Sportslageret beklager

I november i fjor skrev jeg ut min frustrasjon over ha blitt avspist med et slitt, gammelt og skittent dekk etter en garantifeil p sykkeldekket mitt. Jeg var midt i oppgaveinnspurten og hadde ikke anledning eller overskudd til ta saken videre, men n har sportslageret selv kommentert. Hvem sier at det ikke har hensikt blogge?

Siden bloggposten er gammel er det f av leserne som vil se denne kommentaren fra Eriki sykkelavdelingen. Derfor vil jeg hente den frem her, s leserne ogs fr se den gode og hyggelige tilbakemeldingen:


Hei
La meg frst beklage det negative du har opplev hos oss. Jeg vet ikke hvem av selgerne hos oss du pratet med, men slik skal vi ikke oppfre oss!

Jeg ble virkelig lei meg av hre denne historien av deg. Vi hos oss kan ikke annet enn legge oss flate. Jeg kan ikke annet enn beklage det inntrufne og oppfordre deg til igjen ta kontakt. Dette skal vi ordne opp i. Jeg skjnner din frustrasjon og dette er selvsagt ikke noe vi vil ha p oss.

Vi vil selvflgelig beholde deg som kunde og du er hjertelig velkommen til ta kontakt med meg p mail.
Igjen, beklager s mye!

Erik, Sykkelavdelingen, Oslo Sportslager AS.


Erik, jeg takker for denne kommentaren. Jeg har ikke vrt innom Sportslageret siden denne episoden i fjor hst. I sommer reiste jeg til Argentina og sykkelen er derfor midlertidig parkert i boden hjemme i Norge frem til jeg vender tilbake. Det blir i s fall p nyttret. Jeg er fornyd med beklagelsen, og ser frem til ta sykkelen i bruk igjen nr jeg kommer hjem neste r.

Tiqui - en filosof?

Nr Iskwew kan, s kan jeg:

 
Hvilken historisk personlighet er du?

Mitt resultat:
Platon
Du er en av historiens mest kjente filosofer. Livets dypeste gter er ingen match for deg - du finner svarene p selv de mest intrikate mysterier. Du elsker filosofere og fundere, og gjennom samtale med likesinnede finner du din strste glede, og kanskje til og med svar. Men svarene er da heller ikke alltid det viktigste - for deg er det viktigste sprre!
Ta denne quizen p Start.no

Siden Iskwew fikk sitt relative resultat som Einstein er hun kanskje hakket mer intelligent enn jeg, men jeg er i grunnen godt fornyd med et filosofisk funderende og ikke minst sprrende resultat!

Flelsesmessig berg-og dalbane i Cochabamba.

Frste mte

Det har passert fem r siden sist. Da flyet gled over fjellene, og jeg plutselig kjente igjen utkanten av Cochabamba-dalen begynte jeg grte. Mens vi gled over Mizque, de srlige shanty-bydelene, skimtet nabobyen Sacaba og fly forbi den store Kristus-statuen (som er bittelitt strre enn den i Rio), var jeg med et tilbake i det yeblikket jeg lettet og forlot Cochabamba i 2003. Jeg klp meg i armen for sjekke om det var virkelig, om jeg drmte, eller om de siste fem rene hadde vrt en drm, og at jeg n endelig hadde vknet igjen. Det fltes som om flyet som tok meg til Norge bare hadde snudd, og n satte meg ned igjen. Da jeg steg ut av flyet, nesten forventet jeg se Armando fortsatt vinkende p utsiktsbalkongen, der han hadde vinket da jeg forlot byen. Armando, som en av bestevennene til Erick, hadde lovet ta vare p meg de siste dagene fr jeg dro, mens Erick mtte reise til Argentina med rend for familiens forretninger.

 

image187

 

Men Armando stod ikke lenger p utkikksbalkongen. Armando har giftet seg, og venter barn i disse dager, s Erick ser ikke mye til ham lenger. De andre vennene han ser i noenlunde samme situasjon, og vennegjengen er ikke lenger en gjeng som mtes jevnlig. Det var i epoken nr de norske jentene var her, det.


Byutvikling

Jeg hadde forlatt mesteparten av tingene mine i Buenos Aires for slippe sjekke inn bagasje, og spankulerte derfor som frstemann ut av passkontrollen. Der satt Erick og ventet p meg, nesten den samme, kanskje bare litt rundere i ansiktet. Sist han hentet meg p flyplassen kom jeg fra New York i 2002, og vi tok taxi sammen til byen. Denne gangen hentet han meg med bil, hans fars bil, og fra Chimba kjrte vi ukjente veier. Cochabamba har ftt en helt ny aveny som heter Beijing hvor det tidligere var en stvete og forsplet kanal. N var det en bred gate med gress, blomster og benker i midten som omkranset kanalen. Sppelet er forsvunnet og kanalen er blitt en liten vakker elv.

 

Kjente trakter

Men s kom vi inn p kjente veier. Fra Beijing s jeg plutselig kirken i Sarcobamba, bydelen hvor jeg bodde for fem r siden. Vi passerte rundkjringen hvor jeg pleide hoppe av micro-bussen i Avenida America, og hvor jeg s ofte hadde spasert med Chasqui, hunden min, til markedet for handle mat. N bodde det ikke lenger kjente folk i huset mitt, og da jeg senere ruslet ned gaten "min" og kom litt for nre porten, ble jeg mtt av gneldringen til to ukjente bikkjer. Jeg fikk ikke engang tittet inn gjennom luken og inn i hagen. Men det gjr kanskje ikke s mye, for steder er ikke det samme uten menneskene som tilhrer minnene.


Til slutt var vi fremme ved huset i Cantaritos, hvor Erick fortsatt bor samme med hunden sin Perdigo og hans far. Perdigo er n 10 r gammel, men like spretten og vilter som fr. Han likte meg ikke til begynne med, kanskje fordi jeg alltid luktet av en annen hund, Chasqui. Men til slutt hadde vi blitt gode venner. Og selv om det hadde gtt fem r, husket han meg. Ingen bjeffing, ikke en lyd, bare hoppende og dansende glede. I huset til Erick var alt ved det samme. Like stort og vakkert, like rotete som det gjerne blir nr menn bor med menn. Like mange kabler liggende rundt som det muliggens blir nr man jobber med elektronikk? Like stvete som det lett blir nr det ikke regner, og man har en hund som lper inn og ut av huset hele dagen.

 

Byminner

Jeg manglet en del vitale ting, s vi dro til La Cancha - det store markedet i byen for handle hndkle, shampo og balsam og noe kveldsmat. Vi hoppet av trufien i hovedgaten El Prado og gikk derfra. Herfra strmmet minnene p. Vi passert bygningen hvor et annet norsk par bodde p den tiden, og hvor vi hadde hatt en forrykende fest. Vi satte oss ned i skyggen p Plaza Colon og mimret om den kvelden vi feiret universitetsavslutningen til Erick. Vi ruslet ned 25 de Mayo og tittet inn i de nye lokalene til Casablanca, stamstedet mitt som tidligere l i calle Espaa. Skiltet hadde de tatt med seg, bord og stoler lignet, men jeg s ingen kjente fjes. Jeg mtte ta en runde inn, og da jeg s tekoppene og tallerkenene husket jeg plutselig hva jeg alltid pleide spise - panqueque margarita. Fylte pannekaker med tomater, avokado og ost. Jeg dro dit igjen alene en annen dag for se om smaken ogs var den samme, og jeg ble ikke skuffet. Pannekaken ble fortsatt til og med servert med en svart oliven presset ned p midten som pynt.

La Cancha var som fr, livlig, travelt, tett og trangt. Prisene har imidlertid steget, og selv om det koster mer bo her n, er jeg glad for det. For kte priser betyr jo tross alt at de som selger tjener litt mer, og de har lenge igjen fr Bolivia blir dyrt i forhold til nabolandene. Da vi hadde ftt handlet alt vi skulle hadde vi havnet i den stre utkanten, og vi tok en micro derfra og hjem, for vi ville slappe av noen timer fr vi skulle ut p den virkelige vandringen.

 

Ny pilgrimsvandring

Denne onsdagen var dagen for pilgrimsvandringen til Urkupia i Quillacollo, nabobyen i vest. Jeg hadde gtt strekningen for fem r siden, den gangen alene, min tredje dag i Cochabamba og uten helt vite hvordan jeg skulle komme meg hverken frem eller tilbake. Denne gangen gikk vi sammen. Vi dro ut i 2-tiden, gikk ned fra den nordlige bydelen Colquiri langs en av de nye avenyene, og havnet ut i Blanco Galindo, gaten som binder Cochabamba sammen med Quillacollo, omtrent 3 kilometer utenfor bysentrum av Cochabamba. Der mtte vi folkemengden som var p samme vei. Traskende i mrket og kulden, barn, unge og gamle. Kilometer etter kilometer passerte vi de sm peri-urbane sentra, rundkjringer med elaborarte utsmykninger, mengder av gateselgere langs ruten som solgte kald og varm drikke, popcorn, hamburgere, kjeks og annet snacks.

 

image186

 

Vandringen hadde begynt ved midnatt, og veien var allerede blitt en stor sppelhaug etter alle som hadde vandret fr oss. Vi kjpte popcorn, og linaza-juice, et slags avkok av linaza-fr som skal vre bra for fordyelsen. Juicen ble servert i sm plastikkposter, knyttet sammen rundt et sugerr. Og langs veien kunne man se at mange hadde drukket det samme og etterp sluppet posene rett ned nr de var tomme. To timer senere var vi sultne igjen og endte opp ved en hamburger-stand. Til pilgrimsvandring vre er det ganske luksus ha uendelig tilgang p mat og drikke hvorsomhelst langs ruten. Omtrent ved 6-tiden trasket vi gjennom byporten til Quillacollo, men enda var det noen kilometer igjen frem til kirken hvor hovedpersonen for feiringen befinner seg, jomfruen av Urkupia. N var det fryktelig kaldt, og vi stanset et yeblikk for drikke varm api og spise buuelo. Api er en slags flytende krydret og sukret mais-suppe som drikkes varmt av glass, mens buuelos er fritert pastry-deig med fyll av ost. Dette er typiske smaker fra Bolivia som jeg har savnet, og som var med p hilse meg velkommen "hjem".

 

Mens lyset og solen tittet frem bante vi oss vei til kirken og overhrte deler av messen, fr vi begge var soveklare. Med de siste kreftene trasket vi oss tilbake gjennom gatene og fant en micro som tok oss tilbake til Cochabamba, mens de som fortsatt var vkne dro videre til Calvarios (Golgata) for hugge ut en stein og be jomfruen om velsignelse.


Min frste dag tilbake i Cochabamba og jeg hadde allerede gjenopplevd den frste tiden mange ganger.

I Dekning?

image185Nr transaksjonskoden p den elektroniske flybilletten kommer ut som

Code: DEKNNG

kan det sette en stkk i hvemsomhelst. Frst trodde jeg at det ikke var dekning p kortet og ble en smule redd et yeblikk, til jeg husket at jeg hadde betalt kontant i banken. S sveipet tanken innom om det ikke var dekning av seter, eller om det p en eller annen mte manglet noe jeg mtte ta tak i for at jeg i det hele tatt skulle f vre med flyet.

Det burde vre forbudt produsere slike transaksjonskoder som ligner p ord som har med transaksjoner gjre i noe sprk! Man skvetter jo og fr trang til g i dekning!

Vi fr se i morgen da, om jeg kommer med flyet med en slik kode...

Sommerferie til Bolivia

image184Jeg hadde bestemt at de frste to ukene i Buenos Aires skulle vre ferie, men jeg rakk nesten ikke lande fr hodet var p konstant dgnet-rundt vakt. Man kan ikke avvise muligheter som dukker opp med at "sorry, jeg har ferie", s jeg gikk direkte igang med alle mine prosesser. Dessuten var det jo ikke vr for "ferie". Jeg rakk nesten ikke fle den norske sommeren p kroppen i juni fr jeg dro rett til vinteren p den andre siden av jorden. Vren i r var en lang innspurt, med lange arbeidsdager med studier, muntlig eksamen, to jobber og forberedelser til Argentina-oppholdet.Jeg harikke rukket slappe av, for hjulene har svirret ifull fart uten atjeg har styrt farten.

Det har rett og slett blitt litt tft dra direkte inn i ny "investigation"hvor hodet konstant jobber dgnet rundt. Jeg er ikke restituert etter innspurten, dobbeltarbeide og muntlig, s n skal jeg ha to og en halv uke i Bolivia hvor jeg ikke har mer lete etter.

I morgendrar jeg til Bolivia p "sommerferie".Eller kanskje det blir mer som "sydenferie"? Jeg gr nemlig rundt med mars-flelse siden det er senvinter/snart vr her. ICochabambaskal jeg feire 30-rsdagen til min gode vennsom jeg ikke har sett siden han var 25, flge dansefestivalen til re for jomfruen av Urkupia, ta en heldagsbehandling med hrklipp, manikur og pedikur p salongen jeg gikk p for fem r siden, og g meg vill p det enorme markedet La Cancha hvor alt koster halvparten av hva det koster her i Argentina.

Det skal bli deilig slappe litt av ogs, f litt varmen i kroppen, og nr jeg er tilbake 2. september i Buenos Aires er forhpentligvis vren i anmarsj. P vrmeldingen er utsikten 26-29 grader i ti dager fremover, - h, som jeg gleder meg!

Det kan hende det kommer en liten oppdatering derfra ogs, men jeg lover ingenting. Jeg skal jo ha ferie! :D

Naivt om mentalitet

  • Kan hfligheten g for langt?
  • Gr min optimisme overfor andre mennesker for langt?
  • Er det sant at jeg bare har truffet hyggelige mennesker i Argentina?
  • Har noen av dem vist seg ikke vre s hyggelige likevel, eller har jeg bare ftt teften for de oppriktig hyggelige etter feltarbeidet i Bolivia?
  • Kan man sammenligne bolivianere og argentinere og er det noe av samme mentaliteten?
Dette var noen av sprsmlene jeg har fttp mail fra en leser jeg kjenner som har fulgt med p reise-bloggpostene fra Argentina. Det er gode sprsml, og det er utrolig inspirerende med slik grundig tilbakemelding, s da skal jeg prve reflektere litt rundt dem. Kan det tenkes at jeg har forholder meg for naivt til verden og ukritisk velger ut det positive og idealistiske og skjuler det negative og eventuelt realistiske?


Hflighet p grensen

Om hfligheten kan g for langt var en reaksjon etter posten om hflighet og paranoia, hvor jeg funderte p hvorfor man p enkelte omrder var s utskt hflige, mens man p andre omrder nesten ikke viser hensyn. Dette var omrder som for meg tilsynelatende var lignende situasjoner, men hvor forskjellen (kanskje) er ulik grad av mennesketetthet, skalaog avstand i relasjoner. Leseren mente at det er vel og bra reise seg for eldre p bussen, men at friske og raske eldre ikke M sitte for enhver pris. Unge mennesker kan ogs vre slitne, ha mye bre p, vre syk eller ha en annen god grunn til ikke orke reise seg for de eldre, gravide og handikappede.

image183Jeg ble temmelig paff den dagen jeg spratt opp av t-banesetet for en mann med trekrykker og bare en fot. Han snftet "nei" til meg, og viftet med pekefingeren samtidig som han sendte en irritert grimase. Han ville ikke sitte og han var tydelig lei av mtte fortelle dette til folk. Det viste seg at handikappet hans samtidig var hans viktigste inntektskilde. Han hinket seg gjennom de trange t-banevognene og delte ut sm papirlapper hvor det stod at han kjempet hver dag for overleve og at enhver liten donasjon ville kunne hjelpe ham. S hinket han tilbake gjennom alle vognene for samle inn igjen kortene og ta imot noen smmynter her og der. Tre ganger heletogets lengde.Jeg gav ham ingenting. Det burde jeg kanskje gjort. Det burde jeg antagelig ha gjort til samtlige tiggere/selgere som befolker t-banevognene og roper ut tilbud p alskens dilldall man ikke har bruk for, men som de hper tjene en liten slant p. Det er mange av dem, og jeg m innrmme at jeg lar meg irritere nr de roper hylydt mindre enn en halvmeter fra ret mitt. Jeg lot meg ogs irritere tilbake over den handikappedes irritasjon nr jeg tilbd ham sitte. En slik ubetydelig ting gjorde alts at han ikke fikk penger av meg, selv om jeg etterp syntesjeg var teit som ble s fornrmet over at min hflighet ble mtt med avvisning.

Det er likevel noen som strekker seg vel langt nr eldre menn reiser seg for unge jenter, bare fordi de er av det kvinnelige kjnn. Som praktisk og norsk rister jeg litt oppgitt p hodet nr det forrsakes kork i ken fordi man m slippe jenter frem fr menn, uansett om det betyr en saktere gjennomstrmning i smale ganger, drer og porter.

Jeg synes ogs det er noe uvettugt nr menn insisterer p spandere hele regningen - hver gang- bare fordi de er menn, nr de samtidig kan sitte under hele mltidet klage over inntekts-situasjonen sin. Da fler jeg meg ikke srlig bedre av at de samtidig legger ut undvendige midler p meg og min kaffe.

Var ikke alle like hyggelige likevel?

Jo, jeg har truffet mennesker som har vist seg at de ikke er perfekte - ingen er vel det? Spesielt er det lite imponerende hva slags holdninger om andre grupper av mennesker som spinner rundt i byen. Det er en arrogant rivalisering mellom porteos og provincianos, og begge grupper beskylder den andre gruppen for arrogante og nedadlatende holdninger mot dem selv, uten innse at de selv er like arrogante og nedadlatende i motsatt retning. Innvandrere fra nabolandene er svrt mislikt, og spesielt peruanere og bolivianere.

Nr folk spr meg om hvor jeg har lrt s god spansk, og jeg svarer at det skyldes et lengre bo-opphold i Bolivia fr de alle det samme mpende ansiktet. Hvordan er det mulig bo i Bolivia? En av dem var s freidig at han kommenterte at argentinere iallfall er mye hyggeligere og anstendige folk enn bolivianere. Jeg svarte da at da mtte argentinere vre engler, fordi bolivianere er kanskje det hyggeligste folk jeg kjenner til. Vennlige, imtekommende, pne, arbeidssomme og generse, tross sin fattigdom, ydmykhet og hplse situasjon.

Mot meg, som hvit og europeisk utlending er de likevel alltid hyggelige. Selv om dollartegnet jeg trolig har i pannen gjr det fristende for noen se om man kan lure noen ekstra slanter fra meg. Jeg fortalte tidligere om en svrt s geners og hyggelig taxisjfr, og han har selvsagt sitt motstykke. Med tre andre utlandske jenter i bilen hvor samtalen foregikk p engelsk s dette motstykket sitt snitt til ta en ekstra sightseeing-tur s taxi-regningen skulle bli mer rundelig. Han antok antagelig at disse gringaene ikke ante hvor de skulle, og at mens den engelske skravla gikk ville de ikke legge merke til noen ekstra runder. Dessverre for ham har jeg alltid lagt vekt p orientere meg p kartet, og jeg stusset umiddelbart da han ikke tok av der jeg syntes det ville vre mest fornuftig. De fleste gater er enveiskjrte, s jeg tenkte det kunne hende han ville ta av to kvartaler lenger fremme for kunne komme inn i riktig kjreretning i den gaten vi skulle til. Men da han ikke tok av to kvartaler etterp rev jeg meg ls fra den engelske samtalen og ymtet om at vi hadde passert avkjrselen. Da han fire kvartaler etterp gav gass rett frem ble jeg hylydt og forlangte at det var p tide ta av, fordi vi n hadde passert avkjrselen med 600 husnummer. Det fine var at han gav seg umiddelbart, tok av, spurte meg s om veien resten av turen og tilbd oss en rabatt p prisen siden han hadde kjrt for langt. Dollartegnet han s for seg er forstelig, og det er sikkert at det ikke hjelper ikke kunne sprket. Engelske gloser fr frem det verste i motstykkene.

image182
Sammenligning av individer, ikke grupper eller nasjonaliteter.

Jeg synes ikke man kan sammenligne argentinere og bolivianere, bde fordi de ikke har samme opphav, men ogs fordi man ikke finner en enhetlig mentalitet i noen av gruppene. Det eneste som mtte vre felles, er samtidig det som alltid skiller grupper ut fra andre grupper, nemlig avstanden og holdninger om "de andre". Aspekter man tilordner andre grupper av mennesker sier mer om hvilke aspekter man nsker ta avstand fra, enn hva slags aspekter de omtalte gruppene virkelig besitter. Valget av slike egenskaper er gjerne mer en funksjon av at man tilordner egen tilhrighet og identitet til positive egenskaper og plasserer negative egenskaper utenfor gruppen hos "de andre". Denne mentaliteten ser imidlertid ut til vre universell, ikke bare latinsk, ikke bare norsk, men menneskelig.

Men det er sant at oppholdet mitt i Bolivia har lrt meg mye om mennesker, og kanskje gir det meg en lettere tilgang til de oppriktig hyggelige. Eller s bare fokuserer seg p de mange hyggelige opplevelsene i stedet for la en lurendreier av en taxisjfr for alltid prege mitt inntrykk av samtlige taxisjfrer. Jeg har ikke tall p antall taxi-turer jeg har tatt, og forelpig er det bare denne ene gangen jeg har opplevd forsk p lureri. Det at jeg har stort sett truffet hyggelige argentinere betyr ikke at alle vil vre hyggelige mot meg, men det at en person ikke er hyggelig (mot meg - h*n er sikkert hyggelig mot sin familie, sine venner og andre positive situasjoner), sier likevel lite om den argentinske mentaliteten.


Mellommenneskelig dynamikk - Reaksjonen velger vi selv
Og som kanskje den oppmerksomme leser har lagt merke til, om menneskene rundt meg oppfattes som hyggelige eller ikke har ogs svrt mye gjre med mten jeg velger se dem og reagere p dem. Det var ikke hyggelig av taxisjfren prve lure oss, men det var hyggelig gi rabatt for at han hadde kjrt for langt. Det var ikke hyggelig av den handikappede snfte av min hflighet, men det var likevel undvendig av meg straffe ham for det. Det er ikke hyggelig av en porteo prate nedlatende til en provinciano, men det er likevel undvendig av en provinciano dmme alle porteos deretter...

Nye yne p gamle aviser

Selv om jeg danser mye tango her i Buenos Aires har jeg ogs noen historiske yne p byen. I den forbindelse prver jeg sette meg inn i den argentinske historien, ikke bare p nasjonalt niv, men ogs hvordan livet har vrt her fra 30-tallet og frem til i dag. En av mtene angripe dette sprsmlet p er dykke ned i gamle aviser.

Idag har jeg beskt Academia Nacional de la Historia og bladd i 70 r gamle aviser. Nei, ikke p mikrofilm, jeg har bladd i originalene. Gule, nesten brune tynnslitte avis-utgaver av La Prensa fra desember 1937 og januar 1938.

Man hensettes til en annen tid. 1. januar 1938 vies selvsagt til nyttrstaler og tanker om det nye ret, og om ret som har gtt. Det refereres fra nyttrstaler verden over. Rikskansler Adolf Hitler i Tyskland har i sin nyttrstale snakket om fremskrittet i Tyskland, og hvordan nasjonalsosialistene har skaffet nyttig arbeid til 6 millioner arbeidslse. China og Japan er i krig og det klages over at Brussel-konferansen ikke klarte finne noen lsning p konflikten. Spania er i borgerkrig, og det kommer daglige rapporter fra den Franco-spanske fronten. Mussolini befester det tysk-italienske forhold og Roma-Berlin-aksen gjennom sitt frste utenlandsbesk p flere r til Tyskland. England er bekymret og sender Lord Halifax til Tyskland for diskutere den europeiske situasjonen.

Det er mer hverdagslig og lokalt innhold ogs. Jernbanen setter ned sine tariffer p reiser fra Buenos Aires til Flores, Monte og Ranchos. Vekslingskursen til 100 norske kroner er 86,23, man kan kjpe hele yer om man har behov for et oppholdssted i Paran-deltaet ved Tigre, og man kan leie en grd i Lujan for 200 pesos i mneden.

Noen saker har likevel ikke endret seg stort. P avisens sider med "Notas de Utilidad para la Mujer, el Nio y el Hogar" - Nyttig informasjon for kvinner, barn og hjemmet - blir kvinner fortalt hvordan de skal bekjempe rynker.

image179

Reklamen er ogs veldig interessant, synes jeg, og denne velocipeden med aerodynamiske linjer skulle jeg gjerne kunne kjpt for 37 pesos! (Legg merke til prisen - den er ikke 39,90!)

image180

Og midt mellom krigene, de tettskrevne artiklene med nyheter fra inn- og utland finner jeg et eksotisk reisebrev fra intet ringere sted enn Norge! Ramn Perez de Ayala har tatt turen til Bergen, beskt Masfjorden og tatttoget over Finse. Han fr en hel side (som i disse dager ertemmelig store) for fortelle om dette sjelfulle og eksotiske landet med fjorder og sn:

image181


Bilder fra Buenos Aires II

En sveip innom noen kjente steder idag.
Casa Rosada- regjeringssetet:
image176


Like ved Casa Rosada ligger Maiplassen - Plaza de Mayo hvor mdrene samles torsdagene for kreve rettferdighet for sine forsvunne snner:

image177


De fleste gaterher milevis lange og alle sammen ser de ut som de ender ut i horisonten. Avenida Rivadavia er forvrig den lengste gaten i verden. Den starter ved Plaza de Mayo og fortsetter 35 kilometer til Ro Reconquista. Gatesystemet her forresten en genistrek, men det fr jeg fortelle om i en annen post. Herer en av de kortere, nemlig Defensa sett fra Plaza de Mayo og i retning San Telmo. Likevel virker den uendelig..

image178


Kontraster i Buenos Aires I

Flere har spurt etter flere bilder fra byen Buenos Aires. Det burde jo selvsagt la seg gjre. Dessuten er skrivetiden min fullstendig opptatt i noen dager, s da fr dere i stedet noen visuelle betraktninger:

image172image173

Noen steder er det lyst, velholdt, gammelt erverdig og forseggjort med ornamenter, andre steder mrkt, sotete, noe nyere og fortsatt kanskje litt erverdig?

Som alle andre steder i verden har arkitektene vanskeligheter for bestemme seg for omrde og stil. Da ender man ofte opp med litt nytt, litt gammelt og litt rehabilitert p samme sted:

image174

Andre ganger blir det gamle og det nye kombinert i mten det signaliseres:

image175

Det gamle apotekerskiltet annonserer et flunkende nytt apotek, mens de grnne moderne skiltene annonserer bymuseet.

Disse tre verstebildene er alle fra mikrosentrum, calle Cordoba, San Martn og Viamonte for de som er kjent.
Det nederste er i Montserrat, mellom bykjernen og San Telmo i calle Adolfo Alsina.

Mens dere titter p bilder, s jobber jeg videre med en dansk antikk tekst publisert i Nahuel-Huapi i 1899...

Curious!

I det siste har bloggen ftt et betydelig besk fra USA. Mine norske lesere har kanskje ikke sviktet meg, men de utgjr ikke lenger mer enn halvparten av de geografiske beskene hit. Det som gjr meg s nysgjerrig, og derfor ogs at jeg skriver denne metaposten, er at beskene fra USA i all hovedsak kommer fra samme sted, fra San Jose i California. Siden jeg skriver mest p norsk, mistenker jeg derfor at dette m vre en norsk-talende person. Og takknemlig nok innbiller jeg meg ogs at vedkommende har ftt sansen for hva jeg skriver og derfor stadig kommer tilbake.

Med et s intensivt besk som kommer fra den kanten, klarer jeg ikke lenger styre min nysgjerrighet, hvem er du/dere som stadig berer meg med besk fra California?

Dersom du/dere er for beskjedne til kommentere offentlig, s finnes min epost-adresse p mer... - linken

Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg/dere!


image171
Landfordelingen av de siste 100 besk

Geners kafekultur

Nr man drar p kafe og bestiller kaffe, ser jeg for meg en kopp med svart innhold og kanskje en sukkerskl. Nr jeg bestiller te inneholder mitt indre bilde av bestillingen heller ikke stort mer enn et krus. Nr forventningen er s sparsommelig blir man direkte overveldet over hva som flger med i en argentinsk bestilling. Her er hva kelneren kom med da jeg satte meg inn p Cafe Toln for varme meg p en kopp te:

image170


Her er det riktignok en tekopp. I tillegg er det en mugge med kaldt vann, et lite glass til vannet, en mugge med teblader og varmt vann, en ekstra mugge med varmt vann til fylle p tebladene, en sil, en skrellet sitronskive, en sjokoladebit og en smkake i tillegg til porsjonsposer med sukker og sukketter. Noen steder fr man ogs servert et lite glass med fersk appelsiinjuice i tillegg til alt dette.

Jeg var tidlig ute og skulle bare ha en kopp te fr mine kamerater skulle komme 20 minutter senere. Denne rikholdige bestillingen varte til besket kom og nesten en time til. Jeg kan bli vant til dette...

Takknemlighet

HvaHunSa skrev i et kommentarfelt hos Iskwew en formulering som jeg falt for:

"Jeg tror forvrig ydmykhet er en god vaksine mot utvikle dogmatiske syn, akkurat som takknemlighet er en god medisin mot selvmedlidenhet."

Den fikk meg til huske en leveregel jeg har hatt i mange r om at man br finne de magiske yeblikkene i hverdagen, og de strste gledene i de sm tingene.

Dersom man hovedsakelig legger merke til det som gr galt, vil man ha en miserabel dag - hver eneste dag. Hvis man i stedet fester seg ved det som er bra - for det er alltid noe som er bra - s blir dagen ogs s mye bedre.

image169I heisen p den svenske ambassaden i gr hilste jeg p en eldre mann som gikk av to etasjer fr meg. Jeg hilste p vanlig mte med "buen dia!" - god dag. Han svarte: "Buen dia, pero de bueno no hay nada" - God dag, men den inneholder ikke noe godt. Han refererte til regnvret utenfor, den gr himmelen som gjorde at han flte at det slett ikke var en god dag. Jeg kommenterte at det iallfall ikke var s kaldt idag med referanse til kuldeblgene som har overrasket Buenos Aires denne vinteren i flere runder. Jo, jeg hadde jo rett i det, sa han. Det finnes alltid noe godt, svarte jeg og smilte til ham fr han forlot heisen.

Og det mener jeg - det er finnes alltid noe godt, selv om det kanskje ikke er et mirakel eller svre greier. For mange r siden leste jeg en Tommy og Tigern-stripe. Tommy spr tigern hva han ville nske seg om han kunne nske seg hva som helst. Tigern tenker seg om og bestemmer seg for et smrbrd. Tommy irriterer seg skrekkelig og roper: men du kunne jo nsket deg hva som helst, en bil, et fly, ditt eget kontinent! Et smrbrd, hva er det? I siste ruten av tegneserien har de avsluttet leken og spiser lunsj. Tigern smiler lurt og kommenterer: Jeg fikk mitt nske oppfylt...

Stripen har siden prydet kjleskapet mitt selv om den n er gul og fillete.

Gi meg en god kopp espresso i regnvret og grfargen blir vakker. Gi meg en god klem i kulden og det varmer. Gi meg en god latter og alle kroppslige ubehag blir borte. Fortell meg om det gode i dagen din - s gjr du dagen mingod med det samme!

Tiqui - et r som blogger

Ett rs jubileum

For et r siden skrev jeg mine frste ord p denne bloggen. Etter et gjesteinnlegg hos Iskwew fikk jeg min egen blogg, og pnet den 3. august 2006 med en kjrlighets-erklring til tango. Det gjorde jeg med en beskrivelse av tordentango. En utendrs milonga i Ibsenkvartalet i Oslo som ble overrasket av regn og torden, men hvor dramatikken i vret bare kte dramatikken og lidenskapen til danserne.

Jeg fortsatte med legge ut tekster i full fart, fr jeg fikk et tips av Rafiq om spare litt p dem, og ikke legge ut mer enn en eller to om dagen. Det var et godt tips, fordi ingen blar nedover i mange innlegg dersom man ikke er spesielt interessert. Dessuten var det ingen som visste om bloggen min, s de frste innleggene ble jo ikke lest.


Frste oppmerksomhet

Men allerede etter en uke fikk jegmin frste tag. Iskwew tagget meg i den antirasistiske blogstafetten, og selv om den opprinnelig dreide seg om situasjonen til afghanerne iOslovalgte jeg skrive en kommentar om hvordan hverdagsrasisme og negative fordommer om andre lett kan sl tilbake p oss selv.Posten ble hetende bumerangrasisme, og for frste gang fikk jeg en del oppmerksomhet fra bloggverden. Jeg havnet p populr-listen p bloggrevyen, og fikk et anstendig antall kommentarer. Faktisk var jeg ganske stolt av den teksten. (Oppsummering av hele stafetten finnes hos Elvis Bling Laden)


Tematikk

Jeg har ikke hatt noen streng stil p bloggen, heller ikke noe ensrettet tema eller innhold. Jeg har skrevet om det som faller meg inn, tanker som kverner i hodet, og om ting jeg er opptatt av. Jeg har skrevet kommentarer, refleksjoner, beskrivelser og noen formaninger. Jeg har deltatt i debatter, men bare en gang gikk debatten hett her p min egen blogg. Det var den gangen jeg skrev om min avdde venn som ble trakassert til selvmord for sin legning.


Lesere

Med unntak av denne posten har Tiqui-bloggen vrt et rolig sted, med noenlunde siviliserte kommentatorer og fin oppfrsel. Jeg har en hndfull faste lesere, og noen som er innom av og til. Men stort sett har besket holdt seg p et niv som er greit hndtere for en som liker skrive, men som gjerne gjr det periodevis, og ikke produserer hver eneste dag. De to postene som har skaffet mest skemotor-trafikk er ikke egentlig representative for resten av bloggen, s selv om det i perioder har vrt strre trafikk har det ikke resultert i kt kvalitetsbesk, og med det mener jeg lesere som kommer tilbake og gjerne lar tankene spinne litt p det de leser, og skulle de ha noe tilfye, s dumper det kanskje inn en kommentar eller tilbakemelding.


Ny takt

Fra oktober mtte jeg sette ned publiseringstakten for bli ferdig med hovedfaget mitt i sosialantropologi. Heldigvis kom jeg i ml og gjorde det atptil bra, og det uten droppe bloggen helt. Det har vrt jevnlige oppdateringer, selv om det ikke lenger var hver dag, og kanskje ikke like mye arbeid bak hver post.

Etter jeg forlot den norske hverdagen og dro til Argentina har beskstallet gtt betraktelig ned. rsaken er bde den at jeg ikke har skrevet like ofte - jeg har mttet vre litt tilstede i Argentina ogs, ikke bare online - men kanskje ogs at jeg har fjernet meg fra den norske debatt-hverdagen. Jeg ser ikke noe poeng i kommentere norske agurker og engler fra Buenos Aires, til det er det altfor mange andre som har gjort det hjemme.


Ny hverdag

N som jeg er i et annet land, en annen kultur og en annen hverdag har bloggen naturlig nok blitt mer en Argentina-nisje. Da er det ikke s rart om de som ikke har spesiell interesse for akkurat denne delen av verden finner andre steder lese. P den annen side er det stadig allmenrelevante refleksjoner jeg gjr meg her ogs, og verken livet eller menneskene er srlig annerledes enn virkeligheten i Norge. Med vesentlige forskjeller i infrastruktur, koder og vaner, selvsagt, men likevel opplever menneskene de samme typer utfordringer og sker de samme typer lsninger p livets, kjrlighetens og samfunnets mange problemstillinger.


Mennesker imellom

Og det er jo nettopp disse mellommenneskelige forholdene jeg alltid har vrt opptatt av. Det gjelder bde faget mitt, bloggen min, og mine tanker generelt i hverdagen. Jeg er opptatt av mennesker, deres erfaringer, deres historier, deres forhold til hverandre, sosial dynamikk, kommunikasjon og mter forholde seg til samfunnet og livet. De postene jeg har skrevet som dreier seg om slike tema er ogs de jeg er mest fornyd med.

Jeg har hatt stor glede av bloggen, skrivingen, kommentarene og kontakten med den norske bloggverden i lpet av dette ret, og jeg hper at noen av dere ogs har hatt glede av mine ord, og mine kommentarer p deres blogger. Som en liten oppsummering av ret som har gtt nevner jeg nedenfor noen av mine egne favoritter fra arkivet:


Relasjoner:
Menn som terskelfenomener
Forutinntatte antagelser
Tenn et lys mens man venter
Ukjente venner - eller om prate med sidemannen
Gammel nok til bestemme selv

Observasjoner:
Mrke sekters sndagsrituale
Den navnlse
Sykkeltur i vinterstemning
Blikkflrt

Kommentarer:
Hissige media-stereotypier
Penger eller medmenneskelighet
Kulturelle koder for avvisning ute p anbud
Er menneskets adferd styrt?
Alene?

Emosjonelt:
Gamle minner - gamle fiender
Arr

Personlig:
Om overvinne seg selv - eller jada, masa
Romvesenet i det oransje landet

"Kontoret" mitt i Buenos Aires

Flere har spurt meg etter bilder fra Buenos Aires. Og det er jo absolutt et rimelig sprsml. Jeg tenkte derfor samle noen bilder av steder jeg vanker,gater og mennesker s dere fr et inntrykk av livet mitt her i Argentina. Jeg begynner med det mest umiddelbare her jeg sitter og skriver: "Kontoret" mitt:

image167

Endelig har jeg funnet et sted jeg kan jobbe, lese, skrive, chatte, skrive epost og generelt alt man har behov for gjre i dagens online verden. Jeg har funnet en nettkafe, som ikke bare har maskiner og internett-tilgang, men som ogs har trdlst nettverk slik at jeg kan bruke min egen maskin, til og med strmuttak! Og til god musikk til arbeidet disker verdens steste par opp med hjemmelagede pizza, empanadas, gresskarpaier, medialunas (croissant) og kaker. Bde maten og drikken er rimelig og her har jeg og flere andre funnet et stamsted og en arbeidsplass.

Yaeo og Carina pnet nettkafeen sin for bare halvannen uke siden og det forklarer hvorfor jeg ikke hadde funnet stedet fr selv om jeg har leitet etter en arbeidsplass helt siden jeg kom hit til Buenos Aires. Chatrum Cyber og Bar pnet nemlig opp i samme kvartalet som jeg bor, i calle Chile mellom Chacabuco og Peru.

Her har jeg funnet roen, og ogs truffet nye mennesker som lever et lignende liv som meg. Som farter rundt, studerer, skriver, opplever, og som av og til trenger jobbe litt mer intensivt enn hva en vanlig internett-locutorio tillater. P halvannen uke har Carina og Yaeo klart skape et stamsted hvor folk er p fornavn, og de forskjellige gjestene ogs begynner kjenne hverandre.

Jeg sitter vanligvis i andre etasje p hemsen. Bde fordi det er varmere her (det er fortsatt vinter og kaldt i Buenos Aires), men ogs fordi jeg lettere kan breie rundt meg med kart og papirer her som det ikke er s stor trafikk. En annen norsk jente, la oss kalle henne studinen. Hun bor i samme kvartalet og er her tidt og stadig frem til hun flytter til Palermo (bydelen for bohemer og utenlandske studenter, full av barer og fancy klesforretninger, lenger vest i Buenos Aires). Her har vi et lite studiefellesskap, nesten som ha funnet ny "lesesal".

Jeg tenkte jo at det mtte vre greit bruke et av universitetene sine leserom for mine selv-studier, men det viser seg at denslags infrastruktur ikke er srlig vanlig her. "Her studerer man i barene", fikk jeg vite da jeg spurte. P samme runde tittet jeg inn til en "klasse" som hadde skriftlig eksamen med kun stoler. De satt og skrev direkte p fanget og hadde de andre papirene p stolen ved siden av seg. Noen lesesal var det dermed ikke s lett finne, og jeg innser at tross alle utfordringer med arbeidssituasjonen, s har studentene i Norge ufattelig flotte muligheter mer enn noen andre. Men kvaliteten p kunnskapen skal vre utmerket her, selv om infrastrukturen ikke str i stil, sies det.

S da har jeg det bedre her:

image168

august 2007
ma ti on to fr l s
    1
2
3
4
5
6
7 8
9
10
11
12
13
14
15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25
26
27
28
29 30 31    
             
RSS 0.91