Kafemaraton p jakt etter mobilt kontor

Kafemaraton
Jeg hadde en kafe-maraton i gr for se om jeg fant noen gode jobbekafeer. Et sted man kan ta med seg boken, papirene, notatblokken, laptopen, kjpe sin kaffe uten at man blir ruinert og jobbe noen timer. Dette er ikke s enkelt som det hres ut. Jeg var innom 6 kafeer, og bare en av dem hadde trdlst nettverk. Om man bare skal skrive eller lese er det ikke s farlig ikke ha nettverk, men det kan vre greit kunne sende en epost underveis.

En kafe drevet av en italiensk familie var travel og hyggelig, god stemning og godt lys, men ubehagelige barkrakker i feil hyde i forhold til bordet. Det gikk ikke sitte lenge der, selv om det var underholdende overhre eieren rope og kommandere p italiensk vis. En annen hadde utmerkede stoler og bord, men det var en trekk som gjorde at jeg stivnet i kroppen p tross av rykende varm te mellom hendene. Mtte et annet sted for finne varmen, litt for mrkt var det der ogs. Et tredje sted var varmt og godt, grei sittestilling, men lokalet var ikke s koselig, og det gjorde meg rastls. Storforlangende, synes dere? Kanskje, men jeg har fortsatt ikke klart sette fingeren p hva som gir anledning til god konsentrasjon.

Jakten p arbeidsstemningen
Jeg liker lese, og jeg liker jobbe. Men det er ikke alltid jeg er i stand til jobbe srlig konsentrert hjemmefra. Som student var alltid mlet pelle seg opp p skrivesalen p universitetet, fordi der kom jeg inn i en arbeidsstemning. N som jeg ikke er student lenger m jeg finne alternative steder hvor man fr "arbeidsstemningen".

Har du noen forslag?

Det trenger ikke vre helt stille der, det gir stemning om det er litt bevegelse i lokalet og mennesker rundt en. Det gir akkurat den ndvendige distraksjonen innimellom til at man klarer motivere seg for mer jobb. Dessuten fler man da at man er ute i verden og ser mennesker, ikke bare sitter isolert med nesen inn i laptop-skjermen. Det er en fordel med trdlst nettverk og tilgang til stikk-kontakter, men som lese-kafe er ikke det ndvendig. Det er ndvendig at man sitter noenlunde godt. Ingen klarer konsentrere seg hvis man fr vondt i kroppen etter fem minutter. Og s m det ha en hyggelig stemning der.

Jeg har en favoritt forelpig, men siden jeg fortsatt sker etter alternativer, s er det noe jeg ikke klarer sette fingeren p som mangler. Kanskje du har en favorittkafe hvor man kan finne konsentrasjonen?

arbeidskafe
(Foto: Elisa Vik. Kafe med gode konsentrasjonsmuligheter)

Svensker og svingende temperatur

utfrystcafeHva er det med svensker og temperatur? Har de et gen som gjr at de ikke fryser? Tler de trekk og kulde bedre enn andre, eller kler de seg bare med mange flere lag med klr?

Jeg har vrt i Stockholm en gang fr, det var et r i februar. Jeg husker det som en veldig kald by. Nrheten til pent vann gjr det vel ekstra kjlig, men jeg hpte at det skulle vre littegranne varmere i midten av mars. Det er det ikke. Etter man har vget seg noen meter ute gjennom kald, fuktig, blsende kulde nsker man komme seg inn og varme seg fortest mulig. Mens nordmenn, tyskere, holendere, islendinger, chilenere og argentinere blser p hendene, hopper opp og ned for varmen i seg, hva gjr svenskene? Jo, de pner vinduet!! Man m vel lufte ut?

500 meter fra siste kafe og jeg m innom en til for varme meg p nytt. Jeg kjper meg en deilig varm Rooibush-te og setter meg ved et bord alene med boken min. Jeg skolder nesten hendene p koppen, men det fles deilig. Kafeen er stappfull. S begynner jeg kjenne en kald trekk langs gulvet. Kan noen se lukke dren? Trekken gir seg ikke og jeg begynner stivne i leggene av kulde. Jeg ser etter om jeg kan signalisere til noen om at dren ikke lukket seg etter siste gjest. Men merkverdig nok er dren lukket. Det er da jeg ser det. I andre enden av lokalet har personalet satt bakdren p vidt gap. I drpningen str bartenderen i t-skjorte og lufter seg!

(foto: Elisa Vik:
Tom cafe etter for mye utlufting)

Jeg hutrer p meg klrne og vandrer mot Skeppsholmen hvor pskens tangofestival holdes. P broen over til holmen holder jeg p stivne til en istapp. Endelig fremme p Skeppsholmsgrden er det ingenting jeg gleder meg mer til enn komme inn i varmen og pakke meg inn i en tango-omfavnelse. Det er ikke snakk om danse i pen stil i dag, her m det tettest mulig for holde varmen.

Vi samles i dansesalen til felles practica fr selve dansekvelden. Agusto fra Buenos Aires' strste tangoqueer-milonga La Marshall skal akkurat til begynne undervisningen. En svenske, en av arrangrene, avbryter for hre om ikke alle er enige med ham om pne et vindu eller tre s man fr luftet ut? Det er 6 minusgrader og sterk vind ute! Han er i ferd med f viljen sin ettersom de andre deltakerne ikke rekker summe seg da de andre svenskene sier, joda - bare pne du. Heldigvis - takk Agusto! - snepper det ut av vr argentinske instruktr: "Nei, hvis dere vil at jeg skal overleve og vre i stand til undervise til slutten av festivalen, s holder vi vinduene lukket!"

Hva ER det med svensker og utlufting?

God pske!

tangoverkstansmallSom de fleste andre bloggere forsvinner jeg i disse dager. Turen gr ikke til fjells, men til vakre Stockholm. Det er ikke bare jeg som valfarter inn til Stockholm i disse dager, det kommer store mengder mennesker som deler noe vesentlig med meg - nemlig gleden over tango. De kommer fra hele verden, bare av de jeg vet om er det representanter fra Norge, Sverige, Island, Argentina, Chile og Tyskland, og det blir helt sikkert flere nasjonaliteter tilstede. Skeppsholmen midt i Stockholm sentrum er stedet hvor det skal danses fire-fem dager i strekk i Tangoverkstans andre Queer Tango Festival. Jeg skal mte venner, vandre i Gamla Stan, lre mer, ve mer, og danse hele nettene. Ha en riktig, god pske alle sammen, p fjellet eller i byen, hvor enn dere er.

stockholmbynight
(Foto: Stockholm by night: darkpatator, Flickr Creative Commons)

Fruktvekten i Zagreb

kroatiamarked~ Dany og jeg snakker om forbindelser. Frst mimrer vi om hvordan vr egen forbindelse oppstod helt ut av tilfeldighetene. Eller egentlig var det ikke tilfeldig. Vi fant hverandre i en felles interesse. Og etterhvert oppdaget vi at vi hadde flere forbindelser, noen som virket mer tilfeldige enn andre. Noe av det vi helt klart hadde til felles var vr fascinasjon av hvordan folk og hendelser henger sammen, hvordan det skapes kontakt og relasjoner der det i utgangspunktet ikke var noe, og hvordan det i ettertid ser ut til ha hatt en mening. Vi liker fortelle hverandre historier. Idag fortalte han meg hvordan hans foreldre mttes:

Min far forlot familien sin i Zagreb p 60-tallet. Han reiste via Tyskland fr hantil slutt bosatte seg i Montreal. Han og kusinen delte leiligheten for spare utgifter. De hadde ikke noe stort nettverk og det var ikke mange andre kroater i bydelen. Den eneste kroaten i mils omkrets var skomakeren, og de drakk mange liter av kaffen hans mens de slarvet om livet. Det var trygt og godt kunne slappe av og snakke sitt eget sprk. Skomakeren fortalte en dag at han ventet besk. Skosalget og reparasjonsverkstedet gikk bra og han hadde rd til litt ekstra. Han hadde derfor invitert sin niese til Canada. Hun skulle f bo hos ham og slippe betale noe om hun hjalp litt til i skobutikken hans. Han var glad for ha rd til gi henne et liv i Canada, siden han aldri hadde ftt egne barn, og hans sster hadde litt motvillig gtt med sende fra seg datteren, siden hun mtte g med p at det var en mulighet hun ikke burde g glipp av.

Det var ikke til komme bort fra at det var en ekstra spenning for minfar beske skomakeren de neste ukene. Nr kom han til mte henne? Utenom sin kusine fantes det ingen andre kroatiske jenter som han kjente, og selv om de canadiske jentene var mer enn vakre nok, hadde han fortsatt en smule kommunikasjonsproblemer med dem. Han hadde sett henne med ryggen til frste gang. Hun kunne ha vrt en kunde. Men den ste kjolen hennes vakte minner hjemmefra, mnsteret kunne ikke vrt kjpt i Canada. Hun snudde seg og avslrte en stvduk, hun holdt p brste stvet av skoutstillingene. Hun blste bort en hrlokk som falt ned i ansiktet og tittet p ham i det skomakeren med et stort glis ba henne hilse p. Min far stod et yeblikk fastfrosset med blikket, fr han tok seg sammen og rakte frem hnden. Antagelig hadde han tenkt at han burde si noe, men han ble overraskset i det han hrte seg selv si: "Vil du g ut med meg en fredag?" Han kunne bitt av seg tungen, dette var vel ikke slikt man sier frste gangen man hilser p niesen til sin kaffe-skjenkende skomakervenn?

Skjrtekanten vippet i det hun svidt neiet i det hun mumlet "ja", og smilte litt sjenert fr hun lot blikket falle i gulvet, og raskt fant noen sko hun mtte flytte p for fortsettestvtrkingen.

Fredagen kom og skomakerens niese hadde fortet seg bli ferdig med arbeidet, pyntet seg og gjort seg klar. Hun satt og trippet i skomakerforretningen mens hun ventet p at min far skulle ta henne med ut. Tiden gikk og ingen dukket opp. Hun begynte bli bekymret, men hennes onkel, skomakeren, ble rdere og rdere i toppen. Han sa ikke noe, men svelget over en innbitt kjeve da hun gav opp og slukret gikk og la seg. Han l vken hele natten og forbannet denne karen han hadde servert kaffe i resvis og som haddegitt niesen hans den skuffelsen som velkommen til landet.

Dagen etter klarte han ikke brumme mer i skjegget og ringtemin far. "Her var hun pyntet ogklar, og du dukket ikke opp! Du lot henne vente p deg hele kvelden, din kjeltring!" "Men, jeg spurte jo bare om hun ville g en fredag, jeg tenkte jo ikke p _denne_ fredagen! Det er en misforstelse."



~ Resten er historie, sier Dany, misforstelsen ble oppklart, og de ble bde kjrester og etterhvert bestemte de seg for gifte seg. Jeg sitter med et lattermildt flir og ser for meg bde hakesleppet til Danys far, niesens sjenerte og iherdige stvtrking og hvordan kjemien m ha sitret gjennom rommet i det yeblikket. Jegkjenner skuffelsen hennes nrhan ikke kommer og fortvilelsen bde av ha blitt sviktet og forargelsen over ydmykelsen og ha tatt s feil. Jeg krymper meg fordet rde, sinna ansiktet til skomakeren og tenker jeg er glad jeg ikke var i Danys fars sko den lrdagen p telefonen.


De giftet seg i Canada, skomakeren og kusinen var de eneste fra familiene som kunne komme. For ikke snyte begge familiene for festen bestemte de seg for reise til Kroatia p bryllupsreise. Slik kunne de f feire med sine kjre som de ikke hadde sett p lenge,og familiene kunne f mte hverandre. Min far fortalteat han hadde vrt veldig spent, bde gruet oggledet seg til treffe svigerfamilien. Antagelig hadde hans brud like spente tanker, tankersom ikke visste om hun komme til synes det var en lykke eller ulykke at de var bosatt s langt unna familien. De haddeinvitert begge familiene samtidig ogsatt og ventet p dem da de hrte hye stemmer utenfor. Min mor lp bort til vinduet for se hva som stod p, og der stodbegge deres mdre og klemte p hverandre, lo og gestikulerte. De lp ut til demmed et uttrykkdelvis lattermildt og delvis forfjamset, dette gikk jo over all forventning?

Mdrene deres snakket i munnen p hverandre, halve setninger avbrutt av latterkuler. Dette var frste gangen de mttes - som svigerfamilie, men dette var ikke frste gangen de mttes.De arbeidet nemlig begge to p samme markedet, og hadde boder like i nrheten av hverandre. Min mormor brukte lne fruktvekten av min farmor. Slike fruktvekter var dyre, ogmormor hadde ikke hatt rd til kjpe en selv, mensfarmor eide sin egen. Derhadde de delt gode markedsdager i sol og fnvind, og sure markedsdager i regn og ruskevr. De kjente hverandres stamkunder, og hadde hilst i forbifarten p de fleste venner og slektninger som hadde vrt innom. Men siden det var et par-tre bord mellom dem, hadde de ikke snakket lenge nok sammen de siste ukene til forst at de begge ventet besk fra Canada...



~Takk Dany, selv om du heter noe annet, for dele dine foreldres historie.

Velmenende likestillingskrav som hemmer likestilling

La oss frst vre enig om at likestilling dreier seg om like muligheter uavhengig av kjnn. I denne bloggen er det denne betydningen som ligger til grunn. Likestilling er verken patriarkat eller matriarkat. Likestilling er ikke negativ eller positiv diskrimering (skalt kvotering). Likestilling er heller ikke kjnnskamp, og det er fullstendig undvendig se p mannen som en fiende. Likestillinger er til slutt heller ikke tanken om at kvinner og menn skal vre like, men at et individ skal ha samme muligheter uansett om vedkommende er kvinne eller mann.

Virkemidler p veien mot likestilling i akademia:
Likestilling i betydningen like muligheter er mlet, og p veien dit m man ta i bruk visse virkemidler. Kvotering har vrt brukt som virkemidler for jevne ut skjevheter p tross av en tilsynelatende formell lik adgang til menns arena. I en overgang kan det vre nyttig for f etablert kvinner p en slik arena, og man burde antagelig bruke kvotering i en overgangsperiode for f flere menn inn p det som tradisjonelt har vrt kvinners arena. Blant andre virkemidler har dette hatt en effekt, og p mange omrder er det n undvendig med kvotering. Her kan man etterhvert begynne med kjnnsnytral eller kjnnsintegrert politikk. Det siste begrepet har jeg lnt fra matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen hvor de i sin tiltaksplan skriver flgende om mlsettingen for likestilling ved fakultetet:

"Universitetene har en viktig oppgave i fremme likestilling, likeverd og toleranse. UiB vil sikre kvinner og menn like muligheter til gjre karriere ved universitetet og spesielt legge vekt p ke rekrutteringen av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. Det er ogs en mlsetting bedre kjnnsbalansen innenfor ulike fagomrder og spesielt styrke innsatsen i forhold til fagene som sliter med rekruttering av kvinnelige studenter."
(Tiltaksplan for bedring av kjnnsbalanse i vitenskapelige stillinger, side 5)

Planen ramser opp en rekke flotte tiltak som alle virker positive, og spesielt la jeg merke til flgende:

"Fakultetet vil se p tiltak som skjermer og/eller legger til rette for at kvinner i faste vitenskapelige stillinger fr mer tid/ressurser til forskning, slik atde kan kvalifisere seg til opprykk." (side 6)

Likestillingskrav som hemmer likestillingen:
Grunnen til at jeg festet meg ved dette forslaget er at Universitas skriver forrige tirsdag om hvordan velmenende likestillingskrav bidrar til undergrave kvinners mulighet for skjerme seg og konsentrere seg om forskningen. Krav om kvinnelig representasjon i styre og stell, verv og bedmmelseskomiteer gjr at det blir en rovdrift p de f kvinner som befinner seg p institutter og fakulteter med lav kvinnelig andel av vitenskapelig ansatte. Denne gangen dreier det seg ogs om matematisk-naturvitenskapelig fakultet, men ved Universitetet i Oslo, ikke i Bergen.

Krav om kvinnelig representasjon har selvsagt en velmenende dimensjon for sikre at kvinner ikke ekskluderes fra de arenaer hvor det tas beslutninger, og har en intensjon om at man ogs skal ha kvinnelige yne p bedmmelser, men kravet virker bare dersom man allerede har jevnet ut skjevheter i kjnnsbalansen.

Med denne ekstra belastningen kan det ikke vre lenge om gjre fr det kommer en sak om at kvinnelige forskere sakker akterut i forhold til mannlige, at de produserer frre artikler, publiserer mindre og fr gjort mindre reell forskning i like store stillinger som de mannlige. For en slik sak vil selvsagt ikke inkludere at det kan ha en sammenheng med at de i mye strre grad plegges ekstraarbeid som ikke teller enn sine mannlige kolleger.

I Sverige er det i dessuten kommet en pussig regel om at man ikke kan utlyse vitenskapelige stillinger uten at man p forhnd kan dokumentere at det finnes kvinnelige kvalifiserte skere til stillingen. Her holder det alts ikke oppfordre kvinner til ske, man m oppspore minst en kvinnelig sker fr man i det hele tatt gjr resten av verden oppmerksom p at den er ledig. Hva slags konsekvenser har dette - antagelig svrt s velmenende - kravet i praksis?

Jo, administrasjonen bruker ekstra ressurser p uformelle kanaler i inn- og utland for f kontakt med kvinnelige kvalifiserte forskere. Disse kvinnene m bruke ekstratid og ressurser p ske p en stilling de ikke er interessert i, ellers fr ikke det svenske universitetet lyse ut stillingen. Det blir merarbeid for alle, og spesielt for kvinner, bde i Sverige og ved universiteter i samarbeidsland. Dessuten er det antagelig ikke s heldig at det i kende gradskaffes kandidater via det eksisterende sosiale og faglige nettverket allerede fr det er avgjort om en stilling skal utlyses.

Tenke selv?
Hva vil jeg med denne bloggposten? Jo, jeg vil f sagt at det m vre lov bruke fornuft og tenke selv, uten vre bundet p hender og ftter av velmenende krav som viser seg ha praktiske konsekvenser som er direkte i strid med intensjonen av kravet. Nr resultatet av tiltakene er at kvinner og menn i praksis fr ulike muligheter i stedet for like, da er ikke tiltaket godt nok. P sikt vil slike "krav" godt kunne vre "ml", ettersom de kan fungere nr skjevhetene er borte, men de m ikke bli en tvangstrye som hindrer enhver - kvinne eller mann - i skjtte jobben sin og bidra til det overordnede likestillingsmlet p sikt:Den dagen det er irrelevant tenke kjnn i slike prosesser og heller tenke individer, da har vi likestilling.

P seg selv kjenner man andre

pekefingerNr du retter en finger mot andre, peker tre fingre tilbake p deg selv.

Men ogs denne lille finurlige sammenhengen er lettere oppdage hos andre enn hos seg selv. Nr kollegaen din klager p noen p jobben, s humrer du kanskje litt i skjegget over at du til stadighet overhrer den samme kollegaen beg nyaktig samme irriterende handlinger som vedkommende klager over. Nr du instinktivt reagerer kraftig p en uttalelse fra andre, eller noe de andre gjr, s kan det hende at andre humrer i skjegget over at du selv ofte faller i fellen og gjr nyaktig det samme selv. Det er utrolig lett komme i konflikter med mennesker som er ganske lik oss selv, nettopp fordi de egenskapene man har felles gjerne forsterkes i en stadig kende spiral i lpet av samvret.

Selvsagt er det tryggest og festligst gjre andre oppmerksom p at de har minst tre fingre som peker tilbake p dem, men er vi istand til sette fingeren p oss selv uten bli gjort oppmerksom p det?

- Hva var grunnen til at jeg brukte en time p vei hjem her en dag p formulere og reformulere en diskusjon i hodet mitt som grenset til krangel?
- Hva var grunnen til at jeg fikk en drlig start p dagen da jeg irriterte meg over noen medtrafikanter?
- Hvorfor har jeg en tendens til legge merke til visse typer irriterende atferd hos andre, mens jeg nesten ikke registrerer atferd som jeg vet at enkelte andre irriterer seg over?

Kan det vre at utvalget av hva jeg irriterer meg over, har samsvar med enkelte drlige sider ved meg selv som jeg kanskje ikke er klar over og antagelig burde ha jobbet med? Kan det tenkes at krangelen i hodet mitt ikke skulle vrt rettet mot den andre, men mot min egen evne til takle situasjonen? Kan det vre mulig at man lettere blir oppgitt og sur p andre, nr man i bunn og grunn har grunn til vre skamfull over seg selv?

Mange har sagt p ulike mter at man kun kan kontrollere sin egen adferd, ingen andres. Antagelig kan man bare kontrollere sin egen pekefinger ogs, ingen andres.. tar du utfordringen sammen med meg se hva som dukker opp nr vi vender den mot oss selv?

mars 2008
ma ti on to fr l s
          1 2
3
4
5 6 7 8 9
10
11 12
13
14 15 16
17
18
19 20 21 22 23
24
25
26 27 28 29 30
31
           
RSS 0.91