Utsettelses-samfunnet

Miriam pVirveltanke klager sin nd over at det elektroniske samvret ser ut til ta over for det mtes over en kopp kaffe og ha gode samtaler med god tid. Jeg skal umiddelbart innrmme at alskens avhengighetsdannende internett-steder tar mye tid til vedlikehold bare for nysgjerrighetens skyld. Bloggen tar ogs en del tid, og da jeg mtte tvinge meg til la det vre en stund var det vanskelig komme igang igjen. Men er dette s forferdelig ille da? Dette er jo verkty for kommunikasjon over avstander, og hvis man er bevisst p hvordan man bruker det s trenger det ikke ta over for det vanlige sosiale samvret. Hvis man har det sosiale samvret som frstepri, s kan man finne mter bruke de online kommunikasjonsverktyene til styrke det i stedet for erstatte det.

Miriam beskriver likevel en tendens som er tydelig og som skyldes mobiltelefoner og lettere tilgjengelige informasjonskanaler p alle kanter. Vi utsetter gjre definitive avtaler.

Et typisk utsettelsesforlp p sms/msn kan se slik ut:

Kl. 15.00: Hva skal du i dag da?
Kl. 15.30: Kanskje vi skulle finne p noe?
Kl. 15.45: Kan vi ikke snakkes utover kvelden og avtale noe?

Kl. 17.30: Hva gjr du n da?
Kl. 17.50: Kanskje vi kan mtes senere?
Kl. 18.30: Kan vi ikke snakkes p msn om et par timer og finne ut hva vi gjr?

Kl. 20.13: Du, jeg rekker det ikke i dag likevel, men kan vi ikke se det an til i morra og ta det derfra?

Dette er bare innkommende beskjeder p sms kombinert med msn. Legg merke til at vi brukte over 5 timer p finne ut _om_ vi skulle avtale noe, istedet for bare avtale noe. Til slutt ble det ikke noe av, s i praksis var dette bortkastede 5 timer p tilgjengelighetens kanaler.

Dette er ikke mten jeg nsker bruke kommunikasjonsverktyene p. Jeg er en skravlebtte, men jeg foretrekker skravle muntlig, ikke p tastaturet. Heldigvis er de fleste venner jeg omgir meg med av samme mening.


Slik brukes msn p enfornuftig og konstruktiv mte:
Jeg fr en tanke om at i dag hadde det vrt fint med en sykkeltur i marka. Jeg kaster blikket p msn-lista. Jo, tre av de som er online har sykler. Jeg pner en samtale med en av dem og legger til de to andre.

- "Hei, det er knallvr i dag. Hva sier dere til en sykkeltur til Kikut n? Drar fra Vyenbrua om en halvtime?"

4 minutter senere er jeg og to andre i full gang med pakke sekken for dagens sykkeltur som starter om en halvtime. Den tredje syklisten hadde andre planer. Uten msn ville vi aldri ftt til den turen.


Hvordan vi bruker disse verktyene er jo noe vi bestemmer selv! Det finnes avlogging (slik det finnes avknapp p Tv'n) og man velger selv om man vil bruke det p utsettelses-metoden, eller p impulsiv-metoden. S finnes det sikkert et hav av metoder mellom disse to. Men faktisk er dette nyttige verkty, s lenge vi vet bruke dem til det man trenger, og ikke la verktyene bruke oss.

Klarer vi det, da?


Navnesstre

************* telefonen ringer **************

- " God dag, dette er fra [sett inn et eller annet firma som selger saker man ikke trenger]. Snakker jeg med Gunnhild Vik?"

- "Nei, det gjr du ikke."

- "Er hun hjemme da?"

- "Det vet jeg ikke ettersom dette ikke er hennes telefonnummer. Forresten kan du svare meg p hvor dere fr ringelistene deres fra?"

- "Det er DM-huset, det."

- "Kan du gi meg nummeret for komme i kontakt med dem? Dette er nemlig ikke frste gangen noen tror at de ringer til Gunnhild Vik. Hun har aldri hatt dette nummeret, men bor p samme adresse som jeg og har samme etternavn. Jeg har reservert meg mot telefoner fra slike som dere. Hun har det antagelig ikke, men det begynner bli en sann plage at samtlige som nsker prakke p henne saker hun ikke trenger ringer til meg p mitt nr i stedet."

- "Nei, du kan ikke ta kontakt med DM-huset. Da m du evt. ta kontakt med telenor eller leverandren din."

- "Min telefon-leverandr har ikke gjort denne feilen. Gunnhild Vik str ikke oppfrt med mitt nr, men noen som lager ringelister m dermed ha blingset p adressen og gtt ut fra at vi er samme familie siden vi har samme etternavn. Derfor m jeg ta kontakt med DM-huset."

- "Nei, men det kan du ikke".

- "Hvorfor ikke det?"

- "..."

Min nabo heter ikke Gunnhild, men hun heter Vik og hun har en mengde salgstelefoner hun har gtt glipp av. Det er ikke s rart at hun ikke har reservert seg mot salgstelefoner, hun fr dem jo ikke selv. Jeg har reservert meg mot salgstelefoner, men fr dem likevel - selv om de ikke engang er til meg. Det hjelper lite at selgerne unnskylder seg og sier beklager, nr jeg fr tre-fire slike telefoner om dagen.

Kjre nabo, om du skulle lese dette: Kan du vre s snill reservere deg ogs? For min skyld? Du fr jo ingen salgstelefoner likevel, s den helt store forskjellen blir det vel ikke?

I mellomtiden skal jeg nok klare ta kontakt med DM-huset likevel ;)

Dansens dag hele helgen

Til helgen er det Dansens Dag.

Om man ikke danser selv kan det likevel vre hyggelig ta en tur til byen for beskue ivrige dansere i nydelig vrvr p lrdag 28. april. Spesielt kan jeg anbefale stemningen p Ibsen-lokket (ved tinghuset utenfor Bar og Cigar)mellom 13 og 15. Da arrangerer nemlig Oslo Tango Verksted (OTV) utendrs tangodans med mini-oppvisninger.

image133

Og for de som ikke fr nok av se p, s arrangerer OTV ogs gratis tangokurs for nybegynnere p Brdar dagen etter. Sndag 29. april kl. 20 er det alts fritt frem for ta sine aller frste tangosteg p Brdar (ved Tullinlkka trikkestoppet i Kristian Augustsgate) og det uten mtte betale noe for det!

image134

Alle som har lest denne bloggen innimellom vet at jeg er lidenskapelig opptatt av dans og spesielt tango. Og hvis dere lurer p hvorfor man kan bli s inderlig glad i denne dansen s vil jeg anbefale dere iallfall ta en titt i lpet av helgen.

Kulturelle koder for avvisning ute til anbud

Den norske kulturen har noen hull vi m prve fylle. I den stormende debatten om voldtekt, ansvar og skyld er det helt tydelig at man ikke klarer enes om hvilke koder som klart oppfattes som avvisende - og som i tillegg aksepteres som avslag.


ville si nei og f sagt det
P sett og vis er man nesten enige om at "nei" betyr "nei", men nr det kommer til stykket, s er det visst ikke s lett definere nei helt klart heller. Dessuten er det mange som i sine refleksive yeblikk frer opp som en avsine svakere sider at de har vanskelig for si nei. Det er alts ikke bare ved seksuelle tilnrminger det er vanskelig f sagt nei, f frem at man mener nei nr man sier nei, eller hvordan man kan gjre dette p best mulig mte. Ogs i arbeidslivet, stressituasjoner, overbelastninger, psykisk press og i veldig mange relativt uskyldige sosiale sammenhenger er det utrolig mange som sliter med f sagt nei. Hva kommer dette av? Jeg tror vi rett og slett mangler reelle og pragmatiske kulturelle koder for hvordan man kan avvise et annet menneske uten at man selv eller den avviste mister ansikt.


Hensyn til andre eller hensyn til oss selv - lar de seg kombinere?
Iskwew skrev i sin post om truende seksuell oppmerksomhet at "vi m vre mindre redde for sre ved avvise klart og tydelig. Vi m vre mindre opptatt av andres behov og mer av vre egne. Grensesetting er utrolig viktig. jeg pleier jo si at de grensene du ikke setter selv, kan du ikke forvente at settes."

Det lre sette grenser er en hemmelighet som utrolig mange n i disse dager lrer hos psykiatere og annet helsepersonell etter at de har blitt utbrente, utmattede og syke av for mye pliktoppfyllenhet og for lite hensyn til egne behov og nsker. Hvorfor det? Kan dette vre en mangel iden generelle oppdragelsen vi fr? Vi skal vre pliktoppfyllende, gjre som vi blir bedt om, sette andres behov og nsker foran vre egne og man skal for all del aldri avvise noen eller stenge noen ute. Dette husker jeg iallfall fra min egen barndom.


Barndommens lrdom om inklusjon
Som barn mtte man til stadighet hilse p og gi klemmer til mennesker man var skeptisk til, ikke kjente og til og med ikke likte, fordi de voksne ville at man skulle godta andre voksne. Nr jeg treffer barn n som jeg er voksen prver jeg aldri tvinge dem til hilse p meg hvis de viser seg sjenerte og gjemmer seg. Nr de fr vent seg til mitt nrvr og selv vurderer meg til vre ok, s kan de hilse nr de selv er klar. Jeg husker det som svrt ubehagelig mtte vre nr mennesker man ikke var trygg p - enn. Som barn har man ikke lov avvise selv.

P skolen fikk man beskjed om vre venner med alle, selv de i klassen som bare var en plage. Man kunne ikke bare invitere sine gode venner til bursdagen sin, nei, alle i klassen, selv han ekle som bare klp og rev jentene i hret mtte bli invitert, for man kunne ikke avvise noen.


Hvordan takle et nei?
Redselen for avvise noen bunner ut i at man ikke skal mobbe noen eller stenge noen ute. I seg selv et edelt ideal, men det bunner ogs ut i at man ikke har noen akseptable koder for si neisom samtidig ikke oppfattes som en personlig avvisning og fornrmelse. Som alle vet gr man bedre sammen med noen enn med andre, og man kan ikke forlange at alle relasjoner skal ha like god kjemi. Ved likevel tvinge oss selv og andre til mtte omgs mennesker som man ikke liker eller plages av, lrer vi samtidig at man ikke har lov til sette grenser ved ubehagelig oppfrsel. Dessuten blir vi ogs ekstremt drlige til takle f nei, fordi et nei blir betraktet som et angrep p vr egen person, som kritikk og et uttrykk om at vi ikke er gode nok.

Vi lrer alts som barn at vi ikke har lov sette grenser overfor dem vi synes er plagsomme, og vi blir ogs ekstremt drlige til takle det hvis andre setter grenser overfor oss. Jeg skulle nske det fantes kulturelle koder for grensesetting som er akseptable bde for den som setter dem, og den som opplever at andre setter grenser. For er det ikke ofte i situasjoner der man fler seg avvist og angrepet at man lett kan miste besinnelsen og fle behov for hevn? Hvis vi hadde hatt kulturelle koder som ikke automatisk betyr at et nei rakker ned p deg som person, at man kan vre god nok selv om man fr et nei, s hadde det vrt lettere hndterefor den blir avvist.Hvis det samtidig fantes greie og akseptable mter sette grenser p, s ville det kanskje ikke vre s mange som fler seg presset til samvr og situasjoner som ikke er bra for dem. Dette m man lre allerede som barn.


Akseptable grunner til si nei
Som voksen m man ha ganske gode unnskyldninger for takke nei til sosiale invitasjoner. De aller frreste klarer si at "nei, det vil jeg ikke". Istedet ror vioss bort i "neeei, jeg tror ikke jeg fr tid", eller "jeg tror jeg har en annen avtale". Det er liksom ikke godkjent si nei dersom man ikke har andre konkrete planer. Dersom man sier nei bare fordi man ikke har lyst vil man oppfatte dette ikke bare som et nei, men en relativt uakseptabel avvisning. Jeg har en venninne som likevel er flink p dette og som jeg beundrer for hennes evne til sette grenser. Hun kan si "nei, i kveld passer det ikke, for i kveld slapper jeg av!" Men veldig mange ville aldri f seg til si nei p denne mten.

Sprsmlet om hvordan sette grenser og hvordan kunne avvise p en tydelig, klar og akseptabel mte gjelder mange omrder i livet og i nesten alle typer sosiale relasjoner.

Nr det gjelder siste dagers debatt om voldtekter, seksualisert vold og overgrep, tror jeg mye handler om at man ikke takler avvisning. Vold dreier seg om hevn, kontroll, makt og overvinne. Alle disse fire motivene for vold er instinktive flelser som flge av avvisning - nr man ikke har lrt takle det uten at man fler det som personlig angrep. Det vil vel alltid vre skuffende bli avvist, men det m finnes mter takle dette p som kan lre oss bde sette grenser p tydeligere mter, og som samtidig kan vre akseptable for den som blir avvist.


Kulturelle koder p anbud:
Slik jeg ser det, mangler den norske kulturendisse kulturelle kodene, er det noen der ute i verden vi kan lre av?

Guilty by association

- "Det var da voldsomt!"

Et uskyldig - kanskje - uttrykk uttalt av en fremmed som kommentar til et utsagn jeg hadde kommet med. Sikkert ikke vondt ment, kanskje bare et uttrykk for imponerende dimensjon over utsagnet mitt, eller bare for ha noe si.

Hvordan kunne denne personen vite at jeg reagerer s kraftig som jeg gjr - instinktivt - p denne frasen? Ikke i det hele tatt. Men resultatet er urettferdig nok at jeg skygger banen.

Vi har alle en bagasje. Vi ser alle verden rundt oss gjennom briller som er farget av tidligere erfaringer om hvordan opplevelser virket inn p gode og onde flelser. Vi tolker og reagerer p det vi ser og hrer i lys av denne erfaringsrammen fra vr bagasje. Ofte ligger mye av denne tolkningsrammen langt bak i underbevisstheten og vi vet ikke helt hvorfor vi reagerer som vi gjr. Noen ganger vet vi mer om hva som gjr det. I noen tilfeller vet vi til og med at vr reaksjonsmte er irrasjonell og lite hensiktsmessig, men kroppens hukommelse og underbevisstheten lager snn rabalder i mageflelsen at vi ikke klarer skyve det unna med fornuften.

Dette uttrykket trigger i meg en kroppslig reaksjon. Kroppens hukommelse sender meg like presist hver gang tilbake i tid, snurrer tidsmaskinen og setter meg av p samme sted, i samme situasjon, med de samme ustyrlige flelser - hver gang.

Jeg har ingen kontroll over det, det er like instinktivt og umiddelbart som et minne som plutselig dukker opp nr man kjenner duften av samme type blomster som bestemor hadde i vinduskarmen, eller et sted man ikke har beskt p lang tid bringer minner man trodde man hadde glemt. Uansett foranledning, uansett situasjon, dette uttrykket gjr at kroppen min farer sammen og setter inn alle sperrer.

Urettferdig nok overfor denne personen som ikke aner hvorfor jeg reagerer som jeg gjr, s strykes vedkommende av min liste over mennesker jeg kommer til omgs. Ikke fordi man kan ha skyld ved assosiasjon, men fordi jeg ikke vil utsettes for muligheten til kjre tidsmaskin.

Anbefaling: Voldtekt - kvinners egen skyld

Liberaleren stod tidlig opp i dag og reagerte umiddelbart p dagens avisoppslag om at kvinner som flrter kan skylde seg selv om de blir voldtatt.

Istedet for skrive enda et innlegg om egen provokasjon og skuffelse vil jeg anbefale og henvise til Liberalerens svrt reflekterte og flotte innlegg p hans blogg.

Jens Stoltenberg sier i Dagbladet at han trodde holdningene hadde kommet lenger hos det norske folk, men dessverre synes jeg ikke dette resultatet er overraskende, bare fryktelig skuffende.


Floating on air

Som vanlig dro tangoskoene meg med ut p milonga mandags kveld. Siste timen. Nr jeg ankommer er det stappfullt med mennesker, men de fleste str p farten til dra. Det ser man nemlig nr man setter seg for skifte sko. Det er det samme ritualet hver gang. Smpraten gr med sidemannen/kvinnen som ogs skifter sko fr man etter en stund reiser seg, nikker rundt mot de kjente i lokalet fr man takker for seg. Jeg er sent ute, og er en av de f som skifter sko for starte, ikke for dra. Utfrer ritualet med motsatt fortegn.

Dansegulvet som for et yeblikk siden var stint av folk, tynnes litt etter litt, og det dannes sm luftrom hvor man kanskje kan driste seg til danse pent, med et og annet tricks hvor foten kan forlate gulvet.

Endelig har jeg ftt p meg skoene, latt skuldrene senke seg i den inderlige melankolske stemningen, hilst og klemt p de nrmeste kjente og s er jeg klar. Det er lenge siden n. Kanskje over to uker siden. Virker det kort, synes du? Ikke for meg. Tangoskoene mine er vant til luftes flere ganger i uken. Fler meg litt ute av trening, m komme inn i det igjen. Jeg vurderte faktisk dra rett hjem, sove i stedet. Men s kom jeg innom likevel.

Og jeg har ikke tatt mer enn et par-tre steg p gulvet fr jeg skjnner at dette var det lureste jeg kunne gjre. Flelsen kommer alltid. Jeg vil ikke den skal ta slutt. For hver gang jeg danser forsvinner resten av verden og jeg vil bare danse. Ingenting annet betyr noe der og da. Kun musikken, kommunikasjonen, relasjonen til partneren, dansen, bevegelsen og yeblikket som et totalt melankolsk og inderlig fenomen.

Floating on air...


image132

(foto: Carl Philip Wahlberg Lund, tangofttene tilhrer J og Tiqui og er fra en annen anledning, men flelsen er den samme)

Skadefro

Jeg m si at jeg humrer skadefro i skjegget nr google-sk p "ville+nakne-damer" havner inn p min lettere moralistiske "Om ta seg til rette".

Det sier seg selv at vedkommende ikke hadde den lengste beskstiden p denne bloggen. *fnis*

P facebook-kjret

Som om jeg ikke hadde nok av internett-avhengigheter...

Plutselig en dag dumpet det ned en meddelelse i epost-kassen om at jeg var lagt til en venneliste p det mystiske facebook. For se denne vennelisten som jeg tydeligvis var en del av mtte jeg selvsagt registrere meg og logge meg inn. Vips hadde jeg en profil og en venn. Men ikke nok med det. Facebook benytter seg av adresseboken i eposten din og finner frem andre venner til deg som du ikke visste hadde en profil der, og vips hadde jeg 8 venner og to nettverk. Men facebook fornekter seg ikke, de adressekontaktene man har som ikke finnes p facebook tilbyr systemet seg sende invitasjoner til (antagelig var det slik jeg havnet p en venneliste i utgangspunktet), og vips, fr jeg visste ordet av det, hadde jeg lokket to-tre andre venner inn i "systemet" som n ser seg forvirret omkring og ikke helt skjnner konseptet - akkurat som jeg.

Virus og spionasje
Men det begynner demre. Dette er et virus. Ikke ulikt de epost-virusene "I love you" som herset rundt i private og offentlige datamaskiner og spredte seg til alle i adresseboken din. Fr man fr tenkt seg om eksploderer skjermen i stadig nye kontakter som fr det klissete budskap om at "du er vennen min" - ikke ulikt "I love you".


image131


Fra vre helt uvitende og forvirret, begynner jeg sakte, men sikkert se mulighetene. Jo flere venner som dukket opp, jo flere venner fant jeg, fordi det viser seg alltid at de jeg kjenner ogs kjenner andre som jeg kjenner, bare at jeg ikke visste at de kjente hverandre. Jo flere venner man har, jo mer skjer det, fordi systemet holder track p dem for deg. Nr jeg logger meg inn n fr jeg en hel A4-side med oppdateringer om hvem mine venner har blitt venner med, hvilke bilder de har lagt inn, hvor de har skrevet i gjestebker, blitt medlemmer i grupper eller planlegger vre med p saker som skjer.

Det begynner ane meg at dette kommer til ta fryktelig fryktelig mye tid, og mye i meg stritter imot. Jeg har jo allerede mer enn nok av internett-tilstander fra fr. Samtidig er det en basill man blir bitt av - nesten fr man vet hva det er, et virus man smittes av og som det fornuftige immun-forsvaret ikke er i stand til motst. Og nr jeg fryktet p det verste at dette kommer til g ut over bloggingen oppdaget jeg at Bloggerby ogs finnes p facebook. Der var de alle sammen (iallfall veldig mange av dem) samlet i en liten gruppe som naturlig nok heter Bloggerby, med linker og blogger. Det var vel da viruset slo ut for fullt.

Jeg er p facebook-kjret!

PS: Men som Frken Makels sier, det gr mest utover TV-tittingen, og det er jo ikke til grine s veldig over.

Geografisk merittliste

Iskwew ramset opp sine ferieland og tagget hvem som helst, da fler jeg meg selvsagt kallet. Som Radiohode hadde jeg trbbel med linken hennes, men p internett finnes det heldigvis alternativer!

N er det ikke ferie jeg har tilbrakti alle disse landene, noen har jeg ogs jobbet i. Men siden jeg jobbet _i_ landet, og ikke bare var innom p mellomlanding, seminar eller konferanse har jeg ofte ftt mer ut av disse oppholdene enn de rene ferieoppholdene. Jeg har ikke tatt med mellomlandinger eller andre opphold i "non-spaces" som seminarer eller kortere opphold hvor man ikke egentlig besker landet eller menneskene.

I USA har jeg bare vrt i New York, og mange sier at det egentlig ikke er USA. Men s er USA s stort og variert at ingen av delene antagelig er essensen av USA.

I Chile har jeg bare vrt i Santiago, og det dessverre bare en kort stund, s det landet skal nok beskes mer utfrlig neste gang jeg er p de kanter.

I Tyrkia var det Istanbul som ble viet all oppmerksomhet, og resten av landet har sikkert utrolig mye mer by p.



create your own visited country map

Neste besk blir Argentina, nrmere bestemt Buenos Aires. Og siden billetten er kjpt og betalt, drister jeg meg til fre opp det landet ogs, selv om jeg hittil bare har mellomlandet der fr.

Fullstendig liste Las Americas:

USA (New York) (Vennebesk ogMicrocredit Summit Campaign+5 i 1994 +2002)
Mexico (Vennebesk og backpacking 1994 + 1997)
Guatemala (Sprkskole 1993)
Costa Rica (Sprkskole 1993)
Peru (Feltarbeid 2003)
Bolivia (Feltarbeid 2002-2003)
Chile (Santiago) (Vennebesk 2002)
Argentina (Bokprosjekt og tango 2007-2008)

Fullstendig liste Europa:

Norge (jeg har jo feriert i hjemlandet ogs! ;) x antall r)
Sverige (Bors, Uddevalla 1986 + Stockholm 1998)
Danmark (Kbenhavn +rhus)
Tyskland (Kor-turne 1985)
Storbritannia (Kor-turne x3, Scarborough 1983, Scotland 1984+ London 1985)
Frankrike (Val D'isre - skiferie 2004)
sterrike (Kor-turne 1985)
Lichtenstein (Kor-turne 1985)
Sveits (Kor-turne 1985)
Italia (+ Sardinia) (Badeferie 1981 + klatre/sykkel-ferie 2005)
San Marino (1981 - eller 1382 som tidsregningen viste der)
Spania (Sprktur 1992, Felt- og vennebesk Mallorca, Malaga og Sevilla 2005)
Malta (Avslapning p Gozo 1999)
Bulgaria (Badeferie 1990 + 1992)
Tyrkia (byferie 1992)

Fullstendig liste Sr-st-Asia:

Thailand (Backpacking 1996)
Malaysia (Backpacking 1996 + 1999)
Singapore (Backpacking 1996 + 1999)
Indonesia (Backpacking 1996)

S dessverre ingenting fra Afrika, det fjerne sten, Australia eller Oceania. P tide komme seg ut av dette landet!


PS: For moro skyld laget jeg et kart over geografiske steder jeg har lest faglitteratur fra. Det vre seg bde antropologiske monografier, bker og artikler. Det er en utrolig spennende verden der ute!


Sykkelvask og smring

Denne var s informativ og fin at jeg legger den ut rett og slett uten videre kommentar:


Hull i min Norgeshistorie og noen statistikksprsml

Av ulike rsaker surfet jeg rundt p SSB's befolkningssider i dag og fant denne tabellen som jeg stusset over:


image130

Levealderen stiger i rykk og napp, har et lite nedfall rundt 2. verdenskrig, for s ta seg stadig oppover. Men jeg stusset over den plutselige nedgangen fra 60 r til under 50 p et yeblikk en gang mellom 1910 og 1920, for s stige igjen til noen-og-60-r.


Her er det et hull i min kunnskap i Norgeshistorie.
Frst tenkte jeg p 1. verdenskrig, men siden andre verdenskrig gjorde s betraktelig mindre utslag enn denne droppen, s m det ha andre rsaker. Jeg er konstruert slik at jeg m finne ut av slike gter. S etter litt sk her og der fant jeg en mulig forklaring i Spanskesykens herjinger bde i Norge og ellers i verden i 1918-1920.

Jeg har jo selvsagt hrt om Spanskesyken, men har ikke reflektert over verken nr den herjet eller hvordan den henger sammen med den vrige Norgeshistorien. Nr jeg tenker meg om, husker jeg at noen av de eldste damene jeg beskte i min tid i hjemmeomsorgen fortalte om forferdelige inntrykk og utrygghet nr de som barn opplevde at voksne rundt dem ble syke og dde etter kort tid.


Hva sier egentlig mlet for forventet levealder?
Men jeg lurer samtidig p hvordan man faktisk mler forventet levealder? Disse damene var blitt veldig gamle (flere av dem mellom 90 og 105), men vokste opp i Norge under tider der levealderen var rundt 50-60.

Hvem er det dermed forventet levealder gjelder? Tabellen angir for nyfdte gutter og jenter. Ettersom levealderen har en tendens til stige, kan den jo ikke gjelde dem som er fdt p det tidspunktet den beregnes. Ellers ville man jo mtte forvente en massedd ca 50 r etter 1918 - alts i 1968. Det gjr man jo ikke, s hvilken generasjon er det da den peker til?

Er forventet levealder rett og slett bare et gjennomsnitt av alderen p de som faktisk har ddd i den perioden? I s fall er det vel strengt talt et ml for ddelighet mer enn forventet levealder p et gitt tidspunkt?

Ribbet

Overraskelse!
Etter en lang dag p jobben lste jeg opp sykkelen min p St. Olavsplass. Jeg var sliten og gledet meg til komme hjem for sove. Ikke fr jeg har lst opp begge lsene og skulle ta tak i styret og setet for flytte sykkelen ut av stativet oppdager jeg at det ikke lenger finnes et sete ta tak i. Hnden famlet av gammel vane og mtte ren luft der setet skulle vrt, for deretter fortsette et snes centimeter ned fr den traff rammen. Bde setet,setepinnen og festeklemmen var borte.

Med utsikt til to dager med 14 timers arbeidsdager uten mulighet for skaffe nytt sete har jeg ftt formidabelt med trkketrening frst til jobb om morgenen, mellom jobbene midt p dagen og hjem igjen p kvelden - uten sete.


Fravrende inventarliste
Det er ikke frste gangen jeg finner sykkelen med mindre utstyr enn da jeg lste den. Hittil har jeg ikke mistet storedeler som hjul og felger, men jeg savner :

- 5 drikkeflasker,
- stativ til drikkeflasken,
- baklykten,
- forlykten,
- festet til forlykten,
- stativet til vaierlsen,
- en sykkelpumpe
- festet til sykkelpumpen
- en forskjerm
- festet til forskjermen
- en festevaier til bagasjebrettet
- festepinnen til bakhjulet (som var borte kl. 24 en vinternatt jeg skulle hjem fra skrivesalen. Detble en hasardis hjemtur med lst bakhjul)
- og n er alts setet, pinnen og festeklemmen borte.


Slitsomme konsekvenser
Det er ganske slitsomt sykle uten kunne sette seg ned. Riktignok hadde jeg et gammeldags bredt sete fra en eldgammel flatpakke-billigskit-sykkel som ikke lar seg feste p min nye sykkel.Det har jeg satt helt lst ned i rammen - selvsagt altfor langt nede for en behagelig sittestilling. Det merkes de siste to dagene at forsiden p lrene har ftt seg en ekstra pkjenning i de mange oppoverbakkene jeg har mtte tr mellom A og B.


Svindyre konsekvenser
Naturlig nok har jeg derfor trlt internet-sider med tanke p skaffe meg et nytt sete. Ikke visste jeg at det skulle vre en s stor ekstra-utgift skaffe seg nytt sete heller. Et innledende sk p tre-fire sportsbutikker viser for det frste av flere av dem ikke har seter til salgs uten at de er festet til en heltny sykkel, og de som selger seter som deler skal ha alt fra 600 - 2000 for setet, 400 - 1800 for setepinnen og en ekstra hundrelapp for festeklemmen som binder disse to delene sammen. Plutselig har jeg en viss forstelse for hvorfor noen ville stikke av med mitt relativt fine sete. Spesielt hvis det er en tyv som selv har mistet sitt. Med en minstepris p 1100,- til sammen for de tre delene virker det som jeg likegodt kan kjpe ny sykkel. Kanskje det er lsningen? Kjpe en billig bysykkel med ok sete, ta det beste setet til den gode sykkelen og bruke det gammeldagse til billigsykkelen og heretter alltid bruke den til jobb og byen?


Denne setepinnen koster 900 - for bare pinnen!


image135



Usynlige konsekvenser
De andre tyveriene betrakter jeg som rent hrverk. Og dessverre dekker ikke sykkelforsikringer tyverier av deler eller rent hrverk. Og det er jo ikke s rart, for det er jo det det skjer mest av, ikke sant? Ingen gidder anmelde til politiet tyveri av et hjul eller sykkeldel. Det er for det frste umulig identifisere fordi sykkelens identitet er festet til rammenummeret. Sykkelrammen er som regel den som str igjen etter sykkelen er ribbet og forlatt. Uten anmeldelse til politiet og registrering av rammenummeret i Falcks register er det heller ikke noe hente p forsikringen. Dessuten er det jo alltid egenandeler som overstiger den summen det koster skaffe de fleste enkeltdeler. Noe som i grunnen gir tyver fritt leide. Den som blir frastjlet gjr ikke noe med det, politiet gjr ikke noe med det og forsikringen gjr ikke noe med det. Til sammen med stadige slike hrverkstyverier blir det likevel en stor utgift for syklisten. Og det eneste synlige resultatet er en mengde stygge sykkelvrak og rammerester som str ensomt og fastlst til sykkelparkeringer rundt om i byen.


Tiltak
N er ikke dette egentlig en sutrepost. Jeg er en innbitt sykkelentusiast og kommer ikke til la dette stoppe meg. Jeg m bare skaffe meg en egen tombag ha med meg i ryggsekken til samle sammen alt lst utstyr som kan ribbes av sykkelen, s har man tatt alle forhndsregler, selv om dette selvsagt er litt tungvint i enkelte sammenhenger. Mens jeg letet etter sete p nettet kom jeg over dette tiltaket:

Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min! (AISSM)
Her finnes en masse informasjon om hvordan lse sykkelen din og hvordan man ikke br gjre det, tanker om hvem som stjeler, hvorfor de stjeler, hvor syklene havner og forhndsregler og andre sykkeltyveri-relaterte historier og refleksjoner. Men jeg ser ingenting om tiltak for redusere tyveriene av sykkeldeler! Det er jo dette som oftest er det strste problemet for syklistene. Det hadde nesten vrt bedre for syklisten om hele sykkelen forsvant, for da hadde man ftt noe igjen for det. Deltyveriene er derimot kun en *pain-in-the-ass* - bokstavelig talt.


En kommenar til slutt til AISSMs artikkel om det unike rammenummeret:
Nei, rammenummer p sykler er ikke unikt. det burde vre det, det skal vre det, men det er det ikke. Akkurat like lite som nkler til hengelser er unike. (Trodde du det du? Neida, hengelser produseres med jevne mellomrom med like nkler, basert p den ideen at de sjelden brukes samme sted etter de forlater butikken.Dette harvist seg temmelig pinlig for idrettsentre og andre steder med garderober der mange bruker lignende lser av samme merke. Det skjer rett og slett at man kan lse opp andres lser med sin egen nkkel).

Tilbake til sykkel og rammenummeret. En venninne var s uheldig f frastjlet sykkelen sin. Hun hadde for det frste et strre rabalder med forsikringsselskapet som ikke dekket tyverier med mindre sykkelen var lst innendrs hjemme hvor hun selv bodde. Vel, skal man flge slike forhndsregler trenger man joikke sykkel, for da kan man ikke bruke den. Ingen trenger sykkel for komme seg fra stua til vaskerommet, liksom. S forsikringen var dermed totalt verdils.

Hun hadde ikke registrert sykkelen sin i Falcks register. For moro skyld skte hun likevel p rammenummeret sitt i Falck og oppdaget til sin overraskelse at en sykkel med identisk rammenummer var registrert i Falck dagen etter hun mistet sin. En stund trodde vi virkelig at tyvene hadde vrt frekke nok til stjele sykkelen for s registrere den som sin i registeret umiddelbart etterp. For rammenummeret skal jo vre unikt, ikke sant? Det fine ville jo vrt at man da kunne funnet sykkelen og identifisert tyvene med det samme. Men den gang ei. Dette var bare en ufattelig tilfeldighet og et duplisert rammenummer. Dette var en helt annen sykkel, med likt rammenummer.

Sykkelen kom aldri til rette, forsikringsselskapet inns til slutt sin egen urimelighet etter flere runder med rabalder, men et sted der ute finnes alts en stjlet sykkel med identisk rammenummer som den uvitende syklisten som registrerte sin hos Falck dagen etter. Dette var vel ikke meningen at noen skulle oppdage, vel? Eller hva sier de som produserer og innfrte rammenummer-ordningen?

Mens jeg venter p virkningsfulle tiltak mot sykkeldel-tyverier tror jeg imidlertid jeg ikke skal holde pusten...

Utvidet barskap

Undre har tagget meg. Hun har tagget meg fordi jeg har vrt p eventyr i Sr-amerika, og der memet ellers gr ut p beskrive innholdet i barskapet, er jeg dermed usikker p om hun mener innholdet i barskapet i skrivende stund, eller om det gjelder barskapet under oppholdet i Bolivia. Dessuten har hun selv og andre inkludert en rekke andre drikker som vanligvis ikke befinner seg i barskap, men som likefullt kan vre avhengighetsdannende bde av sunne og smaksmessige grunner. S hvor begynner jeg da? Det aner meg at dette kan bli en lang post...

Her hjemme oppbevares drikkevarer p tre forskjellige steder. Jeg har en barhylle i stuen hvor flaskene stver ned, noen hyller p kjkkenet med bokser og poser som lett lages om til drikkbare vsker, og i kjleskapet befinner det seg drikkevarer som m holdes kaldt.

Vann
Vann er det jeg drikker mest av. I kjleskapet har jeg to store farrisflasker i glass som jeg fyller opp med vann og korker, slik at vannet ikke skal bli ddt og s det skal alltid vre iskaldt vann tilgjengelig. Dessuten fylles drikkeflasken min som jeg har med overalt p sykkelen stadig opp i lpet av dagen. Det er forresten den femte drikkeflasken jeg har n, siden frekke tjuvradder har stukket av med de fire andre en etter en nr jeg i glemsomme yeblikk har latt flasken st igjen p sykkelen mens jeg var inne i en butikk som snarest. I Bolivia mtte jeg selvsagt kjpe vann, og selv om det ikke koster stort, s gikk det mange bolivianos med til dette grunnleggende behovet.

Te
Jeg drikker te. Mye te. I alle varianter, noen i blandinger, kald, varm, p termos p tur eller bare i sofakroken. Det frste jeg gjr om morgenen er lage meg en kopp te. S tar jeg den med meg inn i dusjen. Jeg brer rundt p tekoppen overalt i lpet av dagen, setter den stadig fra meg nr jeg trenger begge hendene til noe, glemmer den av og til, for s mtte finne den igjen fr jeg kan fortsette gjremlene mine. Jeg var en av de frste p Universitetet i Oslo som skaffet seg termokopp, og jeg ble etterhvert kjent som "hun som alltid brer p koppen".

Fenomenet er enda til fanget opp av NRK. I programmet "Typisk norsk" str Petter Schjerven foran Universitetsbiblioteket og prater om det mest brukte ordet i norsk sprk: "Det". Det er mye si om "det", og han snakker vel og lenge. I bakgrunnen derimot rusler en intetanende Tiqui nedover trappene foran biblioteket med to venninner og tekoppen sin. De har god tid, skravler om livets vidervordigheter, mens det hele fanges opp som kulisser til Schjervens utlegning om "det". Det hrer med til historien at kommentarene etter programmet var ikke at folk kjente meg igjen, men de s koppen og visste da umiddelbart hvem det var. So much for anonymity.
I hyllen for yeblikket er det et utvalg av tyrkisk mate (mynte, sitrongress, fennikel og anis), Twinings lemon and ginger, rooibos, jasminte, camille, krydderte (typisk juleblanding) og tre malaysiske tesorter.

image127
I Bolivia drakk jeg ogs mye te. Men her var det ikke te av teblader. Her drakk jeg mate, som betyr avkok av urt. Naturlig nok var da bimate en te laget p to urter, vanligvis coca og cedrn (blad og stilk fra en busk/tre jeg ikke kjenner annet navn p, med en sitruslignende bittersmak), mens trimate var laget p tre urter: coca, camille og anis. Det fantes selvsagt tesorter laget p teblader, men disse var de vanligste. I Bolivia som i Norge var det frste jeg gjorde om morgenen lage meg en kopp te. Jeg kokte opp vann p gasskomfyren og mens jeg ventet p at vannet skulle bli varmt ruslet jeg ut og hstet meg en fersk lime fra treet i hagen. Jeg klarte forbruke alle limefruktene p hele treet, og mtte en stund vente til treet bar frukt p nytt. Heldigvis kan man hste mange ganger i ret der.

Espresso

Jeg har enda ikke skaffet meg espresso-maskin, og har tradisjonelt ikke drukket mye kaffe. I oppgaveinnspurten trengtes sterkere saker enn te for holde seg vken, og etter mitt opphold p Sardinia hvor den italienske espressoen etterfulgte utskte mltider har dette blitt en del av drikkevanene mine. Vanlig kaffe er liksom ikke helt det samme, s det er mulig det m en investering til, men det fr bli etter Argentina-turen. For vrig har Cirkelin utstyrt meg med nederlandsk CappuNoir, usukret cappucino i pulverform som det gr mye av og som var en virkelig god trst p lange arbeidsdager i oppgave-innspurten.

Barhyllen - *rusler inn i stuen for sjekke*
De mest stvete flaskene er jeg antagelig aldri kommer til pne for drikke selv. Det str en Bacardi, Absolut Vodka og en Metaxa der som jeg har ftt i gave i en eller annen sammenheng. Forhpentligvis kommer det et besk som vil hjelpe meg med dem.

Av stere saker har jeg Martini, Baileys, Cointreau og en fransk hasselnttlikr p en nydelig grnn keramikkflaske som jeg kjpte i Val D'isre som trst da jeg hadde en skiulykke og mtte humpe rundt p krykker med isbrodder istedet for vre med de andre i bakken. Jeg hadde selvsagt bare meg selv takke. Snn gr det lett nr man er litt for tff i trynet og insisterer p kjre ned den svarteste svarte kulelypen i Olympiabakken. Men hasselnttlikren var iallfall veldig god.

Av sterkere saker har jeg en 12 r Macallan whisky, som kjennere pleier bli positivt overrasket over. Jeg er ikke whisky-kjenner, men vet at jeg liker denne bedre enn Jack Daniels. Jeg har en xo brandy som jeg kjpte p vei hjem fra Bolivia nr jeg mellomlandet i Paris og hvor flasken forestiller Eiffeltrnet. Den har aldri vrt pnet, og jeg innser n at den muliggens er en smule harry. Der finnes rester etter en juleakevitt og en miniflaske med Drambui.

Jeg har litt vanlig vin ogs, for yeblikket tre flasker rdvin av ulik sort, en 3-liter Via Maipo og en 3-liter Chardonnay Garganeca som heter "Pasqua". Den burde jo passe til n i psken. Dessuten har jeg en australsk sprudlevin (snn sjampanje-etterligning som egentlig smaker bedre enn sjampanje for oss som ikke er kjennere) som venter p den dagen jeg er ferdig med endelig muntlig hovedfagseksamen.

Barskjenken og festligheter i Bolivia

image128I Bolivia var alkohol s billig at det etterhvert ble mange typer flasker som prydet skjenken i stuen. Jeg kjpte aldri lokalbrygget maisl (chicha) til ha hjemme, det drakk man helst ute og nr man ble tilbudt fra andre i sosiale sammenhenger. Jeg hadde derimot stadig Singani, som er boliviansk brennevin og som man bruker til Chuflay som minner om vre vodka-miksturer med forskjellig type blandevann. Boliviansk vin fra Tarija-omrdet var bde god og billig, noe Milton vil kunne fortelle mye mye mer om. Det jeg har lyst fortelle er derimot ikke hele sortimentet, men om den utrolig gode flelsen det var vre formuende nok til kunne spandere p alle mine venner.

Etter to mneder i Bolivia hadde jeg allerede bygget meg opp en vennekrets og et nettverk av personer rundt meg som jeg satte pris p, og som jeg inviterte til fest hjemme hos meg. Jeg inviterte alle jeg kjente, snn rundt regnet 35 personer. Jeg fikk lne en stor tnnegrill til ha ute i hagen, fikk hjelp av en venn med utstrakte kokkekunnskaper til sette sammen en grillmeny med ulike typer kjtt, grnnsaker, tilbehr og diverse. Han kjpte inn 10 kilo kjtt og alt tilbehret for mine penger, jeg kjpte inn vin, l, brennevin, blomster, stearinlys og alt annet som trengtes. Absolutt alt for 35 gjester kom p til sammen 300 kroner. I disse tider var dette en hel mnedslnn, men aldri fr eller siden har jeg vrt velstende nok til at jeg kunne spandere s mye p s mange mennesker, og det str for meg som en utrolig flott opplevelse. Festen ble en suksess som det gikk gjetord om i lange tider etterp.

drikke eller ikke drikke?
N virker det kanskje som jeg er en stordranker? Men det er tvert imot. Flaskene samler stv nettopp fordi jeg sjeldent drikker. Jeg drikker aldri alene, og mine aller fleste sosiale aktiviteter er det ikke vanlig drikke mye. Kanskje Undre burde begynne henge med andre folk? I mine kretser er det nemlig svrt sjelden at man drikker mye mer enn et glass eller to, og det finnes ikke drikkepress. Svrt mange drikker ikke i det hele tatt.

Etterhvert som jeg har blitt mer og mer engasjert i sportslige aktiviteter har ogs alkoholinntaket gtt drastisk ned. Dette fordi jeg merker det p treningen. Effekten av trene dagen etter alkoholinntak - selv i moderate mengder - er s deleggende, at jeg heller lar det vre. Heldigvis er de fleste i min omgangskrets ogs opptatt av fysisk aktivitet, s jeg opplever ikke dette drikkepresset som Undre snakker om. Hvis man er p byen og man helst ikke vil drikke, men vil unng drikkepresset, s kan jeg anbefale be bartenderen om mikse drinker som vanlig, bare utelate alkoholen. Ofte smaker drinken like godt, blir like billig som vanlig brus, og ingen av de andre merker at du ikke drikker. Jeg har en slager med alkoholfri mojito eller long island ice tea. Anbefales!

Oppdatert:
Jeg glemte jo helt tagge noen videre. Siden det er Cirkelin som utstyrte meg med CappuNoir, s synes jeg hun skal dele med seg sine drikkende produkter i neste omgang.

Blikkflrt

Hun er anpusten idet hun glir inn mot bassengkanten, hun m stoppe og hvile, f pusten igjen og drikke litt av vannflasken som str klar p kanten. Formen er ikke som den pleier. Det er i grunnen lenge siden den har vrt det, alt for mye har kommet i veien for treningsrutinene i det siste. Idag er dessuten siste dag at Tyenbadet er pent fr det stenger for et helt r. Hun m finne et annet sted svmme, men frst m hun gjre det beste hun kan ut av denne siste dagen.

Frste blikk
Mens hun fr igjen pusten og tyer litt p armene fr hun ye p mannen som str ved siden av henne. De str p hver sin side av linjen av flytende ringer som markerer hurtigfilen p hennes side, og det vrige bassenget p hans. Hun titter litt stjlent mot ham, han er helt lys i hret, men likevel med god farge i huden, og hun aner fra siden noen store runde bl yne. Han snur seg litt, og hun trekker til seg blikket.

En mann svmmer inn til kanten og ser p henne etter klarsignal til at han kan fortsette foran henne. Hun nikker og gir mine til at hun ikke er klar enn, han kan legge ivei. Hun liker nr mennesker er oppmerksomme p andre rundt dem, og hflige nok til klarere situasjonen, selv om det bare er ved hflige blikk eller ordlse miner.

Andre blikk
Hun titter bort p den blyde igjen, han snur seg og i et yeblikk mtes blikkene, fr begge trekker det til seg igjen. Han er vakker, tenker hun. Han begynner gjre seg klar for svmme, lar overkroppen falle ut fra kanten, men stopper, trekker beina under seg igjen, snur seg mot henne. Det virker nesten som han venter p henne. Han ser bak over skulderen, lar overkroppen falle fremover igjen, og denne gangen legger han p svm. Han svmmer bryst, med hodet over vannet, og det gr i snn passe fart. Det er sikkert like greit siden det er mange mennesker i bassenget, og ikke s lett navigere mellom dem. Hun nr motsatt kant fr ham, vender og crawler tilbake. For ikke virke altfor tydelig bestemmer hun seg for ta en runde til fr hun stopper igjen i hp om at han nok en gang str ved siden av. Kanskje hun skulle driste seg til si hei?

Frste smil
Men da hun glir inn til kanten igjen er han borte. Hun tar en slurk vann og ser seg litt forvirret omkring. Han er ikke i bassenget, ingen lyse hoder se. Har han gtt? Men s ser hun ham, han har tatt seg en sitteplass p tribunen, og sitter og betrakter de svmmende i bassenget. For syns skyld svmmer hun en runde til, og bestemmer seg for gjre tyevelsene i etasjen over. Hun henter hndkleet sitt, og passer p smile til ham i det hun spretter opp trappen forbi ham og opp til mattene. Hper smilet var nok til at han kommer etter, tenker hun, det er flere matter der og dermed mange gode unnskyldninger for komme etter.

Stjlne blikk
Hun finner en matte, rigger seg til, tar tak i kanten og tyer baksiden av leggen, mens hun skuer utover bassenget. Hun titter ned mot trappen der han satt, i hp om finne ham p vei opp, men han er borte. sj, tenker hun, smilet holdt ikke, hun skulle sagt hei, spurt ham om noe. Hun tyer den andre leggen og fr ye p ham p andre siden av bassenget, sakte slentrende rundt bassenget. Han virrer litt, ser rundt seg, snur seg, titter opp mot henne, snur seg igjen og gr mot utgangen. Der gr trappen ned til garderobene, men ogs opp til annen etasje. Han nler mellom de to trappene. Gr frst litt mot nedovertrappen. Nei, stopp, tenker hun, g opp, g opp! Han snur seg igjen, ser opp mot henne, og gr opp trappen. Yess, tenker hun, n er det ikke lenge fr han kommer hele runden rundt der hun er. Best vre iherdig opptatt med tye-velser.

Det varer og rekker, men han kommer ikke. Hun titter opp igjen, og ser ham ikke umiddelbart. Men n har hun blitt vant til at han dukker opp et sted, selv om han er borte. Til slutt ser hun snurten av hodet hans p motsatt side av hallen. Det dukker opp og ned over kanten etterhvert som han tar magevelser. Hadde hun vrt tff hadde hun tatt matten sin med seg bort dit, men s tff er hun ikke. S beveger han seg mot det eneste styrkeapparatet som fortsatt finnes inne i svmmehallen, et nedtrekksapparat, og fr han setter igang sender han enda en gang et stjlent blikk i hennes retning. Hun tenker, kan han ikke bare komme hit, da? Det er godt mulig han tenker det samme, der de ser etter hverandre fra hver sin kant av rommet.

Han gir opp, vger ikke ta den siste lengden av runden, og snur. Han gr tilbake samme vei, ned trappen til bassenget, og fortsetter ned trappen til garderoben. Hun ser etter ham og tenker, det var det. Et blikk, et smil, s godt som det er, det er sjelden det blir noe mer. Hun vil mest sannsynlig aldri se ham igjen.

Andre smil
Hun gjr ferdig velsene sine, legger matten p plass og rusler ned trappene. I den trekkfulle gangen p vei mot garderobene mister hun nesten haken. Der kommer han slentrende, denne gangen i en slitt bl olabukse som fr ynene hans til skinne, bar overkropp og fortsatt det lyse hret i hestehale. Rett fr de passerer hverandre mtes blikkene igjen. De store bl ynene hans blir til to buede streker i det ansiktet hans opplses i et strlende smil, og hun gjr sitt beste for smile like blidt tilbake. Kom han tilbake i hp om se henne? Eller var det bare noe han hadde glemt?

Hun veier alternativene opp mot hverandre mens hun fortsetter inn i dusjen og lurer p hva sannsynligheten er for at han vil vente utenfor. Hun ser det hele for seg. Hun ville spent se etter p benkene i gangen utenfor garderobene. De ville vre tomme. I kafeen vil hun ikke finne ham, og i det hun gr ut vil hun frst f ye p den frste tomme benken, den andre tomme benken, men s, s ville han sitte p den tredje. Passelig henslengt, som om han trengte sette seg ned for ta en slurk vann, skrive en sms, bare for at det ikke skulle vre for tydelig at han ventet p henne. Og hun ville g bort, si hei. S ville hun fortelle ham hvor glad hun ble nr han smilte til henne. At det lftet humret hennes, og gjorde den blide vrdagen enda varmere. Ja, akkurat slik ville hun gjre det. Bildene og tankene strmmer gjennom hodet mens vannet strmmer over kroppen, hun betrakter seg selv i speilet, ser det vte hret klistre seg til halsen i blger, som om hun hadde krller, noe hun ikke har. Hun ver p smilet sitt i speilet og hper ingen legger merke til det. Hun kan nesten ikke vente til hun er ferdig til g, til se om han er der.

Virkeligheten er ikke slik som i novellene, og hun kjenner et stikk av skuffelse nr ogs den tredje benken er tom. Den er ikke egentlig tom, men det sitter noen andre der, en jente fullt opptatt i en telefonsamtale, og hun ser ingen lyse hoder noe sted. P veien hjem i solskinnet tenker hun p smil, og hvordan smil fra helt ukjente kan gi energi til en ekstra fin dag. Hun ser ham nok aldri igjen, men i lang tid fremover vil hun kunne kjenne en ekstra sitring ved synet av slitte olabukser og lyse hoder med store bl yne.

RSS 0.91