Den falske ingenjren ock andra svenska spr i Argentina

Det er snart to r siden sist vitraffhverandre sist - i Buenos Aires. Per Erik Tell og jeg mttes igjen p den nordlige halvkule i Malm n i starten av november og jeg fikk overrukket hans siste bokom svensker og deres skjebne i Argentina,hvor hanforteller om sin egen reise der han sporer opp de mest utrolige historier og samtidig beskriver hverdagslige episoder som skjer underveis. Vi ble kjent p en mnedslunsj i den svenske klubben i calle Tacuari midt i Buenos Aires sentrum, og hvordan vi mttes str faktisk beskrevet med en setning i det aller frste kapittelet i Per Erik Tells bok "Den falske ingenjrenog andra svenska spr i Argentina".



Dette frste kapittelet heter "Kosmopoliterna i calle Tacuari" og handler om dagens svensker og deres venner av ulike nasjonaliteter som samles for spise svensk/skandinavisk mat, drikke akvavitt, synge drikkeviser svensk i hyggelig selskap midt i arbeidstiden en fredag i mneden. Selv er jeg ikke svensk, men det er det heller ikke alle de andre beskende der som er. Jeg og Per Erik oppdaget at vi nesten holdt p med samme prosjektet, bare med forskjellige mennesker, og vi har siden hjulpet hverandre nr han har kommet over nordmenn underveis, eller jeg har kommet over svensker i min jakt p nordmenn i Argentina.

N to r senere er Per Erik ferdig med sin bok og den har nylig kommet ut p Massolit forlag. Jeg fr en bok i presang med inskripsjon og greier nr vi mtes i Malm, og s fr jeg med meg en til for overbringe til en felles venn av oss i Argentina neste gang jeg reiser. P turen hjem har jeg allerede lest halve boken, den er veldig lettlest og skrevet i en naturlig tone som gjr at sidene bare flyr avgrde. Jeg har alltid synes at det er vanskeligere lese svensk enn forst dem nr de snakker, men Per Erik Tells sprk er lettlest og engasjerende ogs for en nordmann. Og s er jeg stolt over ha blitt nevnt med navn hele tre ganger i boken, selv om jeg ikke er i nrheten av vre svensk. ;)

Jeg kan gjerne anbefale boken for alle som gjerne leser om eventyrere, annerledes skjebner og historier, og som liker f et lands kultur og historie sneket inn bakveien gjennom lese om fantastiske virkelige menneskers liv og pfunn i en verden s langt borte fra der man kom fra. Likevel sitter jeg igjen med inntrykket av - som jeg ogs har ftt inntrykk av nr det gjelder nordmenn i Argentina - at avstanden blir s mye mindre nr man ser hvilke bnd som har knyttet landene sammen gjennom mennesker som har levd med en fot i hvert land, og som etterhvert tilhrer begge steder.


Hrsr?

Har ikke Carl I. Hagen blitt en smule i overkant hrsr det siste ret? Eller trengte han bare en eller annen dum unnskyldning for kunne trekke seg uten mtte innrmme selv ville bort fra politikken? Jeg ville skjnt det, alts. Jeg kunne aldri tenkt meg vre politiker.


RSS 0.91