Internasjonalt rollebytte


Internasjonalt rollebytte:

Tango er ikke bare en dans, det flger en rekke koder og tradisjoner med som man sosialiseres inn i sakte, men sikkert nr man lrer seg tango. Noen koder gjelder primrt i lokalet og det sosiale rundt, mens andre er spesifikke for oppfrselen p dansegulvet. Tradisjonelt har det vrt udiskutabelt at en mann og en kvinne danser sammen, at mannen frer og at kvinnen flger. Slik er det ikke lenger, iallfall ikke der det danses queer tango.

Tangoqueer er alts en krysning mellom argentinske tradisjoner og fullstendig brudd med tradisjoner. Her danses det stilmessig som man alltid har danset tango, men det som bryter forventningene til dette bildet er hvem som danser med hverandre. Her er rollene frie. Det spiller ingen rolle om du er mann eller dame. Man kan velge frer- eller flgerrolle, velge hvem man vil danse med og by opp - uavhengig av kjnn.

Kjnnsrollene er s innarbeidet i kodene for en tradisjonell argentinsk milonga at dette er banebrytende. Kjnn er her irrelevant. Menn kan fre andre menn. Kvinner kan fre andre kvinner. Menn kan fre kvinner, og kvinner kan fre menn. Utvalget av dansepartnere er med ett dobbelt s stort, man kan danse med hele lokalet, ikke bare halve. Samtidig beholder man de kjnnsuavhengige kodene og reglene for milongaen som arena. Man spiller musikken i tandaer, man bytter dansepartner for hver tanda, man danser i samme retning, lidenskapen og flrten i dansen beholdes og man danser til den samme musikken. Innimellom spilles det ogs en tanda eller to med argentinsk folkedans; chacarera, zamba eller muligens en gato. Tradisjonene er alts p plass i alle varianter, men ogs i folkedansene er rollene frie her.


Tango queer i Buenos Aires, Hamburg og Stockholm

Jeg ble frst introdusert for tangoqueer i Buenos Aires. Tilfeldighetene ville at jeg havnet p en milonga med "roles libres" eller "frie roller" uten helt vite hva jeg gikk til. Siden jeg er jente har jeg danset som flger i flere r, men her ble jeg kastet ut p dypt vann som frer. Selv om jeg storkoste meg like mye i Buenos Aires' tradisjonelle milongaer ogs, var det noe med dette avslappede, frie, varierte miljet som trakk meg tilbake, og jeg ble fast gjest p flere av Buenos Aires' gay milongaer.

Dersom man behersker begge rollene godt kan man bytte p dem. Noen bytter p dem innenfor samme tango. Et par jenter jeg s i Buenos Aires byttet roller hver tredje takt. Den dynamikken de fikk ut av dansen p denne mten var fabelaktig og fascinerende. Dette vil jeg lre. Derfor ble jeg en fast gjest i tangoqueer-miljet i Buenos Aires og derfor dro jeg til Stockholms andre internasjonale Queer Tango festival.

Tangoqueer er n en sammenhengende, internasjonal tangobevegelse hvor man danser tradisjonell tango, men i tradisjonsbrytende roller. Festivalene flyttes rundt i verden og danserne flger etter. I november-desember i 2007 ble den frste tango queer festivalen i Buenos Aires arrangert, og flere av instruktrene herfra ble n hentet inn til den tilsvarende festivalen i Stockholm i psken. Hamburg har allerede arrangert flere tangoqueer-festivaler og den neste er i september 2008. Deretter venter tangoens vugge p ny p danserne i Buenos Aires i november.

Tangoqueer i Stockholm

Psken i r gikk ikke turen til fjells, men til vakre Stockholm. Det var ikke bare jeg som valfartet inn til Stockholm i disse dager, men en mengde tangoglade mennesker fra hele verden. Bare av de jeg vet om var det representanter fra Norge, Sverige, Island, Argentina, Chile, Danmark, Nederland og Tyskland, og det var sikkert representanter fra enda flere land. Felles for dem alle er at de allerede danser begge roller eller nsker lre begge roller i tango. Skeppsholmen midt i Stockholm sentrum var stedet hvor Tangoverkstans andre Queer Tango Festival ble holdt i fire-fem dager i strekk.


Instruktrer og deltakere p festivalen i Stockholm

Instruktr-paret Augusto Balizano og Miguel Moyano kommer fra La Marshall, som er Buenos Aires strste gay milonga. Helen La Vikinga og hennes to dansepartnere Martin Maldonado og Maurizio Ghella i Tango Grupo Tres kommer fra Mano a Mano, som er en annen milonga i Buenos Aires med frie roller. Utenom Charlotte Rivero og Katja Sarajeva fra arrangrklubben Tangoverkstan i Stockholm, stilte ogs Ute Walter og Marga Nagel fra Hamburg opp som instruktrer i Stockholm.

Festivalen hadde klasser for alle niver, hvor instruktrene byttet p gi oss gode rd og nye teknikker, akkurat som en hvilken som helst annen tangoklasse, bare at man her legger vekt p bytte rundt p rollene. Alle fikk prve seg og for mange var det en stor utfordring skulle danse motstykket til det de var vant til.


Nicolas fra Argentina
Jeg mtte flere av deltakerne p Stockholm-festivalen i fjor p festivalen i Buenos Aires. En av dem, Nicolas Lieste (20), er fra Argentina, men har i disse dager flyttet til Sverige for bo der sammen med sin svenske kjreste. Han startet danse for bare et r siden. Han tok klasser og har danset overalt i Buenos Aires, bde vanlige, tradisjonelle og tangoqueer-milongaer.

Vi tok en prat om hans forhold til rollebytte og inntrykk av festivalen.


- "Det er klart", sier han om sitt inntrykk av festivalen; "siden jeg begynte danse i Buenos Aires, hadde jeg en viss forventning til hvordan tango utenfor Argentina ville vre. Denne festivalen oppfylte nesten alle disse forventningene; et vakkert lokale, bra organisering, hyggelige mennesker som tydelig hadde det fint p dansegulvet, som jo er det viktigste. Selvsagt forventet jeg ikke at dette skulle vre et annet Buenos Aires hvor kodene er s strenge, men her er folk mer pne og underholder seg med tango. Det er det viktige."

Nicolas frer kun nr han danser, men kunne tenke seg lre flge. "Ja, selv om det er vanskelig, s skal jeg lre det, bde det flge og alt det andre som mangler. Det bytte roller, hvis man gjr det bra, s gir det smidighet til dansen. Det er vanskelig gjre det, men de som tr og behersker det sier det er veldig nyttig."

Jeg nevner for Nicolas at tangoqueer kanskje primrt assosieres med homoseksuelle, og at mange som kunne vrt interessert i lre begge rollene holder seg unna av den grunn. Han tror ikke det er fordi folk er redde for det, men at "det dreier seg om smak og bekvemmelighet. Det finnes kanskje noen som lider av homofobi, med utgangspunkt i tango m man kanskje forvente at det finnes slike holdninger. Men folk som interesserer seg for begge rollene vil, i dag, av og til danse p gay milongaer. I Buenos Aires avhenger dette ogs av hvilket ml du har med tangoen, hobby eller jobb. Mange av de gode mannlige danserne som jobber med tango vil selvsagt bytte p rollene."

Det finnes menn i tango, bde i Buenos Aires, Sverige, Norge og andre steder som aldri ville danset med andre menn, hvorfor er det ikke noe problem for Nicolas?

"Jeg mener man her m ha et mer pent sinn, noe tango tradisjonelt ikke er. Dessuten vil tango for de fleste, selv om de danser med begge kjnn, alltid gi en annen sensasjon nr man danser med en person av det kjnnet man er tiltrukket av. Dette gjelder jo bde heteroseksuelle og homoseksuelle. Nettopp derfor er det s fint med tangoqueer, hvor det er like naturlig danse med personer av motsatt som av samme kjnn. Nr man danser tango sker man tross alt gleden ved danse med en annen person."

Queer tango er alts mye mer enn bare at man danser med samme kjnn. Det dreier seg om en frihet og fleksibilitet i forhold til rollene, bytte av roller, en helhetlig forstelse av dansen sett fra begge perspektiver, og noe alle kan ha nytte av, uansett kjnn og legning.

S vidt jeg kjenner til er det ikke tangoqueer utbredt som fenomen i Norge. P festivalene i Buenos Aires og i Sverige var vi 6-7 norske deltagere. Rollebytte skjer av og til ogs p de vanlige, tradisjonelle milongaene, og det er kanskje ikke like stort behov for egne arenaer for dette. I mai var Charlotte Rivero og Ute Walter i Oslo for holde en tangoqueer workshop for begynnere, og tangoskolen.no har tatt opp temaet p sitt queertango helgekurs 24. og 25.oktober. Dette kan vre en god anledning til stifte bekjentskap med den rollen du ikke allerede er vant med.

 

Kommende tangoqueer-festivaler og workshops:
Hamburg september 2008.
Oslo: Queer Tango helgekurs 24-25.oktober
Buenos Aires november 2008.


Se Tango queer instruktrene danse:
Martin og Maurizio p Stockholms andre tango queer festival
Oppvisning p La Marshall av Augusto Balizano og Miguel Moyano

Mer info?
Queer Tango Festival Stockholm 2008
Festival Tangoqueer i Buenos Aires 2007
Queer Tango in Buenos Aires, New York and Berlin
6. Queer Tango festival i Hamburg 2006


Tango Queer i Buenos Aires:

Baires Folk Pea y Milonga gay.
Mariano Garcs driver Baires Folk hver mandag i San Telmo, Cochabamba 360. Han er universitetsutdannet bde innenfor tango og argentinsk folklore. Her undervises og danses det i bde argentinske folkedanser og tango. Han gir klasser i tango, tango queer, chacarera, zamba, gato og en rekke andre danser. Epost: bairesfolk@yahoo.com.ar

La Milonga Tango Queer

Mariana Falcn driver La Milonga Tango Queer hver tirsdag i lokalene til Buenos Aires Club, Per 571. Hun gir klasser i fra kl. 20.00 og annonserer spesielle arrangementer p egen blogg:
Epost: tangoqueerba@gmail.com

La Marshall
Agusto y Miguel underviser p den strste og mest kjente tango queer milongaen i Buenos Aires. Den kalles La Marshall, arrangeres hver onsdag i lokalene til Plaza Bohemia, Maip 444.

Mano a Mano
Helen La Vikinga arrangerer Mano a Mano i Salon Cannings lokaler torsdager, Scalabrini Ortiz 1331. Vikinga y Tango grupo tres


(Alle foto: Elisa Vik.
Innlegget er ogs publisert p Tangofilens nettsider. Jeg linker ikke dit n fordi sidene er under restaurering)

Sker nordmenn ensomheten?

 

Man blir frst klar over egne kulturelle finurligheter nr man m sammenligne seg med andres finurligheter ;)


maciejduczynki

(Foto: Tyvlnt av fotografen Maciej Duczynki)


Da jeg kom hjem igjen etter ha bodd i Bolivia, skulle jeg ta bilder fra Norge for sende til mine venner der. Jeg tok bilder av det jeg tenkte var det fineste vi har - naturen, snen, skarp, lav vintersol, og meg selv p enkelte av bildene.


Reaksjonen var umiddelbar: Joda, det var vakkert - men hvor er alle menneskene?


Det var frst da jeg ble bevisst hvordan vi nordmenn sker ensomheten, helst vil vre alene, iallfall ikke f med andre folk p bilder, og hvor det vakreste motivet er rent landskap i ensomhet.


Bolivianerne derimot sker mot plazaen, mot menneskemengder, mot sosiale arenaer og har vanskelig for forst at det gr an nyte vre alene. Noe som av og til ble et problem for meg siden jeg er vant med og trenger vre alene til tider.


I neste runde skulle jeg derfor ta bilder i byen, f med folkelivet og vise at det finnes tross alt mennesker i Norge ogs. Men det var uventet vanskelig f til. Bde skygget folk unna nr de s kameraet og ventet hflig med sin gjren og laden for la meg ta bilder uten folk. Dessuten gjorde det nesten vondt i pekefingeren nr den trykket ned utlseren med et kaotisk motiv i linsen.


Men bolivianerne ble beroliget og skjnte at jeg hadde tross alt et fint liv i Norge ogs, og slapp vandre ensom i gold natur resten av livet.


Shadow of a gun

Det var en vanlig dag i Buenos Aires. Jeg er alene hjemme, min vert og venn har dratt p jobb mange timer tidligere. Jeg har brukt hele morgenen p studere kartet, finne bussruter, stoppesteder, kartlegge hvordan jeg skulle finne frem og finne transport tilbake. Det var langt, kanskje halvannen time ut av sentrum, og jeg har pakket sekken med tanke p bli borte mange timer.

Alle slike detaljer svirrer i hodet mitt da jeg tar sekken p ryggen, lukker dren bak meg og lser dren til leiligheten. Den lange gangen med mrke fliser p gulvet, gule mursteinsvegger og flere mrkebrune drer har god akustikk. Dren har to lser og jeg romsterer med nklene for finne riktig nkkel, riktig side opp, f den inn i lsen og rikke den frem og tilbake til den passet i nkkelhullet og jeg kan lse begge lsene. Jeg synes nkkel-skrapingen er hy nok til vekke hele huset. Heldigvis er det tidlig ettermiddag og de fleste er nok vkne eller borte.

Jeg stapper nklene i lommen, og skynder meg mot trappen. I yekroken ser jeg en skygge i trappeavsatsen en etasje opp. Jeg snur hodet i fart, ser to ftter p vei oppover. De stanser, snur, vrir p trne og vender plutselig nedover trappen, mot meg. Knrne byer seg og en arm kommer til syne da kroppen der oppe dukker ned for se hvem som raslet med nklene. Jeg reagerer ikke helt med engang p skyggen av de lange fingrene, fr det gr opp for meg at det kanskje ikke bare er fingre, men et vpen. Jeg trekker blikket til meg, fikserer det p trappenedgangen og fttene gr som trommestikker nedover trinnene. Jeg kan ikke komme meg fort nok unna.

gunshadowg320

To etasjer lenger nede brstopper jeg. Jeg stirrer rett inn i munningen p en pistol og fem overraskede politimenn.
- "Woow!" Den fremste politimannen mtte stanse like brtt som jeg.
- "Gr det bra?" spr han.

Jeg er forbauset, og kobler ikke helt sprsmlet, men svarer "Ja, hittil iallfall, hva skjer?"

- "Passr", sier han, "bare g forbi".

De andre politimennene gir meg passasje mellom dem. Det er bare svidt jeg tr skvise meg forbi dem, store mannfolkkropper p hver sin side av gangen, bevpnet til tennene. Jeg gr litt roligere ned siste trapp, og mter en vegg av folk nederst i hallen. tte-ti politifolk, flere av naboene og portneren roper og diskuterer hylydt med hverandre, peker og gestikulerer. Ytterdren er knust, glasset ligger i tusen sm biter utover hele det svarte skifergulvet. Det knaser under fttene.

Ingen legger merke til meg i den opphissede stemningen. Jeg str en stund og betrakter opptrinnet, men m finne en mte komme meg ut og forbi dem. Jeg fr oppmerksomheten til slutt til den nrmeste politimannen.

- "Er det trygt g ut? Vil jeg kunne komme inn igjen?"
- "Bor du her, seora? I hvilken leilighet?"

(Jeg har ikke helt klart venne meg til at man n kaller meg 'seora' og ikke 'seorita' lenger, men akkurat i denne situasjonen var det underordnet)

- "Jeg bor i 5H"
- "Ja, det stemmer", sier portneren.
- "Hvis jeg gr ut n, vil jeg kunne komme inn igjen?"

Politimannen beroliger meg og sier at dette tok nok bare noen timer, de kom ikke til okkupere huset i flere dager.

Hva "dette" egentlig var fr jeg derimot ikke svar p, fr jeg tripper ut samtidig som jeg forsker ikke sette samtlig glassbiter fast i skoslene.


*************************
Jeg kommer ikke tilbake fr sent p kvelden. Ytterdren er reparert, glasset er helt og det ser ut som det aldri har skjedd noe som helst i denne bygningen. Bortsett fra at det str en politimann og lser seg inn da jeg svinger rundt hjrnet. Jeg spr ham hvordan situasjonen er n. Han ser forbauset p meg og rister uforstende p hodet. Det viser seg at han bor her, og ikke ante at det var tillp til dramatikk og hevede skytevpen tidligere p dagen.

Jeg rasler ikke med nklene denne gangen, jeg lister meg langs flisene og lager minst mulig lyd, mens jeg kikker til alle kanter for forsikre meg om at det ikke lurer noen skygger i krokene. Men huset er stille. Jeg begynner tvile p meg selv og om jeg kan ha gtt i svne og drmt alt sammen selv om det var langt p dag. Huset og dets beboere har vendt tilbake til sin daglige dont og ingen er oppskaket. Dramaet er over, det virker som det aldri har skjedd.


***********************
Hendelsen var virkelig og ikke innbilt. To tyver hadde ranet en butikk lenger opp i gaten, knust ytterdren vr og flyktet inn i vr oppgang og forskanset seg der. Politiet som overrasket meg (eller var det kanskje jeg som overrasket dem?) var p vei opp for arrestere dem. De hadde visst ftt tak i dem en halvtime senere, bestilt reparasjon av ytterdren og hele dramaet med tilhrende krusninger p overflaten hadde lagt seg p bare et par timer. To timer etter virket huset som det tryggeste sikre igjen.


***********************
Det hrer med til historien at min vert noen uker senere ble ranet av vpnede tyver som befant seg i gangen og tvang ham inn igjen i leiligheten hvor de forsynte seg med det de hadde lyst p mens han hadde en pistol mot hodet. De skadet ham heldigvis ikke, men han er p jakt etter et tryggere sted bo i disse dager.

august 2008
ma ti on to fr l s
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22
23
24
25 26 27 28 29
30
31
             
RSS 0.91