Skrivetrening til lunsj

flue
(Foto: Green Bottle Fly av jpctalbot)

Til lunsj i dag var det grønn metallic flue på rosa plastomslag. Fluen studerte de sorte tegnene gjennom rosa briller og glinset om kapp med gresset. Det rosa omslaget følte seg vakkert, det hadde fått en skinnende grønn brosje. Sammen fortærte de en tekst om et toalett og den dypeste beklagelse, mens vinden lekte med tankene på å la ordene fly.



(Jeg øver meg på beskrivelser på en måte som ikke bare blir kjedelige "en grønn flue satte seg på det rosa plastomslaget mens jeg leste en tekst av Russel Edson om et trist toalett".)

Uunnværlige lånord fra andre dialekter

Uhamsleg
Dette er et adjektiv som betegner en gjenstand som både er noe uformelig (ham=form) og som samtidig er vanskelig å håndtere, tilpasse eller bruke. Jeg har plukket ordet opp fra Rogalandsdialekten, men er usikker på det etymologiske opphavet. Jeg synes det er genialt fordi det er kort og enkelt samtidig som det innebærer flere meningsaspekter som man ikke får frem med de vanlige formene "uformelig" og "uhåndterbar" uten å bruke begge to. Dette er uformelig og uhåndterbart i ett! Særdeles energibesparende og økonomiserendei uttrykksformen.


Tålsbete
Tålsbete er et substantiv, navnet på et lite stykke mat av valgfri sort, som man spiser for å stagge sulten slik at man holder ut å vente til neste måltid. Dette tror jeg stammer fra en av de mange Hardangerdialekter. Det er bare en liten bit (bete) som forlenger både tålmodigheten og setter en i stand til å tåle sulten. Det kan være en kjeks, noe frukt, samme hva, men poenget er at det ikke er et mellom-måltid. Mellom-måltid høres planlagt ut, mens en tålsbete er mat man spiser som en umiddelbar løsning på en akutt romlende mage.


Elte
Å elte noe, et transitivt verb som ikke betyr det samme som å kna deig. Her er det ikke deig man elter, men helt andre ting. Å elte noe betyr å "la noe være igjen" eller "forlate noe". Jeg snappet dette opp fra dialekten til en venninne fra Alta, men det kan godt hende det brukes flere steder. Min venninne kunne si ting som "Elt paraplyen hjemme, det kommer ikke til å regne i dag." Men man kan også elte andre ting og personer. "Vi eltet Nilsen på kafeen og dro videre til utstillingen". Å bruke "forlate" i stedet gir ikke samme snerte uttrykksform, og den lange, tunge omskrivingen "Lot Nilsen sitte igjen på kafeen" gjør bruken av "elte" mye lettere og økonomiserende på samme måte som uhamsleg.

Jeg synes å huske at jeg har flere slike spesialord jeg har en forkjærlighet for, men de husker jeg ikke i farten. De dukker sikkert frem en dag.

Bergensiana

Mens jeg er i det Bergens-nostalgiske hjørnet tok jeg Bergens Tidendes språktest: Kan du Bergensk?

I løpet av 30 spørsmål skulle man krysse av for betydningen av gode gamle bergensuttrykk, men tross mitt bergenske opphav imponerte jeg ikke. Dette ble min dom:

"På det jevne
Du kan din bergensiana, men imponererer neppe noen erkebergensere med dine kunnskaper. Men ålreit, dette godtar vi..."

Hmm.. min eksil-tilværelse har altså kommet til at jeg bare såvidt er godtatt som bergenser blant andre bergensere, men bare ikke tro at jeg kan imponere noen erkebergensere med min bergensdialekt!


Jaja, "eg får bare belite meg på det då".


Eg vet iskje

I et apropos til Jan Banan's sidelengse blogg og hans kamp for det norske språket, publiserer jeg et genialt dikt av Jon Edgar Knudsen. Det omhandler riktignok ikke feil orddeling, men skillet mellom skj, kj, sj og ki-lyder i ord og dets betydninger:

Eg vet iskje

Hvis verbet å kjenne
på nymotens norsk skal uttales skjenne,
og den som har bursdag den tjuende,
må feire dagen den sjuende,

hvem stoler vel da
på det norske ungdommer virkelig sa?

Hvis kjekk er det samme som sjekk
og kjemme menes å skjemme,
hvis kive forveksles med skive,
--- hvem skjønner vel da
hva taleren egentlig sa?

Hvis kundene ønsker
å kjøpe et fristende kjede,
og selvsagt også ønsker å se det,
hvem våger vel da
å bruke den uttalen
ungdommer gjerne vil ha?

Når kylling blir skylling
og kitt blir til skitt,
da er det på tide
at noen vil si det:

Det er ganske frekt
og neppe korrekt
å kalle feil uttale god dialekt!

(John Egdar Knudsen)

august 2008
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31