Jeg har fritid!

Det er en merkelig sak: Fritid. Det er et ord vi bruker hele tiden, men smak på det, hva ligger det egentlig i det?

Hva er fritid?
Norsk Wikipedia definerer litt løst fritid som "den tida i løpet av døgnet da en ikke sover, spiser eller utfører pålagte oppgaver eller arbeid. Fritida omfatter altså den delen av en persons liv som han eller hun mer eller mindre fritt kan bestemme over selv. Fritid blir gjerne fylt med lystbetonte aktiviteter som er fri fra stress og bekymringer. Noen ganger kan det være uklart hvilke gjøremål som er «obligatoriske», enten det gjelder jobb, skole eller hjem, og dermed også hva som er arbeid og fritid."

Nye tider - arbeidstider og fritider
I betydningen tid som man kan bestemme over selv fri fra stress, bekymringer og "obligatoriske" gjøremål, så har jeg ikke hatt fritid på mange år. Jeg har ikke hatt arbeidstid heller, for den har jeg disponert selv, og ingen har betalt meg for jobben. Dvs, jeg har alltid gjort flere ting parallellt, jobbet og studert, bare variert på hvilken av aktivitetene som ble regnet som den primære. Men nå i disse dager har jeg skaffet meg både arbeidstid og fritid. Jammen har jeg det.

Jeg har to jobber, jobber 150% i teorien, i praksis mellom 53 og 63 timer uka. Men det som er spesielt med denne situasjonen er at disse jobbene tar slutt på et klokkeslett. Når klokken er slagen begynner fritiden. Da kan jeg gjøre som jeg vil, eller la være å gjøre noe i det hele tatt. Jeg vet nesten ikke hvordan man bruker slik fritid. Jeg har ikke vært vant til å ha det før. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne ha en dag hvor jeg ikke behøvde å gjøre noe som helst.

Ubekymret arbeidstid som fritid?
To jobber og jeg føler det som om jeg har ferie. For jeg har plutselig fritid nesten hver eneste dag. Jeg har aldri hatt så mye fri noensinne. Dessuten er i grunnen begge jobbene forbundet med fravær av stress og bekymringer. Ja, jeg har pålagte oppgaver, men de bekymrer meg ikke, og de stresser meg ikke. Og på den ene av de to kan jeg til og med til en viss grad bestemme selv hva jeg gjør, bare de pålagte oppgavene blir fulgt opp skikkelig. Jeg føler det rett og slett som om jeg har fritid på jobben - i betalt arbeidstid.

Miljøskade eller selvplaging?
Det er en lykkelig situasjon med så mye tid som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke enda, men samtidig har jeg blitt miljøskadd nok til å ønske meg mer av det gamle. Jeg ønsker meg videre, og da må man på sikt tilbake til den situasjonen hvor man ikke har fritid, og hvor all tid er god arbeidstid, betalt eller ikke, og hvor hodet jobber på spreng selv når man sover. Det er stress og bekymringsfullt, men du verden så deilig kreativt det kan være noen ganger!


Landet

Foerste rapport fra argentinsk jord

Naa har jeg kommet frem, funnet leiligheten jeg skal bo i neste maaneden, funnet den naermeste internet-kafeen, det naermeste treningssenteret og den naermeste sjappen som selger empanadas og pizza, og fortaert halve pizzaen paa min takterrasse i straalende sol!

God stemning paa veien
Reisen begynte bra. Den siste sangen jeg hoerte foer jeg dro hjemmefra satte stemningen med Andrea Bocelli: Libertad! Naa begynte eventyret og friheten. Friheten fra jobb, plikter, studier, og begynnelsen paa en ny epoke for meg, paa mange maater. Passelig var den neste laaten jeg hoerte paa flyet "Epoca" av Gotan Project. Tenk at Air France hadde vaert saa omtenksomme aa spille tango paa flighten til Paris som for meg signaliserte baade ny epoke og nostalgi til de gamle epoker, til tangoens nostalgi og melankoli, og til svunne tiders hemmeligheter, som tross alt er maalet for mitt eventyr. "Aqui la vida renace", synger Gotan, "Her gjenfoedes livet", og sjelden har vel en reise foelt riktigere enn de fem foerste minuttene paa Air France mot Paris.

Paris
Charles de Gaulle var en skuffelse i forhold til at jeg skulle bruke fem timer der, og hadde planlagt aa lese og kose meg paa et koselig serveringssted, drikke vin og vaere litt i Frankrike. Det eneste som minnet om mitt indre bilde om Frankrike var en alpeluet mann som drakk vin og leste bok, ellers var hele terminalen et soergelig syn.

Etterhvert samlet det seg en koe av folk som skulle til Buenos Aires. Det var en merkelig forsamling, med tydelige blandede aner, italienske, tyske, spanske, og wannabe latino-blonde med 80-talls kruspermanent, paategnede oeyebryn og altfor mye sminke. Det var paafallende mange flotte menn og gutter etter min smak (nam!) og paafallende mange mindre pene og skravlete damer i alle aldre.

Dramatisk landing
Vi landet kl. 8 i tett taake. Det var en imponerende landing i bare 50 meter sikt, tross anbefaling fra taarnet om aa fortsette til Montevideo i haap om bedre vaer der. Vel nede ble vi tauet fra rullebanen og inn paa grunn av den elendige sikten. Vanligvis trenger man 200 meters sikt for aa kunne lande, kunne kapteinen opplyse oss om. Paa mange maater haapet jeg nesten aa lande i Montevideo, bare for aa faa start paa historien med en tvist. Likevel er det godt aa vaere fremme etter 14 timer i et sete som ikke kunne legges bakover. Men litt lidelse faar man finne seg i naar man skal gaa i fotsporene til en som tross alt tilbrakte mange uker paa baat foer han gikk i land i havnebyen Buenos Aires.

image149Paa flyplassen laa folk stroedd utover gulvet overalt, sovende, utslitte og i hulter til bulter med hverandre og bagasjen. Jeg stusset med tenkte bare de kanskje hadde overnattet eller maatte staa opp grytidlig for aa vaere paa flyplassen saa tidlig. Taxi-sjaafoeren kunne imidlertid fortelle at taaken hadde helt uventet holdt Buenos Aires omringet i nesten en uke, og at dette var helt unormalt. Senere, mens jeg kjoepte min utsoekte pizza saa jeg paa nyhetene, og jammen var det ikke et lengre innslag om flyplassen i dag, med bilder av disse haugene av folk jeg hadde sett. 28 avganger var blitt kansellert pga taaken og flere omdirigert til andre landingssteder. Folk var slitne, frustrerte, sure og oppbrakte og dette resulterte i konflikter mellom passasjerer og ansatte. Heldigvis kom jeg meg ned, og er paa plass der jeg skal vaere! Jeg har allerede faatt mitt foerste uoppfordrede kompliment paa supermarkedet da jeg handlet inn dagligvarer til leiligheten.

Velkommen til min nye epoke som blogger i Argentina! Her kommer det mer!


Cand. Polit.

Tiqui er blitt cand. polit. i sosialantropologi som en av de aller siste hovedfagsstudentene ved Universitetet i Oslo. Tittelen på avhandlingen er "The Social Construction of Success: Policy and Practice in a Bolivian Microfinance Institution". Resultatet ble over all forventning, jeg er kjempefornøyd og smigret, og nå venter fremtidige spennende prosjekter som måtte komme min vei. Med dette gode resultatet holdes flere muligheter åpne for hva jeg måtte finne på. Tirsdag boblet jeg om kapp med champagnen, i dag gleder jeg meg til fremtiden!

Tiqui *gledesstrålende*


januar 2008
ma ti on to fr
  1 2
3
4 5 6
7 8 9 10
11
12 13
14
15
16 17 18
19
20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31