puste

Nesen og munnen er svidt over vann. Vannet glir sakte nedover kinnet i det jeg puster inn. Jeg holder pusten litt, kjenner at hodet flyter lettere, armene slapper mer av, magen berrer vannskorpen og trne strekker seg oppover. Alt uten en muskelbevegelse. Jeg slipper pusten ut igjen og kjenner vannskorpen stige p kinnene igjen, fylle i og glatte over yehulene, s bare nesen og munnen igjen er over vann. Rumpa og fttene blir tyngre og sker mot bunnen. Men fr jeg synker under puster jeg inn igjen. Lungene fylles, og kroppen blir lett igjen.

Jeg ligger i en X-form. Armene opp og ut til siden. Fttene i diagonale linjer fra armene. Til begynne med spenner jeg musklene for holde formen, beveger meg litt for holde meg flytende. Konsentrerer meg om pusten.

Det er en jobb puste. Puste ut er mest arbeid. Man m puste ut, uten miste flyteelementet i kroppen. Kompensere for kende tetthet med riktig fordeling og motstand i vannet. Man m ikke puste ut for lenge, da synker man.

Puste inn er som en lykkeflelse. Jeg kan gjre det gjennom nesen om munnen skulle ha sunket under. Innpusten brer seg nedover i lungene og fles som den siver ut i alle deler av kroppen som en etter en flyter opp og dupper litt verst i vannet. Jeg vil holde pusten og flyte opp vannet. Men s m man puste ut igjen.

Til slutt fr jeg kontroll p det, og resten av meg begynner slappe av. I stedet for konsentrere meg om at jeg flyter, begynner jeg kjenne etter hvordan det fles flyte. Jeg lukker ynene, kjenner strmmer i vannet mot kroppen. Jeg er i bevegelse uten rre meg. Det fles som et lite lv som driver p et nesten vindstille tjern.

Strmmen driver meg sakte rundt. Jeg kunne lagt slik i en time, drevet med strmmen nedover en flod og sett hvor jeg havnet.

Jeg vkner nr hnden min dunker borti bassengkanten. Fttene synker rett til bunns, og jeg pner ynene litt svndrukken og ser rett inn i et smil.

- Jeg mtte bare forsikre meg om du pustet, sa han.
- Takk, sa jeg, og tenkte at det var akkurat det jeg gjorde.

For frste gang p lenge hadde jeg virkelig pustet.

24043522885f94b5859f
(Foto: Prakhar p Flickr: Creative Commons)

123 - Les bok!

Beatelill hanker meg inn igjen n som jeg hadde falt ut av bloggerutinene og sunket ned i en komfortabel, bekymringsls og skrivefri sone. Hun har tagget meg med bok-memet som farer rundt p bloggene for tiden.
Memet er som flger:

1. Finn frem nrmeste bok.
2. pne boken p side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post de flgende tre setningene p bloggen din.
5. Tagg fem bloggere og skriv hvem som tagget deg.


N har det seg slik at dette ble vanskeligere enn antatt. Nrmeste bok har ingen side 123. Det er en kort reiseguide til Praha, hovedsaklig bestende av kart. Ved siden av ligger det en bunke med papirer og bker jeg skulle lest, men i den bunken er det ogs bker som er kortere enn 123 sider. Det dreier seg om "Patrimonio Arquitectnico y Urbano de San Carlos de Bariloche" som er en bok om praktfulle arkitektoniske verk nord i Patagonia, med tegninger og historie. F setninger f ut av den, spesielt siden side 123 ikke eksisterer. Neste bok i bunken holder seg ogs i Patagonia og er historieboken "Bariloche, my Home" p 121 sider. No good. Den lille ste under der er p bare 55 sider og heter "Den norske sjmannskirke i Buenos Aires 1888-1948".

carrhistoryN m jeg reise meg fra skrivebordet for finne nrmeste bok. P nattbordet ligger to bker. En samling av Jorge Luis Borges sine noveller, men verst ligger en bok som jeg har tyvlnt fra Yaldaboath. Jeg vet ikke helt om han er klar over at jeg har lnt den, s derfor er det jo litt pinlig mtte annonsere det p internett, men here goes:
Boken er skrevet av Edward Hallet Carr og heter "What is History?":

Side 123, femte til syvende setning sier:
"When we call a historian objective, we mean I think two things. First of all, we mean that he has a capacity to rise above the limited vision of his own situation in society and in history - a capacity which, as I suggested in an earlier lecture, is partly dependent on his capacity to recognize the extent of his involvement in that situation, to recognize, that is to say, the impossibility of total objectivity. Secondly, we mean that he has the capacity to project his vision into the future in such a way as to give him a more profound and more lasting insight into the past than can be attained by those historians whose outlook is entirely bounded by their own immediate situation."


Enhver som mtte ha en bok p minst 123 sider liggende i sin nrhet m gjerne ta opp stafettpinnen hvis man fler for det.

Om garanti i dating

Mihoe skriver til stadighet om datehelvete, om lovende dater som ikke blir helt hva man hadde hpet og om dater som aldri blir helt det store i utgangspunktet. Men jeg lurer av og til p hvordan noeni det hele tatt kommer seg til en date som kan virke lovende. Siden jeg er kvinne, og de som hovedsaklig tar kontakt med meg er menn, s vil dette derfor handle om menn, selv om det p ingen mte omhandler _alle_ menn, ikke engang alle menn som er p nettet.

Enklere fr
Jeg har vrt tilstede p ulike nett-arenaer siden 2002, og jeg synes jeg ser en endring i tilnrmingsmten fra menn. I begynnelsen kunne man skille mellom de som gikk rett p sak og startet med en seksuell invaderende melding og de som tok kontakt p en vanlig mte man ellers ville gjort nr man starter en samtale i sosiale sammenhenger. Den frste gruppen var enkel forholde seg til, man slettet meldingen og lot vre svare. Den siste gruppen var ogs enkel forholde seg til, man svarte hyggelig og hflig til alle, hvor man pnet for videre samtale med dem man likte, mens man ikke pnet for videre samtale med dem som falt gjennom.

Gode opplevelser uten tenning
De hyggelige man likte, kunne man s prate videre med til begge syntes det ville vre hyggelig mtes. For min del ble det ikke s mange rene kaffedater, men jeg prvde f til en aktivitet. Jeg tenkte som s at hvis vi gjr noe jeg likevel har lyst gjre, s fr jeg en god dag, selv om mannen ikke skulle vise seg vre kjreste-emne. Som oftest var han jo ikke det. Ikke fordi det var noe galt med ham, men fordi man ikke kan forvente falle for alle og enhver. Men likevel hadde jeg en mengdeartige opplevelser med hyggelige menn som ikke ble kjrester. Men noen av dem har blitt mine gode venner.

Mot garanti-helvete
N derimot, er tonen endret. N virker der som om gutter og menn vil ha en slags garanti for at det blir mer enn vennskapelig action dersom man mtes. Man forventer tydeligvis effektivitet ogs i datingen, og vil ikke kaste bort tid med skrive om seg selv, stille sprsml om den andre fr man mtes. Man vil heller ikke kaste bort tid med mte noen som kanskje bare er et interessant menneske, hvis det ikke ogs kan vre en sexpartner. Helst p aller frste kvelden. Helst med en gang, uten at man m kaste bort tid p vennskapelig kaffe i det hele tatt. Dette er iallfall inntrykket jeg sitter med, ettersom jeg merker en bekymringsfull dreining mot nske om garanti i datingen.

Har du lyst bli kjent?
Typiske eksempler er mannen som starter med en hyggelig melding med vanlig innhold. Jeg svarer med en hyggelig melding med vanlig hflig innhold og gjerne et sprsml om ham. Hans andre melding inneholder ikke svar p sprsmlet, men i stedet spr han: "Har du lyst bli kjent?"

Sarkastiske meg tenker da: Hva er det liksom vi driver p med? Er det ikke bli kjent stille og svare p sprsml om hverandre, finne ut om vi har noe felles osv? Her tar jeg tydeligvis skammelig feil, for starte bli-kjent-prosessen ved fortelle og stille sprsml uten ha avtalt det, blir kanskje for usikkert for mannen? Jeg fr flelsen av at han vil ha en garanti for at jeg kommer til nske bli godt kjent med ham og mte ham, fr han vil svare p sprsml om seg selv. Her blir jeg trassig allerede, fordi jeg kan ikke vite om jeg har lyst bli bedre kjent med ham, fr jeg begynner bli kjent med ham. Hvis han ikke vil gi noe av seg selv fr han har ftt sine garantier, s er det umulig bli kjent. Det at jeg svarer, forteller og spr, burde vel vre indikasjon nok p at jeg gjr et forsk, men jeg kan ikke gi noen garanti.

Har du lyst p en flrt?
Bde setningen over og "har du lyst p en flrt?" kunne til nd fungert som en aller, aller frste melding. Men de er ikke gode, fordi de stiller sprsml om noe man ikke kan svare p. Man kan nemlig ikke vite det. For min del er jeg ikke i stand til avtale en flrt. Da blir det liksom ikke flrt for meg. En flrt er spontan, med glimt i yet, noe som oppstr fordi tonen er der, fordi man treffer samme humoristiske strenger og man ser kanskje noen lovende sider ved mten man kommuniserer p. Hvis jeg m svare p om jeg har lyst p en flrt, eller sker en flrt, avtale en flrt, eller garantere at vi skal flrte, da er ikke stemningen helt til stede for en flrt.

Spesielt merkelig blir det dersom dette sprsmlet kommer p samme mten som det over, alts i stedet for et svar p et kanskje allerede flrtende sprsml. Det bryter tonen, bryter samtalen og gjr det utrolig vanskelig finne tilbake.

Du m sende bilde i helfigur!
Nei, det m jeg ikke.Bilder av ansiktet mitt finnes det en drss av. P bloggen, p profilen og sikkert mange andre steder p nett. Krav om helfigurbilder kommer gjerne nr man begynner snakke om mtes. Det gir meg flelsen av at han vil forsikre seg om at kroppen er "brukendes". Nok en gang virker det som om han m ha en garanti for fysisk attraksjon. Her tenker jeg at det er en risiko han bare m ta. Hvis han kun vil inspisere kroppen min og ikke har interesse av mte meg som person, s kan det i grunnen bare vre det samme.

Menn har veldig ofte bilder av seg selv i bar overkropp, men med solbriller. Da ser de bare ut som en hvilken som helst mann. Alle menn har torsoer. Det er ikke torsoen jeg vil bli kjent med, ikke solbrillene heller. Jeg vil se ansiktet, ynene, det flrtende blikket, yne og munn som smiler i et blidt ansikt. Jeg trenger ikke se sixpacken p magen eller hvor stram stumpen er. Jeg vil se det som skiller ham fra andre menn, og det er ansiktet (nr man snakker om utseendet). Senere er det helt andre aspekter som skiller en person ut fra mengden, og det er disse sidene jeg er interessert i bli kjent med. Ikke magemusklene.

Kan vi ikke bare mtes hos deg?
Ok, vi har klart ha en normal samtale helt frem til et felles nske om mtes. Jeg spr gjerne hva han kunne tenke seg finne p. Svaret er ofte nedslende. Noen har ikke fantasi til annet enn kaffe eller vin. Dette er forsvidt hyggelig nok i seg selv, men ikke fullt s hyggelig nr forslaget er gjre dette hjemme hos en av oss. mte noen for frste gang hjemme hos den andre er ikke en nytral arena. Skummelt kan det ogs vre. Man vet ikke hvem man mter, og slippe dem inn hjemme hos deg selv,kan selvsagt g bra, men det kan ogs g veldig galt. invitere noen hjem etter at man har hatt felles opplevelser sammen ute p nytral grunn er noe helt annet.

Liker du ikke kose?
Jeg fr flelsen av at nsket om en hjemlig setting er kunne vre nrmest mulig senga. Noen sier det mer direkte enn andre ogs, hvor svaret p hva de kunne tenke seg finne p er av ren seksuell art. Forklaringen er ofte at det er s lenge siden sist, eller at vren gjr dem s yre. Ja, n fler jeg meg selvsagt veldig spesiell - Not.
Jeg foreslr selv alltid noe annet, noe nytralt, noe utenfor hjemmet, en aktivitet, en tur, en utstilling - mange muligheter. Istedet for gripe sjansen til gjre noe utenom hverdagen med et nytt menneske og dermed f en annerledes opplevelse, kommer gjerne sprsmlet om jeg ikke heller vil sitte i armkroken og om jeg ikke liker kose? Noen er enda mer spesifikke: "Nei jeg vil ikke g tur, jeg vil ha sex!"

Vel, jeg verken kan eller vil garantere hoppe i kyen med en vilt fremmed mann som jeg aldri har mtt fr. Jeg kan gjerne bli kjent, flrte, drikke vin, prate, finne ut om vi har noe felles og med tid og stunder vurdere om jeg liker ham godt nok til det kan bli noe mer enn vennskap. Men jeg verken kan eller vil avtale eller garantere at vi blir mer enn venner, at jeg vil bli enda bedre kjent, at jeg vil flrte uansett hva han mtte finne p, eller at jeg vil invitere ham hjem eller til sengs. Det kan jeg ikke vite, og vil helt rlig ikke vite heller.

Hvor blir det av spenningen om alt er garantert?
All spenning med en bli-kjent-prosess forsvinner nr den blir en avtale og en garanti. Om alle bilder har vist alt, er det ikke noe spennende med utseendet lenger. Om man m forplikte seg til flrt og sengehygge, s er det ikke s mye hygge igjen i det, spr du meg. Visse risiki m man rett og slett bare ta, og ikke miste motet selv om man ikke alltid mter drmmeprins eller drmmeprinsessen.

Jeg lurer pom dette er en konsekvens av nettopp for mye dating. Er det slik at man blir utlmodig etter man har truffet den ene etter den andre og oppdaget at finne kjrligheten p nettet er like vanskelig som finne kjrligheten ute i verden, uansett hvor mange man har tilgang til online.

Dessuten har jeg et forslag:
Hva med mte mennesker for se om man kan bli inspirert? Hva med mte mennesker fra nettet som om de er mennesker, for det er de faktisk. De er ikke bare en profil. Omtrent slik bloggere leser hverandre. Vi m jo ikke ndvendigvis vre kjresteemner for kunne like hverandres tekster, hverandres tanker, bry oss om hva andre er opptatt av, sette oss inn i andres dilemma og la oss inspirere av andres refleksjoner og kommentarer? Hva med mte mennesker som tekst? Prve lese dem, finne fellespunkter, utfordringer, argumenterog nye perspektiver?

Da tror jeg at man vil ha en hyggelig opplevelse selv om den man mter ikke ndvendigvis havner i sengen din.

Ting jeg skulle skrevet

Jeg har vrt p reisefot. Jeg har ikke hatt med brbar PC. Jeg har observert, tenkt, blitt utfordret, ftt ideer, men har vrt forhindret fra skrive. Hindringene m nok innrmmes ha vrt like mye manglende selvdisiplin som rene hindringer fra omgivelsene, men likevel. N har jeg s mange titler p notatblokken at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Erfaringsmessig er det alltid vanskelig velge hvor jeg starter fordi jeg egentlig har lyst skrive alt p en gang. Det gr jo ikke. Jeg har trstet meg med at uken som kommer skal bli roligere og da skal jeg skrive. Men s blir ikke den kommende uken noe roligere likevel. Snn er livet. Her er noen av overskriftene jeg gjerne skulle ha fyllt bloggen med, men som ligger p vent:

Personlig/dagbok:
Reisebrev fra Praha
Askepott p slottsball
Slekt skal flge slekters gang
Perfekt kombinasjon: Bergen i mai

Betraktninger og forargrelser:
I retning avhold
Om sosiale tabu
Om alenetid og aleneaktiviteter

Ideer og refleksjoner:
Om verbfraser versus substantivkategorier

dele dem opp i typer er kanskje undvendig, alle overskriftene dreier seg jo om tanker inspirert av de siste ukers dagbok-hendelser. Da er jeg vel en ekte dagbokblogger, bare at jeg ikke har klart blogge dagboken enn.. Kanskje dere kan fortelle meg hvilke som vil vre fullstendig uinteressante, s slipper jeg bruke tid p dem?

RSS 0.91