En hndsrekning fra fremmede

"Buenos Aires - a quest for truth and understanding"heter min event hvor jeg beskriver mlet med eventyret og oppholdet mitt i Argentina. For noen uker tilbake fikk jeg post fra en argentiner som hadde lest om prosjektet mitt, syntes det var en strlende ide, og tilbd seg hjelpe meg - bde med mtes for kaffe, vise meg rundt i byen og kanskje fortelle litt om historie og lignende. Siden drmmen min om tango- og forfatterlivet i Buenos Aires er prisgitt fremmede menneskers penhet og imtekommenhet er slike henvendelser uvurderlige.

Samtidig kom jeg til tenke p Rabbagast som skriver om hvordan man kan gjre verden til et bedre sted ved spre hjelpsomme tjenester etter "pay it forward"-konseptet. Siden jeg setter utrolig stor pris p at det finnes fremmede som gjerne viser frem sin hjemby til meg, skulle det bare mangle at jeg ikke skulle kunne gjre det samme for andre. Jeg fikk anledningen bare en ukes tid senere.

For to uker siden forvillet det seg en fransk tangodanser til Oslo p selveste nasjonaldagen. I mangel av andre alternativer fikk han bo p min stue de fire dagene han var her. Elle og Hkon etterlyste et referat, og historien er i grunnen at det gikk som planlagt og var en hyggelig dag der jeg ogs fikk ynene opp for hva vi kan vre stolte av i landet vrt. I tillegg til danse er han er ivrig fotograf, og man ser plutselig byen og menneskene i nye yne nr man tenker i potensielle motiver for fremmede yne. Mer enn hundre bunader ble knipset, inkludert vertinnens bunad fra Rogaland. P t-banen hjemover etter noen timers trkking og fotografering dukket det ogs opp den maskuline varianten fra samme sted, og da ble det endatil litt system i bunadsfotograferingskaoset:

image143
(Foto: Daniel Gauvin)

Flere bilder fra dagen kan ses p Daniels eget fotoalbum(ps: hvis du flte deg iaktatt av et kamera p nasjonaldagen og tilfeldigvis leser her, s kan det hende du finner et bilde av deg selv der.. ;))

Videre gikk turen til Kuba-parken med konsert og rare mennesker og flere motiver fr vi satte kursen til den arenaen begge kjenner godt - tangoscenen. Selv p 17 mai klarer ikke ekte tango-addicts holde seg fra danse.

Hvis man skal srge for at verden fortsatt huser fremmede mennesker som gir en hndsrekning nr man trenger det, enten det er p tvers av landegrenser eller nabogjerder, s m man srge for at man selv ogs gjr det. Og jo mer man selv legger dette inn i sin holdning til andre mennesker, jo pnere og mer imtekommende blir verden.

Og n gleder jeg meg enda mer til mte Argentina.

Grensen mellom venner og ikke-venner

Dilemmaet dukker fr eller siden opp. P det nye store nettstedet med all verdens nettverk og spionaktige vennetjenester oppdager man fr eller siden at alt er ikke like rett frem, sort-hvitt og enkelt forholde seg til. Alle man kjenner er ikke enten venner eller ikke-venner.

Hvordan vurdere hvem som er venner?
Hva gjr man nr kolleger nsker vre vennen din online, mens du kanskje ville skille mellom jobb og privatliv?
Hva gjr man nr sjefen legger deg til vennelista? Man nsker jo p alle mter ha et godt forhold til sjefen, men er h*n en venn som skal kunne flge med p alt du foretar deg med andre venner online?
Hva gjr man nr nettverket til dine venner er et nettverk du helst holder deg utenfor?
Hvordan reagerer man nr de man sender venneforesprsler til aldri svarer eller avviser?

Fjesboken hjelper oss ikke bare til holde styr p egne venner og nettverk, den lager en hel del dilemma og vanskelige balanseganger fordi man settes i to bser uten noen form for glidende overgang. Enten er vi venner, eller s er vi ikke venner.

Relasjoner avhengig av situasjonsdefinisjon
Men det kan tenkes at man gjerne vil ha kontakt med mennesker p ulike mter som kanskje ikke faller inn under vennekategorien, og som heller ikke kvalifiserer for at man vil de skal kunne ha oversikt over fdselsdagene dine eller kunne se bilder fra andre settinger.

Relasjoner mellom mennesker ute i den virkelige verden er nemlig avhengig av en situasjonsdefinisjon for fungere. En tante eller onkel har man en type relasjon til som aktualiseres i familieselskap, men som man ikke tar med p klassefest. Sjefen diskuterer man faglige og jobbrelaterte saker med, deler en og annen god historie i lunsjen, eller man tar kanskje til og med en fredagspils, men man inviterer ham ikke med i bryllupet til ssteren. Ikke ville han fle seg hjemme der heller. Jeg ville ogs flt meg relativt beklemt om jeg mtte flge med en tilfeldig bekjents besk til sin syke mor p sykehuset.

Grad av nrhet
Det jeg prver si er at vi omgir oss med og kjenner en hel masse mennesker som vi har gode relasjoner til, men med varierende grad av nrhet. P fjesbok-systemet er det vanskelig skille dette, der er man enten inne eller ute, enten nr eller fjern. Jeg har ikke bruk for vite om at en jente jeg kjenner fra en periode i organisasjonslivet langt tilbake n har brutt med kjresten som hun traff p backpacker-tur i Thailand for tre r siden - og som jeg ikke visste om fr fjesbokas inntog. Det har vrt fokusert mye p at man br passe seg for hva man legger ut om seg selv, for at ikke alle andre skal f innblikk, men det er vel s invaderende og upassende f masse informasjon man ikke ville ha om andre.

Kan dette i det lange lp vre deleggende for de relasjonene vi har som er tuftet p andre settinger og andre aktiviteter enn det nre vennskap versus ikke-venner? Jeg vet ikke, men dilemmaet med mtte vurdere bekjentskaper og relasjoner i forhold til to motsatte kategorier uten glidende overgang og uten mulighet for differensiere arena og setting blir stadig mer problematisk for meg, og da er det kanskje ogs et reelt dilemma for andre?

What goes around, comes around

Jeg hadde ikke sett bilde av ham, men var likevel p vei til mte ham for en kaffe og en prat. Jeg var veldig spent p mte ham, ikke bare for se hvordan han s ut, og om vi ville finne tonen, men fordi jeg hadde en gryende mistanke om at jeg hadde truffet ham fr. I en helt annen setting, en annen situasjon med et ikke s rent lite pinlig utfall.

Gryende mistanke
Jeg visste nemlig hvor han jobbet, og langt, langt tilbake minnes jeg et jobbintervju p den samme arbeidsplassen. I den perioden var jeg i en arbeidssker-prosess hvor jeg produserte mange jobbsknader om dagen og hadde opptil flere intervjuer i uken. Denne jobben hadde jeg skt bare for se om jeg ville bli innkalt til intervju. Jeg ville ikke egentlig ha den. Men etterhvert som jeg hadde vrt p temmelig mange intervjuer, gikk det en sport i vurdere arbeidsgiveres intervjuteknikker, like mye som "selge seg selv".

Det hadde vrt en diskusjon om forskjellen p kvinner og menn i denne prosessen, og jeg var blitt oppmerksom p at kvinner hadde en tendens til ske jobber de var overkvalifisert for (og derfor helt sikkert behersket til mer enn fulle), mens menn oftere tok sjanser, turde skryte av seg selv, tok jobber de egentlig ikke hadde forutsetninger for gjre, for deretter gjre det beste ut av det.

Et sosialt eksperiment
I dette intervjuet ville jeg ve meg p vre mann. Jeg ville teste reaksjonen p en kvinne som skrt av seg selv, som viste urokkelig selvtillit p egne kunnskaper og ferdigheter p grensen til arroganse. Dessuten ville jeg oppfre meg som om det var denne arbeidsplassen som burde overbevise meg, ikke omvendt. Jeg gikk s langt at jeg korrigerte intervjueren p uttalen nr han haltende prvde sprre meg om mine spanskkunnskaper.

Det var et sosialt eksperiment fra min side, og jeg fikk selvsagt aldri jobben. Det dreier seg nemlig ikke bare om at kvinner ikke tr, men ogs om hva andre forventer som kvinnelig adferd. Min adferd p intervjuet var atypisk og ukvinnelig, noe som gir reaksjoner og sanksjoner fordi man bryter med forventninger. Dessuten kan det hende de hadde bedre kandidater.

Hilsen fra fortiden
I det jeg rundet hjrnet og s ham st vente p meg visste jeg det. Det var ham, mannen jeg ydmyket da han intervjuet meg for flere r siden. Han syntes jeg s kjent ut, men klarte ikke plassere meg. Jeg hjalp ham aldri plassere meg heller.

Moralen (om det er noen moral) er at verden er liten, og det du foretar deg mot eller med mennesker du tror du aldri ser igjen, kan lett dukke opp i andre sammenhenger p uventede vis. Derfor kan det vre fornuftig tenke p sin adferd i lys av at man aldri helt er i stand til brenne alle broer s lenge man lever i et sosialt samfunn.

Dagens (bort)forklaring

- " Det skjer noe i den mannlige hjernen nr han skal prve imponere en annen mann"

~ tangodanser som nettopp har trkket meg p foten ~


Det er kanskje en bortforklaring og en unnskyldning, men det er noe grunnleggende i denne uttalelsen som sier meg at den er rlig og rett fra levra. Jeg har nemlig en reell mistanke om at mye av det menn gjr for imponere, slett ikke er for imponere damene, men tvert i mot imponere de andre gutta. Og jeg har ogs en reell mistanke om at mange mannlige forsk p imponere gutta har en tendens til g galt og g ut over damene...

Hyst subjektiv personlig observasjon, dette, men er det ikke noe i det?

Fotografisk meddelelse

Hva er du flink til?



Hva drmmer du om?





Hva er det beste med hjemstedet ditt?





Hvem drmmer du om kline med?



Hva ville du gjort om du var statsminister for en dag?



Hva er du mest redd for?



Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?



Hvilket yrke nsker du deg?



Hva ville du sunget p idol-audition?



Hvorfor er du ikke kjendis, egentlig?



Hvem tagger du?




Cand. Polit.

Tiqui erblitt cand. polit. i sosialantropologi som en av de aller siste hovedfagsstudentene ved Universitetet i Oslo. Tittelen p avhandlingen er "The Social Construction of Success: Policy and Practice in a Bolivian Microfinance Institution". Resultatet ble over all forventning, jeg er kjempefornyd og smigret, og n venterfremtidige spennende prosjekter som mtte komme min vei. Med dette gode resultatet holdesflere muligheter pne for hva jeg mtte finne p.Tirsdag boblet jeg om kapp med champagnen, i dag gleder jeg meg til fremtiden!

Tiqui *gledesstrlende*


Facebook og etterskt utvalg

Facebook opp og ned og i mente er hva jeg ser og hrer nr jeg pner blogger (inkludert min egen), leser aviser, tyvlytter p samtaler eller deltar i dem. N er en av fordelene med systemet at man har grupper som kan arrangere events hvor man kan lage riktig s mange oppgaver for festlige lag. Det som er dumt er at man m kommunisere der uten kunne se kroppssprk - noe som kan vre greit fr man mter noen for gjre alvor av 17 mai feiring i Paris.Det er ikke alltid man har anledning til drikke alkohol i festlige anledninger,spesieltsiden vi fortsatt ikke har ftt innfrt 18.mai som offisiell helligdag. Mens vi venter p denne feriereformen kan jeg anbefale be bartenderen om en alkoholfri mojito - den er nesten likegod som originalen og mye billigere! Er det litt skummelt prve drinker uten alkohol, synes du? Vel, "Kom igjen" sier CC Cowboys,av og til m man bare hoppe i det:

"S kom igjen, kom igjen
Vi str i nrheten av en drm
Tiden vr gr s fort
Men livet er ikke kort
S kom igjen, s kom igjen
"

Dette er kloke ord, man har bare et liv, og man br prve f levd det slik at man kan fylle det med det som er meningsfullt. Det br ogs vre opp til enhver definere hva som gir mening i sitt eget liv. Andre mennesker burde kunne respektere at andres veier og valg ikke alltid faller sammen med deres egne prioriteringer. godta homofile ekteskap utelukker ikke at den stereotypiske kjernefamilien fortsatt kan best av mor far og unge, men det lar seg gjre leve med flere varianter av familier og respektere at andres kjrlighet ikke er lik sin egen, men likefullt verdifull og meningsfull for andre. Faktisk har undertegnede Tiqui flere meninger om hvordan meninger om andre lett kan sl tilbake p en selv.

Meninger er serise saker, men vedlikehold er nesten like alvorlig. Dersom man ikke passer p justere gir og skifte bremseklosser p sykkel, kan det lett g galt ute i trafikken, og trafikkulykker erdefinitivt serise saker. Og mens vi snakker om ddsens alvor, ingenting er vel mer alvorlig enn fotball? Det ryktes at det som skulle vre et vennskapelig spill for knytte sport, regioner og land sammen i stadig kende grad styres av penger og korrupsjon. Det er kanskje ingen tilfeldighet at de beste spillerne befinner seg p tabellen med de rikeste lagene i verden?

Disse spillerne har vel kanskje s god rd at de ikke trenger notere rammenummer p syklene sine eller tegne forsikring om ulykken skulle vre ute.Vi andre, vanlige ddelige uten de store formuenem derimot srge for litt orden og strukturi livene vre, slik at ikke uheldige omstendigheter skaper totalt kaos.Noen som virkelig vet hva det vil si mtte organisere det meste er familier somhar delt omsorgfor felles barn og gjerne med hver sine barn p hver sin kant i tillegg.Man m virkelig holde tungen rett i munnen for srge forbarnets beste i slike situasjoner!

blogg.klype.net er en blogg hvor man finner betryggende lite om sex treff eller wet t-shirt - konkurranser. Dessverre finner man litt for lite om sykkelvedlikehold der ogs, s i de tilfellene m man heller ta turen hit - eller p et sykkelverksted. Klypa var derimot desto mer opptatt av frihet,ryking og konsekvenser for en tid tilbake.

Alt i alt er innholdet i de fleste blogger litt som de bermte teatermasker - det finnes bde noe smile av og noe bli trist avog provosert over. Hva bloggere skriver om spenner alt fra en stemning ien sommer-aften til groteskesaker om voldtekt og holdninger, og noen bloggposter kommer rett og slett bare rekende p en fjl. Det var det som var tilfelle med manuset til Man show - det kom flygende og flagrende nedover gaten og omtrent tigget om bli blogget om.


*****
PS: Linkene her er skeord som har resultert i besk p min blogg, i den rekkeflgen de ble funnet pr i gr kveld,med link til det innlegget de forvillede leserne klikket seg inn p. For ordens skyld er like skeord bare nevnt en gang. Facebook gr igjen i godt over halvparten av google-trafikken min, og det ville blitt usedvanlig kjedenlig om jeg skulle finne p noe om facebook 15 ganger mellom hvert skeord av andre varianter. Ofte finnes svrt lite av det innholdet man mtte ha i tankene i den aktuelle posten. Den eneste leseren jeg er sikker p at kom til rett sted er den som smigrende nok skte p Tiqui ;)

PPS: Dette var en tag fra Iskwew, og siden jeg har ftt en annen tag fra Frken Makels som ligger p vent, s fr jegtagge henne tilbake, s er vi skuls ;)

Beskyttet

Beskyttet


Det sted der tid ikke eksisterer
der ondskap ikke er
der sorg ikke trr
der uhygge ikke fr slippe inn
der mistillit ikke finnes
og misunnelse ikke kjennes

der bor min kjrlighet


~ min venn Kint ~

image141

P facebook-kjret II

Det hevdes at Norges befolkning er p facebookkjret. Det str overalt i avisene, p nettaviser og blogger, det prates hylydt p kafeer i byen og hviskes om det i stille hjrner.

Mens facebook-hypen er p dalende front blant dem som allerede er der (eller fortsatt innrmmer at de er logget p dann og vann), er det helt tydelig at nysgjerrigheten p fenomenet er strst blant dem som enn ikke helt skjnner hva det dreier seg om. Dette har jeg faktisk tall p, ettersom besket p bloggen min har mangedoblet seg siden jeg skrev forrige bloggpost med nesten samme navn. Over 70% av mine lesere sker seg hit p nysgjerrig jakt etter informasjon om facebook - enten alene eller i kombinasjon med andre skeord. Jeg finner det lite sannsynlig at folk som allerede er registrert p facebook sker opp informasjon om fenomenet s til de grader, s jeg tror at flesteparten av disse 70 prosentene er ikke-brukere som er nysgjerrige.

En stor andel av facebook-snokerne kommer ogs fra lugubre miljer. 15% av dem kommer fra en link som er postet p Nordic Pirat Forum. Et forum hvor man ikke kan registrere seg og se hva som str der uten at man samtidig m samtykke i kollektivt bryte loven. Jeg har ikke noe nske om bryte loven, men skulle gjerne likt vite hva som str der som forrsaker slik trafikk til min blogg...

Posten om facebook-kjret var det ogs som gjorde at en journalist forvillet seg inn hit og tok kontakt for et intervju. Nr en journalist frst skulle ta utgangspunkt i en blogg for en artikkel i A-magasinet er det jo en smule kjipt at det er facebook-virus-metaforen min som skulle gi meg spalteplass i avisene, og ikke en av de postene jeg selv synes kunne vre interessante for samfunnet, men slik er jo engang mediene.

Samtalen med journalisten var p mange mter hyggelig, fotograferingen var ikke fullt s hyggelig, og fotografen utbrt ogs "Dette liker du ikke, det ser jeg!" Det hadde han helt rett i. Jeg har sjelden flt meg mer ukomfortabel og jeg kan ikke skryte av at fotografen gjorde noen innsats for bedre situasjonen. Jeg fikk et utkast av hva journalisten ville skrive som gjaldt intervjuet og sitater her fra bloggen som s greit ut, men reklamen for A-magasinet idag og teksten der tyder p at flere vinklinger er inkludert enn hva jeg har snakket om og hva jeg har blitt gjort oppmerksom p iallfall. Det gjenstr se hva Aftenposten har klusset sammen om dette p fredag.

Kanskje jeg blir ndt kjpe avisen for engang skyld? ;)

17 mai p fransk?

I r blir det en annerledes 17. mai-feiring. Hvordan den enn blir..

En tango-dansende franskmann har forvillet seg til planlegge en tur til Oslo og oppdaget til sin forskrekkelseat det ikke er lett finne sted bo i hovedstaden nr det skal feires nasjonaldag. Via tangoportalen.com fant han et knippe norske tangodansere og spurte dem til rds. Deriblant fant han meg. Og slik var det det skjedde at en fransk tangodanser fra Paris skal bo i mitt hus, feire den norske nasjonaldagen og dra p rets store sommer-tangoball i Gamle logen - sammen med meg. Vi har utvekslet epost, men vet ellers ingenting om hverandre ut over at vi begge danser.

N er jeg litt i stuss p hva jeg skal finne p til nasjonaldagen. Skal man g opp i rollen som norsk og feirende, kle seg i bunad og lage rmmegrt, eller skal man rett og slett gjre som man pleier, holde seg unna sentrum og folkemengdene og heller nyte fridagen et annet sted? Helst ville jeg rmt til skogs, og nytt stillheten i marka langt unna plseken. Noe midt i mellom er vel det beste.

Noen som har gode forslag til hvordan jeg lager en god 17. mai-opplevelse for en franskmann?

Skal, skal ikke?

Hun kunne se ham for seg, det sjarmerende smilet, hvordan ynene funklet nr han smilte, og den positive overraskelsen nr de oppdaget at de til daglig ferdes i det samme omrdet. Hun skulle nske at hun hadde tatt mot til seg og gitt ham nummeret sitt, eller kanskje spurt om hans? Hvordan skulle hun n kunne treffe ham igjen? rusle rundt i omrdet i hp om at hun traff ham tilfeldig? Nei, det var litt for creapy. Hun vrengte hodet, kanskje hun kjente noen som kjente noen som kjente... ?

- "Men du kan jo bare finne nr hans p nettet, vel?" sa hennes litt for hjelpsomme kollega. Fr hun visste ordet av det hadde kollegaen hennes satt seg ved maskinen og sltt opp gulesider: - "Hva heter han?"
- "Jeg vet bare fornavnet, og omrdet han bor i, vet ikke adressen engang!"
- "La oss se hva vi finner, kanskje er det ikke s mange.. "
- "men.. "
- "hva er postnummeret i det omrdet, sa du? Nei, vent, vi skriver bare selve navnet p omrdet, se her..!"


Skal, skal ikke?
Der stod det to treff svart p hvitt p skjermen. Det kunne vre den ene, eller det kunne vre den andre. Hun kjente det ble litt tft dette, ville hun egentlig, kunne hun bare ringe da? Nei, det ville vre for flaut. Dette gikk litt for fort, hun kjente at kollegaen gikk litt for fort frem her, dette var hun ikke helt klar for - eller kanskje?

- "Hva har du tape?" spurte hennes kollega, og forklarte:-"Enten er det ham, og han vil synes det er hyggelig med positiv oppmerksomhet, eller s er det ikke ham, og da vil vedkommende aldri vite hvem du er likevel. Hvis du ikke prver, vil det iallfall ikke skje noe, det er helt sikkert".
- "ja, men hva hvis han har kjreste?"
- "da vet du i det minste, og slipper tenke mer p det. Jeg ville faktisk blitt litt imponert hvis noen brukte energi p finne meg, det er jo et veldig hyggelig kompliment!"

Som de fleste vet, det er mye lettere kjre bil nr man sitter i passasjersetet. Det var s enkelt si for hennes kollega, det var ikke hun som skulle bestemme seg for om hun skulle drite seg ut eller ikke. Skal, skal ikke...
Hun tenkte p det, veide for og mot, flte seg litt modigere med litt mildt press fra hennes overivrige kollega, kanskje... tja, hvis ikke skjedde det jo ikke noe, det var jo sant.

image140


* Skal *
Det hoppet i magen hennes i det hun sendte avgrde sms'en. Pakket inn i mange ord for mykne fallet i tilfelle hun bommet hadde hun mellom alle linjene spurt "Er du ham?

Svaret kom ikke s lenge etter og hun hadde funnet riktig person. Ja, det var ham. Hva n? Hun mtte finne en mte treffe ham, fortsette den fine samtalen der de slapp. Ok, n kunne hun ikke veie for og mot s lenge, n mtte hun bare st lpet ut. Hva skulle hun skrive? Mtte ikke skremme ham bort, mtte ikke vre for nytral, ikke for mye, ikke for lite. Hvor i alle dager finnes den riktige balansen? Hun begynte taste, slettet de frste ordene og tastet p nytt. Hun s p meldingen og tenkte - hvordan ville hun reagert p denne? Hun slettet noen ord igjen og omformulerte setningene enda engang og endte til slutt opp med en invitasjon, passe nytral, men med hint av interesse: "Med fare for trkke i salaten, ville du kanskje ta en kaffe en dag?"


Bomtur, men likevel
Det viste seg at mannen var godt plantet i salaten allerede, og mtte takke nei til kaffen, men svaret var likevel hyggelig. Selv om det viste seg vre en bomtur, var hun likevel ganske fornyd med at hun hadde tatt motet til seg, turd gjre en innsats. Hun hadde i det minste prvd, og hun hadde lykkes i gi et hyggelig kompliment som han sikkert ville smile av en stund, uten at det hadde skadet noen. Og hun var blitt littegranne modigere. Alt i alt hadde hun ikke tapt noe, bare vunnet en litt strre tro p seg selv.

Nytt liv i hengende snre

Hyt henger de, men er ikke spesielt sur av den grunn. Det er hp i hangande snre, sies det, og her er hpefulle undertegnede som henger p "Nytt Liv", en nydelig klatrerute p Gullaug-feltet som er gradert til 6-.

image138

Andre ganger m man forankre seg fast til bakken, for sikre seg at man ikke farer oppover hvis andre faller ned:

image139

(Begge foto: A. McMillion)

Tusen takk til Yaldaboath og A. McMillion for flott klatretur!

UPC/Get: "Vi liker ikke egentlig ha kunder"

Som Obos-medlem har jeg et relativt greit kombinasjonsabonnement p bde bredbnd og kabel-telefoni gjennom Get. Dette fungerer godt for mitt behov og det vil jeg i utgangspunktet fortsette ha.

Som noen av dere vet, s drar jeg utenlands i et halvt rs tid snart, og i den sammenhengen har jeg sagt opp eller fryst alle andre typer abonnementer. Dette har vrt grei skuring hos magasiner, nettsteder, treningssentre, mobiltelefon osv. Men hos Get gr det ikke fryse sitt abonnement. Enten m man betale for det hver mned mens man er borte, eller s m man si det opp.


Hvorfor gjre det enkelt?
si opp sitt Get-abonnement er ikke bare enkelt. Hvis alt gr etter prosedyrene og ingenting gr galt m man si opp skriftlig fr den 1. ettersom 1 mneds oppsigelsestid betyr ut pflgende mned. Deretter m man koble fra modem og telefoni-boks, og frakte dette verdifulle godset til UPC's kontor i Maridalsveien. Jeg kan alts ikke bare be dem koble ut, for s koble opp igjen nr jeg kommer tilbake. levere dette m vre det siste man gjr fr man drar, eller s er man jo uten telefon og nett de viktige dagene rett fr man drar - da man virkelig har behov for det. Siden jeg reiser en sndag, s skjnner alle at dette blir en smule kronglete. I tillegg kommer de mange eventuelle telefoneneder ikke alt gr som det skal, og som iallfall Iversen kjenner til, er det ikke sjelden.



M vi ha en grunn? Holder det ikke mislike kunder?

P sprsml om hva rsaken til at Get har en slik policy svarte kundeservice at det var bare slik det var. Det er jo strengt talt ikke et svar p sprsmlet, og jeg spurte igjen om hva som var argumentasjonen for ikke tilby en mulighet til kunder som faktisk nsket vre kunder, men i stedet tvinge dem til si opp? Ja, nei, det var n bare slik det engang var. Jeg foreslo at han kanskje burde ta det opp med de som bestemte hvordan det bare var, fordi det virker rart at Get skal vre den eneste abonnementsleverandren som ikke tillater sine kunder fortsatt vre kunder gjennom et utenlandsopphold.

Ikke bare er det utrolig tungvint, men Get gjr det ogs svrt vanskelig for en kunde som faktisk nsker vre en fortsatt kunde. Men jeg er ikke interessert i betale flere hundre kroner i mneden mens jeg er borte for en tjeneste jeg ikke kan benytte meg av. S da blir det vel at jeg sier opp. Og jeg tror kanskje ogs at jeg ikke fler det store behovet for koble opp igjen med Get nr jeg kommer hjem igjen, nr de egentlig ikke liker ha kunder...


Nedtelling

Jeg har n4 uker igjen p jobb, 4 uker og en dag til jeg reiser, 4 uker og to dager til jeg setter mine ftter p Argentinsk jord.

Om 31 dager str jeg og orienterer meg p flyplassen utenfor Buenos Aires og finner en mte reise til mitt nye hjem i Balvanera.Om nyaktig:
  • 2 678 400 seconds
  • 44 640 minutes
  • 744 hours

Til jeg drar blir det ganske nyaktig29 dager:

  • 2 505 600 seconds
  • 41 760 minutes
  • 696 hours

Kalkuleringene er gjort p dette ste lille nettstedet.


Tango til Depeche Mode

Noen sverger til tango som type musikk, men dansen er mye mer anvendelig enn at den kun kan danses til det som tradisjonelt kalles tangomusikk. Sebastian Arce og Mariana Montes tolker her en kjent Depeche Mode-lt med sine forfreriske ftter. Har du hittil ikke brydd deg med se tangovideoene jeg har postet, s se denne:



Jeg husker ikke i farten hva lten heter, men det gjr kanskje du?

Gammel nok til bestemme selv!

Livet var generelt grtt og tungt. Mannen hennes hadde gtt bort for flere r siden og etterlatt henne i sin elendighet, sin sykelighet og med en stappfull dosett av piller. Her satt hun da alene, i en ett-roms som skulle vre tilrettelagt for "omsorg", og flte slettes ikke at hun merket noe til omsorg fra verden. Dtrene stakk jo innom av og til, men det ble sjeldnere og sjeldnere. Hjemmehjelpen kom innom annenhver uke for skufle unna smulene hun hadde slt med vilje. Hun kjente en overveldende bitter flelse av trass. Verden hadde frarvet henne hennes liv, og her satt hun og ventet. Og hun var klar over det, det eneste hun ventet p var dden. Ja, for man vokser ikke av seg sine smerter nr man er over 90. Hun visste det nok. Det var bare fylle p med piller for dyve det verste, ettersom smertene ville ke i intensitet inntil kroppen gav etter og lot henne fare.

Hvis hun ikke hadde vrt s opptatt av understreke sin bitterhet med trassige handlinger ville hun kanskje innrmmet at hun rett og slett savnet mannen sin, savnet en varm hnd og noen dra p butikken sammen med. I stedet fyste hun unna enhver som ville ha henne til g ut, hva skulle hun med solstrlene? Nei, gi henne heller en paralgin forte til!

Det er ikke godt si hva som gjorde at hun til slutt gikk med p dra noen uker p "ferie". Pfmpf! Ferie! Avslastningshjem, het det, det var et sted man stuet bort gamle, bitre mennesker som henne for slippe se dem. Svindyrt var det ogs. De fornektet seg ikke og gjorde et dypt innhugg i hennes mange oppsparte penger. De som dtrene s slik frem til arve. Ha! Ja, hun regnte med at hun egentlig bare var en slags bankkonto for dem n. En bankkonto med bindingstid.

Livet snur
Men hun hadde ikke tenkt over at blant de bortstuede var det en kjekk ung mann p 81. Han var hy og hvithret, med relativt mrke trekk, han hadde nok hatt svart nr nr han var ung. Han smilte bredt til henne og litt etter litt smeltet noe av hennes bitterhet bort. Han fant en streng av mildhet hos henne som hun hadde glemt at hun engang hadde hatt. Hun glemte helt gjre livet surt for pleierne, og istedet tok hun denne mannen i hnden og ruslet p stille turer rundt i hagen. S en dag tok han mot til seg og kysset henne.

Livet ble snudd opp ned. Plutselig kunne hun ikke skynde seg nok for leve. Hun hadde nesten ikke tid til telle pillene i dosetten, men srget for nyte hvert stjlne yeblikk sammen med ham. Nr "ferien" var over kom han p besk. Han hadde som henne drosjerekvisisjoner som tidligere hadde ligget i en skuff og stvet bort. N kunne de se ertende p hverandre og impulsivt bestemme seg for bruke en rekvisisjon til, bare for ta en biltur! Hvor de skulle? Nei, det visste de ikke, p tur, vel! Beskene ble oftere og oftere, og etter noen uker bestemte de seg for flytte sammen. Det var vel ingen grunn til vente? Behovet for smertestillende ble mindre og mindre, hun hadde jo solstrlene og sin gode venn. Og n skulle de tilbringe dagene sammen, de dagene de hadde.

En skygge
En dag han var ute kom dtrene p besk. De satte seg alvorlig ned med henne og ville diskutere dette forholdet hennes. Hvorfor hadde hun latt ham flytte inn uten sprre dem? Hvordan kunne hun vite at hun kunne stole p ham? De likte ikke at hun brukte s mye penger p ham, var hun sikker p om han ikke var med henne bare for pengenes skyld?

Hun ble sittende og mpe. Lot det dtrene sa g gjennom hodet flere ganger uten helt forst at det var mulig. Satt de der og mente at de skulle bestemme om hun skulle ha venner eller ei? Hadde de latt henne vre alene fordi hun skulle bruke mindre penger? Skulle de ikke kunne unne henne en sttte seg til? En som lot henne st p tspissene hans for at hun skulle rekke opp for kysse ham? Skulle de ikke kunne unne henne et liv p slutten av livet?

Dtrene satte himmel og jord i bevegelse. Da hun ikke gav dem rett skte de om f henne umyndiggjort. De hevdet at hun kunne ikke vre med sine fulle fem dersom hun lot en mann tvinge henne til bruke s mye av sin formue, familiens arvegods.

Avgjrelsen
En vrdag etter nok en runde med dtrene satt hun stille p balkongen og prvde nyte solstrlene mens han var nede i butikken en tur. Et skyggens slr var kastet over deres dager, og hun hadde mttet ta en pille for se lysere p dagen. Hvorfor skulle hun mtte slss mot dtrene for f ha noen siste r med lykke? Hun tok avgjrelsen der og da, og sa hyt til seg selv:

- "Vet du", sa hun, "jeg er 92, jeg er samboer og det har jeg lov til. Jeg er gammel nok til bestemme selv!"

Arr

Det er ikke ofte hun tenker p det - hvordan hun fikk sine arr. Til daglig hindrer dem henne ikke, og de synes ikke s godt. Andre mennesker vet ikke om dem, og hun har ikke behov for la dem vite. Kanskje noen stusser p hvordan hun reagerer av og til, men det er ikke verre enn at det lar seg glatte over.

Glatte over. Bagatellisere. Det var ikke s farlig. Det gikk vel helst bra.
Nei, det gjorde ikke det. Hun overlevde, riktignok, men det gikk ikke bra.


- "Ta meg bort herfra! Det gjr vondt. F dem til stoppe!"

Hun fler seg innesperret, det vokser opp et bur rundt henne og fanger henne inne sammen med de krypende, kravlene, hissende ormene. Hvor enn hun snur seg er det en vesende dobbelt-klftig tunge som varsler to spisse tenner klar for hogg. Panikken brer seg, og hun skriker ut til de utenfor buret, og oppdager at de betrakter henne som p en zoologisk utstilling. Ormene eser ut i strrelse og omdannes til varaner, og det gr opp for henne at hun er geitekillingen. Det er foringstid.


Alt for lenge levde hun i dette buret. Mennesker som brd seg om henne observerte fortvilet hvordan bit for bit av hennes selvtillit og overlevelsesvilje ble revet av og smuldret opp mellom tennene til krypdyrene. Men ingen av dem tenkte p la henne bytte bur, eller kanskje bytte til en annen hage. Ingen av dem tenkte p kanskje slippe henne ut av buret. Det var for vanskelig, krevde for mye arbeid, ville ha konsekvenser for vennskapet med ledelsen i den zoologiske hagen, og det ville bety at man mtte oppgi sosiale fordeler som man hadde her i denne hagen.

Ved frste mulighet flyktet hun fra hagen. Men det tok lang tid fr srene grodde. Og et tok henne lang tid samle sammen biter og rester av sin selvflelse. Men aller lengst tid tok det tilgi dem som ikke lot henne slippe, dem som ikke var villig til gjre alt i sin makt til beskytte henne. Hun er ikke sikker p om hun enda har klart det. Hun klandrer ikke varanene. De visste ikke hva de gjorde. Men hun klandrer dem som ikke hadde vilje til se bortenfor sine egne praktiske hensyn og som ofret henne for enkelthetens skyld.

Det er ikke ofte hun tenker p det, men hun merker det med jevne mellomrom. Hvordan hun skyr avhengighet av andre, hvordan hun stadig m videre, ikke klarer finne roen p et sted. Hvordan hun stadig ser seg over skulderen, og heller trekker seg tilbake enn stole p andre, enda s pen og levende hun virker p omgivelsene.

Hun overlevde riktignok, men det gikk ikke bra. Det glattes over, n av henne selv. Men noen netter innhenter buret henne, og tvinger henne til fle p dem igjen. Srene som gav henne arr.

- Og s kan man ikke si noe

En far og to snner p et ventevrelse:

Faren sitter p en stol borterst, eldste snn (ca 7?) sitter p neste stol, og yngste snn (ca 5?) driver knuffer frem og tilbake med sin stol som gr p hjul. Eldste snnen sitter med knrne vendt mot lillebroren og betrakter ham.

Plutselig tar lillebrorfart og skyver kontorstolen med kraft rett inn i knrne til storebror. Storebror ser frst sjokkert ut, s ser jeg grimaser av smerte begynner bre seg utover ansiktet hans og han kjemper for holde et hyl inne i seg. Far registrerer ingenting, og lillebror str tafatt og betrakter resultatet av sin handling.

Smerten blir mer og mer uutholdelig for storebror, og han klarer snart ikke lenger holde seg fra skrike. Ingen andre reagerer, s jeg krysser over vrelset, setter meg ned med ham og holder rundt ham og spr ham hvordan det er med ham. Han har holdt pusten til n, og slipper den i et hylydt hikst og en skjrende grimase. Frst n reagerer faren, snur seg mot dem og lillebror skynder seg si:

- "Det var han som begynte!"

Faren ser sprrende ut og jeg forklarer at storebror fikk stolsetet med stor kraft rett inn i knrne.

- "h, han gjorde det vel ikke med vilje!?" sier faren.

Storebror har kjempet for holde smerteskrik og grten borte helt til n, men nr han hrer bagatelliseringen fra faren og lillebrorens beskyldninger klarer han ikke mer og hikster:

- "Nei, han gjorde det med vilje!"

Jeg trekker meg unna, faren m ordne opp mellom sine to snner selv, og jeg har jo som totalt fremmed ingenting jeg skulle sagt i denne situasjonen. Men det som n utspiller seg i relasjonen mellom de tre skjrer meg i hjertet.

Lillebror pstr hardnakket at han ikke har gjort noe galt, og at storebror begynte. Han understreker det til og med ved pny angripe sin storebror og slr ham i knrne. Farens reaksjon er sette seg mellom dem, ta lillebror p fanget, holde rundt ham og si

- "Du m vre litt forsiktig, vettu!"

Imens sitter storebror fortsatt og hulker stille alene. Han mumler igjen: - "Han gjorde det med vilje".
- "Nei, det tror jeg ikke", svarer faren, fr han igjen vender oppmerksomheten mot lillebror p fanget, stryker ham over hret og sier: - "det er snt som skjer".

Jeg klarer nesten ikke se p. Hva lrer lillebror av dette? At han skal vre forsiktig? Neppe. Han lrer at han kan skade sin storebror og likevel f all den positive oppmerksomheten. Han lrer at han kan komme unna med ugjerninger og lgner og at offeret sitt ikke blir trodd.

Hva lrer storebror? At uansett hvor flink han er til ikke lage scene, til holde smerten inni seg og til ikke ta igjen, s sitter han med svarteper ogfr ingen trstav den personen som skulle beskytte ham. Han lrer ogs at han ikke vil bli trodd nr han har blitt utsatt for et angrep, og at angriperen ikke bare slipper unna, men innkasserer all sympatien.

- Og s kan man ikke si noe...

Smil

Smil

Sikkerheten spredte seg sakte i smilet hans

mens han tenkte p det han fr hadde glemt

Tankene pnet seg som blomster ved daggry

og ordene strmmet ut av de pne kronbladene


~ min venn Kint ~


image137

(Foto: Elisa Vik April 2004)

Brilliant meta

Pete and Brian er mitt ny-oppdagede radarpar p Youtube. Ta en titt p deres brilliante meta-snutt:


Nettverk, sted og tilhrighet

Hvor er du fra?

Det er et like vanlig sprsml som forhre seg om hva noen heter. Hvorfor er det viktig for oss vite hvor noen er fra? Og hvorfor ligger det automatisk en antagelse om at man er bare fra et sted? I vr verden i dag er det mange som mer og mer misliker f dette sprsmlet. De fler nemlig ikke at de har en spesiell kvadratmeter som de regner som sin, som sitt opphavssted, som en del av dem. Mange har foreldre med ulike nasjonaliteter, som har tilknytning til ulike deler av landet eller som har flyttet rundt bde innad og mellom land. Senere i voksen alder er det mange som har tilegnet seg sprk og erfaringer gjennom jobb og studier p mange forskjellige steder, og alle stedene opparbeider man seg en tilhrighet til. Eller vent, kanskje det ikke er stedet man fr en tilhrighet til, men til de sosiale nettverkene - menneskene - man omgir seg med p et sted.

Minner og sted
Minner forankres i sted, og p samme mte som med lukt kan man ofte oppdage minner som l godt begravet i underbevisstheten om man besker et sted p nytt etter lang tid. Men tilhrigheten til stedet er der ikke lenger, for menneskene man flte tilhrighet til er der ikke. Kanskje er de der, men da har gjerne relasjonen endret seg og avstanden satt inn, slik at vi ikke lenger fler den samme dragningen.

Jeg pleier si at jeg har to hjemland. Norge og Bolivia. Mitt statsborgerskap er norsk, og dialekten antyder at jeg er fra Bergen. Men det er bare nr jeg snakker norsk. Ikke snakker jeg kav heller, s det finnes Bergensere som ikke hrer at jeg har en felles bakgrunn med dem. P spansk sniker det seg inn uttrykksformer og tonefall som stammer fra Cochabamba, og andre sr-amerikanere hrer denne vrien p spansken min. Jeg bodde i Bolivia kun i 6 mneder, kan jeg likevel hevde at jeg har det som hjemland? Jeg kan iallfall pst at jeg har en tilknytning. Jeg har tre familier som "adopterte" meg, jeg har venner, kolleger, en hund og en mengde minner.

Endring i tilknytning
Men om jeg dro dit igjen, ville jeg fle samme tilknytningen n? Mitt forhold til Norge var for eksempel helt annerledes i det jeg kom hjem, og jeg brukte mer enn et halvt r p komme meg over kultursjokket. P planen str et lengre opphold i Argentina. Lenger enn mine dager i Bolivia. Da er det bare forvente at jeg skaffer meg et tredje hjemland, nye tilknytninger, og nye mennesker som inngr i et argentinsk nettverk. Om noen mneder vil kanskje deler av min bolivianske snert avslepes med en argentinsk variant av spansk.

Hvorfor settes regionale grenser for nettverk?
Jeg har tenkt litt p dette med sted, nettverk og tilhrighet de siste dagene og det som trigget det var en teknisk begrensning i forhold til steder du kan ha tilhrighet til p facebook. Man kan bare vre med i ett regionalt nettverk, og man kan ikke bytte regionalt nettverk oftere enn hver 60 dag.

Hva slags begrensende tanker er det som ligger bak noe slikt? Det finnes utrolig mange mennesker som har flere geografiske bakgrunner, som ikke har et primr-sted de hrer hjemme i, og som via familiesammensetninger og erfaringer i livet (s som f.eks. feltarbeid) har tilknytning til to eller flere steder, land og regioner. Dessuten kan man ikke invitere venner inn i lukkede grupper som tilhrer andre regionale nettverk enn seg selv. Til vre et system som skal bygge nettverk og hjelpe folk vedlikeholde nettverk er det interessant og ikke s rent lite begrensende at man ikke har lov ha venner og medlemskap p tvers av regionale grenser. I vr globaliserte verden er en slik begrensning rett og slett unaturlig.

Noen andre som har reagert p dette i termer av forstelse av sted og rom, tilhrighet og hybriditet, samt nettverk p tvers av grenser?

Er menneskets adferd styrt?

Iskwew gav meg flgende oppgavetekst i Nordstafetten og det er ikke smtterier hun vil jeg skal sette p papiret i lpet av tre dager:

"Som antropolog er du utdannet til se mennesket som kulturvesen. Det er samtidig stadig vekk vinklinger i samfunnsdebatten som sier at vi er fulle av nedarvede biologiske egenskaper som styrer oss. Dette ser du ikke minst i likestillingsdebatten. Hvorfor beskriver det virkeligheten bedre se mennesket som et kulturvesen? I den grad du mener det gjr det. Hvis ikke kan du forklare hvorfor det ikke gjr det."



Naturvesen versus kulturvesen?
Her er det mye ta av. Problemstillingen handler om det som er kjernesprsmlet i omtrent all forskning om mennesket og adferd i en hel rekke fag. Hva genererer adferd og handlingsmnstre og hvordan kan man avdekke styrende mekanismer? Naturvitenskapene og Humaniora har fundamentalt ulike perspektiver p mennesket og rsaker til adferd. Styres vi av biologi eller styres vi av kultur? Eller styres vi i det hele tatt?

Evolusjonistene finner sine biologiske forklaringer p menneskets adferd gjennom et prinsipp om artenes behov for reprodusere seg selv og at tilpasningsdyktige egenskaper vil vinne frem i konkurransen om overleve og formere seg, mens egenskaper som er drlig tilpasset vil d ut av et naturlig utvalg. Disse prinsippene har absolutt mye for seg og de frreste vil vel argumentere mot grunnprinsippene i Darwins utviklingslre. Men forteller de nok om menneskelig adferd til kunne forst seg p forskjeller i adferd mellom kjnnene for eksempel?

Ars Ethica pstr det, med argumentasjon hentet fra evolusjonspsykologien. Det som jeg frst og fremst stusset p bde i hans basismateriale (som er en underskelse om menn og kvinners holdninger i relasjon til sjalusi og utroskap) og i hans forklaringsmodeller er at han hevder det er "biologiske" forklaringsmodeller. Jeg skriver "biologisk" i hermetegn, fordi adferd forklares mindre ut fra biologi enn ut fra en tenkt opprinnelig urtilstand der menn var jegere og der kvinner passet blet og barna i hulene, alts en sosial setting. Legg ogs merke til at jeg skriver 'holdninger' i stedet for 'adferd', dette vil jeg komme tilbake til under.

Han gr videre til argumentere at dette var "miljet hvor mennesket utviklet seg" - som om utviklingen stoppet der, og som om det bare fantes n unik type opprinnelig naturtilstand - og at denne "evolusjonre fortiden" fortsatt styrer vre handlinger, valg og adferd. Det stilles ikke sprsml om sammenhengen mellom biologi (alts kropp og arvelige egenskaper) og tilpasningen til denne sosiale settingen, snarere forklares ntidig atferd ut fra den antatte forsvunne og forhistoriske sosiale settingen, i stedet for ta evolusjonsteoriens prinsipper p ordet og anta at menneskelige egenskaper ville fortsatt utvikle seg og stadig tilpasse seg nye tiders utfordringer nettopp gjennom naturlig utvalg. Evolusjonsteorien inneholder ikke noe prinsipp om at utviklingen stopper ved et punkt, og bde menneskers kropp, fysikk og psyke har gjennomgtt betydelige og observerbare endringer opp gjennom historien. Menneskets og dyrenes tilpasning slutter alts ikke en i opprinnelig naturtilstand, men fortsetter - bde biologisk og mentalt - som tilpasning og utvikling til de til-enhver-tid aktuelle omgivelsene vi mtte omgi oss i.

Hva slags tilpasning?
Jeg anser alts Ars Ethicas forklaringsmodeller som arkeologisk-sosiale, ikke som biologiske eller evolusjonsteoretiske. Evolusjonspsykologien stiller nyttige og interessante sprsml, men det virker noe misforsttt om man hevder at et fortids stadium skal forklare ntids adferd - s lenge vi samtidig husker p evolusjonsteoriens fremste argument - nemlig kontinuerlig tilpasning gjennom naturlig utvalg.

Men dette blir for enkelt. Alle som har vrt noe engasjert i miljdebatten vet at mennesket har en tendens til ikke akkurat tilpasse seg sitt milj, men snarere lager lsninger for tilpasse miljet til vre egne - ofte kortsiktige - nsker og behov. Man vet ogs at mennesket er i stand til endre sin adferd i lys av nye tanker, forstelser og informasjon i lpet av kort tid. Det trenger ikke ta en generasjon eller hundre heller.

Det er dessuten en mengde ulike aspekter man kan tilpasse seg til - eller la vre. Tilvrelsen byr p en drss ulike hensyn i tillegg til de mange menneskers ulike nsker og ml som sjelden er sammenfallende og sjelden peker i samme retning. Situasjonen som menneskelig adferd foregr i, er alts multidimensjonal, og handler ikke bare om nyttemaksimering med tanke p reproduksjon og ressurser.

Reproduksjon og ressurser har helt klart fortsatt viktige posisjoner blant alle hensyn man tar, men de er ikke enerdende til den grad at man kan si at det vil styre menneskelig adferd. Dessuten inngr ogs reproduksjonen og ressursforvaltningen i strre sammenhenger og gir forskjellig mening som _del av_ forklaringsmodeller alt etter hvilke grupper mennesker det er snakk om. Hensynet til ressursbehov og reproduksjon er alts relevante, men p ingen mte uttmmende som forklaring p menneskers adferd.

Adferd vs holdninger
For kunne si noe om menneskers adferd, trenger man data om adferd. Sprreunderskelsen som Ars Ethica refererer til har ikke dette. Man har spurt menn og kvinner om adferd og sjalusi, og et av sprsmlene spurte etter hva som ville vre verst av emosjonelt eller seksuelt utroskap. Det man mler her er holdninger til utroskap, ikke adferd. De som har svart har nok vrt rlige, men det er likevel stor forskjell hva folk sier og hva folk faktisk gjr. Det er ogs stor forskjell p svare p tenkt hndtering i en hypotetisk situasjon og hvordan man vil reagere i en reell utroskapssituasjon. Det er lite sannsynlig at de mange lever i forhold der de har opplevd utroskap og svik hadde en holdning om at dette var greit i utgangspunktet. Istedet er det s mange andre hensyn som veier tungt nr man frst er i situasjonen at valget kan sl begge veier. Disse hensyn dreier seg helt klart ikke bare om ressurser og reproduksjon, men snarere om flelsesmessige, sosiale, praktiske og familire hensyn.

Den samfunnsmessige organiseringen av ressurser har endret seg dramatisk de siste hundrerene og gitt kvinner strre tilgang til kunne vre konomisk uavhengig. Dette er en sosial setting hvor kvinner stadig oftere tar initiativ til skilsmisse der hun oppfatter samlivet som destruktivt. Det er samtidig stadig flere som velger ikke f barn og som velger ikke gifte seg. En stor andel av disse er ogs kvinner. Her skurrer det iallfall om vrt behov for reproduksjon skulle vre vr fremste drift. Det har vrt en kronglete utvikling for kvinner f anerkjennelse nok til kunne f tilgang til egne ressurser, egne jobber og egne mter forsrge seg og eventuelle barn. Dette handler om adferd som spiller seg ut innenfor, men ogs p tvers av de muligheter og begrensninger i den aktuelle sosiale setting.

La meg illustrere et eksempel jeg har fra en work-shop p the Microcredit Summit Campaign i New York i 2002. Temaet var "empowerment for women", og panelet nsket bevisstgjre oss p hvilke begrensninger vre holdninger til kjnn og adferd satte for de mulighetene kvinner har til srge for seg selv. De satte opp en liste over aktiviteter og statuser og ba deltakerne krysse av for hvilket kjnn de umiddelbart tenkte p. Listen var som flger:


Aktivitet: Status:
- sy
- lage mat
- dyrke grnnsaker
- snakke
- styre husholdsbudsjettet
- skredder
- kokk
- bonde
- politiker
- regnskapsfrer

Selv om dette er aktiviteter og yrker som innehas av begge kjnn har man en tendens til tilskrive aktiviteter uten status til den prototypiske kvinnen, mens de nyaktig samme aktivitetene i form av et yrke som gir status tilskrives det en prototypisk mann. Dette er skiller som er sosialt konstruert, og som drives og vedlikeholdes av holdninger i samfunnet. Men det er ikke slik at det ikke kan endres, og bde holdninger og adferd er i konstant endring - eller tilpasning om man vil - til stadig nye mter organisere vrt sosiale liv p.

Kultur, struktur og prosess
I tidligere tider var antropologien p jakt etter samfunnsstrukturer som organiserte sosial adferd, den skalte strukturfunksjonalismen. Her tenkte man seg at et samfunn bestod av et sett av institusjoner (som familie, slektskap, religion, politisk organisering osv) som fyllte visse funksjoner i samfunnet. Perspektivet ble problematisk fordi det fremstilte et samfunn/kultur i et statisk og avgrenset bilde, og var lite fruktbart for forklare endring, variasjon innad, fellestrekk utad og avvik.

Siden har man prvd erstatte struktur og kulturbegrepet med mer prosessuelle begreper for kunne pne for forklaringer p bde endring og kontinuitet, globalisering og nedbryting av lokaliserte og imaginre grenser. Kulturbegrepet ble for vidt og for upresist til kunne fungere som forklaring p adferd. Kanskje man heller kan kalle mennesket et sosialt vesen i tillegg til vre bde kultur- og artsvesen.

Eksempelet over henspeiler p det nye diskurs-begrepet hvor man inspirert av Michel Foucault analyserer hvordan ideer og mten man snakker om fenomener p har en innvirkning p hvordan vi forholder oss til dem og dermed ogs sosialt akseptert adferd i forhold til dem. Dersom man i utgangspunktet setter kvinner i en bs der aktivitetene deres ikke anses som like statusgivende som menns aktiviteter farger det mten vi forholder oss til alle aktiviteter utfrt av kvinner - bare fordi de er utfrt av kvinner. Mens de samme aktivitetene kan utfres av menn - i en litt annen setting - og kalles yrker som samtidig gir en status. Den reelle adferden er den samme for begge kjnn, men den oppfattes, hndteres og betraktes ulikt p bakgrunn av kjnn - en sosialt konstruert ide om sammenhengen mellom kjnn, aktivitet og status.

Jeg vil pst at hverken biologi eller kultur/samfunnsstruktur er i stand til determinere vr adferd, men det er helt klart vesentlige rammer for muligheter og begrensninger av akseptert og sosialt sanksjonert adferd. Skillet mellom akseptert og sanksjonert adferd er sosialt konstruert og transformeres kontinuerlig, og danner i mye strre grad en sosial ramme for adferds-repertoar enn biologi, men totalt styrende er det ikke.

Man kan si at det er mindre sosial aksept for at kvinner beveger seg ut p menns omrde og vis versa. Det betyr ikke at ingen gjr det. Dersom det ikke fantes avvik fra de sosiale normene, ville man ikke ha behov for sosiale sanksjoner. Men tross sanksjoner er det alltid variasjon i adferd ogs innad i tilsynelatende homogene grupper. Sosiale normer er heller ikke entydige overalt, og mennesket er til stadighet satt overfor valg.

Individuelle valg og samhandling
Nr det kommer til valg tror jeg faktisk det blir misvisende studere adferd i kjnnskategorier. Det er en tendens bde i forskningen, i statsorganiseringen og i det sosiale fellesskap generelt til en kende individualisering. Vr nvrende situasjon gir stadig flere muligheter til enkeltindividet - bde kvinner og menn av alle legninger - til velge sin adferd, sin identitet, sine mlsettinger, og det man selv mtte mene gir mening og livskvalitet.

For kunne si noe om hva som forklarer individuell adferd m man faktisk ha adferdsdata - handlingsdata og samhandlingsdata samt kontekst for situasjonsdefinisjonen. fylle ut et sprreskjema holder ikke, her m man ut og se adferd i praksis. Den menneskelige adferd forsts best i reelle sosiale sammenhenger, ikke hypotetiske situasjoner hvor alt som spiller inn p vre valg er fjernet.

Jeg vil verken avvise biologiske eller kulturelle faktorer i forstelsen av menneskelig handling. Men de utgjr bare del-forstelser. Man kommer ikke utenom individets egne mulighet til refleksjon, valg, nyttiggjre seg ny informasjon og _ombestemme_ seg.

Jeg velger og handler ikke slik jeg gjr fordi jeg er kvinne eller fordi jeg har en kropp som er i stand til fde barn. Jeg handler ikke engang i samsvar med mine egne tidligere handlinger, og langt i fra i samsvar med hva jeg kan tenke meg i ulike hypotetiske situasjoner. Hvilket alternativ mitt valg av adferd faller ned p avhenger av hvem jeg er sammen med, hvor jeg er, i hvilken sosial setting, hvor flelsesmessig engasjert jeg er, hvor nre relasjoner det er snakk om, hvor ansvarlig jeg fler meg overfor eventuelle konsekvenser osv. Og alle disse faktorene kan sl i ulike retninger. Jeg sker ikke blindt etter en mann for reprodusere meg selv eller for ta del i hans ressurser. Dagens omgivelser tillater meg kunne forsrge meg selv, leve et kvalitativt godt liv uten barn og uten at det sosiale fellesskap vil sanksjonere min mangel p reproduksjon eller manglende "kvinnelige" tradisjonelle adferdsmnstre. En mann vil i fremste rekke vre en partner jeg "har plass til" i livet mitt, ikke en som jeg trenger i kraft av at jeg er kvinne og han er mann.


Dette kunne man skrevet et helt bibliotek om. Det er utrolig mange vinklinger jeg ikke har tatt med, og som ville vrt relevante. Hovedbudskapet mitt er at man skal vre forsiktig med tro at menneskelig adferd kan genereres utfra en simpel rsakssammenheng mellom A og B. Man m i frste omgang ta med hele alfabetet, og deretter prve holde flere modeller og tanker i hodet samtidig. Man m ikke enten vre et artsvesen eller et kulturvesen. Man kan vre begge deler og i tillegg inng i sosiale prosesser som stadig endrer seg, og hvor forskjeller i adferd innad er like store som forskjeller utad mellom de kategoriene vi har konstruert i vrt sosiale fellesskap.


Se forvrig Thomas Hylland Eriksen's tekster om Darwin og utviklingslren:
http://folk.uio.no/geirthe/DarwinP2.html
http://folk.uio.no/geirthe/Blindspots.html
***********************************************************************************


Othilie p "... og de sier verden er et godt sted" skal f en oppgave som er litt mindre omfattende enn den jeg fikk:

Et jamaicansk ordtak forteller at "den som ikke kan danse sier at musikken er drlig". Med utgangspunkt i dette nsker jeg at du reflekterer fritt omkring sammenhengen mellom bevegelse og musikk.

RSS 0.91