamle - eldgamle - tango- og milonga- låter og gir dem et nytt preg. Bare hør på denne versjonen av Milonga Sentimental:





For ordens skyld legger jeg ved en link hvor man kan høre originalen med Carlos Gardel.

Ord for dagen

“A woman must be held as if she were the most precious gift.”

~  Carlos Gavito, Tango Maestro



Tyvlånt fra Tangospeak

An evening wasted

Kommentarfeltet hos Iskwew tok av da hun presenterte de ulike stjernetegnenes tendens til "etter-sex-kommentar". Via en svært tydelig og rød tråd løp assosiasjonene løpsk til Iskwew begynte å hinte om  avsporinger. Men siden en av assosiasjonene og elaboreringene (ingen avsporing, nei) gikk til "An evening wasted" med Tom Lehrer så får jeg poste avsporingen her :) Mest poster jeg den for min egen del. Da kan jeg nemlig titte og høre på den når det passer meg.

For de som bare vil lese så kommer teksten øverst, mens jeg fant en morsom variant fra The Adams family som gjør det hele litt mer visuelt for de som liker å ha noe å se på samtidig.

Masochism Tango:

I ache for the touch of your lips, dear,
But much more for the touch of your whips, dear.
You can raise welts
Like nobody else,
As we dance to the Masochism Tango.

Let our love be a flame, not an ember,
Say it's me that you want to dismember.
Blacken my eye,
Set fire to my tie,
As we dance to the Masochism Tango.

At your command
Before you here I stand,
My heart is in my hand...
Yeech!
It's here that I must be.

My heart entreats,
Just hear those savage beats,
And go put on your cleats
And come and trample me.

Your heart is hard as stone or mahogany,
That's why I'm in such exquisite agony.
My soul is on fire,
It's aflame with desire,
Which is why I perspire when we tango.

You caught my nose
In your left castanet, love,
I can feel the pain yet, love,
Ev'ry time I hear drums.

And I envy the rose
That you held in your teeth, love,
With the thorns underneath, love,
Sticking into your gums.

Your eyes cast a spell that bewitches.
The last time I needed twenty stitches
To sew up the gash
That you made with your lash,
As we danced to the Masochism Tango.

Bash in my brain,
And make me scream with pain,
Then kick me once again,
And say we'll never part.

I know too well
I'm underneath your spell,
So, darling, if you smell
Something burning, it's my heart... [hiccup]
'Scuse me!

Take your cigarette from its holder,
And burn your initials in my shoulder.
Fracture my spine,
And swear that you're mine,
As we dance to the Masochism Tango.



Un mundo diferente

I julestri og eksamensstri må man puste ut innimellom. Ikveld skal jeg på juletangoball i Jacobs kirke. Dette er to av de mange tangoene jeg håper jeg får danse til:

 

Gotan Project - Diferente

 

Gotan Project - Santa Maria (del Buen Ayre)

Og Hjorten, det er selvsagt _masse_ bandoneon her for oss som tør å innrømme at det er strålende musikk ;)

Gotan Project, Rockefeller 16. november

I går spilte Gotan Project på Rockefeller og jeg tok meg fri de siste timene fra jobb for å dra på konsert.

Forventningene mine i timene før er skyhøye, jeg har allerede byttet til tangosko på jobben og snurrer og tripper på jobb mens jeg gleder meg til en drivende tango-electronica-konsert på Rockefeller. Rockefeller er stappfullt og det lar seg selvsagt ikke gjøre å danse, men det er også umulig å stå stille. Musikken, bildene og bevegelsene suggerer hele publikum inn i en transelignende tilstand. Ved siden av meg svaier en gutt med de nydeligste øyne som om han svever i flytende musikk. Fingrene på høyrehånden hans trommer i luften og jeg har en mistanke om at han spiller gitar selv.. Jeg blir revet med, tross verkende føtter vil jeg og resten bare ha mer, mer og mer. Hvis jeg likte Gotan Project fra før, så gjør jeg det iallfall nå!

Det er ingen forsiktig oppvarming med Gotan Project, allerede fra første tone er inntrykket komplett og overveldende. Og nivået holdes hele konserten igjennom. Første tango akkompagneres av utdrag fra videoen "Diferente" som er lagt ut på Gotan Projects offisielle sider. Andre videoer som fyller ut synsbildet og lydbildet kan også ses her.

Gotan Projects konsert var noe av det heftigste jeg har vært med på. Det var en komplett sanseopplevelse hvor alle detaljer, lys, bilder, film, bevegelser, farger spilte sammen i perfekt suggerende musikalsk rus, en sammenblanding av tango, elektronica, rap (mi confesion), reaggeton og til og med en liten snutt av ABBA! Orkesteret på 10 (!) mann bestod av hele spekteret fra piano, strykere, gitar til elektronisk styrte mixer for ikke å glemme det mest essensielle tangoinstrumentet: Bandoneon.

Dessverre tok jeg ikke med kameraet denne gangen, men det anbefales å ta en titt på alle gallerier og videoer på Gotan Projects sider.

Gotan

(Foto: Prisca Lobjoy fra en helt annen konsert)

Instruktørene fra Tango Trasnoche var seg anledningen bevisst og delte ut hundrevis av flygesedler for tangokurs. Hvis bare en liten brøkdel av det innlevde publikummet blir inspirert til å danse i tillegg til å digge, så vil tangomiljøet dobles! Tilfeldigvis og heldigvis starter de ny kursrunde neste uke.

Noen av oss klarte likevel ikke å motstå danseinspirasjonen og etter konserten var ferdig, avslutningsmusikken var begynt, og midt i en sjø av plastglass danset vi tango så plastglassene føk veggimellom for hver voleo og ocho. Vi gav oss ikke før vi ble skubbet ut av lokalet ;)

Les ellers Fr. Martinsen gode beskrivelse av sin konsertopplevelse

Melingo

En konsertopplevelse som gikk rett i sjelen: Melingo på Cosmopolite

Ghost

Ivrig, alvorlig, humoristisk, melankolsk og entusiastisk.

Blueface

Melingo tok melankolien seriøst et øyeblikk, og spilte ut tekstene i sine tangoer.

melankoli
(foto: Elisa Vik)

Nå gleder jeg meg til neste konsertopplevelse: Gotan Project på Rockefeller 16. november

Tiqui - en tangojunkie

Jeg har lenge mistenkt, ikke engang vært særlig i tvil, om at jeg har blitt avhengig av tango. I innspurten av oppgaveskriving har jeg tvunget meg selv til å IKKE danse fire ganger i uken for å komme meg opp tidlig om morgenen. Men abstinensene melder seg, og det var da jeg fant denne listen på Tango Trasnoche sine websider:

Symptomer på en Tango-Junkie
Du vet at du er en Tango-Junkie når...
(- Mine kommentarer i kursiv)
  • Du har danset med en tango-hotshot, og overlevd - ikke ennå, kanskje jeg ikke visste at det var en hotshot?
  • 8 er mer enn et tall - føttene går av seg selv i åttetall
  • Din garderobe er overveiende svart - for menn, min er rød..
  • Du hører på tango-musikk hjemme - busted! Volver av Carlos Gardel fra 1934 akkurat nå. (Forøvrig den samme som fremføres i flamenco-stil i den spanske filmen "Volver" - Anbefales!)
  • Din drømmereise går til Buenos Aires - ikke bare tangoens skyld, men Buenos Aires står på planen til sommeren og kombineres selvsagt med tango. Jeg har dessuten meldt meg inn i debattgrupper om tango, Argentina og dans.
  • Du lurer på å slutte hvis du ikke har hatt minst et tango-høydepunkt i løpet av uken - vrææl, har abstinenser!
  • Du skjønner at du er i ferd med å bli å revet med - for lenge siden!
  • Din beskrivelse av tango har gått fra ubegrenset entusiasme til "du ville ikke ha forstått..." - heldigvis ikke blitt så arrogant ennå ;)
  • Dine venner planlegger i hemmelighet å bortføre deg for å gi deg en grundig omprogrammering - tror kanskje de er litt lei av tangopratet mitt
  • Du har sluttet å si unnskyld når du krasjer, du bare tangoer deg ut av den floken du har laget - det overlater jeg til mennene
  • Du har alltid et ekstra par dansesko i bilen - ja, eller i sekken på sykkelen
  • Du skulle ønske at du hadde valgt spansk som valgfag på skolen - Jeg har grunnfag!
  • Du har solgt eller flyttet unna en del møbler for å få treningsplass - tregulv er fint!
  • Du sørger for at du aldri går tom for frisk-pastiller - studentstartposene er en god hjelp
  • Du svetter ikke lenger ved tanken på å føre en boleo - eller å utføre den
  • Du er villig til å reise langt for å danse tango - absolutt!
  • Du har hatt den store tango-krangelen med din partner - heldigvis singel!
  • Du passer på å alltid holde ankler og knær samlet - ehm... jepp
  • Du planlegger resten av ditt sosiale liv slik at det ikke kommer i veien for tango-aftener - ikke fritt for at jeg sorterer sosiale eventer utfra tangoeventer, nei
  • Du deler mennesker opp i de som danser tango, og de stakkars sjeler som ikke gjør det - ikke riktig ennå, men jeg prøver jo å få alle til å danse tango, så slipper jeg å dele dem opp...
  • Du har avansert fra treningsgrepet til fullkontakt-tango - det bare skjedde..
  • Du må jobbe hardt for å opprettholde kontakt med ikke-tango venner (hvis du har noen igjen) - bedre å bare ta dem med!
  • Du har danset et år, og er ennå ikke lei av å snakke om tango - det hjertet er fullt av renner munnen over med.
  • Du har utviklet en evne til å dreie enhver samtale inn på tango i løpet av 2 minutter - ups..
  • Du holder ikke lenger fester hjemme, du har milongaer - for liten plass, men det kommer..
  • Når du ser deg i speilet, ser du som oftest på dine føtter - busted!
  • Handlevognen fungerer ofte som dansepartner - busted!
  • Du passer på å lete etter tango-CD´er når du er i utlandet - overalt
  • Du blir alltid oppspilt av tango, uansett hvor trett du er - energien det gir er helt uovertruffen!
  • Du sjekker internett for tango-steder før du reiser utenlands - jepp, fant to tangofestivaler i Spania i det tidsrommet i påsken når jeg tenker å dra dit, dessverre er de samtidig..
  • Du er villig til å bruke dobbelt så lang tid på å kjøre til en milonga som du faktisk bruker på å danse - bare la meg danse!
  • Du gjør automatisk ett eller annet tango-lignende når du beveger deg gjennom en folkemengde - det ER jo en fin og elegant måte å navigere på
  • Dine passord på datamaskinen er tango-relaterte - ups.. gjennomskuet
  • Du har trent opp øret til å gjenkjenne tango-muligheter i all slags musikk - ikke fritt
  • Du husker hvor, når, og med hvem du danset din første ordentlige tango - *blush*
  • Du trener både på å føre og å følge for å forstå dansen fullt ut - tok det skrittet dette semesteret
  • Du har en liste med telefonnumrene til den indre kjernen av tango-folk i ditt område - de er alle lagret på mobilen med en T foran slik at de kommer i rekkefølge, er dette normalt?
  • Du tar alltid med en tango-CD på fester i håp om at det blir litt tango - den som ikke vil den skal.. 
  • Tango har minsket, om ikke ødelagt, din interesse for all mulig annen dans - minsket ja, ikke ødelagt, men når det står i valget mellom må jeg iallfall sørge for at jeg får ta igjen tangoen en annen dag i umiddelbar nær fremtid. Lørdag blir det boliviansk dans fremfor tango, men så unner jeg meg tango fredagen og søndagen for å lindre abstinensene.
  • Din lidenskapskurve er mye høyere sammenlignet med dine før-tango dager - mhmmm
  • Du får ikke gjort så mye annet sammenlignet med dine før-tango dager - men det MÅ jeg jo... :(
  • Hva gjorde jeg egentlig i mine før-tango dager? - var organisert, strukturert og pliktoppfyllende
  • Hvilke før-tango dager? - Det føles leeeeeenge siden
  • Du har blitt et nattmenneske - derfor den triste disiplinen nå, men tar det igjen etterpå!
  • Dine venner introduserer deg med ordet "tango-" før navnet ditt - ikke kommet fullt så langt, men..
  • Du har blitt observert i å gjøre tango-trinn på parkeringsplasser og bussholdeplasser - ehm.. ja? Er det ikke normalt å øve på en giro i snøen på vei til trikken?
  • Du har lapper om kommende tango-arrangementer på kjøleskapet - på PC-skjermen, der ser jeg dem hele tiden ;)
  • Du har utviklet en sunn frykt for å skade føttene dine - jepp, fotbad er tingen!
  • Din interesse for sko kan lett bli misforstått som fetisjisme - Dette er merkelig. Jeg har aldri vært en typisk skodame, men tangosko... don't get me started! Det morsomme er at tangomenn er akkurat like opptatt av det. I starten ble jeg satt ut over hvor oppmerksomme disse tangomennene var som la merke til slike detaljer.
  • Du er innom Fretex- og UFF-butikker for å supplementere din tango-garderobe - jepp, nå er det faktisk blitt en egen tango-garderobe adskilt fra resten av garderoben
  • Du vurderer å gå til innkjøp av klær som man vanligvis ikke ser blant folk - har allerede gjort det..
  • Du har en boa i skapet - nei, der går grensen!
  • Du har to boaer i skapet
  • Du bruker dobbelt så mye tid som før på personlig pleie - denne gjelder nok menn, jeg bruker akkurat like mye som før.
  • Du skjønner hvor sjelden det er man finner en slik lidenskap i livet - Absolutt! Selv om jeg har en tendens til å bli lidenskapelig opptatt av mine aktiviteter, ski, klatring og naturen er tre andre.
  • Du har oppdaget gleden ved barfot-tango - i sommergrønt gress i kveldingen mens duggen legger seg.. *sukk*
  • Du danser tango i tankene - det er akkurat som når man lærer seg et nytt språk - når man tenker og drømmer på det nye språket, da..
  • Du må danse. Du bare danse - you got me!
  • Du har begynt å ta fotbad - nevnte jeg ikke det allerede?
  • Du fritter ut de som har danset tango i utlandet - begynner jeg å bli plagsom nå?
  • Noe av det mest spennende som finnes er å danse tango med en helt fremmed - nullstille seg, finne frekvensen, energien.. *sitre*
  • Det forekommer at du synger i øret på din partner når du danser - *rødmer* jeg lærer meg jo tekstene...
  • Du føler den spesielle gløden i natten når en tango-hotshot nærmer seg i din retning - eller en av favoritt-dansepartnerne, forventningen i tydelig minne om forrige danseopplevelse ;)
  • Din favorittfarge er tango-svart - for menn sikkert..
  • Tanken har slått deg at Johnny Cash oppdaget tango-svart lenge før deg - hysj
  • Familie og venner regner det som en selvfølge at du ønsker deg tango-relaterte presanger - se det var en god idé! Skal jeg jammen tipse dem om!
  • Du har fått private tango-timer som presang - Ikke ennå! Hint, hint!
  • Du har befunnet deg i uvanlige situasjoner som best kan beskrives som tango-øyeblikk - lesere som har lest tango-innleggene mine vet dette allerede.
  • Du blir forbundet med et bestemt tango-trinn - ikke som jeg vet, men det kan jo være ingen har fortalt meg med det. Ellers er det vel mer tydelig for menn. Den ene feier alltid på 2, den andre rygger alltid to trinn etter 8. En annen begynner alltid en giro etter kryss og enda en er spesielt glad i sveipinger.. jeg kan jo ikke gjøre annet enn å følge *blunker uskyldig*
  • Du, selv om du er norsk nordmann, har begynt å gi damene komplimenter - og mennene ;)
  • Du har blitt flink til å ta imot komplimenter - takk, heter det!
  • Du tar noen tango-trinn foran speilet på badet før du legger deg - busted!
  • Du studerer tango-videoer i sakte film - OK, nå føler jeg meg ikke lenger bare som en entusiast, nå føler jeg meg direkte som en nerd, avslørt på alle punkter, lettere utenfor resten av samfunnet og totalt blottet for sperrer for avhengighetsdannende aktiviteter. Grøss og gru, men hvilket deilig liv!
Denne listen traff meg som en oppvåknende "slap-in-the-face" - jeg er en junkie. Av hele 73 punkter er det bare 10 av dem som ikke passer på meg, de fleste av dem bare fordi de er beregnet på menn. Når jeg har lært nok av føre-rollen vil de nok passe de også.. Auch!

"Hei, alle sammen, jeg er Tiqui og jeg er tango-junkie....."

Overhørt på tangotrening:

Det er en kunst å by opp en dame til dans:

"Hei, jeg lukter Mann! Vil du danse?"

Tango

Overhørende observatør: Tiqui *lattermild*

Jeg har ikke ord

Langt inne i musikken, i mine egne tanker er jeg. Føttene og hoftene går av seg selv mens mannen fører. Plutselig våkner jeg, brått! Der, i utkanten av dansegulvet på et vanlig norsk tangosted, drar jeg kjensel på et sjeldent besøk. Der står selveste Pablo Verón.


Pablo Veron og Victoria Vieira
(Foto: Pablo Verón og Victoria Vieira)

Jeg kjenner en støkk i magen, tenk at det virkelig er han! Jeg husker da jeg så plakaten for Tanghost-forestillingen at jeg bare da ble skjelven med tanken på at han skulle danse i Norge. Han danser i forestillingen som skal gå på filmteateret fremover og jeg har billett til å se den første september.

Ikveld stod han plutselig der og betraktet oss stive "wannabe-argentiner-nordmenn" mens vi danset. Jeg kjente konsentrasjonen om dansen var som revet bort og hjertet begynte å slå fortere. Da min dansepartner takket for dansen måtte jeg passe meg for å ikke snuble ut av gulvet.

Da jeg begynte å danse tango for tre år siden arrangerte vi nybegynnerne en filmkveld der vi så "Tango Lesson". I filmen spiller Pablo Verón seg selv i en inderlig historie om hvordan Sally Potter traff ham og utviklet sin lidenskap både for mannen og dansen. Jeg har aldri før eller siden sett slik dans...

Mens jeg satt der og fikk pusten igjen, bare en meter unna de sorte krøllene reiste han seg og bød opp en dame. Sakte gled kroppene deres inn i dansen...

Jeg har ikke ord

En tangodrøm:

Drømmer meg bort til Argentina en sen lørdagskveld:


 
Adblock
Adblock

Wet T-shirt Tango for drukna katter

Advarsel: Dette innlegget er skrevet etter en kveld på byen.

I min grenseløse iver etter å danse er det lite som kan stanse meg når tangoskoene vil ut. Heller ikke senvakt på jobben, øse-pøse regnvær eller manglende klær. Det var jo så varmt i dag tidlig, så noen jakke hadde jeg ikke tatt med meg. Så kl. 23 setter jeg meg på sykkelen iført kun en liten topp og shorts for å dra innom mandagens milonga på veien hjem.

Regnskuren er visst ikke bare forbigående, tvert imot øker den i intensitet mens hjulene plasker gjennom pytter på min vei til neste danseopplevelse. Jeg ankommer lokalet gjennomvåt. Håret, skuldrene og ryggen, og ikke minst toppen min er gjennomvåt, og antagelig gjennomsiktig. Men ingenting kan stoppe meg.

- "Er det her det er wet-t-shirt-tango for drukna katter?", spør jeg litt eplekjekk når jeg ankommer lokalet.

Det skal ikke mer enn litt selvironi til, så er man stort sett tilgitt det meste. Sånn, nå har jeg forklart hvorfor jeg kan kalle dette innlegget med en slik overskrift i håp om å trekke noen treff på siden min ;) (Jeg hadde selvsagt med meg skift, og etter en tur på toalettet var jeg selvsagt nok en gang strålende vakker og uimotståelig som dansepartner). Over til det innlegget egentlig skal handle om:


Tangovals og drømmen om Buenos Aires:

Denne kvelden fikk ikke mer enn fire danser. Hva? Hvordan kan det ha seg, når jeg er ustoppelig for å komme meg på gulvet? Saken er den, at etter første danserunde dumper det ned en tangodanser ved bordet mitt som med ordene sine fikk meg til å drømme meg langt bort.

De spiller tangovals over anlegget. Han begynner med å forklare finessene med å tilpasse tangodansens særpreg til valse-rytmen.
- "Ta-ramtam, ta-ramtam, du ser, den tradisjonelle valserytmen blir alt for rask for vanlige tangotrinn, da rekker man ikke gjøre de flotte figurene og man blir låst. I vals er jo trinnene til mannen og damen direkte speilvendte, men noe av det som gjør tango så flott er det at mannen og damen danser så tett sammen, og likevel gjør forskjellige ting. Det er jo det som gjør tango så elegant, så unik." Han illustrerer med hendene på bordet, tegner, dunker takten og forteller.

- "Mange som danser tango gjør en bommert når de danser tangovals, for de danser på grunnslaget, og gjør de hurtige trinnene på halvtakten, men halvtakten finnes jo ikke i vals, siden den går i 3/4 dels takt! Derfor må man, forstår du, danse på hovedslaget, og så ta-tak, tam, tam, ta-tak, tam gjøre de hurtige trinnene synkopert på 3-1 eller på 1-2. Det viktige er at mannen må bygge opp til denne hurtigbevegelsen med å gi energi til damen, nok til at hun forstår at det går hurtig, men så er det over. Man løftes et ta-tak-øyeblikk, og så er det over, slik får man den svevende smaken av vals, samtidig som man danser med tangoens eleganse".

Selvfølgelig! Det er jo innlysende når han sier det, han beskriver det med et inderlig uttrykk i ansiktet, med en kjærlighet til dansen som jeg ønsker å få. Som jeg er på vei til å få. Han beskriver en takt og forholdet mellom dansen og de dansende med så enkle, men likevel så flotte ord at hodet mitt svever seg langt bort i en vals - en tangovals.

Han har danset tango i mange år. Han har vært i Buenos Aires åtte-ni ganger.
- "Jeg har gjort det slik at i november, da er jeg i Buenos Aires, men i år ble det også februar og april-mai. Jeg har nemlig kjøpt en leilighet, på det kvartalet, i den gaten, i det området av Buenos Aires som jeg forelsket meg i." Han forteller meg om detaljer fra arkitekturen, hvordan lyset faller inn, hvordan nivå-forskjellene i leiligheten skaper kontakt mellom vindu og tak, og han beskriver det slik at jeg ser det for meg. "Det var skjebnen, jeg forelsket meg i den, den var perfekt, aldeles praktfull, to kvartaler fra den tradisjonelle milongaen på plazaen hver søndag"

- "I Buenos Aires er kodene helt annerledes enn her. Man drar ut for å danse, man snakker lite. En mann vil aldri gå bort til en kvinnes bord. Ja, ikke slik at hvis man er en vennegjeng ute, så setter man seg selvsagt ned og prater, men man byr opp med blikket. Mennene bruker blikket hele tiden. Kvinnene bruker også blikket hele tiden. De fanger hverandres blikk, sånn i passelig avstand, og så møtes man på gulvet. Derfor snakker man lite, man bruker blikket i stedet." Han demonstrerer ved å la blikket flakke fra side til side.

- "Og så er det genialt, for en milonga begynner gjerne ikke før 24-01 på kvelden, og så danser man til fire-fem. Når man drar på en milonga, så gir man den natten. Dette skaper en helt annen stemning. Natten senker seg over dansen og gir milongaen en helt spesiell karakter. Det er slik hele uken. Selv liker jeg best å danse med det jeg kaller tre-dagers-pikene. Det er piker som danser fredag og lørdag, og som selv om de har en jobb, så danser de i tillegg en dag i uken og tar straffen dagen etter. De har gitt den natten. Slik er det, man ofrer en natt til tangoen og tar konsekvensene, slik skal det være."

Jeg ser han får stjerner i øynene, praten går og går, jeg spør og graver, han gestikulerer og forteller. Det er noe ekstra når man ser mennesker prate inderlig om sin lidenskap. Hans forhold til tangoens lidenskap er av en helt annen intensitet enn min enda er. Han er nær den, han har den i kroppen, han lever tango. Slik er mitt inntrykk av ham og hans magiske øyeblikk i Buenos Aires.


Jeg har også en drøm om Buenos Aires:

Jeg har en drøm som bringer meg til Buenos Aires. Jeg har en tekst som må skrives. En tekst som fødtes i mine tanker og mitt hjerte allerede som femtenåring. I det siste har den presset på. Tiden er inne, forberedelsene er i gang, drømmen blir virkelighet i definerbar fremtid.

Jeg ser for meg et lite rom med blafrende gardiner, en smijernsseng og et stort rundt spisebord. På bordet står min laptop, et rødvinsglass og noen usorterte papirer. Mens han forteller og beskriver Buenos Aires tango-arena, drømmer jeg meg bort, tenker at ja, det er genialt. Jeg kan skrive til langt på kveld, dra ut og spise, danse fra midnatt og gi mine netter til tangoen. Jeg kan snu døgnet, sove lenge om morgenen, gjøre research utpå dagen, skrive på kvelden og danse natten gjennom. For et liv! For en virkelighet! Tenk at det skal bli virkelighet!

Jeg nevner min drøm for ham, han smiler og begynner å tenke på alle erfaringer og opplevelser fra Buenos Aires han kunne krydret sin egen livs bok med. Vi har vel alle en tekst, en historie å fortelle, en bok som fødes, men som ikke alltid presser seg ut. Men å drømme om den og innholdet, ja det gir mening i seg selv.

Som en del av offeret som kreves av dansen, skriver jeg denne teksten nattestid, etter milongaens kode og tar straffen som morgendagen måtte idømme meg.

Torden-tango

HorisontalLyn
(fotograf: Christer Dahl - gr8motive)

Heten er trykkende, dette er Oslo på sitt varmeste og viser en side av seg som man sjelden opplever. Den åpne steinbelagte plassen er tom, omkranset av høye bygninger på alle kanter. Men opp trappene siger det etterhvert menn i skjorter og kvinner i flagrende skjørt. En ghetto-blaster blir plassert på hjørnet av plassen og snart høres noen forsiktige nostalgiske tango-toner. De få gjestene som nyter sine drinker på kafeen ved siden av gjør store øyner i det det første paret inntar plassen. En impulsiv utendørs milonga er ikke hverdagskost i det kalde nord.

Men i dag er det ikke kaldt, idag er føles det ikke som vi er i nord. Stemningen minner mer om et helt annet sted i verden. Trykkende varme selv om det er sent på kvelden, mørket senker seg og dansen bølger der ute på plassen. Ti-tolv par om gangen, svetten siler, skjørtene svinger, rundt og rundt.

En vennlig vind lindrer heten om litt, kvinnenes lange hår leker med i dansens bevegelser akkompagnert av vinden. Skjørtene blafrer og så... det første tordenbraket. I et mektig crescendo flerres den mørke himmelen åpen og et lite øyeblikk lyser lynet opp hele den lille plassen. Danserne ser ikke ut til å la seg skremme, heller desto mer oppildnet av den dramatiske kombinasjonen av mektig vær med mektig musikk.

De første regndråpene følger tordenbrakene, lynet påkaller vår oppmerksomhet gang på gang, tordenen konkurrerer med musikken, og de varme menneskene kjøles takknemlig ned med sildrende sommerregn.

Sjelden har jeg hatt mektigere dansefølelse. Dette var en opplevelse av de sjeldne, en stemning som transporterte meg langt bort fra Norge, langt bort fra hverdagen og hensatte meg til en annen dimensjon fyllt av følelser, bevegelser, naturkrefter, og en altoppslukende musikk.