Hvem stemmer for utvide dgnet?




- Fler du at du har for liten tid eller har du bare altfor mye gjre?

Sprsmlet er godt og svaret er vel egentlig ja, begge deler. Men s synes jeg jo at alt jeg har gjre er noe som gir mening fylle dagene med, s da m svaret rett og slett bli at jeg har for liten tid.

Jeg fikk da en fantasi om der menneskenes evige kontroll- og pvirkningsaktiviteter p jordkloden ikke bare klarte endre klima, temperatur, naturkatastrofe-frekvensen, naturens kretslp, havets strmmer, dyre-, fugle- og fiskebestander, men der vi ogs klarte kontrollere dgnsyklusen. Vi kunne for eksempel finne opp en mte f jorden til g saktere rundt?

Et dgn p 56 timer ville passet meg utmerket. Under forutsetning av at man fortsatt bare hadde 8 timers svnbehov i dgnet. Jeg stemmer glatt p det partiet som kan fikse en slik dgnsyklus. Da ville jeg kanskje komme i nrheten av f gjort alt jeg skal gjre, m gjre og har lyst til gjre. For eksempel rekker man med den nvrende dgnsyklusen ikke lese mer enn ca 10 000 bker p et liv. Dersom man regner hver bok p 2-300 sider ogen fulltids leseinnsats p 7000 sider i ret (det var pensummengden p et rs grunnfagsstudium fr kvalitetsreformen), s rekker man ca 10 000 bker i lpet av 40 r. Med en utvidelse av dgnet ville man ikke trengt velge s veldig med omhu, for 10 000 bker er tross alt ikke mange. Og s finnes det jo andre ting man ogs skulle gjort, selvsagt, utover lese.

Uansett tror jeg at en slik utvidelse av tidshorisonten for livet kunne hatt mye positivt for seg. Det forutsettes selvsagt i dette tankeeksperimentet at man fortsatt bare blir en dag gammel for hver dag, selv om dgnet er utvidet, s alderen blir mer eller mindre den samme, men tidsmessig blir det en utvidelse av livslpet med 150 r av 24-timers dgn.

Jeg tror det ville gjort underverker for den historiske hukommelsen som samfunnet til enhver tid forvalter felles. Vi mister jo historiske perspektiver nr folk dr ut s fort. De som opplevde andre verdenskrig i voksen alder er allerede i ferd med d ut, og man kan fundere p hva det vil gjre med forstelsen av denne historiske hendelsen og ulike former for forholde seg til mennesker og samfunn.

Opp gjennom historien har jo folkeopinionen hatt en tendens til flge en pendelbevegelse hvor holdningene svinger med stort utslag til motsatt side etter en tid med et fokus, for s sl tilbake til den andre siden igjen etter man har prvd motsatt fokus en stund. Og jo mer ekstremt ut p den ene siden opinionen slr ut, jo strre utslag p motsatt side nr motreaksjonen kommer. Jeg lurer p om pendeleffekten p folkeopinionen kan ha sammenheng med hvilke generasjoner det er som har ddd ut hver gang pendelsen svinger til motsatt ekstrem. Og hvis man hadde beholdt de som hadde opplevd og kjent p kroppen visse historiske hendelser i samfunnet litt lenger, s ville kanskje dette srget for en annen historisk hukommelse - og forstelse for hvordan mennesker m forholde seg til hverandre.

Uansett utvidelse eller ei, det vil jo alltid vre begrensninger i hukommelsen ettersom vi ikke har levd siden kloden frst ble formet, men uten utvide dgnet og livstiden, s kunne vi kanskje begynne regne med folks kunnskap og erfaring i lenger tid. Er det ikke slik at man slutter regne med folk nr de gr av med pensjon? Barn frem til 18 r kan ikke stemme i valg, og pensjonister etter arbeidslivet har ikke forhandlingsgrunnlag for bli hrt. Dvs at den perioden vi blir "tatt p alvor" i samfunnet er begrenset til 49 r (18-67), under et halvt hundrer. Jeg lurer p om dette er med bidra til at vi lettere gjr om igjen tabber som historien burde ha lrt oss by now.

Og fra vre et lite sukk over liten tid ble denne teksten plutselig et tema man kunne skrevet mye om. Enda mer gjre. Hvem stemmer for utvide dgnet?

Alder og selvpresentasjon

Vedkjenner du deg alderen din? Den egentlige alderen?




(Illustrasjon fra D'Lynn Waldron)



I min spede nybegynnertid p internetts sosiale nettsider var jeg rlig om det meste. Relativt fort oppdaget jeg at ikke alle andre var rlige om alt, og spesielt var det populrt lyve litt p alderen. Det fantes mange ulike grunner til lyve p alderen:


- Jeg har mest til felles med folk som er 10 r yngre enn meg, s da setter jeg likegodt ned alderen til den aldersgruppen jeg vil ha kontakt med.


- Jeg ser yngre ut har jeg ftt hre, s da setter jeg likegodt alderen ned slik at den matcher utseendet.


- Jeg vil helst ha kontakt med yngre damer, s da setter jeg likegodt ned alderen min slik at de ikke tror jeg er for gammel for dem.


- ....?


Ja, nei, dette var vel i all hovedsak de grunnene jeg fikk hre. N sier det seg selv at jeg aldri fikk hre grunnene til dem som faktisk lurte meg, de som jeg aldri fant ut at hadde en annen alder enn den de sa. Jeg kan jo ikke utelukke at jeg ikke har blitt lurt, - hvordan skulle jeg vite det?


En av dem hadde trukket fra seks r p alderen. Jeg syntes kanskje han hadde blitt rasende fort ferdig med doktorgraden sin og var imponert over hvor effektiv han mtte vre. Helt til han avslrte femte gangen vi mttes (5te!) at han hadde levd i noen flere r enn hva han ville innrmme for meg. Plutselig var ikke doktorgraden fullt s imponerende, og s begynner man jo lure.. Hvorfor i all verden skulle han lyve p det? Hva er det man tror at man oppnr? Jeg ville gladelig truffet denne mannen og fortsatt hilse p ham selv om jeg visste hans virkelige alder. N derimot ble det hele litt flaut.


Motstrms og motmle

Etter mange episoder med merkelige aldershoppog ca-tall, s fant jeg ut jeg ville protestere. Jeg var selv 33 r p det tidspunktet, og gikk motstrms og satte opp alderen min til 37.

Poenget var bare ha en hyere alder for en liten stund, snn for kunne blunke med vippene iet ansikt formet som et sprsmlstegn hver gang jeg fikk servert en av ovenstende forklaringer p nedskjringer i alder.


Men jeg fikk en behagelig overraskelse og oppdaget en helt ny grunn til lyve p alderen. Over natten ble henvendelsene halvert fra ynglingene p 18-20 r som skte "eldre kvinner" for "spenning" som antagelig betyr opplring. Mest sannsynlig skte denne guttegjengen etter kvinner opp til 35 r. (S _eldre_ kvinner var de vel ikke egentlig ute etter, bare noen som hadde hatt noen runder fr dem). Dette var s behagelig at jeg beholdt tyv-alderen min p 37 r helt til det var sant.


N er jeg 38 r og funderer p om jeg skal ta 40-rskrisen ved hornene og like godt sette alderen opp til 41 r s slipper jeg runde 40. Jeg husker at det var mye enklere vre 31 enn 29 eller 30, mange frre kommentarer og sprsml da, ikke s spennende kommentere alderen til en 31-ring, liksom. Kanskje det er det samme p 41? Ville ikke det vre en god grunn til lyve p alderen?


For noen dager siden fikk jeg en hyggelig melding fra en kar p 120. Det er jo ogs en mte sette opp alderen p, s ekstremt at man skjnner at vedkommende ikke vil vedkjenne seg sin alder. Nr jeg spurte, fikk jeg svaret: ca 45. Ca? Jeg m le, dette er jo et rimelig enkelt sprsml som man ikke skulle ha behov for estimater for svare p. Enten er man 45, eller s er man det ikke. Er man det ikke, s lyver man p alderen, og s sprs det da - har vedkommende en humoristisk nok grunn til lyve som gjr at det blir akseptabelt, og ikke minst morsomt?


Har du lyet p alderen?
Opp eller ned?
Hva var din grunn?
Og hvorfor sluttet du eventuelt med det?


Debatt om datalagringsdirektivet

Ettersom datalagringsdirektivet har ftt vesentlig oppmerksomhet i Blogglandia, tenker jeg det er flere som vil vre interessert i stille p dette kommende arrangementet i FestiHvalTeltet p Blindern p fredag:

Det Norske Datalagringsdirektivet

Tid og sted: 20. aug. 2010 13:00 - 15:00, FestiHvalteltet, Frederikkeplassen

BildeEtter at datalagringsdirektivet ble en hodepine for regjeringen, har statsrd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) foresltt en alternativ lsning der man stemmer mot EUs direktiv, men utvikler et eget forslag for ivareta ptalemyndighetenes interesser.



Hovedinnleder:

Statsrd Magnhild Meltveit Kleppa


Kommentarer:

Jon Wessel -Aas, Styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. (ikke endelig bekreftet, grunnet endring av dato)
En representant for Europabevegesen


definere seg ut av redselen

Hanne Kristin Rohde er ikke redd for spre redsel:

-Min intensjon er bidra til forebygge voldtekt. Om de skremmes litt, synes jeg ikke det gjr noe, hvis det kan bidra til redusere antall voldtatte kvinner. Vi monterer alarm i husene vre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da m det g an tenke preventivt ogs nr det gjelder voldtekter. Realiteten er dessverre at det ikke alltid er trygt for kvinner g alene hjem fra byen, sier Rohde.


-Dessuten er 7 av 10 voldtektsofre ruspvirket. Vi har sett mange som har vrt overstadig beruset, og det setter dem i drligere stand til ta riktige beslutninger, som for eksempel hvem de skal ta flge hjem fra byen med, samt i drligere stand til forsvare seg.

-Fra statistikken ser vi at voldtekter kan skje hvor og nr som helst.

Ja, da vet vi det:
Det er ikke trygt vre p byen, for da m man komme seg hjem.
Det er ikke trygt g alene hjem.
Det er heller ikke trygt g sammen med noen hjem.

Det er ikke trygt drikke alkohol fordi da blir man beruset, og er et lettere bytte.
Det er heller ikke trygt ikke drikke alkohol, fordi 30% av de som voldtas ikke har drukket.

Det er heller ikke trygt la vre drikke og la vre dra p byen, for voldtekter kan skjer hvor og nr som helst.
Dermed er det heller ikke trygt vre hjemme, fordi hjemme dessverre er inkludert i "hvor og nr som helst".
Dermed er det heller ikke trygt ta forhndsregler, fordi det rett og slett er umulig beskytte seg mot "hvor som helst", "nr som helst", "i edru tilstand", "i beruset tilstand", "p byen", "p vei hjem fra byen", "p besk hos andre", "i selskap med andre", "i taxi" og"hjemme".

Det er rett og slett ikke trygt leve.

Tror dere ikke Rohde selv er redd, og nettopp fordi hun som kvinneselv eret potensielt offer, er det en trygghet i prve finne aspekter ved potensielle ofre som hun ikke deler - slik at hun selv havner litt mindre i kategorien potensielt offer? ...Dersom hun finner at samtlige som blir voldtatt gjr noe som hun selv ikke pleier gjre - da kan hun statistisk sett vre litt mindre redd - eller hva?

Kvinner er ofte kvinner verst ogs i denne sammenhengen, nettopp fordi kvinner har et behov for bortforklare faren med noe som de selv kan ta avstand fra - og dermed fle seg tryggere. Det er noe man gjerne ser av kvinnelige jury-medlemmer i voldtektssaker. De blir vettskremt av skulle mtte identifisere seg med voldtektsofre, fordi da er de selv i konstant fare. Ved ta avstand fra offerets oppfrsel - uansett grunn - kan de innbille seg at det ikke vil skje med dem selv.

Jeg er enig med Hva Hun Sa i at det er en fallitt-erklring nr en slik uttalelse kommer fra politiet, kvinner kan rett og slett ikke beskytte seg fullstendig for voldtekt. Derfor m problemet angripes fra en annen kant. Men det er mye vanskeligere ta tak i problemet p den mten, og da gjr man gjerne det man har muligheter (og ressurser) til gjre noe med, selv om det ikke hjelper.


Om publisere

I dag kom boken i posten. Den frste vitenskapelige publikasjon som inneholder en artikkel med mitt navn p. Jeg har skrevet kapittel 3:

"In Numbers We Trust: Measuring Impact or Institutional Performance?" i siste utgave av Perspectives on Global Development and Technology 2010, volum 9, nr 3-4. Boken er en spesialutgave om mikrofinansinstitusjoner.

publisere i en fagfellevurdert publikasjon er en langtekkelig prosess og noe helt annet enn skrible ned en bloggpost som publiseres etter eget forgodtbefinnende i lpet av halvtimen. Resymeet av artikkelen skrev jeg allerede i desember 2007, frsteutkastet av hele artikkelen var ferdig i september 2008. Deretter tok det et halvt r fr jeg fikk tilbakemeldingene, men det var grundige og gode tilbakemeldinger med skikkelig kritikk og konstruktive forslag som skulle gjre artikkelen enda et par hakk mer vitenskapelig. S fikk jeg en ny frist til jobbe med neste utkast. Dette var ferdig i juli 2009. N skriver vi August 2010, og det har tatt to og et halvt r fra de frste linjene ble skrevettil verket er publisert.

Det var selvsagt ikke bare min artikkel som skulle skrives, kommenteres, evalueres, revideres, forbedresog pusses p. Boken inneholder 13 kapitler, alle sammen med ulike tilnrminger, fagfelt og metoder for studiet av mikrofinansinstitusjoner, og de kommer fra forskningsinstitusjoner overalt i verden. Jeg fler meg stolt og en cm hyere i dag over vre en del av denne boken.

Boken og de enkelte artiklene er til salgs, s jeg kan ikke legge ut teksten her, men sammendraget kan dere f:

This paper discusses microfinance practice in relation to chosen indicators of "best practices" and institutional performance. The question is not whether microfinance succeeds, but how social practice sustains the discursive representations of policy and how the planned and desired scores on objectively verifiable indicators are produced, thus constructing the successful reputation of the microfinance institution in terms of institutional performance, even though impact on poverty reduction is unascertainable. Facilitated by ambiguous ideas that microfinance equals poverty alleviation and empowerment, policy constructs microfinance as a success, while practice sustains policy by producing "responsible" clients and the planned predefined quantitative goals for institutional performance.

Got Couch?

Verden er mindre enn du tror...

(Foto: http://www.couchsurfing.org/)


Hvor kjper du vennene dine?
Jeg har blitt spurt spkefullt hvor jeg kjper vennene mine nr jeg forteller at jeg bodde i en seilbt i ferien i Barcelona. Jeg kjper selvsagt ikke venner,men det finnes en verden full av pne, trivelige mennesker som stadig liker utvide sitt nettverk bde nrt og fjernt, som gjerne stiller opp for andre som er av samme alen.


Fr fant jeg slike venner ved innfallsmetoden. Jeg reiste et sted, og s ble jeg kjent med noen. Det dukket alltid opp noen som jeg trivdes med og som trivdes med meg. Med en holdning og forventning om at alt ordner seg, s gjr det ofte det.


Men for noen r tilbake oppdaget jeg at tusenvis av likesinnede hadde satt innfallsmetoden i system og laget et sosialt nettsted for reisende, backpackere og lokale overalt i verden. Medlemstallet har forlengsttippetover en million.


Har du en sofa til overs?

Prinsippet er sre enkelt. Hvis du har en sofa til overs og du liker besk, s tilbyr du den som gratis overnatting til en person som er p reise i nrheten av deg. Nr du selv skal ut og reise, kan du f muligheten til overnatte gratis hos noen andre. Det er et pay-it-forward system hvor man fr et sted og sove og hyggelige bekjentskaper et sted, og betaler tilbake med gi det samme selv til noen andre.


Er det ikke skummelt?

Jo, kanskje. Det er fremmede mennesker som ber om f bo hjemme hos deg, og som tilbyr sin sofa til deg. Men systemet prver ta hyde for dette. Man har et referansesystem hvor man skriver sine inntrykk av mtet med andre og angir grad av vennskap og hvor mye man stoler p vedkommende. Man har et verifiseringssystem som sjekker at du er den du utgir deg for vre. Dessuten har man et kumulativt tillitssystem hvor andre medlemmer kan g god for deg, men du kan ikke g god for noen andre fr hele tre andre medlemmer har gtt god for deg frst. Det betyr at du ikke bare kan f tre venner til melde seg inn og garantere for at du er snill og grei. Man bygger opp tillit over tid i systemet ved hjelp av de man treffer og hvor godt man blir kjent med andre. Slik sikrer man bde en viss sikkerhet, men ogs at man fort luker ut snyltere - de som ikke er interessert i bidra med noe selv.


Unik mulighet

Dette dreier seg ikke bare om en gratis overnattingsplass og det er det viktig f frem. Det dreier seg om nettverk, om vennskap, om gjre verden til et bedre sted, en sofa om gangen. I tillegg til overnatting, finnes grupper for all verdens aktiviteter og interesser, og mange steder i verden er det alltid noen som arrangerer noe sosialt, utflukter eller andre sosiale aktiviteter for alt fra to personer til mange hundre.


I Oslo er det mange aktive som huser reisende, som reiser selv og som bidrar til at det skjer noe. Til nyttr ble det for eksempel arrangert en nyttrsfest hvor 90 mennesker feiret sammen fra hele verden. Andre ganger er det 3-4 stykker som finner ut at de vil g en tur langs Akerselven, eller ta en l. Bde enkle og avanserte arrangementer alts.


Ikke dating

Dette er ikke et konkurrerende nettsted til datingtjenester, for det dreier seg ikke om dating i det hele tatt. (Selvsagt kan man ikke hindre om noen skulle falle for hverandre, men det er ikke den primre hensikten med opplegget). Det er mot retningslinjene bruke tjenesten med tanke p finne datepartnere.


Ikke for alle

Dette passer ikke for alle mennesker. Noen synes det uansett blir skummelt kombinere fremmede mennesker med privatsfren. Noen liker ikke s godt reise selv. Noen har nok med sin egen hverdag og har ikke s mye tid til overs. Noen fler de har nok med de vennene de har. Slik er det og det er helt forstelig. Men for de som har lyst utvide sitt nettverk, som sker utover og liker treffe nye mennesker som kan inspirere og berike opplevelser, s er dette et megatips.


S via dette sofastedet har jeg hatt flere folk p besk hos meg, fra Portugal, USA, Spania, Argentina, Uruguay, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederlandog fra Norge (Rogaland), og jeg har mtt hundrevis av trivelige mennesker i alle aldre fra hele verden p sosiale eventer. Jeg ble en hyggelig jente p en lokal milonga i Antwerpen, lrte spille blackjack p en sushi-kveld i Buenos Aires, overnattet i seilbt i havnen i Barcelona, og prvd s godt jeg kan lage gode opplevelser for dem som jeg mter i Oslo.

Kanskje noe for noen av dere ogs?


Innlegg bilde

(Xaviers seilbt: Mitt sofahjem i Barcelona i psken.)



RSS 0.91