Ett

Iskwew har tagget meg med en sprsmlsliste som hun fikk fra Goodwill via Avil og Lothiane. Utfordringen er svare p dem med bare et ord. Det kan by p problemer ettersom jeg etter Gunning Fog-indexer og andre lure tekstmlingsinstrumenter (det var iallfall et langt ord, om bare ett) skriver setningene mine lenger enn langt. Men ok, here we go:

1. Hvor er mobilen din? Nattbordet
2. Skildre kjresten din? Keiser
3. Hret ditt? Langt
4. Moren din? Energisk
5. Faren din? Matglad
6. Hva er favorittingen din? Tekoppen
7. Hva drmte du om i natt? Argentina
8. Hva drikker du helst? Te
9. Drmmebilen? LotusElise
10. Hvilket rom er du i n? "Kontoret"
11. Eksen din? Kyllinginfluensa
12. Din strste skrekk? Hmm
13. Hva vil du vre om ti r? Underveis
14. Hvem var du sammen med i gr kveld? Togpassasjerene
15. Hva er du ikke? Tlmodig
19. Det siste du gjorde? Handlet
20. Hva har du p deg? Klr
22. Favorittboka di? Underfundig
23. Det siste du spiste? Lunsj
24. Livet ditt? Ambivalent
25. Humret ditt? Ettertenksom
26. Dine beste venner? Omsorgsfulle
27. Kva tenker du p akkkurat n? Utpakking
28. Bilen din? Sykkel
29. Hva gjr du akkurat n? Skriver!
30. Sommeren din? Avbrutt
31. Sivilstatus? Enestende
32. Hva er p tv-en din akkurat n? Mrke
33. Nr lo du sist? Julen
34. Nr grt du sist? Avreise
35. Skole? Avsluttet

Max flax

P to dgn droppet jeg 50 grader i temperatur, reist fra full sommer til midtvinters og byttet fra lyse dager til bekmrke. Jeg har vendt tilbake til Norge fra sommerens Argentina.

Overvektsflaks
P syv mneder har det en tendens til samle seg ting og tang. Jeg har kastet og gitt bort et helt lager for unng den verste overvekten. Air France hadde nemlig advart mot at de tar seg 30 euro betalt for hvert kilo som overstiger de tillatte 20 kilo i bagasje. Jeg pakket alle de tyngste bkene og papirbunkene i hndbagasjesekken som jeg er sikker p veide 15 kilo bare den. Likevel var kofferten tung som bly. Da jeg sjekket inn i Buenos Aires viste det seg at den ikke bare litt tung, den var faktisk 35 kilo. Et kvikt overslag i hodet anslo at jeg stod overfor en klekkelig utgift om jeg skulle f med meg alt dette. Her var det best finne frem det beste smilet sitt:

- "Ja, det er det lille jeg eier og har etter jeg har bodd og forsket i Argentina i nesten et r", sa jeg og flirte. Jeg la p litt p tiden, s det ikke skulle vre s urimelig at jeg hadde spass med saker.
- "h, sier du det? Hva har du forsket p da?"
- "Jeg er antropolog. Du vet, nr man driver underskelser s har det en tendens til samle seg en del bker og papirer og slikt veier jo", sa jeg og lo av min egen sarkasme.
- "S spennende! Vent litt, s skal jeg se hva jeg kan gjre..."

Hun klikket og trykket, ropte over skulderen til den andre i checkin-skranken: "Var det ikke en annen som ogs skulle til Sandefjord? Han hadde ikke s mye bagasje, vel?" Med bekreftende svar p det registrerte hun hele min overvekt p hans vektandel. Jeg takket s mye og nsket god jul.

Mellomlandingsflaks
N gjenstod det bare f all bagasjen helt frem. De siste jeg kjente som hadde gjort denne turen hadde mttet vente bde en og to uker p f bagasjen sin hjem. Jeg hadde to mellomlandinger med relativtkort tid mellom hver, s jeg var litt spent p om julegavene ville komme frem sammen med meg.

I Paris trodde jeg at jeg hadde noenlunde god tid. Men det var fr jeg skjnte at jeg ikke kom til f mine vinflasker forseglet i Buenos Aires. Fra Latinamerika kan man nemlig fly med vin i hndbagasjen uten problemer. Det kan man ikke fra Frankrike. Jeg prvde finne en mte f flaskene stappet i en plastpose og forseglet i Paris, men det var ikke mulig fr etter sikkerhetskontrollen, og uforseglede flasker kom ikke gjennom kontrollen. Snn var det. "Enten drikker du det opp, eller s fr du finne p noe annet", var svaret. Jeg var p nippet til finne det mest sympatiske ansiktet og overrekke noen vinflasker til jul da jeg tittet inn i bokhandelen p terminalen. Damen drev og satte p plass nye varer og jeg spurte frekt om f en kartongeske som passet til flaskene mine. Jeg tullet en genser rundt den ene flasken og teppet mitt rundt den andre. S bar det i innsjekkingsk. Heldigvis fikk jeg oppmerksomheten til en flyplassansatt og forklarte at jeg allerede hadde boardingkort, men at jeg trengte sjekke inn en bagasjebit til, og han geleidet meg foran ken s jeg skulle slippe miste flyet. Jammen slapp jeg betale overvekt for den ogs...

Det var bare 20 minutter igjen til flyet skulle g, og jeg regnet nesten med at kartongen med genser og vin ikke ville rekke flyet, men det var jo et forsk verdt. Det var argentinsk vin jeg ville ha med hjem, ikke fransk. Jeg lp som en tulling til gaten etter en langtekkelig sikkerhetskontroll for oppdage at gaten var flyttet. Heldigvis var det ikke s langt unna, og pga flyttingenvar de blitt litt forsinket, og jeg kom meg ombord med god margin. En forsinkelse ville dessuten ke sjansen for f med seg kartongen.

Forsinkelsesflaks
Men s begynte forsinkelsen bli i lengste laget. Jeg skulle mellomlandei Amsterdam og videre derfra til Sandefjord, og der var mellomlandingstiden bare 40 minutter. Med 50 minutters forsinkelse fra Paris s dette stygt ut. Jeg landet i Amsterdam 10 minutter etter at boardingen skulle ha begynt, og jeg lp enda mer tullete p jakt etter Sandefjord-gaten. Det var langt, menheldigvis stod det notert 15 minutters forsinkelse p det flyet ogs. Jeg hadde forlengst gitt opp hpet om at bagasjen klarte flge disse krumspringene, s jeg belaget meg p utsette julegaveoverrekkelsene til romjulen, kanskje nyttr.

Men Sandefjord-flyet var mer ennet kvarter forsinket. Hvert kvarter ble det ytterligere et nytt kvarter forsinket inntil vi var over en time forsinket. Jeg fikk aldri klarhet i hvadet skyldtes, men hadde hrt at tken gjorde flyhverdagen vanskelig p Gardermoen. Det kunne jo vre tilfellet ogs her.

To timer for sent kom jeg frem til Sandefjord, og ved hjelp av alle forsinkelsene hadde bagasjen min likevel klart seg. Den var tydeligvis den siste som var lagt inn, for den kom aller frst ut. Alle mine tre kolli p mange mange kilo mer enn jeghadde verken lov eller rd til.

S du som reiste fredag 21. desemberfra Buenos Aires via Paris, Amsterdam til Sandefjord, hvis du leser her, s er jeg svrt takknemlig! Tusen takk ogs til Air France for flott fleksibilitet i disse juletider! Og tusen takk til bagasjemannskapet som tross alle krumspring, forsinkelser og flyttinger fikk med seg alt sammen!

Flaks!

Avskjed

feliz%20navidad%20%209S var dagen kommet, den jeg har grudd meg til en stund n. Samtidig har jeg gledet meg. Avskjedens timer er ispedd ambivalente svingninger mellom glede over gode stunder, sorg over ikke skulle ses mer, og glede over snart se igjen de jeg ikke har sett p snart syv mneder. Idag gr flyet mitt tilbake til Norge, og denne gangen skal jeg vre med.

Det blir stille her i noen dager. Det tar tross alt noen dager fly hjem. Deretter er det julefeiring og da har bde jeg og dere annet gjre enn henge i blogglandia. Titter sikkert innom igjen i romjulen. Da fr vi hvordan det gikk med tilbakevenning til det norske. Ha en riktig god jul s lenge!

Hvordan leve med det etterp?

Vantro
- "HVA? Er det slutt mellom deg og Nena? Men, hvordan i alle dager hendte det?"
- "Det er best jeg ikke forteller deg, jeg blir flau, jeg oppfrte meg skikkelig dust."
- "Men dere hadde det jo s fint,snn en nydelig og strlende blid jente. Har du snakket med henne?"
- "Nei, hun vil ikke se meg mer, aldri mer."
- "Det kan jeg ikke fatte - hva har du gjort?"

Han vred p seg, tittet skjevt bort p sin romkamerat som stirret p ham med krav i blikket.

- "Hun fant meg, Nena fant meg med en annen jente."
- "Det er ikke mulig! Nena bodde jo praktisk talt her, hun har jo nkler, mann!"
- "Ja, men hun hadde sagt at hun ikke skulle sove over denne natten. Og n holder jeg ikke ut den drlige samvittigheten. Denspiser meg opp, jeg er helt utsltt, trist og orker ingenting. Stakkars, jeg ville aldri sret henne, men s gjorde jeg det likevel."
- "Det er med god grunn du er flau, ja"

Det bare skjedde
Jo, han var flau. Han skulle gjerne gjort det ugjort, men det hadde jo vrt s undvendig. Hun hadde ringt ham hjemmefra og sagt hun ikke skulle komme den natten. Det var den frste natten han hadde for seg selv etter at de ble sammen for noen mneder siden. Hun hadde kommet sent og tidlig, men hver eneste dag. Han hadde flt seg kontrollert, bundet litt for fort. De hadde knapt blitt kjent, og s flyttet hun praktisk talt inn til ham.

Denne kvelden hadde han gitt etter for sin ex. Exen hadde ringt ham flere ganger i det siste og sagt hun mtte se ham. Han ville egentlig ikke ha truffet henne, men ex'en hadde insistert over lang tid n. Og nr Nena n hadde sagt hun ikke skulle komme hadde han invitert ex'en over. De hadde drukket noen glass vin, pratet og spist. De kjente hverandre godt, og i single perioder hadde de ofte trstet seg med hverandre lenge etter bruddet. Hun var singel n og pgende. Han hadde i grunnenmislikt at hun kom. Alle de irriterende sidene hennes var der fortsatt. Det var jo en grunn til at det ble slutt, tenkte han. Det hadde blitt sent da vinen var drukket opp, og han syntes det var for ille at hun skulle mtte ut i natten n. Det gikk ikke flere busser, og taxi midt p natten s langt var dyrt, s han hadde motvillig tilbudt henne sove over. Det skadet vel ikke? Nena var borte, romkameraten var ute p en eller annen fest, s ingen ville vite noe om det. Dessuten kunne dette vre en god test. Om han likevel tenkte p Nena mens han hadde en annen kvinnekropp i nrheten, mtte det vre et tegn p at det forholdet han hadde var ta vare p.Heldigvis kommer Nena tilbake i morgen.

Sove p armen, jada. De hadde vrt nr hverandre s mange ganger fr, s det fltes ikke unaturlig. Han hadde hrt at det gikk i ytterdren og tenkte det var romkameraten som kom hjem. To minutter senere hadde dren pnetseg til soverommet og der stod Nena...

Overraskelse, vantro, hylydte rop, et kaos av vonde flelser som raste som virvelvinderog endevendte alt.

Vrengte flelser
Det hjalp ikke at romkameraten ytterligere presset p skyldflelsen hans. Han hadde nesten ikke sovet de siste dagene, likevel ikke orket st opp. Han hadde skulket jobben og droppet dusje. Han hadde svirret rundt i leiligheten som en zombie, vekslet mellom raseri mot ex'en som hadde insistert p treffe ham, mot Nena som hadde kommet uanmeldt, mot ham selv for ha vrt s dum, til bunnls sorg p Nenas vegne, hun hadde ikke fortjent oppleve et slikt sjokk, fortvilelse p sine egne vegne som hadde mistet henne som han endelig funnet. Han hadde ikke trodddet var noe serist til begynne med, men s hadde det grodd p ham. Og n, n nr hun ikke lenger ville se ham, skjnte han hva han hadde hatt.

Strategen
Han satte seg foran pc'en. Han trengte noen gode rd. Hans gode kompis Petter hadde alltid s godt grep p dette med damer. Dessuten ville han ikke dmme ham, men se det fra hans side.

- "Dude, det mener du ikke!" Petter var like overrasket,mens han fokus kanskje var noe annerledes enn romkameratens, "hvorfor hadde du henne med deg dit, da? Nena bor jo praktisk talt hos deg! Er du for fin for hoteller?"
- "Men hun ringte meg hjemmefra og sa hun ikke skulle komme den dagen."
- "Ok, n er det to muligheter. Du kan trygle og be, sende blomster, sjokolade, legge deg flat og generelt bli hennes slave og se om hun en gang i fremtiden gidder tilgi deg."
- "Uff, hres stress ut, dessuten tror jegikke Nena kommer til unnskylde det pga noen blomster."
- "Antagelig ikke. Du kan ogs spille p hennes usikkerhet. Du vet jenter har en tendens til lete etter feil hos seg selv, s om du lar det g lang nok tid vil hun nok snakke med deg, om ikke for annet s fordi hun er usikker p seg selv og lurer p hva hun gjorde galt. Hvor lenge siden er det siden dette skjedde?"
- "To dager siden."
- "Har dusendt henne en melding?"
- "Ja"
- "Hva skrev du?"
- "I den frste skrev jeg at jeg var lei meg, at hun ikke fortjente dette, og at jeg var glad i henne"
- "I den frste? Har du skrevet flere? Og for et klissete innhold, Du skulle snakket med den store strategen frst, vettu"
- "Ja, men du var ikke online."
- "Utrolig, mann. Ok, la det g fem dager fra n - FEM! Ingen meldinger, ingen som helst oppmerksomhet. P kvelden den sjette dagen kan du sende en melding - uten kliss. Si du vil se henne, skal vi mtes der og der? Ikke unnskyld deg"
- "Ikke unnskylde meg? Det var jo min skyld."
- "Det var ikke din skyld. Det var din ex som presset seg p, og Nena som dukket opp uanmeldt i din private sfre. Du er bare lei deg for at du ble tatt. Derfor er det viktig ta sine forholdsregler for kunne beholde sin egen frihet. Dessuten, det er jo ikke frste gangen dette skjer deg, kanskje du burde ta det opp til vurdering hva slags oppmerksomhet du sker siden du stadig utsetter deg for dette helvetet, istedet for nyte kvinnene der og da?"

Petter hadde jo flere poeng. Det var ikke frste gangen, og han ville sikkert komme gjennom dette ogs. Det var bare det at det ikke hadde vrt Nena som hadde oppdaget han fr. At det tok slutt de andre gangene hadde vrt en slags befrielse, denne gangen var det det ikke. Han savnet henne, han hadde savnet henne mens han var med sin ex, og det bare etter en dag!

Tillit
- "Ja, hva skal du gjre n da?" spurte romkameraten.
- "Gjre hva da?"
- "Med depresjonen din. Hr, hvis du ikke ville vre sammen med Nena, kunne du jo bare avsluttet det og vrt med s mange du ville. Hvis det er saken, s br du jo bare finne ut hvordan du lot dette skje, og forske unng det i neste forhold. Ferdig arbeid. Hvis du derimot skulle nske bli sammen med henne igjen har du arbeid foran deg..."
- "Jeg tror ikke det er mulig n, men hvis det var, skulle jeg veldig gjerne vre sammen med henne igjen."
- "Vel, da er det n et sprsml om tillit. Jeg tror det eneste du kan gjre vil vre sprre henne."
- "Sprre henne om hva da?"
- "Sprre henne hva hun trenger for kunne stole p deg igjen - og s gjennomfre det. Uten tillit blir det et fengsel for begge to. Det er det eneste, ellers har du rett og slett bare tapt."


Kommentar:
Jeg vet ikke hva han valgte til slutt, eller hvordan han levde videre med vite at han selv var skyld i en uforsonlig konflikt som endte forholdet hans. Jeg har prvd sette meg inn i hodet p noen som er i en situasjon jeg alltid har funnet fullstendig umulig forst. Likevel er det en s vanlig situasjon at det m vre noe "forstelig" som man er i stand til si til seg selv for at slikt skal kunne skje. Er det noen som har noen tanker om hvordan man har det nr man vet at man har gjort noe galt ogvet at man ikke kan rette det opp. Hvordan lever man med det etterp? Hvordan kommer man seg videre, hvordan tilgir man seg selv? Og hvordan blir man i stand til stole p segselv til neste gang?

Blir man bortskjemt av ros?

Jeg har kjpt meg ny kjole. I dag gikk jeg i butikken. I lpet av tre kvartaler hadde jeg ftt nesten ti komplimenter. Alle komplimentene var fra menn jeg ikke kjenner. Ingen av dem kommenterte kjolen. Alle sa med varierende formuleringer: S vakker du er!

Blir man bortskjemt av slikt? Jeg tror i stedet man bidrar til ke selvflelsen hos den som mottar komplimentet.

Komplimenter versus janteloven
I Norge hrer man sjelden uoppfordrede komplimenter. Enda sjeldnere fra tilfeldige p gaten. I Norge tror jeg mangelen p komplimenter henger sammen med janteloven. Man er redd man skal bli bortskjemt, for godt vant, eller - grss og gru - hy p pra. Man er redd noen skal tro de er bedre enn andre.

S sjelden opplever vi uoppfordrede komplimenter at vi blir drlige til takle ros. I stedet for si takk, skraper vi med foten i bakken og finner p en forklaring som understreker at vi p ingen mte tror vi er bedre enn andre. "Nei, det er bare noen gamle filler", "Nei, jeg har noen kilo for mye", "Nei, jeg er jo stygg p bildet!".

I begynnelsen var jeg ogs s uvant med komplimenter at jeg syntes det var ubehagelig f blikk p gaten i Buenos Aires. Nr noen snudde seg, eller kommenterte noei det de gikk forbi syntes jeg det ble flaut. En eller annen urnorsk reaksjon skrek etter komme ut, det var nesten s jeg ville rope etter: "Nei!"

N har jeg lrt meg smile, noen ganger mte blikket, andre ganger ikke. Jeg har lrt meg si takk, og innrmme for meg selv at jo, de har et poeng. Kjolen er pen. Den sitter som den skal, skjuler det den skal og fremhever det den skal - det var jo derfor jeg kjpte den! Og jeg er pen i den. Bekreftelsen p at jeg har gjort et godt kjp fikk jeg umiddelbartmens jeg rundetdet frste hjrnet.


kt selvflelse gir positive ringvirkninger
Fler jeg meg bedre enn andre av den grunn? Nei. Det skal ganske mye til for synes at man er bedre eller penere enn argentinske damer, for de er blant de vakreste p jorden. Heldigvis synes ikke mennene det gjr noe at de fr hre det heller, de frykter ikke at de skal bli bortskjemte. De nyter synet og sier hva de mener. Istedet for bli bortskjemt, merker jeg heller at selvflelsen min ker, jeg blir mer fornyd, og fler jeg er i stand til mer enn vanlig. Det gir et godt humr som gjerne resulterer i et ekstra smil til neste menneske jeg mter p min vei, enten det er busssjfren, kioskinnehaveren eller damen som bukserer handlevognen sin p butikken.

Jeg fr stadig komplimenter av jenter ogs. Rosen er p plass i nesten hver eneste samtale og dreier seg ikke bare om utseendet, men om alt man kan gjre bra og om alt man setter pris p. Jeg hper jeg har lrt spass av kompliment-kulturen at jeg kan ta med meg hjem noen rosende ord til norske menn og kvinner jeg mtte mte p min vei nr jeg n snart vender hjem igjen.

Til de som leser dette er dette en oppfordring til bli enda flinkere til gi ros og komplimenter i omgivelsene!

Mate - Essensen av Argentina

Mate1
Hva er mest Argentinsk,synes du? Det er sikkert mange meninger om det, noen vil trekke frem tango, fotball, polo, en utpreget macho-kultur, gauchos, biffer og pampas. Alt dette er deler av det typiske argentinske, men jeg har funnet et trekk som gjerne ikke snakkes s mye om, og som kutter p tvers av bde sport, dans, mat, natur, kulturlandskap, klasser og grupper av mennesker. Hva er det? Jo, det er konsumet av mate, alene eller i fellesskap. For meg er mate essensen av Argentina i flytende tilstand.

Tango tilhrer for det meste Buenos Aires, utenfor hovedstaden danses det andre danser, og tango ses p som tilhrende en porteo-kultur, n ogs med stort innslag av utlendinger. Mange bde spiller fotball og flger med p sine favorittlag, men langt fra alle. Pampasen er uendelig, biffene svre, gauchoene bien macho, men det er ogs begrensede fenomener geografisk sett. Argentina er strre enn pampasen, har andre landskap og leveveier enn kjttproduksjon.

Men det lille felles multiplum som var tilstede, nesten snn litt i bakgrunnen, var den gode stemningen og ritualet rundt det drikke mate. En gjennomsnitts turist drikker ikke mye mate, for man kjper det ikke p restauranter. Mate drikkes hjemme, i private omgivelser eller som medbrakt til parken sammen med venner eller familie.

Mate3Mate - utstyret
Mate er navnet bde p den flotte beholderen man bruker og p urten som man drikker avkoket av. Min matekopper laget av skallet av calabaza som er en slags gresskarlignende frukt og noen ganger dekorert og insatt med metall. Det finnes et utall varianter av dekorasjoner, og man lager ogs mate-kopper i tre og metall. Man fyller den opp med mate - urten - snn ca halvveis, tilsetter sukker p toppen om man liker den st, og heller p vann til topps. Om man er nye, sikter man ut de minste stvkornene, s man skal slippe drikke smbiter av mateurten. Bombilla er navnet p rret man bruker til drikke mate med. Det fungerer som en omvendt tesil. Den delen som settes ned i koppener utstyrt med et lite metallhode med sm huller, s man skal kunne suge opp det flytende uten f munnen full av vte mate-blader. Det finnes ogs bombillas i alle varianter, noen laget av planterr og noen av ulike typer metall som her. Det verste bildet viser Tiquis mate laget av calabaza og favoritt-merket Nobleza Gaucha, Yierba Mate med appelsinskall. Det andre bildet viseren mate-kopp (som tilhrer Biologen) laget av tre, med skinn-omslag og messingtopp.

Mate4Mate overalt
Termos er dessuten nesten del av standard-utstyret. Skal du ut p reise tar du gjerne med deg en termos med vann, mate og bombilla, s har du litt kose deg med p turen. Det er faktisk s vanlig ha med seg matep tur at man p de fleste strre buss-stasjoner har automater for fylle opp termosen med varmt vann for en liten slant. Jeg tok et bilde av en slik automat p stasjonen i Choele Choel.P siden er automaten dekorert med en fristendemate ferdig til nytes, og p fronten er det grundig forklart hvordan man skal plassere termosen for fylt den til randen med vann til ha med p reisen.



Mate - det private
Fr du venner eller familie pbesk, settes vannet p uten sprre og mate deles med de tilstedevrende. Verten tilbereder og drikker selv den frste koppen til det er tomt for vann. S fylles koppen opp igjen til randen med samme urtemengden og tilbys neste person. Alle drikker av samme bombilla og samme mate. Den gr p rundgang, og det er vanlig drikke til det er tomt for vann og man fr en siste slurpe-lyd som signaliserer at det er tomt. S gis mate-koppen tilbake til verten som fyller opp fra kjelen eller termosen og sender den videre eller drikker selv om turen er kommet rundt hele forsamlingen. Slik fortsetter det enten til det ikke er mer vann, eller urten har mistet litt av smaken. Ofte fyller man gjerne p med mer trkede urter etterhvert og smakstilsetter med appelsin- , sitron- eller grapefruktskall.

matemuralSom nevnt bestiller man ikke mate p restaurant, det er noe som nytes i private anledninger. Bor man p hotell kan man bestille mate opp p rommet til frokost eller p ettermiddagen, men det er ikke vanlig drikkemate i spisesalen. P ettermiddagen vil man gjerne se folk som sitter i parken og deler mate, p en benk eller utgangsdren med en termos og mate, eller arbeidere som deler mate for en pause i innsatsen. Ansatte p kontorer, butikker, frisrsalonger deler gjerne ogs mate med hverandre p ettermiddagen, men det tilbys ikke kunder eller tilfeldige forbipasserende.


Mate - tillitserklringen
Jeg har etterhvert drukket mate i mange private hjem, inkludert mitt eget. Nr jeg har fartet rundt p jakt etter mennesker og detaljer, har jeg lagt merke til et mnster. Det er ikke hvem som helst du inviterer inn i ditt hjem og det er ikke alltid man blir tilbudt mate. Man blir alltid mtt med gjestfrihet og hflighet, men det er frst nr man synes man har en relasjon, eller har et nske om ha en relasjon, at man inviteres inn. Ofte har jeg sittet og snakket med folk lenge fr de tr opp og de blir engasjert i samtalen. De som fatter interesse og blir engasjert er ogs de jeg blir tilbudt matehos. P biblioteket i Dina Huapi ble jeg mtt frst med profesjonell hflighet, utmerket hjelp til finne frem bker og historiske dokumenter, og noen tips til kontakterjeg burde snakke med.Da jeg hadde ftt lne telefonen og snakket med noen av bibliotekarens vennerble hun etterhvert svrt s engasjert. Da jeg egentlig var ferdig og skulle videre,ble jegtilbudt mate. Med ett var det profesjonelle forholdet gtt over til et bekjentskap. Jeg og bibliotekaren satte oss ned, skravlet om historien og samtalenblemed etmer personlig. Da jegendelig gikk, var vi blitt venner, ogbibliotekaren sa hadet med kyss p kinnet og en god klem.

Det samme har vrt tendensen nr jeg for frste gang besker et privat hjem. I mange anledninger har jeg kommet som fremmed og dratt som en venn av familien. Jeg har blitt mtt med hflig skepsis og dratt igjen med kontaktdetaljer og et nske om holde kontakten. Overgangen mellom disse stadiene i relasjonen skjer nr som alltid over en delt mate. Jeg tolker det som et tegn p tillit. Dessuten tolker jeg det som en bekreftelse p at jeg har lrt meg hvordan jeg skal forholde meg sosialt til mennesker i Argentina nr jeg stadig vekk opplever bli tilbudt mate raskere for hver gang.

Vedlikehold av relasjoner - ha noe felles.
Det dele mate gir en egen intim stemning. I alle samfunn er det viktig for nre relasjoner dele mat og drikke, og dele de stundene nr man spiser og drikker sammen. Det har vrt skrevet mange betraktninger - antropologiske og andre - om forholdet mellom slektskap, familie- og vennerelasjoner gjennom det dele substanser. Slekt har samme "blod", men likevel vedlikeholdes og bekreftes relasjonene jevnlig gjennom samvr, som regel med mat og drikke. Det er jo noe av dette vi gjr til jul ogs, nr vi over det ganske land drar "hjem" for vre med familien, spise julemat sammen og dele disse stundene sammen. Vi tenker kanskje ikke over det, men viktigheten av julemiddagen og hvem som er sammen med oss i den situasjonen sier noe om hvor viktig det er for bekrefte vre familierelasjoner.

Nr man deler mate, drikker man av samme bombilla, bruker samme matekopp, samme urter, og tradisjonene for hvordan man deler den, nesten et rituale uten et ord, er en mte understreke relasjonene man har til de menneskene man deler med. Det at samtalen dreier seg om alt og ingenting og matekoppen sendes rundt uten et ord, gir en egen stemning av at vi har noe felles. Og er det ikke det alle vre relasjoner dreier seg om? Det ha noe felles?


(Alle foto: Elisa Vik. Det nederste bildet er del av en mural - veggmaleri som befinner seg i krysset mellom Pasco og Avenida Caseros, design Soledad Stagnaro - http://www.illustraso.com.ar)

Forutinntatte sprsml i NIFU-underskelse

GjeldslogoenJeg har svart p NIFU Steps underskelse om studenter som har avsluttet sin utdanning i 2007. Og jeg sitter igjen med en flau flelse i munnen. Kanskje det skyldes min motvilje mot selv vre et forskningsobjekt, kanskje en skepsis bli redusert til tallmateriale som andre skal kunne uttale seg om hvor tallene ikke forteller noe om hva jeg selv ville ha lagt vekt p. Mest sannsynlig er vel hensikten med underskelsen ogs en helt annen enn jeg ville nske, og dermed er sprsml og svaralternativer lagt opp med en god del premisser jeg ikke passer inn i.

Det var f sprsml hvor svaralternativene passer inn i min situasjon- utover nettopp det at jeg har avsluttet utdanningen. Et eksempel er antagelsen om at alle studenter sitter igjen med gjeld etter utdanning. Detgjr at det ikke er mulig svare rlig p sprsmlet om lnekassen. Feltet tillot bare gjeldssummer mellom kr. 1 og kr. 9999999, mens min samlete gjeld p kr. 0,- antagelig ikke skal vre mulig. Studenter SKAL vre nedsyltet i gjeld etter endt utdanning, per definisjon. Henger dette sammen med holdningen om at studenter ikke skal ha lov jobbe for tjene til livets opphold? Svaret mitt ble dermed urlige kroner 1 bare for slippe videre til neste sprsml - men lnekassen kan bare prve seg skaffe seg renter p den krona!

Jeg mtte tilpasse sannheten p flere andre sprsml ogs fordi svarene ikke gav rom for en rlig tilbakemelding. Jeg husker ikke alle sprsmlene i detalj, men jeg satt igjen med en kjip flelse av atdette kommer de bare til finne feile konklusjoner utfra fordi sprsmlene ikke tillot variasjon utfra det de har bestemt seg for p forhnd skulle vre resultatene. Jeg angrer p at jeg svarte p underskelsen, men ettersom den er anonym blir det umulig trekke den tilbake.

Prioritering II

Ja, kjre venn, jeg unner deg alt godt.

Men m du gni det inn?

Hvilken del av "det gjr vondt for meg hre om dere to" forstr du ikke?
Er det s vanskelig forst at kafeturer med deg for hre om alle romantiske detaljer mellom dere ikke er min frste prioritet akkurat n? Er det helt ufattelig at ikke all min energi legges i hjelpe til med finne strategier for ditt neste mte med ham? Kan jeg f lov fokusere p mitt liv i stedet for vre vitne til din lykke som samtidig er min sorg?

Nei, jeg vil ikke hre hva du skrev til ham eller hva han svarte. Jeg vil ikke spekulere i fremtidsutsiktene deres. Jeg vil rett og slett ikke vre din fortrolige i akkurat denne saken.

Snakk med noen andre!

Lost - sesong 4 hjemmesnekret

Mens vi venter p sesongstart i februar 2008:

Jeg er en av dem som ble hekta p Lost og har sett de fleste episodene av alle tre sesongene. Det jeg finner aller mest spennende med serien er hvordan de klarer lage karakterer som har flere dimensjoner, med interne dilemma, gode og vonde sider i stedet for fremstille dem som "good" eller "bad" guys. Mysterie-ya er dermed sekundrt for min interesse av serien.

defaultN er ikke dette en post med utlegging om min mening eller opplevelse av tv-serien, men jeg har oppdaget en intelligent youtube-kar med god tid som har laget sin personlige versjon av de to-tre frste episodene i sesongen som snart skal begynne. Det er alts en uoffisell versjon, men de er godt laget og jeg storkoste meg i noen timer med dette. Ta en titt p jealousguys selvsnekrede Lost season 4-episoder
1: Invisible(del 2, del 3),
2: Lockeabout (del 2, del 3)
og starten p episode 3: Whos path is it anyway?(del 2)

S frem til sesong 4 begynner for alvor i februar neste r, tror jeg jealousguy har mer underholdning p lur etterhvert...


Starten p en historie

Hvem og hva kan vre hovedrollen i en historie?

kildebilde_bok-XSmallDenne hovedrolleinnehaveren startet sin historie p et trykkeri-lager p New Zealand. Sammen med mange identiske utgaver ble den fraktet til en bokhandel i Nelson. En dag ble den plukket opp av en estisk kvinne som skulle ut p reise. Hun ville gjerne ha litt lesestoff p flyet.

Estisk i New Zealand
Den estiske kvinnen hadde for mange r siden blitt kjent med en kar for New Zealand, forelsket seg i ham, og skapt et liv sammen med ham s langt borte fra sitt fdeland, Estland. De hadde hatt et godt liv, syntes hun, kjpt seg sin drmmefarm hvor solen alltid skinner. Drmmen varte imidlertid ikke, den brast uventet en morgen for et halvt rs tid siden da mannen ikke lenger ville mer. Vrangviljen fikk store konomiske konsekvenser, ingen hadde rd til kjpe den andre ut, huset og farmen mtte selges. Et bilde av hennes tapte drmmehus var bokmerket som passet p sidetallet hun hadde lest seg frem til. Turen gikk langt bort, innom flere steder i verden, mens hun leste historien skrevet p sidene til hovedrolleinnehaveren. Historien som steg frem dreide seg ogs en reise, en evig leting etter den kjre som var forsvunnet. Da hun nrmet seg slutten var hun kommet til Buenos Aires i Argentina. Her tenkte hun at hun ville prve finne andre estiske utvandrere, hun hadde nemlig hrt at det skulle eksistere en estisk kirke her. Hun havnet i stedetp en sammenkomst i den svenske kirken hvor hun ble kjent med bde en estisk kvinne, og en jente fra Norge. Hennes reise var over om f dager, men fr hun satte seg p flyet hjem til New Zealand, gav hun bort boken som hadde fulgt henne s langt til den norske jenta.

Norsk i Argentina
Den norske jenta hadde fortalt om en reise og enjakt pen tapt historie. Mens hun fortsatte sin sken i Argentina leste hunden samme historien. Overrasket fant hun flere fellestrekk i boken som samsvarte med hennes egen leting, og boken ble ledsager p lange bussturer i alle retninger p Argentinas langstrakte sletter. Et bokmerke fra en kongress i Rosario ble liggende i boken etter hun hadde lest ferdig. Tiden hennes rant ut, og det var p tide vende nesen hjem til Norge. Hennes del av historien var slutt, og fr hun pakket kofferten gav hun bort boken til en argentinsk jente.

Argentinsk p vei til hvor?
Den argentinske jenta syntes hun burde snakke bedre engelsk for en dag kunne reise rundt i verden. Med spansk og engelsk sammen takler man store deler av verden. Hun hadde praktisert med og lrt mer engelsk av den norske jenta mens hun var her. N ville hun lese p engelskmens hun ogs ble med p den samme reisen de to andre kvinnene hadde lest, og samtidig skape drmmen om sin egen reise.

Hpet er at for hver reise som tar slutt, s fortsetter boken reise rundt i verden - som ledsager, som gave fra eier til ny eier, som en stafettpinne mellom de forskjellige lesernes egne reiser og drmmer.


*****************
(PS.Selve bokenble skrevet mange r tidligere og p et annet sted enn disse som er nevnt, men akkurat dette eksemplaret startet sitt "liv" p New Zealand)


Prioritering

Hvordan hadde dette gtt til? Jeg satt vantro og prvde f tankene p plass. Hvor stort lojalitetsansvar har man overfor venner, og hvor gr grensen for hva man kan ofre for egen lykke?


lovelossJeg husket det som om det var i gr. Det var en inderlighet i armene hans mens de holdt rundt meg. Vi danset noen enkle steg og jeg kjente hvordan varmen hans flt over i meg, mens vi jobbet med f kommunikasjonen mellom fring og flging til gli mest mulig naturlig. Vi hadde danset sammen en stund uten bytte partnere p kurset. Hver gang det ble beordret partnerbytte hadde begge vrt litt trege med velge ny, slik at de andre hadde byttet fr vi rakk skilles, og dermed hadde vi bare fortsatt danse sammen. Jeg hadde ikke lyst slippe tak i ham, og det fltes som om han ogs kunne holdt meg i armene hele kvelden.


- "Takk for idag, dere har jobbet bra i kveld", sa instruktren og med ett var alle opptatt med skifte sko, finne klrne sine, ta farvel med meddeltagerne og gjre seg klare for dra hjem eller videre et eller annet sted. Klokken var n snart elleve, en onsdagskveld.


- "Hva gjr du n etterp?" Sprsmlet var herlig ledende, han hadde tydelig ikke lyst dra hjem riktig enn.

- "Hvordan da?" Jeg spilte uskyldig.

- "Jeg har billetter til nattkinoen, vil du vre med?"

Jeg smilte stort og skulle til svare jaaaaa, da jeg kom p at det kunne jeg slett ikke. Jeg hadde jo avtale om dra p milonga med en venninne.


- "Det hadde vrt koselig, jeg har virkelig lyst, men jeg kan ikke. Jeg har allerede en avtale." Jeg kjente det sank i meg da jeg sa det, og jeg s skuffelsen hos ham. Kanskje han ikke trodde at jeg hadde lyst en gang, bare at jeg fant p en unnskyldning. Hvordan hadde jeg vrt s dum avtale noe direkte etter et kurs som sluttet s sent? En milonga kunne jeg jo dratt p alene om jeg flte for det, det var jo ikke slik at vi skulle sitte sammen og prate heller, man danser jo tross alt. Men jeg hadde allerede avlyst en avtale med henne tidligere i uken, jeg kunne ikke la vre dukke opp denne gangen ogs.


Jeg forsikret enda en gang om at jeg virkelig hadde lyst, og om vi ikke kunne dra sammen en annen dag? Vi utvekslet telefonnummer og jeg satset p at dette skulle vi f til likevel. Jeg trstet meg med at gamle jungelord sier at menn liker jakte litt, s kanskje det var bra at jeg ikke kunne si ja med en gang?

Jeg fortalte min venninne om ham, hvor fin dansen hadde vrt, hvor godt jeg likte ham, hvordan jeg hpet f treffe ham en annen dag. Hun gledet seg p mine vegne og var enig i at det sikkert var bra at han mtte vente litt. Det ville sikkert gjre ham mer interessert.


*******************

S gikk det lang tid. Vi klarte ikke finne noen dag for dra p kino. Det passet ikke danse samme dag, han var opptatt eller s var jeg opptatt. Ukene gikk, mnedene gikk. Uten srlig forventning om f se ham igjen sendte jeg ham felles-invitasjonen til bursdagsfesten min. Jeg fikk ikke noe svar.


*******************'

Huset var fullt av mennesker, mine venner og deres venner. Glassene klirret, skravla gikk, noen danset, andre nt natteluften ute p balkongen. Klokken var nrmere to p natten. Det ringte p, og jeg kjente nesten ikke igjen stemmen. Det var ham. Jeg lp ned trappene for slippe ham inn. Jeg smeltet umiddelbart av det mrke blikket hans. Han kysset meg p kinnet og gav meg en cd. Han hadde samlet alle de tangoene vi hadde danset sammen p kurset, sa han.


P festen fikk jeg ikke snakket s mye med ham. Det var folk overalt, hele tiden var det noen som skulle si noe, sprre meg om noe, nye gjester som skulle slippes inn, og etterhvert gjester som skulle slippes ut. Vi danset noen danser, men ellers satt han mest p kjkkenet og snakket med min venninne. S fint, tenkte jeg, da kan vi kanskje dra ut og danse alle sammen en gang.


Han og min venninne mtte dra noenlunde samtidig. Jeg lukket dem ut begge to, gav dem begge en klem, og han kysset meg p kinnet og gav meg det dype blikket igjen fr han forsvant ut i mrket.


*****************'*

S gikk det lang tid igjen. Jeg dro ut p reise, hrte ikke noe mer fra ham. En mned senere spretter msn-vinduet opp og det er min venninne som gledestrlende forteller at hun hadde vrt p en fest med vr felles venn. De hadde pratet hele natten denne gangen ogs, og fortsatt praten hjemme hos henne, hvor praten var blitt mer enn bare vennskapelig. Hun var s lykkelig, hun hadde aldri truffet noen s romantisk og god mann fr. Han hadde sagt at han hadde sett henne p festen min, s avslappet, s zen, og visst med en gang at de mtte vre sammen. Hun takket meg for den fantastiske festen og for at hun hadde ftt bli kjent med min venn - han var hennes nye lykke.


Hun skriblet ivei om hvordan dette var akkurat hva hun trengte, etter s mye hun hadde vrt gjennom, men jeg hadde vansker med flge med i alt hun fortalte. Jeg kjente en knugende sammensnring i halsen. Dette var min venninne, det er min plikt vre glad p hennes vegne nr hun har funnet kjrligheten. Jeg klarte ikke finne gleden og produserte noen intetsigende bekreftene korte setninger som ikke var overbevisende. Vantro skummet jeg setningene hennes, hennes strlende glede som skinte gjennom. Visste hun ikke at dette var samme mannen jeg hadde fortalt henne om? Skjnte hun ikke at hun rev hjertet mitt i fillebiter?


- "Husker du den kvelden for lenge siden da jeg hadde sagt nei til dra p kino fordi vi skulle p milonga?"

- "Ja, hvordan det?" spr hun.

- "Det var ham", sa jeg, og angret meg umiddelbart.

Hvilken forskjell ville det gjre? Han hadde valgt henne, ikke meg. N ville jeg bare delegge hennes lykke uten at min ville bli bedre av den grunn. Men jeg klarte ikke, jeg var ikke istand til la vre - tenk om jeg hadde prioritert annerledes den onsdagskvelden for lenge siden. Ville resultatet vrt annerledes da? Jeg prioriterte henne foran ham, og endte med tape ham til henne. Livets bitre ironi.


Begynnelsen p slutten

Frst og fremst tusen takk til alle dere som stemte p bloggen min i Tordenbloggen-kringen. I tredje runde rk jeg ut mot Janne i Trykken, men jeg er veldig godt fornyd med ha vrt med i de to innledende runder. I fjor rk jeg ut allerede etter nomineringsprosessen, s dette resultatet er jo en formidabel forbedring, og det bare etter et r og noen mneder med blogging. S tusen takk, alle sammen for stemmer i kampen mot mangeskrekkelige gode blogger. Kanskje har dere funnet en og to til lese p? Selv har jeg funnet noen nye perler.

moreller
(Foto: Mariano Garces: Morell-hsting i november)


N gr tiden mot slutten her i Argentina, og tempoet har aksellerert. Jeg jobber, danser og lever enda mer intenst enn fr, og det gr dessverre ut over reisemail og blogging, for dgnet har fortsatt bare 24 timer. Jeg har vrt p reise srover i Rio Negro-dalen og helt syd til Bariloche. I noen heseblesende dager har jeg blitt kjent med en mengde mennesker, fartet innom museer, biblioteker, historiske bygninger, sivilregistre, politikontorer, store og sm byer, tettsteder og noen bittesm landsbyer p bare noen f kvartaler. Cuatro Esquinas er en av dem, en liten landsby som heter "fire hjrner" antagelig fordi den bestr av fire kvartaler. Dessuten har jeg drevet manngard i historien blant grder, grdseiere og forpaktere p evig jakt etter detaljer som kan fortelle meg noe, og enkelte steder har jeg kommet over fantastiske historier, utrolige mennesker, legender og mysterier. Jeg gleder meg til sette meg ned og f alt dette ned p papiret. Jeg har nok materiale til mange mneders skrivearbeid n, selv om direkte-referansene til det jeg leter etter har en tendens til slippe mellom fingrene p meg. Istedet er det stedene, naboene, menneskene i konteksten som kommer til fortelle sin historie, med den rde trden representert ved min leting etter spor. Jeg har ftt del i historien til noen av de viktige pioner-familiene i Argentina, sveipet innom kjente personligheter som spilte avgjrende roller i den argentinske historien, og jeg har mtt mange ydmyke og arbeidssomme mennesker som kan fortelle om et tft, men givende liv for skape en fremtid for seg og familien i Argentina.Jeg ville aldriklart dikte opp slike historiersom jeg har dumpet borti.

rionegro
(Foto: Elisa Vik: Rio Negro i skumringstimene)

Dessuten har jeg gjort min aller frste tango-oppvisning sammen med min lrer Mariano Garces i hans hjemby Fray Luis Beltran, blitt intervjuet p den lokale radio- og tv-stasjonen, og greid bli lokalkjendis p en dag da historien min ble kringkastet til alle nrliggende steder rundt Choele Choel. Jeg har hstet moreller og spist meg mett direkte fra trrne i november og lekt med niesen og neven til Mariano p hans ssters frukt-chacra. Jeg har drukket mate med en lokal gaucho langs Rio Negros elvebredde i skumringstimene med magisk lys og kveldsvinden i hret utenfor Villa Regina. Jeg har opplevd Bariloches imponerende natur, smakt den fantastiske sjokoladen byen er kjent for og blitt rrt til trer av menneskers imtekommenhet.

tango
(Foto: Chamaco: Tiqui og Mariano danser tango)


Det er under tre uker igjen til jeg vender nesen hjemover til jul, til norsk vinter, til leiligheten min, familien og vennene mine, og litt ut p nyret vender jeg ogs tilbake p jobb.Sjefen har vrt vennlig nok til holde av vaktene mine i et halvt r, s 3.januar er jeg tilbake p plass i min lille luke.

N gjenstr det enda en liten reise til Tres Arroyos, Cascallares og Cipoletti (den siste rakk jeg ikke i Rio Negro, denne runden), s er det bare tid og vei for alle forberedelser til hjemturen, samle mine nye venner (og familie - jeg har jo ftt meg bestemdre her), handle tre-fire par tangosko ogmengder med musikk, og s sette seg p flyet. Det er mye jeg skulle gjort som jeg ikke kommer til rekke. Men som jeg fant ut da jeg bodde i Bolivia, det er bedre la noe vre igjen til neste gang - da m man nemlig komme tilbake. Og det ville vre en skam ikke komme tilbake til Argentina nr jeg n forlater et helt liv av hverdagsopplevelser, gode venner, inderlige dansepartnere, og mange, mange spesielle stunder og minner som kommer til varme hjertet mitt i de kommende vintermnedene i Norge.



***********************
Som en liten bonus m jeg poste dette bildet av en argentinsk Chinchilln - en svr chinchilla som er ca tre ganger s stor som de yndige dyrene vi kjenner fra Iversen's chinchilla-blogging. Jeg tenkte umiddelbart p deg, Iversen, da jeg s denne karen i Bariloche:

chinchillon
(Foto: Elisa Vik: Chinchilln, utstoppet og utstilt p museet i Centro Civico, Bariloche, Argentina)

RSS 0.91