Stress ned - vr for sent ute.

Frken Makels og kommentatorer irriterer seg over folk som kommer for sent, snakker om manglende respekt for andres tid og hvor ineffektivt det er vente. Vi begynner kanskje bli mer sent ute til sosiale avtaler etter mobilens maktovertagelse, men fortsatt er idealet vre punktlig og i offisielle og profesjonelle anledninger lper vi fortsatt etter klokka.

Jeg synes kanskje vi har godt av slappe litt mer av i forhold til punktlighet. Og av egen erfaring har jeg opplevd at lsere forhold til mtetidspunkt kan vre svrt mye mer effektivt enn klokkejaget i Norge. Den tydeligste demonstrasjonen p dette fikk jeg da jeg bodde i Bolivia.

superdelegate

I Bolivia er alle for sent ute til alt - bortsett fra flyavganger og lunsj. Her snakker vi ikke om mobiltelefonens skyld, heller ikke om skarve kvarteret forsinket, men en standardforsinkelse p halvtime-time-halvannen-to timers mteforskyvning. Med min norske oppdragelse var dette ekstremt stressende og frustrerende i begynnelsen og jeg tenkte som kommentatorene hos Frken Makels i termer av mangel p respekt. Helt til noen turde si fra til meg at jeg burde begynne komme litt senere. Det var nesten uhflig av meg komme p tiden - det var jo ingen som var klar da!

Nr det endelig gikk opp for meg at jeg ogs kunne komme sent, og at jeg ikke trengte skynde meg til noe, ble det som en penbaring. Jeg hadde aldri drlig tid. Jeg kunne alltid gjre ferdig det jeg holdt p med uten mtte avslutte noe midt i fordi jeg mtte lpe til noe annet. Likevel kunne jeg g/reise i rolig tempo uten lpe etter bussen, for jeg hadde jo fortsatt god tid. P veien kunne jeg stikke innom og gjre enkelte render p veien, for det gjorde ingenting om jeg kom enda 15 minutter for sent. Jeg fikk gjort dobbelt s mye som jeg vanligvis gjr her i Norge, og jeg var ALDRI stresset. Nr jeg bare klarte forholde meg til denne ordningen uten stresse, s ble dagene mye mer effektive enn jeg noengang hadde opplevd.

Var jeg tidlig ute lrte jeg meg ha med en bok, noe skrivearbeid eller noe annet gjre og avtale et mtested hvor jeg kunne sette meg ned og gjre noe. Da fles det ikke som man venter. Hva er greia med avtale mtes utenfor et sted hvor man fryser seg ihjel p vinterstid og ikke kan gjre annet enn studere mobiltelefonen?

Det stressete livet vi lever her i Norge tror jeg med fordel kunne vrt mer avslappet, bde i forhold til mobiler, avtalesteder og tidspunkter.

Brann p Carl Berner

utbrent2



Det har vrt dramatiske tilstander utenfor vinduet mitt i det siste. Det er ikke lenge siden massearrestasjonene av casuals-slsshanene og idag brant det i nabogrden i tredje etasje og gaten er fortsatt full av politi, sperringer, brannbiler, rykdykkere og ambulanser. I flge Aftenposten er en mann blitt pgrepet etter ha truet bde politi og brannmenn med kniv. Brannen er n slukket, men det lukter fortsatt brent. Brannmenn kommer og gr fortsatt fra leiligheten, noen med slanger andre med kser. Jeg visste en stund ikke om de hadde kommet seg inn i leiligheten, men bare hadde slukket den utenfra.
utbrent


Jeg har sett folk i vinduene til de andre leilighetene, s de er ikke blitt evakuert. Jeg har ikke sett at brannfolkene har brt ut noen, men brene stod klare i lange tider. I dette yeblikk gikk fem politimenn- og kvinner inn i leiligheten, s da m jeg anta at brannmennene er ferdige med sin jobb. Sperringene blir fjernet n ogs.

Jeg kjenner ikke han som bodde i leiligheten, men jeg hilste p ham fra vinduet p 17. mai. Da orkesteret fra omrdet vekket oss med nasjonalsangen hang han ut gjennom vinduet og tok bilder av dem med mobilen. Han s meg og vinket. Jeg vet ikke om det var han som ble pgrepet med kniv, eller om han har hatt noe gjre med brannen. Jeg vet heller ikke om han har blitt skadet i flammene.

Dagbladet har ogs en artikkel om saken.

RSS 0.91