Internasjonalt rollebytte


Internasjonalt rollebytte:

Tango er ikke bare en dans, det følger en rekke koder og tradisjoner med som man sosialiseres inn i sakte, men sikkert når man lærer seg tango. Noen koder gjelder primært i lokalet og det sosiale rundt, mens andre er spesifikke for oppførselen på dansegulvet. Tradisjonelt har det vært udiskutabelt at en mann og en kvinne danser sammen, at mannen fører og at kvinnen følger. Slik er det ikke lenger, iallfall ikke der det danses queer tango.

Tangoqueer er altså en krysning mellom argentinske tradisjoner og fullstendig brudd med tradisjoner. Her danses det stilmessig som man alltid har danset tango, men det som bryter forventningene til dette bildet er hvem som danser med hverandre. Her er rollene frie. Det spiller ingen rolle om du er mann eller dame. Man kan velge fører- eller følgerrolle, velge hvem man vil danse med og by opp - uavhengig av kjønn.

Kjønnsrollene er så innarbeidet i kodene for en tradisjonell argentinsk milonga at dette er banebrytende. Kjønn er her irrelevant. Menn kan føre andre menn. Kvinner kan føre andre kvinner. Menn kan føre kvinner, og kvinner kan føre menn. Utvalget av dansepartnere er med ett dobbelt så stort, man kan danse med hele lokalet, ikke bare halve. Samtidig beholder man de kjønnsuavhengige kodene og reglene for milongaen som arena. Man spiller musikken i tandaer, man bytter dansepartner for hver tanda, man danser i samme retning, lidenskapen og flørten i dansen beholdes og man danser til den samme musikken. Innimellom spilles det også en tanda eller to med argentinsk folkedans; chacarera, zamba eller muligens en gato. Tradisjonene er altså på plass i alle varianter, men også i folkedansene er rollene frie her.


Tango queer i Buenos Aires, Hamburg og Stockholm

Jeg ble først introdusert for tangoqueer i Buenos Aires. Tilfeldighetene ville at jeg havnet på en milonga med "roles libres" eller "frie roller" uten å helt vite hva jeg gikk til. Siden jeg er jente har jeg danset som følger i flere år, men her ble jeg kastet ut på dypt vann som fører. Selv om jeg storkoste meg like mye i Buenos Aires' tradisjonelle milongaer også, var det noe med dette avslappede, frie, varierte miljøet som trakk meg tilbake, og jeg ble fast gjest på flere av Buenos Aires' gay milongaer.

Dersom man behersker begge rollene godt kan man bytte på dem. Noen bytter på dem innenfor samme tango. Et par jenter jeg så i Buenos Aires byttet roller hver tredje takt. Den dynamikken de fikk ut av dansen på denne måten var fabelaktig og fascinerende. Dette vil jeg lære. Derfor ble jeg en fast gjest i tangoqueer-miljøet i Buenos Aires og derfor dro jeg til Stockholms andre internasjonale Queer Tango festival.

Tangoqueer er nå en sammenhengende, internasjonal tangobevegelse hvor man danser tradisjonell tango, men i tradisjonsbrytende roller. Festivalene flyttes rundt i verden og danserne følger etter. I november-desember i 2007 ble den første tango queer festivalen i Buenos Aires arrangert, og flere av instruktørene herfra ble nå hentet inn til den tilsvarende festivalen i Stockholm i påsken. Hamburg har allerede arrangert flere tangoqueer-festivaler og den neste er i september 2008. Deretter venter tangoens vugge på ny på danserne i Buenos Aires i november.

Tangoqueer i Stockholm

Påsken i år gikk ikke turen til fjells, men til vakre Stockholm. Det var ikke bare jeg som valfartet inn til Stockholm i disse dager, men en mengde tangoglade mennesker fra hele verden. Bare av de jeg vet om var det representanter fra Norge, Sverige, Island, Argentina, Chile, Danmark, Nederland og Tyskland, og det var sikkert representanter fra enda flere land. Felles for dem alle er at de allerede danser begge roller eller ønsker å lære begge roller i tango. Skeppsholmen midt i Stockholm sentrum var stedet hvor Tangoverkstans andre Queer Tango Festival ble holdt i fire-fem dager i strekk.


Instruktører og deltakere på festivalen i Stockholm

Instruktør-paret Augusto Balizano og Miguel Moyano kommer fra La Marshall, som er Buenos Aires største gay milonga. Helen La Vikinga og hennes to dansepartnere Martin Maldonado og Maurizio Ghella i Tango Grupo Tres kommer fra Mano a Mano, som er en annen milonga i Buenos Aires med frie roller. Utenom Charlotte Rivero og Katja Sarajeva fra arrangørklubben Tangoverkstan i Stockholm, stilte også Ute Walter og Marga Nagel fra Hamburg opp som instruktører i Stockholm.

Festivalen hadde klasser for alle nivåer, hvor instruktørene byttet på å gi oss gode råd og nye teknikker, akkurat som en hvilken som helst annen tangoklasse, bare at man her legger vekt på å bytte rundt på rollene. Alle fikk prøve seg og for mange var det en stor utfordring å skulle danse motstykket til det de var vant til. 


Nicolas fra Argentina
Jeg møtte flere av deltakerne på Stockholm-festivalen i fjor på festivalen i Buenos Aires. En av dem, Nicolas Lieste (20), er fra Argentina, men har i disse dager flyttet til Sverige for å bo der sammen med sin svenske kjæreste. Han startet å danse for bare et år siden. Han tok klasser og har danset overalt i Buenos Aires, både vanlige, tradisjonelle og tangoqueer-milongaer. 

Vi tok en prat om hans forhold til rollebytte og inntrykk av festivalen. 


- "Det er klart", sier han om sitt inntrykk av festivalen; "siden jeg begynte å danse i Buenos Aires, hadde jeg en viss forventning til hvordan tango utenfor Argentina ville være. Denne festivalen oppfylte nesten alle disse forventningene; et vakkert lokale, bra organisering, hyggelige mennesker som tydelig hadde det fint på dansegulvet, som jo er det viktigste. Selvsagt forventet jeg ikke at dette skulle være et annet Buenos Aires hvor kodene er så strenge, men her er folk mer åpne og underholder seg med tango. Det er det viktige."

Nicolas fører kun når han danser, men kunne tenke seg å lære å følge. "Ja, selv om det er vanskelig, så skal jeg lære det, både det å følge og alt det andre som mangler. Det å bytte roller, hvis man gjør det bra, så gir det smidighet til dansen. Det er vanskelig å gjøre det, men de som tør og behersker det sier det er veldig nyttig."

Jeg nevner for Nicolas at tangoqueer kanskje primært assosieres med homoseksuelle, og at mange som kunne vært interessert i å lære begge rollene holder seg unna av den grunn. Han tror ikke det er fordi folk er redde for det, men at "det dreier seg om smak og bekvemmelighet. Det finnes kanskje noen som lider av homofobi, med utgangspunkt i tango må man kanskje forvente at det finnes slike holdninger. Men folk som interesserer seg for begge rollene vil, i dag, av og til danse på gay milongaer. I Buenos Aires avhenger dette også av hvilket mål du har med tangoen, hobby eller jobb. Mange av de gode mannlige danserne som jobber med tango vil selvsagt bytte på rollene."

Det finnes menn i tango, både i Buenos Aires, Sverige, Norge og andre steder som aldri ville danset med andre menn, hvorfor er det ikke noe problem for Nicolas?

"Jeg mener man her må ha et mer åpent sinn, noe tango tradisjonelt ikke er. Dessuten vil tango for de fleste, selv om de danser med begge kjønn, alltid gi en annen sensasjon når man danser med en person av det kjønnet man er tiltrukket av. Dette gjelder jo både heteroseksuelle og homoseksuelle. Nettopp derfor er det så fint med tangoqueer, hvor det er like naturlig å danse med personer av motsatt som av samme kjønn. Når man danser tango søker man tross alt gleden ved å danse med en annen person."

Queer tango er altså mye mer enn bare at man danser med samme kjønn. Det dreier seg om en frihet og fleksibilitet i forhold til rollene, bytte av roller, en helhetlig forståelse av dansen sett fra begge perspektiver, og noe alle kan ha nytte av, uansett kjønn og legning.

Så vidt jeg kjenner til er det ikke tangoqueer utbredt som fenomen i Norge. På festivalene i Buenos Aires og i Sverige var vi 6-7 norske deltagere. Rollebytte skjer av og til også på de vanlige, tradisjonelle milongaene, og det er kanskje ikke like stort behov for egne arenaer for dette. I mai var Charlotte Rivero og Ute Walter i Oslo for å holde en tangoqueer workshop for begynnere, og tangoskolen.no har tatt opp temaet på sitt queertango helgekurs 24. og 25.oktober. Dette kan være en god anledning til å stifte bekjentskap med den rollen du ikke allerede er vant med.

 

Kommende tangoqueer-festivaler og workshops:
Hamburg september 2008.
Oslo: Queer Tango helgekurs 24-25.oktober
Buenos Aires november 2008.


Se Tango queer instruktørene danse:
Martin og Maurizio på Stockholms andre tango queer festival
Oppvisning på La Marshall av Augusto Balizano og Miguel Moyano

Mer info?
Queer Tango Festival Stockholm 2008
Festival Tangoqueer i Buenos Aires 2007
Queer Tango in Buenos Aires, New York and Berlin
6. Queer Tango festival i Hamburg 2006


Tango Queer i Buenos Aires:

Baires Folk Peña y Milonga gay.
Mariano Garcés driver Baires Folk hver mandag i San Telmo, Cochabamba 360. Han er universitetsutdannet både innenfor tango og argentinsk folklore. Her undervises og danses det i både argentinske folkedanser og tango. Han gir klasser i tango, tango queer, chacarera, zamba, gato og en rekke andre danser. Epost: bairesfolk@yahoo.com.ar

La Milonga Tango Queer

Mariana Falcón driver La Milonga Tango Queer hver tirsdag i lokalene til Buenos Aires Club, Perú 571. Hun gir klasser i fra kl. 20.00 og annonserer spesielle arrangementer på egen blogg
Epost: tangoqueerba@gmail.com

La Marshall
Agusto y Miguel underviser på den største og mest kjente tango queer milongaen i Buenos Aires. Den kalles La Marshall, arrangeres hver onsdag i lokalene til Plaza Bohemia, Maipú 444.

Mano a Mano
Helen La Vikinga arrangerer Mano a Mano i Salon Cannings lokaler torsdager, Scalabrini Ortiz 1331. Vikinga y Tango grupo tres


(Alle foto: Elisa Vik.
Innlegget er også publisert på Tangofilens nettsider. Jeg linker ikke dit nå fordi sidene er under restaurering)

Søker nordmenn ensomheten?

 

Man blir først klar over egne kulturelle finurligheter når man må sammenligne seg med andres finurligheter ;) 


maciejduczynki

(Foto: Tyvlånt av fotografen Maciej Duczynki)


Da jeg kom hjem igjen etter å ha bodd i Bolivia, skulle jeg ta bilder fra Norge for å sende til mine venner der. Jeg tok bilder av det jeg tenkte var det fineste vi har - naturen, snøen, skarp, lav vintersol, og meg selv på enkelte av bildene.


Reaksjonen var umiddelbar: Joda, det var vakkert - men hvor er alle menneskene?


Det var først da jeg ble bevisst hvordan vi nordmenn søker ensomheten, helst vil være alene, iallfall ikke få med andre folk på bilder, og hvor det vakreste motivet er rent landskap i ensomhet.


Bolivianerne derimot søker mot plazaen, mot menneskemengder, mot sosiale arenaer og har vanskelig for å forstå at det går an å nyte å være alene. Noe som av og til ble et problem for meg siden jeg er vant med og trenger å være alene til tider.


I neste runde skulle jeg derfor ta bilder i byen, få med folkelivet og vise at det finnes tross alt mennesker i Norge også. Men det var uventet vanskelig å få til. Både skygget folk unna når de så kameraet og ventet høflig med sin gjøren og laden for å la meg ta bilder uten folk. Dessuten gjorde det nesten vondt i pekefingeren når den trykket ned utløseren med et kaotisk motiv i linsen.


Men bolivianerne ble beroliget og skjønte at jeg hadde tross alt et fint liv i Norge også, og slapp å vandre ensom i gold natur resten av livet.


Shadow of a gun

Det var en vanlig dag i Buenos Aires. Jeg er alene hjemme, min vert og venn har dratt på jobb mange timer tidligere. Jeg har brukt hele morgenen på å studere kartet, finne bussruter, stoppesteder, kartlegge hvordan jeg skulle finne frem og finne transport tilbake. Det var langt, kanskje halvannen time ut av sentrum, og jeg har pakket sekken med tanke på å bli borte mange timer.

Alle slike detaljer svirrer i hodet mitt da jeg tar sekken på ryggen, lukker døren bak meg og låser døren til leiligheten. Den lange gangen med mørke fliser på gulvet, gule mursteinsvegger og flere mørkebrune dører har god akustikk. Døren har to låser og jeg romsterer med nøklene for å finne riktig nøkkel, riktig side opp, få den inn i låsen og rikke den frem og tilbake til den passet i nøkkelhullet og jeg kan låse begge låsene. Jeg synes nøkkel-skrapingen er høy nok til å vekke hele huset. Heldigvis er det tidlig ettermiddag og de fleste er nok våkne eller borte.

Jeg stapper nøklene i lommen, og skynder meg mot trappen. I øyekroken ser jeg en skygge i trappeavsatsen en etasje opp. Jeg snur hodet i fart, ser to føtter på vei oppover. De stanser, snur, vrir på tærne og vender plutselig nedover trappen, mot meg. Knærne bøyer seg og en arm kommer til syne da kroppen der oppe dukker ned for å se hvem som raslet med nøklene. Jeg reagerer ikke helt med engang på skyggen av de lange fingrene, før det går opp for meg at det kanskje ikke bare er fingre, men et våpen. Jeg trekker blikket til meg, fikserer det på trappenedgangen og føttene går som trommestikker nedover trinnene. Jeg kan ikke komme meg fort nok unna.

gunshadowg320

To etasjer lenger nede bråstopper jeg. Jeg stirrer rett inn i munningen på en pistol og fem overraskede politimenn.
- "Woow!" Den fremste politimannen måtte stanse like brått som jeg.
- "Går det bra?" spør han.

Jeg er forbauset, og kobler ikke helt spørsmålet, men svarer "Ja, hittil iallfall, hva skjer?"

- "Passér", sier han, "bare gå forbi".

De andre politimennene gir meg passasje mellom dem. Det er bare såvidt jeg tør å skvise meg forbi dem, store mannfolkkropper på hver sin side av gangen, bevæpnet til tennene. Jeg går litt roligere ned siste trapp, og møter en vegg av folk nederst i hallen. Åtte-ti politifolk, flere av naboene og portneren roper og diskuterer høylydt med hverandre, peker og gestikulerer. Ytterdøren er knust, glasset ligger i tusen små biter utover hele det svarte skifergulvet. Det knaser under føttene.

Ingen legger merke til meg i den opphissede stemningen. Jeg står en stund og betrakter opptrinnet, men må finne en måte å komme meg ut og forbi dem. Jeg får oppmerksomheten til slutt til den nærmeste politimannen.

- "Er det trygt å gå ut? Vil jeg kunne komme inn igjen?"
- "Bor du her, señora? I hvilken leilighet?"

(Jeg har ikke helt klart å venne meg til at man nå kaller meg 'señora' og ikke 'señorita' lenger, men akkurat i denne situasjonen var det underordnet)

- "Jeg bor i 5H"
- "Ja, det stemmer", sier portneren.
- "Hvis jeg går ut nå, vil jeg kunne komme inn igjen?"

Politimannen beroliger meg og sier at dette tok nok bare noen timer, de kom ikke til å okkupere huset i flere dager.

Hva "dette" egentlig var får jeg derimot ikke svar på, før jeg tripper ut samtidig som jeg forsøker å ikke sette samtlig glassbiter fast i skosålene.


*************************
Jeg kommer ikke tilbake før sent på kvelden. Ytterdøren er reparert, glasset er helt og det ser ut som det aldri har skjedd noe som helst i denne bygningen. Bortsett fra at det står en politimann og låser seg inn da jeg svinger rundt hjørnet. Jeg spør ham hvordan situasjonen er nå. Han ser forbauset på meg og rister uforstående på hodet. Det viser seg at han bor her, og ikke ante at det var tilløp til dramatikk og hevede skytevåpen tidligere på dagen.

Jeg rasler ikke med nøklene denne gangen, jeg lister meg langs flisene og lager minst mulig lyd, mens jeg kikker til alle kanter for å forsikre meg om at det ikke lurer noen skygger i krokene. Men huset er stille. Jeg begynner å tvile på meg selv og om jeg kan ha gått i søvne og drømt alt sammen selv om det var langt på dag. Huset og dets beboere har vendt tilbake til sin daglige dont og ingen er oppskaket. Dramaet er over, det virker som det aldri har skjedd.


***********************
Hendelsen var virkelig og ikke innbilt. To tyver hadde ranet en butikk lenger opp i gaten, knust ytterdøren vår og flyktet inn i vår oppgang og forskanset seg der. Politiet som overrasket meg (eller var det kanskje jeg som overrasket dem?) var på vei opp for å arrestere dem. De hadde visst fått tak i dem en halvtime senere, bestilt reparasjon av ytterdøren og hele dramaet med tilhørende krusninger på overflaten hadde lagt seg på bare et par timer. To timer etter virket huset som det tryggeste sikre igjen.


***********************
Det hører med til historien at min vert noen uker senere ble ranet av væpnede tyver som befant seg i gangen og tvang ham inn igjen i leiligheten hvor de forsynte seg med det de hadde lyst på mens han hadde en pistol mot hodet. De skadet ham heldigvis ikke, men han er på jakt etter et tryggere sted å bo i disse dager.

august 2008
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22
23
24
25 26 27 28 29
30
31
             
RSS 0.91