Nye tangovenner p Youtube:

To av jentene som er stamgjester ptangoqueer-milongaene spiller hovedrollen i tangovideoen til bandet Tanghetto, lten "Mente fragil" pplaten "Emigrante".Roxana Garganosom spiller hovedrollen har jeg danset med flere ganger. Se s vakre de er:





Dessuten har jeg de siste tre ukene danset med Rael Godoy, som har vrt her p ferie for danse. Og jammen finnes han ogs p Youtube:



Hflighet og paranoia

Selv om jeg hadde forventet mer hflighet i Argentina enn i Norge, er jeg likevel forblffet mange ganger. Jeg har ikke enda helt vendt meg til at menn alltid venter og slipper meg gjennom drer eller smale passasjer frst, at de trekker ut stolen din, at de slipper deg foran i kassaken og reiser seg for deg p t-banen. Jeg har heller ikke helt vendt meg til at man stiller seg i k allerede p buss-stoppet lenge fr bussen kommer i en lang linje. Og jeg kommer vel aldri til helt forsone meg med at menn ofte vil betale hele regningen nr vi er ute. Her henger jeg litt for fast i bde rettferdighetsprinsipper og nsket om ikke skylde noen for mye. Hvis jeg m la mannen betale, s srger jeg iallfall for spandere noe tilbake neste gang. Men jeg liker det. Jeg liker at man gjr en innsats for smre samfunnets tannhjul s mter mellom mennesker gr lettere.

Selektiv hflighet
Nettopp fordi argentinerne er s flinke p dette omrdet nr det gjelder relasjoner mellom kvinner og menn, og i buss- og kasseker forbauser det meg virkelig at man p t-baneperrongen er like uoppdragne her som i Oslo. P perrongen er det ingen kdannelse, og man har en tendens til stimle sammen foran vogndrene og presse p slik at de stakkarne som skal av har et svare strev med buksere seg vei gjennom mengden. Inne i vognen er man hflig og gir sitteplass til eldre damer og andre damer i lav-trafikk tider, men i rushtiden forsvinner alle hensyn. Da gjelder det presse mest mulig folk inn p kvadratmeteren og det skjer ikke srlig forsiktig heller. Likevel vender man tilbake til hflige fraser nr man skal av: "Con permiso" eller -"med deres tillatelse" mtes som regel med et hflig og vennlig "pase, por favor", "vrsgod passer", midt i den skubbende og blgende krttersammenstimlingen av mennesker.

Det er ogs forbausende at den hfligheten som er s innarbeidet p disse frste stedene heller ikke ser ut til gjelde ute i gaten og p fortauene. Fortauene er smale og det er av og til ndvendig gjre noen smygende manvreringer for man skal kunne passere hverandre i motgende retning, men dette skjer i aller siste sekund og uten en hensynsfull mine om det skjer i det hele tatt. I gr hadde en mor med en snn st kurs rett mot meg, og jeg stanset helt opp p fortauet to meter fr krasjet. Likevel enset ikke moren meg og lot snnen sin g rett i meg. En annen dame skubbet meg nesten ut i trafikken og uten vike en tomme da jeg prvde passere henne p yttersiden, selv om hun hadde god plass p innsiden av fortauet.

Paranoia
En dag da jeg kom hjem stod en gammel mann og lste seg inn i oppgangen vr. Jeg ventet med nkkelen klar da han hadde gtt innenfor, og stod klar til lukke dren foran ansiktet mitt. Jeg viste ham nkkelen min og han godtok detnlende og slapp meg innenfor. I heisen var han enda ikke helt sikker, og spurte meg hvilken etasje jeg skulle i fr han ville trykke p sin egen etasje. Da jeg trykket p min etasje sa han litt flau: "Jeg beklager, men her i Argentina har paranoiaen overtatt for hfligheten." Jeg beroliget ham og sa jeg var glad han passet p lukke dren, for vi vil jo alle vre trygge. Men det er noe i det han sier, og det har sammenheng med den opplevelsen de fleste har av at kriminalnivet har kt siden krisen i 2001.

Mediesirkus
Samtidig har denne flelsen base i medienes presentasjon av kriminalitet, sikkerhet og trygghet i byen. Det snakkes om okkuperte hus, illegale innvandrere, organisert kriminalitet, ran, innbrudd i stadig kende grad. De aller fleste synes det er blitt farligere i byen, men veldig f har reelle erfaringer med farlige situasjoner utover synet av mange fattige mennesker som roter gjennom spla etter spiselige rester, madrasser, tepper, pappkartong osv som mange bruker til overnatte p gaten. En venninne av meg fikk nesten panikk og begynte lpe bortover gaten da en guttungetigget henne om f en mynt. Da jeg beroliget henne med at han bare spurte henne om penger, gikk samtalen automatisk over p hva mediene rapporterer.

Inntrykk av mengden eller enkeltmennesker?
Jeg snakket med en taxisjfr i gr som spurte meg hvordan jeg liker Buenos Aires. Som sant var sa jeg at jeg virkelig har sansen for byen, og aller mest for menneskene. Han ble veldig overrasket og sa han selv hadde et inntrykk av portenos som var skikkelig elendig - han foretrakk de rlige menneskene fra innlandet. Jeg kommenterte at alle sier dette om folket i byen, men nr jeg snakker om menneskene gr jeg ut i fra de virkelige menneskene jeg blir kjent med, og der har jeg enten vrt veldig heldig eller s er ikke virkelige folk s ille som alle (ogs de hyggelige) vil ha det til. Absolutt alle jeg har blitt kjent med eller snakket medi en eller annen sammenheng har vrt vennlige, hflige, pne, hjelpsomme og fine mennesker. Alle som en snakker de om hvor forferdelige andre mennesker er (bortsett fra dem selv, selvsagt), men jeg skulle ikke forundre meg om ikke dette er et overdimensjonert og oppblst bilde konstruert av media, og at folk likevel har i besittelse sine hflige tradisjoner og vremter, men bare er mer p vakt n.

Nre og fjerne relasjoner
Denne konstante ndvendigheten av vre p vakt er kanskje rsaken til de merkelige motsigelsene i hflig adferd p ulike omrder. P omrder med mindre forhold og frre mennesker lever hfligheten i beste velgende, samt blant kjente. P strre arenaer med strre folkemengder og strre trengsel glir ppasseligheten over i paranoia og uhflighet i strre eller mindre grad.

Jeg vet ikke hvordan det var her fr 2001, men tross store konomiske problemer, tror jeg menneskene er de samme. Men n er det viktigere vokte seg for miste noe, og godt hjulpet av medienes opphausing av kriminalnivet, resulterer det i en paranoia som gjr at en venninne av meg aldri tar bussen eller t-banen - ikke engang p dagtid. En gave til taxi-nringene her. Denne paranoiaen frer ogs til at hfligheten blir selektiv. Man sparer den til dem man stoler p. Taxisjfren gav meg det strste komplimentet hittil. Han forklarte nemlig mine positive opplevelser i Buenos Aires nettopp ved at jeg inngav tillit. Siden jeg mter mennesker med et smil, og postive fordommer ville de ogs reagere lignene p meg. Adferden man mter er jo en dynamikk av hvordan man selv oppfrer seg, forklarte han.Han selv pleide ikke prate med kundene sine, til det var han for uinteressertiportenos.Men han mente det var annerledesmed meg, med meg kunne han prate.

Mitt inntrykk har jeg selvsagt basert p de stadige erfaringene jeg har med virkelige mennesker jeg treffer her, og ikke p advarsler, medier eller stereotypiske beskrivelser. Virkelige mennesker passer sjelden inn i stereotyper. Og med taxisjfrens bekreftelse p min mistanke om at positiv adferd lokker frem positiv adferd hos andre, s kommer jeg fortsatt til tviholde p denne innstillingen.


Teknisk-praktiske problemer

Neida, ikke problemer med bloggen, ikke denne gangen, p tross av at blogsofts brukere nettopp har ftt en mail om publiseringsproblemer pgabrannmur. Jeg har derimot noen argentinske teknisk-praktiske problemer for tiden.

image164Jeg flyttet fra bydelen Balvanera den 10. juli til en leilighet som jeg deler med en jente i den eldre bydelen San Telmo. Hverken i Balvanera eller i leiligheten i San Telmo har jeg hatt tilgang til internett fra egen leilighet. Det har begrenset bloggingen og den andre skrivingen betraktelig. Jeg beklager dette dypt. Det er begrenset hvor mye man fr gjort p tilfeldige internettkafeer, og det er temmelig begrenset med inspirasjon p disse "locutorios" ogs, for si det mildt. Jeg har derfor lett intensivt etter en favoritt-kafe som har Wi-Fi eller trdlst nettverk.

Men i den nye leiligheten ventet ogs andre utfordringer. Jeg hadde ikke tenkt p teste sengen, den s jo ut som en normal seng. Men det viste seg allerede frste natten at madrassen var av en s drlig kvalitet at jeg flte jeg l i et hull av skumgummi, hvor jegdunket i sengebunnen med hoften hver gangjeg snudde meg. Det blir ikke akkurat den steste nattesvnp den mten. Etter enuke harde netter mtte jeg si fra at jeg rett og slett ikke fikk sove. Jeg var utslitt og begynte lete etter muligheter for overnatte hos venner for f sove godt en natti blant. N sover jeg med to like drlige madrasser, og selv om jeg fortsatt ligger i et hull av skumgummi, s er det i det minste nok skum til at jeg ikke dunker meg hele tiden.

Det har ikke hjulpet p blogging og skriving at jeg ikke har sovet, og kuldeblgen med tilhrende energikrise i landet gjr det uetisk bruke for mye varme og gass. Jeg har s smtt begynt ny boligjakt med kriterier om wi-fi, calefaccion (sentralvarme), og en god seng.

Men plutselig viste det seg at det fantes en Cyberkafe - en virkelig cyberkafe hvor man bde har maskiner til utlns, trdlst nett til medbrakte maskiner og kafe-servering - like oppe i gaten hvor jeg bor. Betjeningen er hyggelige og har hjemmebakte varer, s da lste arbeidssituasjonen seg. Jeg tenkte at hvis jeg fr kjpt en skikkelig madrass til en billig penge, s lser gjerne svn-situasjonen seg ogs, og da kan jeg kanskje blir vrende her i San Telmo hvor jeg er. P vei til en annen avtale kom jeg forbi en madrass-butikk i hovedgaten 9. juli - ogs den innenfor to-tre kvartaler fra der jeg bor, og jeg begynte sl meg til ro med at jeg kan fikse disse sm-praktiske problemene uten ny flyttesjau.

Det var da - i kveld alts - at jeg kom hjem og fant leiligheten uten strm. Iskald uten mulighet til varme den opp eller se hnden for seg. Jeg satte meg ned i mrket med et stearinlys, s ut i mrket og klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg skulle gjre. S jeg famlet fram pc'en i mrket, la den i sekken og dro p cyberkafeen. Her er det varmt og godt, med billig te og empanadas med kjtt. Men jeg kan ikke sitte her hele natten.

Jeg begynte tenke at jeg skulle bli her i denne leiligheten, n er jeg ikke s sikker lenger...

rets misforstelse

Noen sjonglerer med flere baller i luften, holder rede p dem, og klarer holde dem adskilt slik at de kun er i nrkontakt med en av dem om gangen. Noen klarer dette utmerket og gjr det ogs overbevisende innenfor kjrlighetslivet. Jeg oppdaget i gr at det like greit at jeg aldri har prvd meg som sjonglr. Det ville gtt riktig ille.

In honour of those who inspired this blogpost the rest is in English, so that both my norwegian and argentinian readersmightunderstand and comment if they like.

The misunderstanding of the year
I was home sick with a cold all weekend.I had to stay home even though I wanted to go to two tangoparties on saturday. I called my tanguero friend to tell him I couldnt go. Lets call him Ariel. Sunday I was still sick, so when another tanguero friend called me I had to turn him down as well.Lets call him Angel.

Monday I was feeling better, and as I was in the neighbourhood of Angel, I sent him an sms and asked if he had time for a coffee. Four minutes later my telephone rang from a number I didnt know, so assumed it was Angel who returned my call.

First conversation
- Is this Angel? Is thisyour telephone number at your house?
- No, this ismy moms number. She has more credit than I you see.
- Ok, I see.
- Look, we are looking for tangoshoes for my mum now, and then we plan to go the matine and later to Villa Malcom. If you would like to come we could meet you at the matine in an hour or so? If you like I can call you when were finished looking at shoes?
- So you are going both of you? You and your mum? I would love to come. It isnt necessary to call me - I have to go home to get my shoes anyway, and Ill see you at the matine, ok!

Angels mum doesnt live in Buenos Aires, so I thought it was nice that she was visiting him, and that he would take her shoeshopping and dancing. And since I now Ariel and his mum sometimes go to this matine, I though it would be nice to go all of us. I sent a message to Ariel to ask if they were going to dance tonight, too? He didnt answer. This surprised me, because he normally responds quite fast.


image162Growing suspicion
I didnt think more about it, I went home, took a shower, found my shoes, and left for the matine when I received a new message from Angel:

- I just left the faculty, do you still have time for that coffee?

This was strange, shouldnt he be with his mother at the matine by now? I called him:

Second conversation
- Angel, now I am confused, werent you going to the matine?
- Who is this?
- Tiqui!
- I dont know anything about the matine...
- Oh, now I think I understand, Ill explain when we meet for coffee.

Explanation
I was quite embarrassed to explain to him that I had made an appointment with someone that I thought was him, and that I carried out the whole conversation without realizing it was someone else. It wasnt particularly fun to admit to him that I didnt distinguish his voice from someone elses, and that I still wasnt sure with whom I actually made the appointment.

I did however suspect that I owed an apology to my friend Ariel. That must have been the reason he didnt answer my message - he thought I had sent it before he called, and that we had though of the same at the same time. Just when I realized this, the next message arrived. Ariel and his mother had left the matine to dine and would go directly to Villa Malcolm. A simple sms wouldnt be enough to explain what had happened, and now I wouldnt see them before late at night. Angel and I went for food as well, but i couldnt stop thinking about what a mess I had made by not making sure I was talking to the right person. I sent the last message to Ariel, telling him I owed him an apology and that I would explain when we met later that evening.

Embarrassed
Almost five hours later than the initial appointment I was finally able to explain to him what had happened. Luckily he laughed at the whole thing. The rest of thenight we passed dancing, and in the end it all ended well.

I will, however make a note to myself not to even try to juggle more than one ball at the same time. I do not understand how some people are able to lead double lives, having several parallell relations at the same time, when Im not even able to separate my friends voices from each other, and believing so strongly I was talking the Angel, not even notices all the signs in the conversation that pointed to Ariel.

Im embarrassed.

Men de andre...

- "Jammen de andre gjr det ogs! Da kan vel jeg?"

image160Hrt det fr?

Hvor kommer det fra at man relaterer kvaliteten p egne handlinger i forhold til hvor gode eller drlige handlinger andre gjr? Blir en gal handling mindre gal om andre ogs gjr det? Blir en dum handling smartere fordi mange andre er like dumme? Blir en ulovlig handling mer lovlig dersom flere andre tillater seg det samme?

Ansvarsfraskrivelse kaller jeg det. Og ansvar har man for sine egne handlinger, uansett om det finnes andre i verden som gjr det samme. Jeg hevder at man p ingen mte kan rettferdiggjre egne handlinger basert p andres handlinger. Dine handlinger m st for seg selv, og du m kunne st for dem uavhengig av andre. Ansvaret er ditt for dine valg, og ditt alene.

"Men jeg vet ikke om hun er trofast, da spiller det vel ingen rolle om jeg er det?"
Han hadde ikke engang tenkt over si det,at han hadde en kjreste som ikke bodde i byen. Til det var flrten altfor spennende, altfor oppslukende. Denne jenta var her og n, og hvem ville vel f vite noe? Han visste ikke engang hvordan han var havnet i denne situasjonen der hennes halvveis spkefulle sprsml tvinget ham til innrmme det, jo, han hadde en kjreste...

- Men, hvis du har kjreste, hva i alle dager gjr du her med meg, da?
- Fordi jeg har lyst! Han prver med sine lure blikk finne tilbake til den gode stemningen de hadde bare for en liten stund siden. Men hennes plutselige alvorlige tone bringer ham ned p jorden:

- Synes du det er riktig?
- Tja, hun bor jo ikke her, jeg vet jo ikke hva hun gjr, s da er det vel ikke s galt?
- Men du oppfrer deg ikke akkurat som om vi var venner, synes du vel?
- Mnjaei, men det har jo ikke akkurat skjedd noe.
- Nei, det har ikke skjedd noe fordi jeg stoppet deg...
- Uansett vil jo hun ikke vite noe om det, og jeg vet jo ikke hva hun gjr, s...
- Mener du virkelig at det blir bedre av at hun ikke vet? Du vet jo! Dette dreier seg jo om en grunnleggende respekt for kjresten din. Du m behandle henne bra, uansett om hun vet det eller ei. Dessuten dreier det seg ogs om respekt overfor meg! Helt til n har du ikke fortalt meg at du har kjreste!

Ansiktet hans sank over i alvorlige folder, skuffelse, ergrelse, kanskje rlite skam.
- Kanskje jeg skulle g?
- Ja, det synes jeg!
- Det er jo sent. Ble du sint?
- Ja, nei, sint er ikke ordet. Skuffet er riktigere. Slik mistet jeg respekten...
- Ikke vr slik!
- Si meg, er det slik dere menn tenker?
- Hmmm, jeg ja,men jegkan jo ikke si at alle er slik. Jeg ser ikke noe galt i det. Jeg vet jo ikke hva hun gjr heller.

Slukret forlot han henne uten helt skjnne hva hun hadde sagt. "Behandle henne pent!" var det siste hun sa fr hun lukket dren etter ham.



"Han sret meg, da har han bare godt av at jeg slr tilbake med samme mynt!"
Hun kom gledestrlende og viste meg den utspekulerte sms'en hun hadde brukt ettermiddagen p formulere.
- "Den kommer til sl bena under ham, han kommer ikke til kunne konsentrere seg om noe i flere dager nr han fr denne!"

Som den gledesdreper jeg kan vre noen ganger spurte jeg:
- Men hva vil du oppn med det?
- At han skal f tenke gjennom hva han har gjort, at han skal f lide litt, slik han lot meg lide.
- Tror du denne sms'en for ham til tenke gjennom egne handlinger? Eller tror du han for alltid avskriver deg som psyko, og mister den siste respekten for deg? Og hva oppnr du for deg selv? Jeg har alltid vrt av den oppfatning at den beste hevn er leve bra - for seg selv, ikke sette kjepper i hjulene p andre.

Hun stirrer litt uforstende p meg et yeblikk fr hun griper tilbake til bortforklaringene.
- Men du vet ikke hvordan han har sret meg. Han har ogs oppfrt seg drlig overfor meg, latt meg g rundt lure i dagesvis og delagt mange dager for meg.

Jeg angriper temaet fra en annen vinkel og spr - kanskje uventet:
- Elsker du ham?

De store ynene hennes blir enda strre, og det gr et halvt sekund fr hun nesten kaster ut det selvflgelige:
- Ja, selvsagt elskerjeg ham, ellers ville jeg ikke jobbet s hardt for f ham tilbake. Ellers ville det ikke sret snn nr han behandletmeg drlig.

Jeg setter inn sttet:
- Hvis du elsker ham, hvorfor ville du da nske at han skulle lide nr du vet hvor hardt det srer nr en du elsker behandler deg drlig. Nr din reaksjon er svare med samme mynt enda s vondt du vet at det gjr- tror du da at dere lser noe som helst p den mten? Tror du at han plutselig vil vre den som slutter med den srende onde sirkelen fordi du srer like mye som ham?

elske noen er ville dem det beste, aldri ville gjre dem noe vondt, uansett om det som skal til utelukker deg selv. Slik er kjrligheten i mine yne.

Jeg drepte den iltre hevnlystige iveren hennes. Hun slettet meldingen og sukket oppgitt da det gikk opp for henne at det var hennes egne flelser hun mtte ta tak i i stedet for bruke all sin energi p manipulere hans.


Finnes det flere mennesker der ute som tar ansvar for egne handlinger, og som ikke griper til bortforklaringer basert p andres dumhet, ignoranse, ondskap og arroganse? Finnes det flere i verden som skjnner at skal man f respekt m man fortjene den og tilby den, og vite med seg selv at man er i besittelse av den? Finnes det flere som tar selvstendige valg og som str for dem uavhengig av hva andre mtte si, gjre eller velge? Mennesker som mler seg selv mot sin egen samvittighet?

Tangomesse

Av og til gjr man saker p reise som man ellers ikke gjr i hverdagen hjemme.Igr var en slik dag. Tidlig en sndag morgen stod jeg opp etter en kveld p San Telmos barer for rekke sndagsmessen i den svenske kirken (foto). Det er antagelig frste gangen jeg er i en svensk kirke, men det er andre gangen jeg er i en sjmannskirke i Buenos Aires. Jeg har allerede vrt i den danske to ganger. En gang for feire midtsommer (eller st. hans), noe som var merkelig siden det er midtvinters. Den andre gangen for hilse p eldre danske immigranter og etterkommere etter dem. Den norske kirken ble revet for snart 30 r siden da man bygget en motorvei fra flyplassen som ankommer Buenos Aires akkurat der den l. Denne sndagen dro jeg til den svenske kirken for delta p en tangomesse.

image159Ingen skal anklage de skandinaviske sjmannskirkene for vre eksklusive eller trangsynte. Husmoren som arbeider her er finsk, snakker svensk, finsk, dansk og spansk. Dessuten gir hun tangoundervisning i "menighetshuset" i sammenheng med kirken. Denne sndagen hadde man blandet to gamle tradisjoner som tidligere har vrt adskilt og skapt noe nytt - nemlig en hymesse hvorhymnene hovedsaklig bestod av milonga og tango med religise tekster. Jeg tror aldri jeg har hrt om evangelisk tango fr, men jeg innrmmer gjerne ateksperimentetmed blandingen var interessant. Det er antagelig frste og siste gang jeg kommer til hre El Choclo og La Cumparsita p orgel mens presten administrerer nattverd. Dessuten var liturgien spettet med spesialkomponerte nye tango og milonga-"hymner" for anledningen.

Er det en trend? Kanskje det. Det skal iallfall gjentas i kirkelig sammenheng her, samt konsert med kor, orkester og dansere i kirken p tirsdag. Deretter skal hele ensemblet ut p turne, ogs til Europa. Det kan bli spennende se hvordan mottagelsen blir.

Samtidig synes jeg at denne sammenblandingen av tradisjoner ogs reflekterer folks sammenblandede identiteter etter flere generasjoner i Argentina, men likevel som et skandinavisk fellesskap. Man fortsetter med den protestantiske gudstjenesten slik man etter tradisjonen alltid har gjort, samtidig kan man ikke unng bli en del av kultur og historie i det landet man etterhvert kaller "hjemme". Ikke alle de eldre deltagerne var like overbevist om stuntet, men som en av dem kommenterte: "Man m jo modernisere seg". Og det er det kule at noe kan bli moderne og nytt av blande noe gammelt med annet gammelt, noe skandinavisk med noe argentinsk, noe kirkelig med noe verdslig, noe religistmed noemelankolsk-lidenskapelig og slik skape et nytt uttrykk som reflekterer denne skandinavisk-argentinske sosial-kirkelige forsamlingen i 2007.

Sn i Buenos Aires

Det snr i Buenos Aires.

image158Da jeg ankom denne byen for en mned siden fikk jeg vite at det aldri snr i Buenos Aires. Jams! Aldri var ordet de brukte. Og det er ikke s rart, for det er 89 r siden sist det falt en snfille i tangoens hovedstad. Men i gr mtte man mpende akseptere at snen er kommet tilbake til Buenos Aires p selveste uavhengighetsdagen 9. juli 2007.

Selv var jeg i Tigre for feire uavhengighetsdagen med Club Remeros Escandinavos. De skandinaviske landene etablerte sin egen roklubb i det fantastiske Paran-deltaet i 1912 og i r fyller de 95 r. Det var isnende kaldt og folk satt med alle ytterklrne p innendrs eller stod klistret inntil ovnene langs veggenfrem til den varme kjttgryten Locro ble servert og vi kunne f varmen i kroppen. Alle mente jeg burde tle kulden bedre enn noen andre, jeg som var norsk. Mens jeg forklarte at det er fuktigheten som gjr det s kaldt inn i beinmargen og man ikke merker kulden p samme mte i Norge nr det er trrere, gikk fuktigheten over i nedbr. Folk strmmet vantro til vinduene i det de fine hvite fillene dalte ned p Ro Lujn. De roet seg med at fillene forsvant p bakken og ikke kom til legge seg. Men intensiteten tiltok, og om litt kunne man betrakte hvite flekker p bakken og lyset over elven ble nesten trolsk. Det strmmet folk ut av husene for se p dette rare fenomenet og alle gikk med forbausede ansikter og snakket hyt om Jams!

image157Jeg, Alejandro og Lucas ble vrende igjen i roklubben etter at de andre hutrende kom seg hjemover. Vi satt ved peisen og snakket om sn, og hvordan jeg mtte forst at det var helt eksepsjonelt, eksotisk og historisk. Deretter kjrte vi inn til Buenos Aires og veien lignet hvilken som helst norsk vei i november. Sndrevet ble tettere og det hvite dekket etterhvert noen steder bakken. I San Telmo hvor jeg n bor var byen ikke gjenkjennelig.


(Foto fra Clarin - Her, i Barrancas del Belgrano danset jeg utendrs tango p paviljongen for to uker siden. Denne dagen var det tynt med folk.)

Sannheten om snen er at den skyldes en kuldeblge som ligger over hele landet, men alle som kjenner meg er overbevist om at jeg tok den med meg fra Norge. For noe slikt hadde aldri skjedd fr...


http://www.clarin.com/diario/2007/07/10/sociedad/s-01454335.htm
http://www.informativos.telecinco.es/nieve_buenos_aires/argentina_nevadas/dn_50763.htm

Natteliv i Buenos Aires

Nr man snakker om natteliv i Buenos Aires er det i ordets rette forstand. Denne byen lever om natten. Den lever om dagen og kvelden ogs, men nattelivet begynner ikke fr tidligst midnatt og varer til de lyse morgentimene.

image156Siste uken har jeg danset, danset og danset. Og siden man danser om natten, har jeg ikke gjort stort annet enn danse. Tirsdag dro jeg p milonga p Salon Canning arrangert av Parakultural og Mina Milonga fordi Color Tango skulle holde konsert, noe det viser seg at de gjr en gang i mneden i denne flotte salongen. Jeg s dem sist for tre uker siden i Oslo, Cosmopolite, og det var akkurat like bra denne gangen. Men tross at dette var en vanlig tirsdag begynte ikke konserten fr klokken ett om natten og den varte til tre om morgenen.Milongaen stengte ikke fr fire.

I helgene begynner "livet" enda senere. P la Viruta (foto) varmer man opp med salsaundervisning fra 21 til 22.30, deretter tangoundervisning fra 23 - 00.30 og s starter endelig milongaen som holder det gende hele natten. Denne fredagen fikk jeg med meg salsa-klassen (man kan jo ikke bare danse tango, vel?), dro s p en fest til noen venner som bor i nrheten, vendte tilbake til la Viruta til konserten som begynte 02.30 og varte til 04 (!) og dro igjen tilbake til festen som ikke gav seg fr dagslyset. Den siste jeg danset med under konserten kunne ikke fatte hvorfor jeg skulle dra s "tidlig" som klokken fire fra milongaen. Det hadde han kanskje rett i, for p vei ut kolliderte jeg nesten med min store tangohelt, Pablo Vern, i trappen. Han ankom i anstendig tid, som seg hr og br en helt. S da betyr det kanskje at det "egentlige" nattelivet starter klokken fire?

Her nytter det ikke prve f til noen dgnrytme. Det som ligner mest er sove fra 04 til 12, myse mot solen et par timer fr man begynner forberede seg i lpet av kvelden for nattens opplevelser. I dag, sndag, skal jeg vre snillere med kroppen og bare danse p en skalt matin, eller ettermiddagsmilonga. Denne gangen utendrs p La Glorieta (foto).Fttene verker etter fem netter p rad p dansegulvet, samtidig verker de etter mer, mer...

image155

(PS: Hvis man gr inn p linken til Mina Milonga og blar nedover blant bildene vil enkelte av de norske tangodanserne kjenne igjen et blidt fjes... )

juli 2007
ma ti on to fr l s
           
1
2 3 4 5 6 7 8
9
10
11 12 13 14 15
16
17 18 19 20 21
22
23 24
25
26
27
28
29
30
31          
RSS 0.91