Bariloche

barilocheDagene i gr og i dag tilbringes i eksotiske San Carlos de Bariloche.

N er jeg ikke lenger p pampasen, men s langt sr at Argentina ligner et stort stykkeNorge. Sndekte fjell, knallbl innsjer, gran- og furutrr, kjligere klima, selv om det er sommer.

Fler meg rett og slett hjemme. Ikke rart s mange skandinaver slo seg ned her da de utvandret fra sine fattige gamle hjemland for snart hundre r siden. Bare ta en titt p bildene og drm dere bort!





379bariloche3

Lenger ut p pampasen II

Hvor i huleste flate Argentina befinner jeg meg, kan dere jo lure p, og siden jeg fant et fryktelig fint kart p nettet, s skal dere f vite ganske nyaktig. Jeg er i Rio Negro dalen, hvor pampasen strekker seg endelst og horisonten er vid. Buskas med gule blomster og grgrnt gress dekker jorden s langt yet rekker, bare avbrutt av alleer og "gjerder" av alamo-trr som omringer og beskytter dyrket mark for vind og uvr. Akkurat n er vret strlende, akkurat passe varmt og akkurat passe friskt.

m_rionegro
(Kart: Rio Negro-provinsen og Neuquen)

Jeg er i skrivende stund i VillaRegina. Mitt frste stopp var i Choele Choel hvor jegbeskte familien tilmin tangolrer i Fray Luis Beltran. P et dgn ble jeg lokalkjendis og dukket frem i bdelokalradioen og lokal-tvkanalen, som forvrig sender opptak av min aller frste tango-opptreden sammen med min kjre lrer p tv i kveld. Jeg hper inderlig noen tar det opp, for jeg er n utenfor rekkevidde til kunne se det selv. N er turen kommet til Villa Regina og det bittelille stedet Chichinales som ligger langs veien litt fr. Det er s lite at det ikke str p kartet, derfor har jeg valgt finne overnatting i Regina og heller ta en tur-retur til Chichinales.Dessuten er det ting som tyder p at jeg har et rend i Chelforo ogs.Deretter gr turen til Cipoletti og videre til San Carlos de Bariloche.Deretter vender jeg nesen"hjem" igjen til Buenos Aires.

rionegro
(Rio Negro-elven sett fra broen mellom Choele Choel og Fray Luis Beltran)

Lenger ut p pampasen

I de innledende rundene av Tordenbloggen nevnte Hjorthen at jeg burdeta en tur lenger ut p pampasen - visstnok for slippe unna oppskjrtede beundrere. Slike oppfordringer og utfordringertar jeg selvsagt, og i kveld brer detutover pampasen og inn i solnedgangen. Om jeg slipper unna beundrereer et annet sprsml, men i forhold til det antallet vakre menn jeg har hvilt mine yne p i dette landet, er det vel snarere mer sannsynlig at jegkommer til beundre en og annen selv.

Jeg hper kunne stikke innom av og til bde for avlegge pampas-stemmer,Rio Negro-stemmer og Patagonia-stemmer, men ogs for komme med en og annen observasjon eller beskrivelse.Imellomtiden nsker jeg alledeltakere lykke til videre i avstemningene, og meg selv god tur lenger ut p pampasen.

Ciao!

image215

Stjlent inntrykk

Sekken var lettere enn han hadde hpet. Kanskje han skulle valgt en av de andre? Men denne s mest fristende ut, stor og med mange lommer. Dessuten var det den som stod lettest til.

Hvem var de?
Turistene hadde ikke merket noe, de var opptatt med fordele lglass seg i mellom og diskutere hvem som skulle ha vann og chorizos ibrd eller med stekte poteter. Uten at de hadde reagert overhode hadde han snappet med seg sekken og ruslet rolig avgrde. Ingen la merke til at den forsvant. Han tenkte p hvordan de ville reagere nr de oppdaget den var borte, ville de skjelle ut betjeningen, eller lage leven i gaten? Eller ville de bare riste p skuldrene?

De hadde vrt en litt rar gjeng. Mange menn og bare en dame. Lyse alle sammen og sikkert rike som fy. Han hpet de mange sm lommene inneholdt penger og saker som var verdt noe, som var lett f noe ut av. Ofte er det jo de sm tingene som er mest verdt. Han passerte kirken og s p folk som var opptatt med tenne lys og be sine helgener om hjelp i hverdagen. Ja, de kan be s mye de vil, tenkte han, jeg tar heller saken i egne hender.

Utpakningen
Han ventet til han var hjemme fr han gikk gjennom innholdet. Kona var ute, sikkert p markedet, s han fikk fred en tid. Han likte dette lille ritualet, det sakte pakke opp den nye fangsten og stadig avdekke nye overraskelser. Han pnet en liten lomme og det frste han trakk frem var et rosa trkle. S rart, var det jentas sekk han hadde tatt? Denne stod jo nrmest en av de hye gutta. Kanskje han var hennes kjre og at noen av hennes ting l i hans sekk. Det neste han fant var Guia T, bussguiden for Buenos Aires. Ja, da hadde de iallfall vrt her lenge nok til vge seg p buss-systemet.

Prest?
I en annen liten lomme l det et frerkort. Riktig, der var det bilde av den hye lyse. Men var han ikke litt rart kledd? Sort skjorte med hvit krave fremme - slik som prestene ofte brukte. Hadde han stjlet fra en prest? Mistanken kte da han pnet neste lomme og fant en liten sort skinnbok. Han kunne ikke lese sprket, men papiret var slikt gammelt tynt, og blant alle de rare ordene kunne han se verse-nummereringen. Dette var en bibel. Den var for tynn til vre hele Bibelen, s den var nok bare enten det gamle eller det nye testamentet. Jss, den var fra 1930!! Da kunne han jo selge den til antikvitetshandlerne som om den hadde tilhrt en gammel avdd immigrant. Bittelitt verdi iallfall. Og en mobillader - den kunne jo selges.

Den siste lommen han pnet fr han skulle begynne p hovedrommet i sekken inneholdt en USB-penn, en minnepinne, han fikk sjekke den en annen gang. Det l vel bare prekener p dette merkelige sprket der, antagelig. Dessuten l det et kort der med mange tall p - ikke noe han kunne bruke til noe.

Tango?

image214Det frste han s nede i selve sekken var to rde og sorte tangosko. Aha, tangoturister, de var det mange av, og det var ikke sjelden han hadde ftt med seg sko i fangsten. Det var jo ikke s vanlig at prester danset tango, kanskje, men det gikk kanskje an i disse rare protestantiske landene hvor de tillot alt. Her var det noen cd'er ogs, musikk av Carlos Di Sarli. Ja, han kjente han til, god smak hadde denne presten.

Et undergrunnskart, men ikke herfra, han kjente ikke igjen mnsteret til Subte i Buenos Aires. Sporveien i Oslo stod det, Oslo hvor var det? Er ikke det Skandinavia da? De var jo lyse, s de var sikkert svensker. Et par bker var det ogs p uforstelig sprk. "P vei", stod det, "norsk tekstbok og arbeidsbok for innvandrere". Et sprkkurs? Hahaha, ja, kanskje han endag ble rik nok til reise? Yeah right... Men hvorfor i all verden hadde denne turisten med seg et sprkkurs i sitt eget sprk med seg hit? Her burde de jo lre spansk.

Sjokket
Tangokart - et kart over milongaer, ja presten hadde nok tenkt bruke de skoene som var i sekken, men hva var dette? Gay kart Buenos Aires? Et kart over homsesteder i Buenos Aires? Herregud, han visste ikke engang at det fantes, og s var det s mange? Hva slags pervers person var dette? Prest med rosa trkle som danset tango og gikk p homsesteder for se p andre menn? Han turde ikke engang tenke p hva innholdet p minnepennen mtte vre...

Han nesten slapp sekken i gulvet og tok seg i bli sittende med et mpende uttrykk og hendene uforstende ut til siden. Med ett flte han seg from, han som s lenge n hadde levd av ta ting fra andre. Han reiste seg resolutt og gikk ut uten lse dren. Han strente nedover gaten med sikre skritt mot den katolske kirken han alltid passerte. Denne gangen gikk han inn og korset seg.


Reinkarnert?

Snn godt utp dagen etter en vellykket tangoaften i gr, blar jeg for moro skyld gjennom noen gadgets man kan legge til iGoogle og finner "Alt om fdselsdagen din". Joda, moro det se hva som har skjedd denne dagen i historien, tenker jeg og legger den til, setter inn dagen "min". Mner og planer dukker opp, kinesiske stjernetegn, stener, tallog symboler. Jeg har aldri lagt stor vekt p astrologien, selv om den kan vre underholdende i seg selv, s jeg hopper glatt over horoskoper og beskrivelser av hvordan jeg er skorpion i frste, andre og tredje potens.

Men s ser jeg at maskinen jammen har oversikt over mine tidligere liv. En god latter forlenger jo livet - dette vi lever n, iallfall, s dette m jeg finne ut av. Simsalabim har maskinen regnet ut flgende, basert p min fdselsdag p en tirsdag i 1971:

Diagnstico de su vida pasada:
No s si le parecer bien o no, pero usted era hombre en su ltima encarnacin terrena. usted naci en algn lugar del territorio que hoy es Ontario en torno al ao 950. Su profesin era artista, msico, poeta o danzante litrgico.
Un breve perfil psicolgico de su vida pasada::
Siempre le gust viajar e investigar. Podra haber sido un detective o un espa.
La leccin que su vida pasada le ha dado para la encarnacin actual :
Debe desarrollar su talento para el amor, la felicidad y el entusiasmo, y debe distribuir esos sentimientos a todos los dems.
Recuerda ahora?

Snn summa sumarum fr jeg vite at jeg var mann, fdt rundt r 950 i omrdet som i dag er Ontario. Denne mannen hadde en artistisk profesjon, musiker, poet ellerrituell danser.

Videre forteller maskinen meg om min psykologiske profil i mitt forrige liv: Denne mannen var alltid opptatt av reise og drive underskelser. Han kan ha vrt detektiv eller spion.

Jeg har visstnok gjort meg noen lrdommer i det forrige livet ogs, nemlig at man br utvikle sine talenter for kjrlighet, lykke og entusiasme, og at dette er noe man br srge for meddele og distribuere til andre omkring seg. "Husker du n?"

Maskinen forteller ingenting om hvor jeg mtte ha gjort av meg de nesten 1000 rene mellom forrige og nvrende liv - det hadde jo vrt interessant. N spesifiserer den faktisk at dette var min forrige _jordiske_ inkarnasjon, s da er det gjerne et hint om at det skal finnesandre steder inkarneres ogs?Jeg har aldri hengt meg srlig opp i reinkarnasjon og troen p tidligere liv, evt, hp om flere liv etter dette. Jeg har liksom konsentrert meg om det eneste livet jeg er bombesikker p at jeg har - nemlig dette nuh! Men nr jeg tenker p min tidlige dragning mot alt som hadde med nordamerikanske indianerstammer gjre, og da spesielt Irokeser-nasjonene (som tilfeldigvis befolket den sydlige delen av Ontario), og at jeg som 10-ring valgte navn til min frste hund fra Ojibwa-sprket (som ogs ble snakket iOntario og fortsatt eksisterer), og nrjeg sammenligner denne "analysen" av mitt eventuelle tidligere liv med hvordan jeg selv har valgt presentere meg p bloggprofilen min, s begynner jeg jammen lure... Dm selv:

Tiqui er en sporty teoretiker med sans for poetiske beskrivelser i prosa. Hun er lidenskapelig opptatt av mennesker i alle typer samfunn, varierende sosiale sammenhenger, dans og andre fysiske aktiviteter, sprk, entusiasme, nye horisonter og magiske stemninger.

For tiden er hun i Buenos Aires hvor dagene bestr av tango og underskelser blant skandinaviske utvandrere i Argentina.

Mine interesser
Tango
Latin Amerika
Sprk
Mennesker
Nye horisonter
Jeg liker
Muligheter
Elegante formuleringer
penhet
Entusiasme
Jeg liker ikke
Unnskyldninger
Drlig sprk
Fastlsthet
Likegyldighet

image212
(Maleri: Eastman Johnson - Ojibwe Wigwam at Grand Portage - Oil on canvas 10.25 x 15.2 - 1857
- hentet fra Wikipedia, maleren dde for over 70 r siden og bildet er derfor i offentlig eie)

Sliding doors

Drene glir opp og jeg trasker ut av t-banen for bytte bane fra E til C p Independencia. Tankene er et annet sted, og jeg glir inn i mengden som stimler sammen foran rulletrappen. Da ser jeg et skjevt blikk over en gul fanta-flaske. Du lar meg passere slik at vi havner p samme trinn i trappen. Jeg titter p deg, og et yeblikk mtes blikkene vre fr begge skynder seg lete etter andre punkter feste blikket p.

Vi nr toppen og mengden spres utover, noen gr mot utgangen, andre mot forbindelsen til linje C. Vi skal begge videre, men i hver vr retningen. Du tripper ned trappen mot Retiro, jeg fortsetter og gr ned trappen hvor t-banengr til Constitucion. Der str vi, p hver vr kant og titter p hverandre p motsatt perrong. Det er ikke tvil, du ser like mye p meg som jeg p deg.

Jeg tar mot til meg og smiler. Ansiktet ditt sprekker opp i et nydelig smil og mter mitt.Jeg smelter, kjenner jeg rdmer, merker at foten begynner bevege seg litt nervst, og klarer ikke holde blikket lenger, men m hvile det litt p noe ufarlig. I smug ser jeg at du gjr det samme.

Begge venter intenst p banen som vi hrer er i anmarsj, og med et slags oppgitt "tenk hva det kunne blitt til?" beveger jeg meg i retning dren. Jeg ber pent om f passere noen passasjerer som sperrer adgangen til vognen, tar tak i hndtaket over hodet og gjennom vinduet kaster jeg et siste blikk mot deg. Jeg former leppene i et hadet "ciao, ciao". Du smiler, senker hodet og titter lurt p meg mens du vinker med fantaflasken din.

Det var det frste og siste jeg s til deg. Tro om vre veier krysses igjen? Skal jeg ta t-banen i morgen til samme tid og se om du er der? Om du er der, skal jeg da sprre deg - "er det tilfeldighet?". "Antagelig ikke", hper jeg du vil si, "jeg s etter deg ogs".

Jeg er trst, jeg gr inn i frste butikk og kjper meg en fanta...

Endelig Argentinsk katteblogg

Det er mange meninger om katteblogger. Noen ser p dem med litt skjevt ye, mens andre elsker dem. Noen tyr til katteblogging for roe temperaturen p bloggen innimellom. Selv har jeg egentlig vrt litt misunnelig p dem som har katter blogge om. Endelig kan jeg by p katteblogging fra Argentina ogs.Valghelgen flyttet jeg inn i ny - gammel leilighet i Buenos Aires som jeg deler med Darwin, og en biolog som er Darwins menneske. Det sier seg selv at jeg er svrt s beret over f bo med en etterflger av selveste Darwin!

Darwin er en enyd katt p 10 r som vet hva han vil, og nr han vil ha det. Han hadde engang to yne, men en gang i hans ungdom flte han seg kallet til teste ut Darwins tese i virkeligheten. Den om "Survival of the fittest", vet du.Darwinvar den som overlevde eksperimentet, s han kunne konkludere med at sin forfetter hadde hatt rett, men som Odin ofret han et ye for visdommen. Det ser ikke ut til hindre ham nevneverdig. Han krasjer bare med mblene nr han gr inn for det. Det er av og til ndvendig for signalisere til de evneveike menneskene at han vil ha kos. Det er nemlig ikke alltid de skjnner hva han sier, selv om han snakker bde hyt og tydelig.

Nr han vil vre alene sover han i klesskapet til biologen. Der ligger det nemlig alltid nok ty p hylla til at det utgjr en myk og varm madrass, samtidig som det henger nok klr fra stangen til skjule ham og holde p varmen. Nr han synes den gamle 98 r gamle leiligheten blir for urven og kald, setter han seg i vinduet og varmer seg i solen, mens han titter p duefamilien som har tilbo rett utenfor glasset. Jeg tror det er et stort irritasjonsmoment at noen har plassert en glassrute akkurat der.

Nr han er sulten er det ikke fred f, og det er han stort sett alltid. Han er heller ikke fornyd med bare litt, men forlanger full skl hver gang, noe som ser ut til ha gtt ut over nringsinntaket til biologen, for han er en smule skinny, mens Darwin n nrmer seg smellfeit for vre en katt. Hadde han ikke vrt en hannkatt ville jeg trodd at det snart var flere darwinitos p vei.

Darwin er en meget hjelpsom og arbeidssom katt, og yndlingsaktiviteten er hjelpe meg med pc-arbeidet. Det gjr han helst ved kommandere meg, komfortabelt plassert p fanget foran tastaturet. Det forekommer meg at han vektlegger effektiviteten i kosen et hakk mer enn effektiviteten i skrivingen.

Som seg hr og br nr man brer navnet Darwin er han ekstremt tilpasningsdyktig, og var husvant bare etter noen f dager. S husvarm ble han kjaptat han slett ikke syntes det var skummelt at det strmmet inn mengder med mennesker her p fredag, at alle lysene ble slukket og musikken ble skrudd opp. Biologen hadde fraktet alle mblene i stuen ut p soverommet for lage danseplass til gjestene, men Darwin mente at det var akkurat nok plass for ham slappe av p. Dermed breiet han seg ut over hele dansegulvet, s fikk gjestene heller holde seg p kjkkenet og i gangen.

Darwin er litt av en ridder, og han har litt vondt av meg som bor ovenp i trnet. Han gjr stadig fremstt for redde meg fra den hytsvevende og innestengte tilvrelsen og f meg ned blant de andre levende i leiligheten, og blir dypt fornrmet nr han blir lempet ut igjen og m jumpe ned igjen de smale og bratte trampene uten s mye som et takk. Han har ikke helt bestemt seg for om hans nye matmor er helt forakte eller foretrekke. Jeg gir ham nemlig ikke full skl, gir ham ikke kos nr han vil ha det, mens gir ham tvangskos nr han helst ikke vil ha det. Men alt i alt er den nye bosituasjonen positiv og fredfull for alle beboere, Biologen, Darwin og jeg.

image211
(Alle foto: Elisa Vik)

For dummies

Jeg er ikke srlig praktisk av meg. Jeg er s lite praktisk at jeg har en egen blogg-kategori for teoretikerenes praktiske utfordringer. Men n i dag har jeg funnet lsningen p alle mine praktiske problemer. Internet er en fin ting og denne siden er enda finere: WikiHowThe How-to-manual that You can edit.

Her finnes alts grundige forklaringer fra alle som har greie p praktiske gjreml i alle mulige slags kategorier og niver. "Gjr det selv" sortert, og samtlige "for dummies"-utgaver til sammen. Denne siden kommer jeg til bruke tid p!

Jeg har hatt flere poster om praktiske sykkelting jeg har strevd med, men her gr man virkelig i dybden - her forklares trinn for trinn helt ned til hvordan man skal komme seg av og p en sykkel p en trygg og til og med elegant mte. Og det er tatt hensyn til at det ikke bare er herrer som sykler, og det finnes en utfrlig beskrivelse av hvordan man best mulig skal kunne sykle med skjrt. N foretrekker jeg som regel sykle med bukser p lik linje med gutta, men av og til sykler jeg jo til og fra fest og dans, og da er det kjekt at noen har tenkt p dette scenarioet.


Det er ikke hver dag man finner lsningen p alle sine praktiske problemer.

Nattens uovertrufne kompliment

Hyggelig nattligtangoprat - overhrt og/eller opplevd:


"Nei,jeg vil heller danse med en som var p klassen i dag, for ve p det vi lrte. Du var jo ikke der."
Practica X, kl. 23.45
- Hvorp han gikk til andre siden av lokalet uten danse med noen, fordi den utkrede selvsagt var p gulvet.


"Skal du g n allerede? Jeg synes du er pen, og hvis du ikke allerede har forpliktelser vil jeg g ut med deg p sndag"
La Gorra, kl. 02.30
- Det var visst ikke s nye hva hun mtte nske i den sammenhengen...


"Du, jeg var p en danseklasse for avanserte tidligere i kveld, og det var jo total katastrofe. Nesten ingen av deltakerne var jo p et avansert niv. Faktisk - selv DU slr jo de fleste av dem ned i stvlene!"
Practica X kl. 00.30
- Det er mange mter bli satt p plass p...


"Beklager at jeg ikke gav deg mer plass, men det var liten flyt i dansen foran meg ogs."
"Ja, det er jo s mange tullinger avutlendinger her idag som ikke kan verken danseretning eller danse"
La Glorieta, kl. 20.23
- Samtale mellom to argentinske menn p gulvet mellom to tangoer. Den eneste utlendingen i mils omkrets er jeg...


image202
(Foto - grafiti i Buenos Aires - tyvlnt p det store internett)


Variabel praksis

Man gjr ting p forskjellig vis her i verden. Fr i tiden tenkte man p ulik praksis som noe som tilhrte geografisk avgrensede kulturer og man snakket derfor om kulturforskjeller. S oppdaget man at det ogs finnes variasjon i praksis innenfor samme geografiske omrder som avvek kanskje bare p noen omrder, men ellers delte den gjengse praksis til en hegemoniske kulturen akkurat der, og man begynte snakke om subkulturer. Dernest ble det enda mer komplisert da man merket at det ikke bare fantes variasjon innenfor det som skulle vre n kultur, men at det ogs fantes likheter p tvers av "kulturer" og man fikk problemer med selve avgrensningen av geografiske omrder.

Livsstiler og perspektiver
En av mine professorer i antropologi uttalte en gang at hun antagelig hadde mye mer til felles med andre universitetsansatte og akademikereverden over enn hun hadde med andre nordmenn som hadde en helt annen yrkesbakgrunn og drev med helt andre ting enn hun fylte sin livsstil med. Da kan man kanskje begynne snakke om livsstiler i stedet for kulturer?

Det er noe i det hun sier, jeg fler kanskje noe slags umiddelbart fellesskap med andre antropologer spesielt, og andre samfunnsvitere og universitetsmilj generelt. I Sevilla flte jeg meg hjemme bare ved vandre i gangene p det sosialantropologiske instituttet uten kjenne noen der, jeg flte en egen dragning mot fakultetet for historie og litteratur her i Buenos Aires. Da hovedfagsstudentene avsluttet sin tilvrelse med Universitetet i Oslo sa Halvar Vike at vi mtte huske p at vi fortsatt tilhrte en familie av antropologer - uansett hva vi mtte gjre senere i livet. Jeg nikket gjenkjennende den gangen, og tror man fr en tilsvarende tilhrighetsflelse med flere slike "livsstiler" eller med mennesker som deler perspektiver, om man vil.

Konferanse i Rosario
Det var en av grunnene til at jeg benyttet anledningen til dra p antropologi-konferanse i Rosario, Argentina. Jeg gledet meg uendelig til sitte ned og lytte til forelesninger, debatter, hytidelige pninger osv. Jeg hadde blinket meg ut noen arbeidsgrupper med tematikk jeg er interessert i, og leitet frem de riktige aulaene etter registrering.

Det var mange som var interessert i samme tema, og salen ble fort full. Folk bumpet og skumpet borti hverandre for finne plass, og da debatten startet var det et kaos og leven av folk som kom for sent, flyttet stoler, reiste seg for hverandre, fant frem papirer osv. Jeg hrte ingenting, men tenkte at salen faller vel snart til ro, s jeg fr bare vre tlmodig og hpe jeg ikke gr glipp av s mye.

"Du verden, det fyllte seg opp til slutt!" Fullstendig likegyldig om debatten hadde startet skravlet den nyankomne med hy og kraftig stemme, kysset p sine kjente, og skramlet med stolene mens hun fant seg en plass. Jeg tenkte n mtte vel salen falle til ro. Dren stod pen ut i gangen, og utenfor satt det tre-fire jenter og fniste. Innimellom lo de hyt. Noen lukket dren og noen minutter ble det nesten mulig hre hva foreleseren sa. S knirket dren og tre nye ankom og gjentok hilsener og skramling med stoler, dessuten lot de dren st pen. Enda en gjeng kom og satte seg likegodt foran dren, samtidig som noen fant ut at de heller ville vre et annet sted og gikk. Mye tumulter med komme seg frem i menneskekaoset gjorde at frste innlegg ble avsluttet og neste pbegynt uten at jeg hadde hrt et eneste ord. Slik fortsatte hele debatten. Folk kom og gikk, snakket, hilset, pnet og lukket drer, skramlet med stoler, hvisket seg i mellom og jeg kan ikke si annet enn at jeg var skuffet over ha tilbrakt flere timer bare for overhre skvalder - som ingen andre s ut til reagere p.

Jeg bestemte meg deretter for flge aktivitetene i hovedsalen hvor det i det minste var mikrofoner og bedre plass til trafikken inn og ut. Der ville jeg kanskje kunne f med meg hva som ble sagt iallfall, og det var et godt valg.

Hytidelig resdebatt
P kvelden satt jeg ogs i hovedsalen. Det skulle vre en resdebatt for en nylig avdd antropolog. Jeg kjente ikke til ham, men regnte med at det var et navn man burde ha hrt om, s jeg s frem til bli kjent med arbeidene hans gjennom kollegaenes innlegg til hans re. Familien var tilstede, enken, barna og barnebarn. Folk hadde kommet langveis fra for delta p denne faglige minnestunden.

Med mikrofoner fikk jeg hre hva som ble sagt denne gangen, men jeg satt nesten og mpet av all den ekstra-debattlige aktiviteten som foregikk i salen under hele seansen og at ingen reagerte eller s ut til synes dette var noe respektlst i en slik anledning. Dette bildet er tatt midtveis da hakesleppet mitt var p sitt strste:

image201

Herren i lilla sirkel er akkurat ankommet midt i andre innlegg, og bryr seg ikke med gli stille ned p en stol som var lett tilgjengelig, men bakser seg frem og lager leven, og det langt fremme, s absolutt hele salen fr det med seg. Herren i grnn sirkel selger kaffe til forsamlingen utstyrt med et belte med store lommer til fylte termoser med kaffe, varm melk og diverse tilbehr. Jenta i bl sirkel deler ut klistremerker til tilhrerne i hp om selge dem, og tigger om penger nr de ikke nsker kjpe.Hun var forvrig den tredje klistremerkeselgeren somtok for seg akkurat denne forsamlingen.Jenta i rd sirkel har nettopp basket seg gjennom stolradene for ta seg en ryk ut gjennom vinduet, og like etter bildet ble tatt fr hun selskap av en venninne. De blir stende en god stund og skravle mens de ryker og innimellom puster ut gjennom vinduet.

Ulike reaksjoner
Det snodigste av alt var ikke aktiviteten i seg selv, men at ingen reagerte p den. Snnen til den rede avdde antropologen kjpte selv kaffe, og folk lot seg ikke affisere av jentenes skravling eller tiggingen. Jeg kommenterte dette til min finsk-argentinske antropolog-venninne etterp som noe jeg oppfattet som hyst respektls oppfrsel i en anledning hvor man burde vise respekt, ikke bare for den avdde, men for familien hans og for de som nsket konsentrere seg om innholdet i resdebatten.

Frst lo hun litt og sa det var typisk skandinavisk av meg reagereslik. I Norge og ellers i skandinavia hadde man jo s voldsom sosial kontroll at folk ikke fikk lov slappe av engang. Hun hadde jo vrt bde i Finland og ellers i skandinavia og syntes praksisen der var helt klaustrofobisk.Nei, her var dette helt vanlig og ingen grunn til reagere p. Da jeg sa det ikke ndvendigvis ikke dreide seg om sosial kontroll, men om respektfull oppfrsel av hensyn til at man skulle kunne hre hva som ble sagt, avfeide hun det med at vi var s indoktrinerte i dette at vi ikke engang s det selv at vi ble kontrollert. Dessuten ville det ikke vre riktig avvise de sm selgerne, de var jo fattige barn. Jeg sa jeg gjerne skulle gitt dem penger - utenfor - men at jeg ikke nsket oppfordre til forstyrre folks konsentrasjon, s derfor ville jeg ikke gi dem noe inne i salen. Jeg BLE forstyrret og mistet trden bde da klistremerket ble delt ut, og nr det ble tigget om penger etterp. Min venninne ble helt forferdet over min holdning og mente man aldri ville kunne vise dem bort, spesielt ikke i denne resdebatten, siden det ville vre stikk i strid medden holdningen den avdde antropologen alltid hadde hatt - at man ikke skulle diskriminere fattige barn. Og selv om man n har innfrt rykeloven i Argentina, s mtte man da f lov ta seg en ryk og slappe av med litt skravling? At jeg ikke kunne skjnne det?

Det begynte ane meg at vi la helt forskjellige ting i begrepene respekt, diskriminering, hensyn, kontroll og vi rett og slett snakket forbi hverandre. Eller vi kanskje bare er s indoktrinerte begge to i hver vr praksis at vi ikke ser det selv?

Valg i Argentina og litt hverdagspreik


Alt vel

Jeg begynner f bekymringsmeldinger. To uker uten livstegn verken p mail eller p blogg er mye i disse digitale dager. Siste blogginnlegg jeg rakk publisere var 13. oktober. Jeg har pbegynt flere blogginnlegg jeg ikke har rukket f ferdig, jeg har rett og slett hatt det s travelt at jeg ikke har rukket skrive en sammenhengende tekst. Jeg har ikke rukket danse tango engang! Og for de som kjenner meg er det ille.


Politiskekommentarer er ikke vanlige i denne bloggen, heller ikke dagbokinnlegg selv om postene stort sett alltid er personlige i en eller annen form.Idag kommer det likevel litt av begge deler. P sndagvar det presidentvalg i Argentina, og min kommentar til det blir ogs i den personlige kulren.

Flyttesjau

Denne valghelgen flyttet jeg for andre gang i Buenos Aires, denne gangen fra San Telmo tilSan Cristobal tidlig lrdag morgen. Ved hjelp av sterke karer som villig stilte opp for sin kamerat Luciano for litt pizza og dugnadsl fikk vi fraktet mitt lille og Lucianos store inventar til ny adresse i Entre Rios og Constitucion.Lrdag og sndag gikk med til komme i orden i ny leilighet, handle smtterier som alltid trengs, finne matbutikken, vaskeriet, nytt treningssenter og bli kjent i omrdet.


Valg i Argentina
Som kanskje de fleste interesserte har ftt med seg har Cristina Kirchner vunnet valget, noe de aller fleste ventet p forhnd, men likevel ristet p hodet over. Ingen jeg har snakket med likte noen av kandidatene, og de fleste himlet med ynene over politikere som sdan. Alle (som jeg har snakket med) var likevel opptatt med reise til sine valgkommuner og med stemmeavgivningp sndag, s jeg hper de har funnet en kandidat de kan st for at de har valgt. Man himlet litt ekstra med ynene over at det manglet stemmesedler til 14 partier og at man bare hadde utvidet pningstidene til stemmelokalene med en time for rette p det. Uansett forventet folk at Kirchner gikk av med seieren, s da spilte det kanskje ikke s storrolle?Partiet til Kirchner har n majoritet i bde senatet og i representantskapet, og tilsynelatende kontinuitet gjorde at den argentinske brsen kte litt og dollaren falt i forhold til pesoen med en centavo utp dagen. Noen analyse av slike forhold skal jeg ikke begi meg inn p.

Jeg merket valget mest ved de store valgplakatene, og at jeg ikke fikk handlet alkohol p butikken p valgdagen for feire innvielsen av ny leilighet. Jeg har tydeligvis allerede blitt vant til kunne handle vinflasken min p nrbutikken hvilken som helst dag og nesten hvilken som helst tid p dgnet. Det blir overgang nr jeg skal hjem igjen.

Valgplakatene til Kirchner har jeg ikke vrt imponert over: "Sabemos lo que falta" og "Sabemos como hacerlo" betyr noe s revnende likegyldig som "Vi vet hva som mangler" og "Vi vet hvordan vi skal gjre det". Hva som mangler i forhold til hva, hvem og p hvilket niv sies det lite om, og hvordan man skal gjre hva, for hvem, med hvilke virkemidler og hvilke konsekvenser er det ogs temmelig usikkert sp om. Det som er imponerende med disse "valglftene" er at de faktisk gr til valg uten love noe som helst - og vinner! Ingen kan anklage dem for senere bryte lfter nr det faktisk ikke er blittlovet noe. N skal det sies at opposisjonen ikke hadde noe mer konkret komme med de heller, og folk er generelt lei av politikere uansett hva de sier.

Folk ser p den reelle effekten i samfunnet. Det er en stadig kende usikkerhet, folk er redde, engstelige for vanlige dagligdagse gjreml. En venninne av meg tar konsekvent aldri bussen av frykt for ran og overfall. Matvareprisene ker, og for ikke mange ukene siden ble det gjennomfrt en tomat-boikott for protestere mot de unaturlig hye tomat-prisene som ndde opp i 18 peso kiloen, noe som er godt over 30 kroner, men enda dyrere om man tar hyde for at de fleste ikke tjener mer enn 10-20 peso i timen fr skatt. Tomatene er en indikasjon. Det ryktes om nye og bedre statistikkmetoder, men disse fjerner visstnok bare ekstremverdiene, slik at tomatprisene i dette tilfellet vil bli fremstilt som mye rimeligere enn de faktisk er.

Fattigdommen gr ikke ned, og om man skal dmme etter antall mennesker som har sovet p gaten i vinter - en spesielt kald og ekkel vinter, kaldeste p mange tir i Buenos Aires - s har vel heller fattigdommen kt. I sentrum talte jeg mellom en og fem uteliggere p hvert kvartal i en periode, og det er mange, mange kvartaler i sentrum av Buenos Aires. Uteliggerne er heller ikke bare folk p skrplanet, alkoholiserte og fillete menn, men hele familier, sm barn, unge par og generelt folk man ikke ville forvente finne p fortauskanten.

De nye plakatene etter valgseieren er akkurat like intetsigende: "A la Argentina que viene la hacemos entre todos: Cristina, Cobos y vos" = "Det Argentina som kommer lager vi sammen: Cristina, Cobos og du". Det er ikke lite Cristina Kirchner trenger ordne opp i om hun skal f folkets respekt, s jeg fr nske henne lykke til.

Samtidig fr jeg gi et livstegn, s ikke bloggverdenen tror jeg har forsvunnet for godt. Dere blir ikke kvitt meg s lett, alts!


november 2007
ma ti on to fr l s
     
1
2 3 4
5 6
7
8 9 10 11
12
13 14 15
16
17
18
19 20
21
22
23
24 25
26
27 28
29
30    
             
RSS 0.91