Tidsperspektiv

- "Tilbake om 20 minutter!" sa han p vei ut dren. Han skulle bare...

En time senere hadde han fortsatt ikke kommet tilbake, og jeg satt med en mageflelse av at deler av innholdet i samtalen fr gjorde at han faktisk ikke kom tilbake. Jeg var opptatt med legge plan B da det banket p dren. Halvannen time senere kom han faktisk tilbake, og forklarte forsinkelsen med noen konomiske problemer han mtte ordne opp i for familien.

Merkelig. Jeg var glad for at han var tilbake, det var ikke det. Men mageflelsen min har aldri tatt feil fr. Ikke s direkte feil, iallfall.

Dagen etter skulle han bare... igjen.
- "Men det rekker du ikke, det tar jo over en time, og vi m vre p plass om en halvtime!"
- "En time, nei, 20 minutter", sa han
- "Over en time brukte du i gr".
- "Men jeg har fortsatt ikke sviktet deg", sa han, og forsvant med en taxi for komme tilbake enda fortere.

To timer senere, dro jeg alene, han var ikke kommet tilbake og ingen beskjed om hva som var skjedd. Da jeg ringte ham fire timer senere, kom jeg rett til telefonsvarer. Hele kvelden gikk, uten en lyd. Seks timer senere var jeg forbannet, men mest redd og bekymret. Etter sjette telefonforsket og utallige meldinger sendte jeg endelig den avgjrende:

- "Hvor mye mer bekymret skal du la meg bli? Svar meg!"

Lyden i telefonen formidletmotvilligheten imeldingen som kom. Han var i en annen by. Jeg kunne ikke ringe ham fr han gav meg beskjed. Han skulle komme tilbake i morgen, men n var han p sykehuset hvor hans kone var blitt innlagt for fde hans snn.

Jeg visste ikke om jeg skulle bli mest overrasket over hre at han var gift ogi ferdmed bli pappa, eller om jeg skulle vre glad for at mageflelsen hadde rett likevel. Intuisjonen var bare et dgn for tidlig ute med advarselen i nyaktig samme situasjon. Det overrasket meg ogs, fordi min intuisjon har alltid bare vrt i ntiden, ikke i fremtiden.

Til orientering

Dette er ikke en moralsk pekefinger, bare til opplysning.

Du glemte det kanskje bare?
Eller kanskje du ikke synes det er s nye?
Det er jo ingen som ser det, legger merke til det, eller fr vite om det?

Du mann som ikke vasker hendene etter toalettbesk. Jeg vil bare minne deg p at din venstre hnd holder min hyre nr vi danser. Dufter smitter. Hvis du lurer p hvorfor jeg alltid forsvinner p toalettet etter en tanda med deg, s er det for vaske hendene.

S vet du det...

Reklame etter min smak

Det burde selvsagt vrt undvendig i en ideell verden, men siden verden ikke er utopia fr man gjre s godt man kan. Derfor har jeg sansen for den nye kampanjen til Subte - Metrovias, sporveien her i Buenos Aires. Ved gode illustrerende bilder oppfordres man til hensyn, forsiktighet og generelt alle andre mter man kan srge for en god og behagelig reise for seg selv og sine medpassasjerer. Jeg vet ikke med dere, men jeg blir glad av se slike plakater:

image200


(Foto: Elisa Vik: Tekst p spansk = "Vr oppmerksom - gi fra deg setet")

Tiqui utestengt fra Wordpress-delen av bloggverden

Oppdatert 6. oktober 2007:

Etter en hyggelig brevveksling med Mark fra akismet er jeg like langt. Han ser at kommentarer og trackbacks jeg sender ikke gr gjennom, sier de burde g gjennom, men trster meg med at de gr til moderering og ikke til spam. Men jeg er jo like langt, fordi jeg likevel m gi beskjed til bloggeiere hver gang jeg kommenterer for at de skal finne kommentaren eller trackbacken. Og etter at kommentaren min er funnet er gjerne debatten gtt en helt annen retning. Timingen p kommentarer blir da vesentlig ute av balanse, og man fr praktisk talt ikke deltatt i noen diskusjoner.

Akismet skal ikke ha noen geografiske begrensninger, men det er jo rart at jeg aldri hadde dette problemet nr jeg kommenterte fra norske IP-adresser? Det er ogs rart at det kun er wordpressblogger det gjelder. Andre blogger og andre filtre godtar mine kommentarer.

Her er brevvekslingen:

Hi, We have no geographical or country bias with any aspect of Akismet.

I have done some checking though and there may have been a problem. You can try pinging and sending trackbacks to
http://tamba2.org.uk/wordpress/TestTrack

Any problems, let me know.
Mark
Thank you so much for looking into this.

Now I've sent a trackback to the adress given from my bloghttp://tiqui.blogg.no/, and commented on the most recent testpost.

I cannot see my trackback at your site and my comment awaitsmoderation,itsays, but you might have all comments on moderation? I know that comments from Slovenia often are spam-filteret, too, althoughthe blog's owner every time define them as "non-spam".

Hope you find out what the problem is!
Tiqui

The comment did go to moderation - but not spam.You can login there to check
user ***
password ******

but they should gg through.
Mark

Thanks for keeping me posted, Mark,
I also sent a trackback to the same post from one of my own posts. I cannot see the trackback at your testsite. Like you said, it should go trough, is there anything I can do to avoid being held in spam and/or moderation (when full moderation is off, that is)?
Thanks again, Tiqui

There isn't anything you can do, sorry. But it is going to moderation so it will be seen.

Sorry i can't help more.
Mark


*****************************************************************************************
Noen wordpress-bloggere er etterhvert blitt godt vant med f epost fra meg.

Hver gang jeg kommenterer eller sender en trackback til en wordpress-blogg fra en latinamerikansk IP havner jeg nemlig i spamfilteret. S lenge jeg befant meg i Norge hadde jeg ikke dette problemet, men bde fra Argentina og fra Bolivia har akismet rett og slett utestengt meg fra det gode selskap av wordpress-blogger.

Iskwew er srdeles hjelpsom og har testet alle varianter for finne en lsning p det, gitt meg en egen bruker s jeg kan logge meg inn, og Goodwill har prvd definere mine kommentar-detaljer som "not spam". Ingenting hjelper, og n har jeg rett og slett sendt en mail til akismet som dere kan lese under. Det som kanskje kan bli vanskelig er at akismet-folkene kanskje er en smule lei av lese post fra spammere som mener de er urettmessig blokkerte, og at jeg lett kan havne i spamfilteret her ogs...

Om jeg finner en epost-adresse sier jeg som regel fra, men ikke alle har epost-adresser lett tilgjengelig. Jeg setter derfor pris p wordpress-bloggere leter litt ekstra etter Tiqui i spamfilteret, fordi jeg kommenterer faktisk serist selv om jeg sitter p en latinamerikansk IP-adresse...

Hello! I know you're doing a wonderful job keeping spam away from the blogs and keeping the commentaries as cleen as possible.

I am Norwegian, and my blogs (both the wordpress blog and my other blog at http://tiqui.blogg.no/) are based in Norway, but this year I am living and travelling in Latin America.


My problem is that I cannot comment or send trackbacks to other wordpress blogs while I am online from an Argentinian or Bolivian IP. (These are the two countries I have been in so far, it might also apply to other Latin American IPs.)


I try to keep in touch with the blog world in my country (Norway) and elsewhere while I am travelling, but all my comments and trackbacks are filtered as spam in all wordpressblogs using akismet, even in those where the owners have tried to define my details as "not spam". Even in the blogs where I have a user my comments are filtered as spam even when logged in.


Is there a spam-bias towards certain geographical IP-adresses or is this completely random?

It gets difficult to participate actively when I have to email the blog's owner everytime I make a comment or send a trackback to their posts, so that they can rescue me from the spamfilter.


With kind regards,
Tiqui, Norwegian blogger in Buenos Aires


Holdninger og handlinger - feminismedebatten revisited

Jeg har mttet lese min egen artikkel om igjen noen ganger siden den n trekkes frem fra arkivet fra august 2006 i flere blogger.


Det jeg hevder i artikkelen fra i fjorer at vi alle har et kollektivt ansvar (bde kvinner og menn) for holdninger til hva som er akseptabel adferd og grensesetting. Hvorfor har vi dette ansvaret? Fordi trender i holdninger og hva som regnes som akseptert til enhver tid er summen av vre alles holdninger.Holdninger er ikke likt fordelt p befolkningen, de varierer med miljer, subgrupper og individer, men de formes uansett i dialog med andre og oppstr ikke av seg selv. De endres heller ikke av seg selv. Legg merke til at jeg hele tiden skiller mellom ansvar for handlinger og ansvar for holdninger. Ingen har som gruppe ansvar for andre individers handlinger og skal slippe st for dem, forklare eller forsvare dem.


Menn hrer mer p menn
Hovedrsaken til at jeg nsker at menn skal vre bevisste sine egne og sine kompiser holdninger til kvinnelig adferd og kvinners grenser er det faktum at gutta oftere hrer mer p gutta. Om en jente ber en gutt kjre saktere og det sitter andre gutter i bilen som vil kjre fort, er sannsynligheten stor for at jenta stemples som reddhare og frykten hennes (hennes grense) blir ledd bort. Dersom en eller flere av kompisene derimot ber sjfren roe seg og roe farten, er sannsynligheten mye strre for at det blir tatt p alvor. Det er en vanlig tendens til at det ofte er viktigere for gutta f aksept fra gutta enn fra jentene.


Hva man kan bidra med?
Indregard sier at det er lite han kan bidra med siden han og hans kompiser aldri kunne tenke seg voldta. Derfor er han litt i tvil om hva Mihoe etterlyste for et r siden og hva jeg nsker at menn som ham skal kunne bidra med.

Vel og bra, Indregardharen sunn omgangskrets. Men jeg har ogs en slik omgangskrets. Ingen av mine kompiser er troende til bli potensielle voldtektsmenn. Likevel sitter de av og til ubevisst med enkelte holdninger som bagatelliserer kvinners vanskeligheter med f respekt for egne grenser. Ikke fordi de noengang ville sagt at kvinners grenser skal bagatelliseres, fordi de selvsagt er skikkelige menn som respekterer kvinner.

Men s kommer det nok en nyhet om en voldtekt p et nachspiel, og en av mine gode, snille kompiser fleiper det bort med si at

- "dersom man vandrer barbeint i jungelen s m man forvente bli bitt av slanger".

Ufarlig fleip?
Ved frste yekast ser ikke dette s urimelig ut, vel? Men det er fordi vi ikke har en bevissthet om hvor disse metaforene kommer fra. De reflekterer holdninger som min kompis aldri ville vedkjenne seg, men som likevel er med formemten vi snakker om kjnn, grensesetting og ikke minst, men alvorligst - hvordan vi forholder oss til voldtekt i etterkant, i nyhetene, i vennekretsen, i rettssalen og som samfunn. La meg forklare:

Det han da gjr - selv i en fleip - og som han ikke selv tenker over i farten er flere ting:

1 - han legger ansvar p kvinnen for at hun i det hele tatt var tilstede der det skjedde - et nachspiel er en farlig jungel kvinner helst burde holde seg unna.

2 - han bagatelliserer kvinnens forsk p sette grenser med at det kanskje var i seneste laget nr hun likevel er i jungelen?

3 - han henviser til kvinnens pkledning som en del av fravrende selvbeskyttelse. g barbeint er legge seg til for hogg. Dette ringer altfor mange bjeller til typiske holdninger (av bde kvinner og menn) i rettsalen om hvor utfordrende pkledning gjres til formildende omstendighet for overgriperen, og som samtidig svekker offerets troverdighet. Dette fratar da en kvinne hennes rett til sette grenser for egen kropp avhengig av pkledning, og gir samtidig formildende omstendigheter for dem som tror de har krav/rett til ta for seg uavhengig av om kvinnen nsker vre disponibel for den aktuelle mannen.

4 - han setter en sammenheng mellom forventning, sannsynlighet og stempler kvinnen som naiv, og bagatelliserer ansvaret for den aktive handlingen - voldtekten.

5 - han sammenligner menn p nachspiel med slanger som biter - selv om han aldri selv ville tenkt p seg selv eller sine kompiser som det hver gang de havner p et nachspiel. Selv om han aldri ville funnet p voldta noen p et nachspiel og heller aldri ville tenkt at noen av hans kompiser skulle kunne gjre det - s innehar han likevel ubevisst en holdning om at menn p nachspiel er et ormebol i en jungel som er farlig for kvinner. Hvor kommer s denne metaforen fra dersom han aldri har hatt egne erfaringer med slike ormebol? Jo selvsagt kommer den fra diskursen rundt kjnn, relasjoner mellom kjnn, adferd i fylla og generelle tendenser i holdninger til akseptert adferd og kjnnsroller.

6 - han sammenligner menn p nachspiel med et dyr som angriper p instinkt. Med dette fratar han ansvaret for de aktuelle mennene p nachspielet. De m forventes handle slik ettersom det er et instinkt som driver dem til det. Dette igjen er en ubevisst holdning som han tross sine egne og sine kompisers gode adferd - selv i fylla p nachspiel, fremhever faren for slangebitt p nachspiel.

7 - Implisitt fyer han seg inn i ansvarsdebatten som raste i mediene hvor det ta forhndsregler lett ble blandet sammen med ansvar og hvor man igjen s en splittelse av debattantene basert p skinnuenigheter. Kvinner reagerte fordi de flte at de ble pprakket begrensninger i bevegelsesfriheten og fratatt sin rett til sette grenser for egen kropp uavhengig av situasjon og omstendigheter. Det betyr ikke at kvinner ikke nsker ta forhndsregler eller forsker unng oppske farlige situasjoner.

Oppsummering
Det er stor avstand mellom sjfr-historien og nachspiel-voldtekter. Men det som er felles for eksemplene er atmuligheter for sette egne grenser blir begrenset og i verste fall latterliggjort. I en rettsal ville nok ikke kvinnens pkledning eller grad av berusningi bilen blitt tatt opp relevant for hennes rett til sette grenser i henhold til trafikkloven og fartsgrenser, ettersom dette er et omrde hvor samfunnet har klare oppfatninger om hvordan man forholder seg til den slags. Hvorfor skal det da vre relevantfor retten i forbindelse med sette grenser forkroppen? Dette har med holdninger som samfunnet enn ikke har klart ta et oppgjr med - i rettssalen, og som dermed svekker kvinnersrettssikkerhet tross at vi har lovverk som burde sanksjonere overgrep.

rsaken til at jeg nsker at alle skal ruske opp i sine egne holdninger, mter snakke p og vre bevisste p hvilke metaforer vi bruker og hvordan dette bidrar til samfunnets generelle holdninger, er nettopp fordi vi ikke kan endre slike ubevisste holdninger uten at vi blir dem bevisst, ppeker dette og gjr det eksplisitt i vr mte snakke om og behandle temaet p. For gjre det er det viktig at vi plukker fra hverandre mten vi snakker om adferd, ansvar, grupper av mennesker osv og blir bevisst bde egne og andres ubevisste innarbeidede holdninger. Dette er det jeg nsker meg at alle, - bde kvinner og menn - gjr.

Dette gjelder ikke bare voldtektsdebatten - det gjelder p alle omrder hvor vi har holdninger om adferd, grupper av mennesker og tilhrende aspekter. For gjenta meg igjen - menn som gruppe har ikke ansvaret for noen f menns handlinger, men bde menn og kvinner har ansvaret for hva som til enhver tid er kollektive holdninger i samfunnet, fordi vi er med p skape dem, og ogs kan bidra til endre dem.

Og jeg tror fortsatt, at den dagen kompisgjengen ikke gir aksept i form av nikk eller latter nr en i gjengen kommer med en slik uttalelse som fleipen til min kompis, da har vi kommet mye lenger. For aksept fra kompisgjengen er ofte mye viktigere for en mann enn hva alle hans kvinnelige relasjoner mtte mene tilsammen.


RSS 0.91