tiqui

Hvor lenge kommer jeg til å leve?

Sånn etter all sannsynlighet lever kvinner gjennomsnittlig stadig lenger i dette landet. Kvinner født omtrent samtidig som jeg kan i Norge forvente å leve i 77-78 år, og kvinner født senere kan forvente å bli mye eldre. Stadig forbedres måtene å ta vare på helsen og medisiner til å stagge uregjerlige sykdommer, så utsiktene ser stadig bedre ut for å oppnå en anstendig alder. Spesielt om man lever i Norge.

Skal man tro skaperne av The Death Clock - nettstedet som forteller deg når du skal dø, så lar det seg jaggu regne ut! Ikke bare regner de ut hvilken dag og år du skal dø, men også hvor mange sekunder det er igjen til det store tidspunktet.

Ja, jeg måtte jo prøve. men det var ikke særlig til arvelige opplysninger de skulle ha, her baseres det hele på fødselsdato, røyking og BMI, helt uavhengig av om BMI-tallet skyldes fett eller muskler, indre fett eller underhudsfett osv. Men man skal gjerne få folk til å fylle det ut, da kan det ikke bli for komplisert, iallfall ikke med ting man ikke helt vet. Ingen variabler om arvelighet er tatt med. Så joda, man skjønner at dette er ikke så alvorlig som temaet kanskje skulle tilsi, det er vel helst bare for å minne oss på at sekundene går - sekunder til døden.



Hyggelig maskin
Jeg var særdeles heldig med utfallet, syntes jeg. Maskinen fortalte meg at jeg blir nesten 104 år gammel, og den store dagen er 21. februar 2075.


Og den stakkars kvinnen som ble født 8 dager før meg, men med ellers like forutsetninger, ville forsvinne 15 år tidligere, påstod maskinen, så jeg følte nok en gang at jeg var født på en lykkedag. Det følte jeg helt til jeg ville sjekke detaljene på min egen dag igjen. Nå ble jeg plutselig ikke 104 år lenger, men bare 88. Febrilsk trykket jeg på nytt, og fikk opp alderen med et par år, 92. Så trykket jeg litt vilt noen ganger og fikk varierende dødsdager i et tidsrom mellom 2060 og 2075. Det siste trykket gav det beste resultatet hittil, med en snau måned ekstra - jeg skal ikke dø før 11. mars 2075. Jeg tror jeg slutter der, mens leken er god.

The Death Clock er altså ikke pålitelig. Det var ikke noen stor overraskelse, men det som likevel var litt overraskende er at den faktisk ikke regner ut sannsynlig dødsdag basert på en utregning. Ellers ville vel ikke de samme opplysningene gitt så store forskjeller i svar? Er det noen som vet hvordan den faktisk regner? Tilfeldig generering á la Lotto-trekning?

Jeg tror likevel jeg har en viss sjanse til å bli gammel, riktig gammel. Min familie er sterk helsemessig, og mine fleste forfedre har passert 90 før de forlater livet. Med gode gener og positiv innstilling til livet burde jeg kunne klare de 100. Det vil selvsagt vise seg. Kanskje tar den bussen knekken på meg neste gang?


Tabell-illustrasjonene er hentet fra ssb.no

På min arbeidsplass finnes det dusjer som våre kunder bruker.

Idag kom det tre stakkars jenter som hadde blitt dynket i fiskeslo og ba tynt om å få lov å dusje. Jeg syntes synd på dem, og lot dem dusje. Det hører med til historien at de alle er kunder her på bruket.

To timer etterpå fikk jeg klager. Dusjen luktet råtten fisk! Jeg burde ikke kunne være bekjent av at vårt anlegg hadde så elendige forhold og var så møkkete!

Jeg forklarte klageren bakgrunnen for at akkurat denne dusjen akkurat denne dagen ikke luktet så godt. Det ville de ikke høre på og messet om hvordan vi ikke kunne tilby et slikt anlegg hvor man ikke orket å oppholde seg i dusjen! Jeg forsøkte på nytt å forklare at jeg ikke godt kunne sende de tre stakkars jentene hjem med t-banen. Det er tross alt flere dusjer på huset, og det er ikke akkurat vanlig at mobbeoffer blir utsatt for denne typen hersing.

Nå fikk jeg virkelig mitt pass påskrevet! Klageren fortalte at det var virkelig ikke hennes problem, og at jeg skulle skamme meg, at jeg burde beklage og heller ta hensyn til at det var flere som hadde følt det ubehagelig å dusje her, og at det var direkte fjollete av meg å si at jeg ikke kunne sende dem hjem på t-banen.

Jeg, for min del, forstår at hun synes det var ekkelt. Men vi har fire andre dusjer som ikke lukter, og jeg synes det var fjollete av henne å ikke ha forståelse for den spesielle situasjonen. Og jeg ønsker virkelig ikke å beklage at jeg hjelper mobbeoffer som atpåtil er kunder her. Jeg fikk ikke sagt det siste, fordi klageren allerede hadde spankulert avgårde i sin egen selvgode arroganse.

Ja, man skal ta hensyn til sine kunder, men hvem av dem skal man velge om man må velge?
Damned if you do, damned if you don't

*************

Det hører vel med til historien at de tre antagelig var blitt døpt og ikke dynket i fiskeslo som del av et opptaksrituale. Det endrer forsåvidt ikke min holdning.