Det trengs tre for danse tango

- Hvordan gr det med tangoen da?

Jeg overhrte to menn snakke sammen ute i korridoren. Siden tango er en dans jeg er fanatisk opptatt av, spratt jeg opp av stolen for se hvem det var som kanskje delte min interesse?

Jeg gjenkjente den ene av de to herrene fra tangomiljet i Oslo, og han kommenterte til den eldre herren at denne damen danser ogs tango!

- Ja, jeg danser ikke tango, sa den eldre herren, men jeg kan synge tango!
- Corrientes tres - cuatro - ocho, begynte han, segundo piso, ascensor. No hay porteros, ni vecinos,...

Jeg og den gjenkjenbare ble stende stille og hre p noen yeblikk, imponert over herren som kunne hele teksten utenat til den klassiske tangoen fra 1927. Da det nrmet seg refrenget, s vi p hverandre, s p det tomme gulvet i korridoren, tenkte det samme.

- Vi tar en dans, sier han og griper meg i hnden.

Den eldre herren synger videre:
- Y todo a media luz, que es un brujo el amor,
A media luz los besos, a media luz los dos.
Y todo a media luz, crepsculo interior,
Que suave terciopelo la media luz de amor.


Og der, spontant, midt i korridoren, en hverdags formiddag, ble det noen magiske yeblikk for tre.

Sound fra 1927:

 

Fortsatt klassisk versjon, men mer moderne sound:


Om skriftlig sosialitet

Hkon p Digme:Blogg skriver om bloggbedrag og annet fanteri. Han stiller sprsmlet som Aftenposten tar opp om "Er det greit at en blogger tillater seg opprette helt fiktive personligheter som igjen etablerer ekte forhold til virkelige mennesker?" Det kommer frem i innlegget hans og i kommentarfeltet at det kommer helt an p hvordan man oppfrer seg med sin fiktive personlighet. Dette er jeg enig i. Denne debatten gir meg assosiasjoner til noe vi diskuterte som fillene fyk for ikke s lenge siden.

Parallell til debatten om anonymitet p nettet
Da tenker jeg tilbake p forrige anonymitetsdebatt hvor jeg i et kommentarfelt p iNorden hevdet at det ikke var anonymiteten i seg selv som var problemet, men oppfrselen, og at det ikke var et 1 til 1-forhold mellom anonyme kommentatorer og skammelig oppfrsel. Heller ikke alle kommentatorer med fullt navn oppfrer seg eksemplarisk. P samme mte blir det vel her, det er ikke et 1-til-1-forhold mellom fiktive personligheter og lureri av andre. Kan vi da vre enig om at det er ikke greit bevisst lure andre, og at det er handlingen "-lure-andre" som er ugrei, ikke det at man blogger med pseudonym?

Her m man tydeligvis holde tungen rett i munnen.

Parallell til nettet som sosialiseringsarena
Jeg tenker i tillegg tilbake til min spede begynnelse i nettverden, fr jeg begynte med blogg. Jeg hadde en profil p den tidens strste datingarena og her var jo hovedpoenget bli kjent med folk, ikke primrt skrive, publisere og debattere som vi gjr i bloggverden. I den sammenhengen ble det ogs heftig diskutert fiktive profiler. Noen var ikke fiktive profiler, men presenterte seg med egenskaper som kanskje ikke helt hadde rot i virkeligheten. Noen presenterte seg med egenskaper de selv trodde hadde rot i virkeligheten, men som andre oppfattet annerledes. Alle tre variantene ble i ulik grad oppfattet som lureri.

Illusjoner gjennom skrivekjemi til forskjell fra personkjemi
Det jeg lrte var at skrivekjemi og personkjemi er to vidt forskjellige ting. Og at selv om man tror man kjenner noen skriftlig, s starter man likevel p scratch den dagen man mtes. Og jeg lrte at det gr an bli glad i, til og med forelsket i ordene til en profil, bare for oppdage at den personen man hadde innbilt seg eksisterte viser seg vre en "annen" nr man mtes. Dette skjedde selv om den andre hadde prvd vre rlig med sine ord. Noen ganger resulterte dette i et slags savn over en person man trodde eksisterte som viste seg ikke vre slik man trodde likevel - og dermed i realiteten ikke-eksisterende.

Hovedleksen jeg lrte, den om forskjellen mellom skrivekjemi og personkjemi, betyr jo at det lureriet jeg flte, var p grunn av illusjoner jeg selv produserte p bakgrunn av hvordan jeg oppfattet ordene, og at jeg antagelig mtte ta det strste ansvaret for dette selv. Jeg synes derfor ikke jeg kan klandre andre profiler som prvde opprette et ekte forhold til meg og andre virkelige mennesker for at jeg tolket dem feil. Jeg kan heller ikke anklage dem for at de har drlig selvinnsikt, det var vel heller jeg som bommet p hvordan jeg oppfattet ordene? Kan de klandres for at jeg trodde jeg hadde etablert eller nsket etablere en relasjon til den personen jeg trodde de var? Nei.

Motivet og hensikten er avgjrende
Noe helt annet var det da det ble opprettet en profil, styrt av tre personer, med utelukkende den hensikt ta hevn p meg. En avvist mann taklet ikke et nei, og fikk overbevist noen venner til planlegge den ultimate ydmykelsen av "meg", eller den han mtte ha oppfattet at personen bak min profil var. En ny profil ble opprettet med tanke p at den skulle appellere til min profil, basert p hva jeg hadde skrevet om meg selv. Planen var etablere kontakt med meg, komme p godfot, for deretter bli mitt verste mareritt. Heldigvis ble planen avslrt fr de hadde kommet skikkelig igang.

Jeg hper dere, som jeg, ser forskjellen p disse eksemplene, der motivasjonen og hensikten bak nettoppfrselen er s ulike. De frste eksemplene kunne ogs fles som lureri, men ble det kun fordi jeg selv hadde lagt for mye i det, og ikke tatt stor nok hyde for forskjellen i skrivekjemi og personkjemi. Det siste eksempelet var derimot cyberstalking hvor hensikten var ondsinnet fra utgangspunktet, og hvor en ekstra fiktiv profil var ndvendig ettersom den opprinnelige var blokkert fra ta kontakt med meg.

Kan vi derfor ta debatten videre til handle om at det er handlingen " g inn for beg bedrag" som er uakseptabel, og dermed skille dette fra den store gruppen uskyldige bloggere som ikke bruker sitt eget navn? Eventuelt kan vi avslutte debatten med konkludere at det er uakseptabelt plage andre, men ellers kan man blogge som man vil?

Vren er her!

Lrdag, sol, litt over 12 grader og jeg har fri! Skulle jeg p loppemarked? Tur i marka? Trene? Ut p yene? En ting var iallfall sikkert at jeg skulle vre ute - ute i solen med massivt inntak av D-vitaminer p nesen og forsksvis forbrenning av blek vinterhud. Hele dagen var bare min!

20080419olavryes
(Foto: Elisa Vik: Olav Ryes Plass)

Det vil si, jeg stod tidlig opp, skrev ferdig en artikkel som ikke har deadline fr p mandag og fikk sendt den avgrde midt p dagen. Resten av lrdagen stod dermed til disposisjon til hva som helst av impulsive pfunn. Noen hadde foresltt reker p brygga, og det var en glimrende ide som ble nye vurdert p linje med andre utmerkede alternativer. Det ble ikke reker, men en deilig slvedag i sakte trav rundt p grnerlkka med en venninne. Vi krydret dagen med trr hvitvin (fransk Tariquet 2006 som var en ny oppdagelse for meg), cesar kylling sandwich, enkel cortado og lette samtaler som skled over i dyptplyende samtaler med tillp til selvinnsikt. Frste vrdagen i byen er som en oppvkning. Over natten har fargene vendt tilbake som om de var trekkfugler og hadde forlatt oss i en svart-hvitt-verden av grnyanser i flere mneder. N plutselig var gresset grnt, husene hadde igjen blitt fargerike, og himmelen var bl, ikke gr.

tariquet2006
(Foto: Elisa Vik: Blanke glass og solstrler til)

Siden vi var s godt i gang med gjre ingenting, fortsatte vi med pledd, grill, tinto verano og to gode venner til i parken. Fantastisk kunne slippe tenke p klokka en hel dag til solen gr ned. Og i vr park gr solen nesten aldri ned, ikke fr skyggene ble lange. tenke p at dette bare er begynnelsen, det gjr at det sitrer overalt i kroppen. Vi har hele vren og sommeren foran oss med mange, mange fine dager og muligheter til gjre alle de alternativene som det ikke ble denne dagen - eller la vre.

olanarrtre
(Foto: Elisa Vik: Kveldssol)

Stolthet og innrmmelse

- Skjerp deg!

N var det nok, denne krangelen var over, dette gadd jeg ikke hre p mer. Jeg lot ordene henge igjen i luften og forsvant rundt hjrnet s hans nske om siste ord ikke kunne n meg. Iallfall ikke i direkte luftlinje. Han ropte noe etter meg, var tydelig klar for eskalere krangelen enda et hakk, men jeg fortsatte i bestemt trav og forlot ham med sine egne problemer.

Preludium
Det var en bagatell. Det var egentlig ingenting. Den eneste endringen fra hva han var vant med var at han mtte skifte et annet sted enn der han pleide. Forskjellen bestod i en annen dr og tre meters gange, men dette ble for mye for ham. Jeg fikk en lekse om hvordan stamgjestene ble nedprioritert og oversett, om hvor jvlig jeg var som i det hele tatt kunne finne p henvise ham til neste dr. "Urettferdig", "arrogant", "idiotisk" og "teit" er bare noen av adjektivene som dukket opp i lpet av leksen. Jeg mpte, syntes dette var usedvanlig lite samarbeidsvillig og spurte:

- Du har tre andre alternativer som er akkurat like gode. Har du virkelig tenkt lage et problem ut av dette?

Jeg kunne ha hrt p tiraden hans s lenge han holdt p, men jeg ville ikke kunnet endret avgjrelsen uansett hva han sa. S det kom til et punkt da jeg rett og slett fikk nok. "rlig talt, skjerp deg!"

Postludium
Det gikk en time eller to. Jeg hadde tenkt p hvordan jeg skulle hndtere ham da han skulle g. Nr noen irriterer meg fr jeg et fandenivolsk behov for vre ekstra blid, ekstra smilende, men ikke vike en tomme for deres urimelige krav.

Han spankulerte ut forbi meg, uten se p meg. Jeg klistret p meg det strste smilet og nesten ropte etter ham:
- Ha det bra, da!

JEG skulle iallfall vre hyggelig, uansett hva han var. Han hadde antagelig ikke forventet det. Han snudde p hlen, kom tilbake, s litt fortvilet p meg og sa:

- Jeg m bare si unnskyld. Det var dumt av meg.
- ...
- Nei, ikke si noe, jeg skal bare bye hodet, legge meg flat og si unnskyld. Jeg hadde akkurat kranglet med noen. Min beste venn har blitt dumpet i dag, han bare grter og grter. Jeg er stressa og kom hit for f ut litt steam, og s gikk det utover deg.
- Da ber jeg om unnskyldning ogs. Det er lov ha en drlig dag. Og jeg setter pris p at du er oppriktig og forteller meg hvordan dette henger sammen. Alt iorden.
- Puh, han dro pusten og tok seg til hjertet, n fler jeg meg iallfall bedre.
- Ha en god helg, sa jeg og han forsvant med et smil.

Stolthet versus innrmmelse
Han kunne s lett ha valgt lytte til sin egen stolthet, ignorert meg og trampet ut med en irritert mine. Han ville ikke vre den frste som gjorde det. Da ville denne lille, ubetydelige episoden ligget i bakhodet hans hver gang han kom hit, han ville irritere seg over at jeg var p jobb, fordi det minte ham om dette ubehagelige som hadde skjedd, og til slutt ville han antagelig ha glemt at det var han som hadde hatt en drlig dag, og tenkt at det var jeg som var en bitch. Kanskje hadde han mistet lysten til g p sitt stamsted pga dette og han ville i stor grad tapt p dette mishaget selv.

Nr han n istedet innrmmet at han hadde overreagert, han hadde en drlig dag, og dette hadde vrt en helt undvendig krangel fra hans side, s oppnr han to ting. Han vinner respekt hos meg og gjr det mye lettere tilgi ham. Han fr renset luften med en gang, s begge to slipper la dette gnage til det har skapt to virvlende verdenskriger i hvert vrt hode. Han gikk herfra med et smil og en god flelse for helgen, istedet for en flelse av at alt gr ham imot. Hadde han egentlig noe som helst tape ved sette stoltheten til side og gjre en innrmmelse?

Angrep er det beste forsvar?
Noen klarer aldri la stoltheten fare. innrmme feil er en terskel mange ikke er i stand til stige over. Det forundrer meg. Angrep er det beste forsvar, sies det i mange sammenhenger, men jeg er ikke overbevist i slike situasjoner som dette. Her vil jeg si at innrmmelse er det beste forsvar. Ved angrep oppnr man motvilje, ved innrmmelser oppnr man velvilje. Ved angrep eskalerer man konflikten, ved innrmmelser finner man kanskje konstruktive lsninger.

Hvorfor er det s vanskelig gjre en innrmmelse? Hva er det vi er redde for? Har vi egentlig s mye tape? Det er lov ha en drlig dag, s hvorfor er det s vanskelig innrmme at vi hadde en?

Da jeg nesten dde

Hun kom lpende tvers over krysset i rasende fart. Hun s meg ikke, hadde bare ynene festet p dit hun skulle fortest mulig. Jeg bremset opp, s hun skulle rekke f ye p meg, og s jeg skulle kunne gjre en unnamanver i tilfelle hun lp rett p meg. Idet blikket hennes endelig mtte mitt og hun inns at hun mtte justere kursen litt, skjedde det.

En plutselig gjennomtrengende kraftsalve av et horn eksploderte i rene mine s jeg kjente lydblgene smelle i sykkelhjelmen min. Hele kroppen stivnet, hjertet for opp i halsen, og jeg lette febrilsk etter en mte unng kjre p jenta samtidig som jeg selv skulle komme meg unna monsteret i nakken. Jenta brstoppet lamsltt midt ute i veien, jeg vred sykkelstyret, tok sats og hpet at jeg klarte fortauskanten.

Sett fra hans sted:
Buss-sjfren hadde registrert en sykkel som sakket farten rett foran nesen p den. Den kjrte helt opp i bakhjulet p denne irriterende syklisten som ikke skjnte at bussen skulle forbi, og i det bussen like gjerne kunne ha kjrt over syklisten stod sjfren p hornet.

Bussjfren tenkte sikkert at jeg hadde bare godt av en stkk nr jeg befant meg foran ham i veibanen. Det han antagelig ikke s var hvorfor jeg hadde sakket farten. Hvis han hadde skjnt at jeg nettopp prvde _unng_ kjre p jenta, hadde han nok ikke vrt s nre p kjre henne ned selv. For han _s_ meg. Jenta kan han ikke ha sett, for da ville han skjnt hvorfor sykkelen sakket farten.

Nesten-ulykken:
Det gikk bra, alle overlevde, men jeg skjelver fortsatt og hjertet sitter fortsatt fast i halsen, og hornet ringer i rene. "Damned if you do and damned if you don't", heter det. Her prver man ta hensyn til bde gende, lpende, tohjulinger og firhjulinger med og uten lys og reflekser, og s ender man nesten som asfaltfyll for en hensynsls og uoppmerksom tulling som antagelig hadde blitt uaktsom drapsmann i kveld om han ikke hadde mttet sakket farten for meg fr sammensttet med den lpende jenta.

Skrekk og raseri:
Det er 20 minutter siden n og den verste skrekken begynner roe seg. Men dette er ikke frste gangen. Det er grenser for hvor mange nr-dden- opplevelser man kan ha i trafikken fr det setter sitt preg p deg. Det er grenser for hvor mange ganger man kan bli skvist mellom kjrety, hye fortauskanter og intetanende fotgjengere. Det er grenser for hvor mange ganger man takler bli hakkemat for de som i mye strre grad krever sin plass i trafikken enn de tar hensyn til situasjonen der og da. Det er grenselst urettferdig at jeg, nr jeg etter beste evne prver ta hensyn til alle trafikantene i omgivelsene, er den som fr horn-kjeften fra alle hold, bde fra fotgjengere, biler og busser, bare fordi jeg er syklisten, den som er presset mellom barken og veden. Jeg er ikke lenger bare redd, jeg er rasende!

Det er en lang stund og politisk prosess igjen til trafikken har den ndvendige infrastrukturen til holde de ulike trafikanters interesser adskilt og til kunne unng slike situasjoner som her hvor det kreve sin rett blir livstruende. Inntil da er det tvingende ndvendig at man mer tar hensyn enn hva man krever sin rett og at man mer er oppmerksom, enn hva man aner fred og ingen fare. Man er tross alt i kontinuerlig livsfare...

Blogglesemodus

Nr man ikke har den store inspirasjonen til skrive, s leser man heller. Og jeg har virkelig kost meg i det siste med noen blogger. Noen av de bloggene som tar vare p den gode tonen, den gode inspirasjonen, det kreative modus og spennende tanker.

Om du som jeg er i lesemodus og har lyst p stille, fredelige, lune og inspirerende tekster vil jeg anbefale p generell basis disse bloggene idag:

rabbagastRabbagast - hver gang jeg er innom blir jeg imponert og tenker at jeg burde sette av tid til lese meg opp p alt denne mannen har prestert skrive. Det er ikke langt mellom gullkornene, jeg fler jeg lrer mye, og jeg sitter ALLTID igjen med en skikkelig god flelse nr jeg har vrt innom Rabbagasten. Det eneste jeg m klage pher er at bloggen er s stappfull med gode tekster at jeg aldri rekker lese dem alle.


aroundbooksAround Books - dette er en blogg jeg altfor sjelden har vrt innom, og nr jeg tar turen settes den hver gang p listen over dem jeg har lyst bruke tid p grave i arkivene. Her finner man gylne sitater, gode beskrivelser av bker og alt som har med skriving gjre. Jeg blir nesten misunnelig nr jeg er innom, og loverat jeg skal ta meg tid til lese mer her.


frokenmakelosFrken Makels - Lekre, talende illustrasjoner, lett penn og en snert av humor. Hele bloggen smiler til meg nr jeg titter innom. Det gr gjerne en tid mellom hver gang, men det er bare bra, for da er det flere poster jeg kan kose meg med p rappen. Jeg ville blitt altfor utlmodig om jeg mtte lese bare en post av denne frkna om gangen. Det er jo s altfor lite.


fiskutenhavetEt Hav av Minner - An ocean of my memories. Alma er syk og har ftt vite at sykdommen er uhelbredelig. Hun har likevel en livsgnist og et perspektiv p livet som er herlig, livlig, optimistisk, ironisk og bunnlst rlig. Hun skriver sine tekster ide talende kategoriene "Fisken uten havet", "Sjsykfrisk", "The End" og "forelsket padde" med en inderlighet som kaller frem bde grt og latter. En ung jente som virkelig lever sitt liv for det det er verdt. Begynn p begynnelsen av arkivet, og du vil ikke klare rive deg ls.

Disse fire er noen av mine favoritter, og selv om de er ganske forskjellige har det til felles at de er godt skrevet, inspirerende, godt gjennomarbeidetog steder hvor man garantert bli mtt med en god flelse. En flelse som gir lyst til vende tilbake.

Test oppmerksomheten



Konsentrer deg og se godt etter!

Et epostdrama i tre akter

image154De involverte:
Hovedpersonen er anonymisert til de originale Mr. Anonymous. Hans tekst i kursiv.
Hans venn heter i dette tilfellet Friend
Hans bror heter i dette tilfellet Brother

Mr. Anonymous blir gjort oppmerksom p fra hans Friend at han uten vilje har sendt ut endel tvilsomme eposter.Vr hovedperson prver finne ut av dette mens han samtidig advarer sin bror og venn:


Frste akt
Begin forwarded message:

*From: *Mr Anonymous <mr.anonymous@provider.com <mailto:mr.anonymous@provider.com>
*Date: *March 20, 2008 11:59:05 AM GMT+01:00
*To: *Mr Anonymous <mr.anonymous@provider.com <mailto:mr.anonymous@provider.com>
*Subject: **mr.anonymous@provider.com <mailto:mr.anonymous@provider.com>*


I recently lost my Outlook Express box when I accidentally trod on a wire, and now I have discovered that it has fallen into the wrong hands, who are using it to send e-mails on a daily basis which contain links purporting to be for a Canadian doctor but is probably something more sinister. My internet security has failed to prevent this from happening. If you receive any such e-mails they are not from me, and I strongly advise clicking on any links attached to them. Unlessprovider tell me soon what they are going to do about it, I am going to have this e-mail address deleted and go with another provider.


************
Andre akt
Begin forwarded message:

*From: *Mr Anonymous <mr.anonymous@provider.com <mailto:mr.anonymous@provider.com>
*Date: *March 20, 2008 5:35:23 PM GMT+01:00
*To: *friend@mail.com <mailto:friend@mail.com>
*Cc: *brother@gmail.com <mailto:brother@gmail.com>
*Subject: **Re: This email is really from Mr. Anonymous, please ignore all previous warnings*


I did not send an e-mail to this guy, so obviously I have been hacked. No, that piece of advice below was not from me. I will therefore take decisive action.


*/friend@mail.com
<mailto:friend@mail.com>/* wrote:


Hi Anonymous,
I just received the following email from you. Are you sure,
should I really
DEL /S C:\*.*
Regards,
Friend
2008-03-20(Thu) B16:20:11.554 +0200


-----Original Message-----
From: MR. ANONYMOUS [mailto:mr.anonymous@provider.com]
Sent: Thursday, March 20, 2008 1:10 PM
To: Mr.Anonymous
Subject: Fwd: mr.anonymous@provider.com<mailto:mr.anonymous@provider.com>

Ectually, you hev jast received a Zimbabwean COMPUTA VIRAS on the
e-male.
Sins we ah not so tekonologicli advansed in Zimbabwe, this one is
MANUAL viras.
Pleese dilete all the files on yo hahd disk yoself and send this
male to everione yo no.
Thank yo very match fo helping me.
Yours,
Sipho
The Zimbabwean hacker



PS - If anyone actually did follow the instruction, "I strongly
advise clicking on any links attached to them", they do not
deserve to use up anymore of the internet bandwidth.
_________________________
file:\\B:\Misc\mranonymous.txt


*****************
Tredje akt
Begin forwarded message:

*From: *Mr Anonymous <mr.anonymous@provider.com <mailto:mr.anonymous@provider.com>
*Date: *April 3, 2008 8:59:45 AM GMT+02:00
*To: *brother@gmail.com <mailto:brother@gmail.com>
*Subject: **Fwd: This email is really from Mr. Anonymous, please ignore all previous warnings*


I have got to the bottom of this. Friend has confessed, this was a prank from him.


*****************
Vi blir alle lurt av og til, flere enn jeg for bare noen dager siden. Noen ganger er det imidlertid s pinlig g p limpinnen at man m anonymisere offeret for spken. Alt for kunne bringe den videre til dere!


Jeg har et mat-problem

Jeg har verken spisevegring, anorexi eller bulemi. Men jeg har et mat-problem. Jeg vegrer meg mot lage mat. Det finnes ingen som helst problemer med spise den eller forholde seg til spise, men jeg orker ikke, gidder ikke, vil ikke lage mat. Jeg har fryseren full av ingredienser som jeg fr syntes var lettvinte og som ble gode og sunne mltider. Men det er et tiltak gjre noe med det. Jeg pner fryseren, ser p det frosne innholdet og lukker den igjen. Det er for stort tiltak sette igang tine det. planlegge dagen i forveien med ta ting ut til tining p kvelden for s tilberede og spise dagen etter, det er for komplisert. putte det i mikroblgeovnen s det tiner p 10 minutter er ogs et tiltak. Jeg vil ikke at det skal vre slik, men slik er det, og slik har det vrt lenge.

Jeg har ikke noen rasjonell forklaring p dette. Bde tid, penger og muligheter har jeg for kunne lage mat, men jeg vegrer meg. Selv om jeg vet jeg burde spise sunnere, selv om jeg vet det ikke tar lengre tid enn skrive denne bloggposten, selv om jeg egentlig tror jeg ville vre mer fornyd med egenlaget mat, s gjr jeg det ikke.

Dette frer til et oppblst budsjett p ferdigmatfronten. Enklest, kjappest og minst arbeidskrevende som mulig. I norske butikker i dag er det flust med slikt, men det er enten junk-mat, ikke s veldig sunn mat, eller ganske lite variert mat. Noe som gjr at ikke bare budsjettet blir oppblst.

Er dette en ond sirkel? Er det slik at jo mer drlig og kjapp mat man spiser, jo mindre lyst fr man til lage skikkelig, sunn og god mat? Hvordan kommer man eventuelt ut av en slik ond sirkel, og er det ogs noe jeg kommer til vegre meg mot? Er den eneste sjansen sjarmere en mann med kokkelerings-interesser?

valpekull
(Foto: Valpekull med enkel tilgang til mat. Tyvlnt fra kennel Cascilius)

april 2008
ma ti on to fr l s
 
1
2
3
4
5
6
7
8 9
10
11
12
13
14 15 16 17 18 19
20
21
22
23 24 25 26 27
28 29 30        
             
RSS 0.91