Og nå da?

Gode tips til hvordan man stresser ned mottas med takk.


Jeg leverte mitt livs største prosjekt hittil idag. En dag før fristen.

Jeg har nå levd med minimalt med søvn og et adrenalin-nivå til langt over hårrøttene i ukesvis. Siden torsdag forrige uke har jeg sovet max 16 timer - totalt. Den overstrømmende gledesrusen over å være ferdig lar vente på seg, rett og slett fordi jeg er for sliten. Den gode roen til å slappe av lar også vente på seg, fordi jeg er på for høyt gir til at jeg klarer å slappe av. Så egentlig er jeg utrolig glad og lettet, men klarer ikke å finne de følelsene riktig når kroppen skriker etter søvn. Samtidig klarer jeg ikke å sove fordi kroppen fortsatt er i "løpe alt jeg orker"-modus.

Jeg tror ikke det er bra å gå rett fra 200-300% til 0. Så jeg må finne en måte å trappe ned gradvis, så jeg ikke flater helt ut. Gode tips til smarte måter å gjøre dette på mottas med takk!


Og ellers takker jeg alle som har vært tålmodige mens jeg måtte la bloggen ligge brakk en stund. Jeg gleder meg til å få tilbake vanlige dager med energi og klart hode. Og så kommer våren snart!

:) Tiqui *sliten og giret*

Sliten

Gammel milonga blir som ny

Otros Aires er blitt en av mine favoritter når det gjelder band som spiller tango. De tar gamle - eldgamle - tango- og milonga- låter og gir dem et nytt preg. Bare hør på denne versjonen av Milonga Sentimental:





For ordens skyld legger jeg ved en link hvor man kan høre originalen med Carlos Gardel.

Tiqui's formaninger om alder:


Alder forandrer ikke hvem du er. Den bare forteller hvor lenge du har vært deg.


- Aldri vær skamfull over din alder.
- Aldri søk etter bekreftelse på at du "virker yngre".
- Aldri bruk "jeg har blitt gammel" som unnskyldning.
- Aldri la alder hindre deg i utfolde deg i livet.
- Aldri la alder begrense hva du kan eller ikke kan gjøre.
- Aldri la alder påbyde hva du må eller ikke må gjøre.

- Aldri la andre definere hvem du er utfra alder.
- Aldri la andre legge begrensninger for deg pga alder.
- Aldri la alder definere dine sosiale relasjoner til andre mennesker eller til deg selv.


Alder forandrer ikke hvem du er. Vær deg!

Con todo amor

Hoy día recibí un mensaje mas lindo. De mi familia Boliviana que viven en Cochabamba, al final de la larga ruta de buses al norteste. Nos conocimos a través de la voluntaria que vivía en suya casa y siempre me invitaron a almorzar los domingos. En este día, cuando hay fiesta por el Santo San Valentin, me han enviado una tarjeta electronica que expresan su amor y recuerdos del tiempo en cuando estaba allá. Dicen:

"que la pasen muy bien en este dia de SAN VALENTIN, al lado de todos sus seres queridos en especial de sus amorñcitos, es el deseo sincero de toda tu familia que les quiere mucho, y siempre les recuerdan con muchos amor. y ademas escriban no sean flojitos."



Cbba
Cochabamba y el Cerro Tunari al fondo


Ya hace cuatro años que no nos vemos, pero si, yo les requerdo cada día a ustedes tambíen. Recordando todo el amor y ayuda que dieron durante mis meses en mi querida ciudad Cochabamba. Ya estoy por terminar mi proyecto, había un montón de trabajo, pero prontito en marzo lo terminaré. En Junio me voy otra vez a la linda tierra de America Latina, esta vez a la Argentina, a Buenos Aires. Les prometo, sin embargo, nos veremos otra vez en Cochabamba algún día, tengo un almuerzo pendiente.

A Maritza, su marído, las bellas chicas, el chico feliz, y la abuelita más linda del mundo!

Además quiero mandarles mi amor a todos mis amigos, amigas, familiares y compañeros en Cochabamba. Feliz día de San Valentin!

Con todo amor, Elisa

Presenilitet

Jeg bestemmer meg for å rense og smøre sykkelen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: Jeg skal fikse sykkelen, men først tar jeg en titt på hvem som har skrevet til meg. Jeg legger nøklene på skrivebordet. Kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. OK, jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla, setter fram meg søppelposen i gangen, jeg kan ta den med ut samtidig som jeg skal ut i boden og smøre sykkelen.

Nå som jeg har lagt fra meg regningene på skrivebordet kan jeg jo benytte anledningen til å sortere litt papirer så ingen viktige fagdokumenter forsvinner i bunken. Jeg slår på pc'en for å betale regningene over nett. Går på kjøkkenet for å hente kaffe mens maskinen starter.

Aha!! Der over skrivebordet står juicen  som jeg holdt på å drikke. Jeg skal hente kaffe. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen. Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann.

Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og... Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.... Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter.

Aaaaaagggghhhhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den for å se tv. Det er best jeg legger den i stua hvor den høre hjemme.....

Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med en gang). Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.....

Ved dagens slutt er sykkelen fortsatt like møkkete og usmurt, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve, fagpapirene ligger fortsatt i samme bunken på skrivebordet, søppelposen står fortsatt i gangen og jeg finner ikke nøklene.....

Når jeg oppdager at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, blir jeg virkelig forbauset. Jeg vet at jeg har hatt en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden  på internett.

Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail og blogge litt......

********************
Denne kom originalt som kjedebrev på epost, men innimellom alle mine andre travle gjøremål rakk jeg å tilpasse den litt til min situasjon. Det er tross alt ikke så langt unna om man bytter ut bil med sykkel.

*henter en kaffe til*

Lookalikes?

Lookalikes100% Tiqui

70% Kristen Bell

64% Arnold Vosloo

63% Nicko Mcbrain

56% Kim Cattrall

54% Gladys Knight

54% Cat Deeley

53% Sally Field

52% Hu Jintao

51% Serge Gainsbourg

50% Rita Hayworth.

Not all lookalikes are equally flattering. The two most flattering are Kristen Bell and Rita Hayworth with the highest and lowest percentage of common features, but I know I look nothing like them. The worrysome aspect of this test is that the least flattering, especially in these photos, Arnold Vosloo and Nicko Mcbrain, are among the highest scores and I admit to seeing some resemblance, particularly those aspects that I do not approve of myself. I just hoped they weren't too obvious to everybody else...

Good fun, though!

PS: Whichever photo I compare, the system keep matching me with Asian People, now why is that?

Romvesenet i det oransje landet

I barndommen hadde jeg ofte drømmer som til stadig vendte tilbake, steder, bilder, hendelser eller utgangssituasjoner. De var ikke alltid like, men jeg kjente dem igjen fra tidligere drømmer. En av disse har jeg et veldig sterkt bilde fra:

Bildet som drømmen overlot til hukommelsen
En mann i romdrakt som jeg ser i silhuett. Jeg står øverst på en bakketopp og han kommer gående oppover bakken mot meg. Bak ham er det en uendelighet i oransje, gult og rødt som lyser mot meg og som blender meg slik at jeg ikke ser romdrakten annet enn som svart kontrast mot lyset og fargene. Jeg er ikke redd ham, men kanskje litt engstelig? Han er mye større enn jeg, jeg er jo bare barnet. og han er ukjent, men jeg vet på merkverdig vis at det er en mann, iallfall et mannlig vesen.

oransje


Jeg kan ikke huske at han noensinne kom helt opp på bakketoppen. Men jeg returnerte til dette stedet mange ganger. Jeg gikk derimot aldri ned bakken, holdt meg langt unna stedet han kom fra. Noen ganger var han der - på vei opp mot meg, andre ganger ikke. Men alltid var det et uendelig panorama inn i det oransje, gule og røde, og alltid var det en merkelig ambivalent følelse, både gode og trygge følelser av det deilige lyset og fargene og en engstelighet jeg ikke helt klarte å sette fingeren på.

Fantasi eller virkelighet?
Drømmen fortsatte å komme tilbake i mange år, men gav seg sånn ut i tenårene en gang. Da begynte andre drømmer å ta over, og hvis den var innom, så husket jeg det ikke. Bildet har festet seg til netthinnen likevel, men jeg har alltid tenkt at det må ha vært en fantasi, oppdiktet og ikke-eksisterende, bare et symbol på noe annet.

Det var ikke før jeg var godt voksen, ferdig med cand.mag-utdannelsen min og skulle flytte til Oslo for å jobbe at jeg fikk grep på hvor denne drømmen kom fra. Jeg hadde fått kontrakt på en hybel og skulle flytte inn 1. mars. Min mor og jeg kjørte flyttelasset over fjellet fra Bergen helgen før, og skulle bo hos en gammel venninne av min mor de få dagene før jeg kunne flytte inn. Min mors venninne bor i Enebakk, hvor hun og mannen driver gård. Området er flatt og langstrakt, men noen hauger her og der.

Deja vú
Vi svingte inn på tunet foran gårdshuset og jeg ble rett og slett slått bakover av et overveldende Deja vú. Dette var bakketoppen jeg står på i drømmen, utsikten fra trammen er mot vest hvor solen lager de flotteste farger når den går ned og bader gården i varm oransje. Det viste seg at jeg hadde vært med min mor på besøk her en gang når jeg var 2 eller 3 år gammel. Stedet var så virkelig og så nøyaktig ut som i drømmen, selv om jeg aldri så huset eller redskapene, bare formen på bakketoppen og utsikten over landet.

Romvesenet på gården
Men hvem kunne rom-mannen være? Og hvorfor plasserte jeg dette drømme-vesenet alltid på denne gården? Og hvorfor alltid gående fra vest mot øst? Forklaringen var merkeligere enn jeg kunne tenke meg, og samtidig ganske innlysende. Jeg våget meg ned bakken, studerte omgivelsene på gården i detalj i den retningen jeg så vesenet komme i drømme. Oppstemt, spent, men litt engstelig. En merkelig lyd fester seg på øret, en summing som blir sterkere og sterkere, jeg runder noen solbærbusker og der står det, på rekke og rad, fire-fem bikuber. Engstelsen manifesterte seg der og da, redselen for bier og tanken på å bli stukket! De summer rundt kubene, er sjalu og eiesyke, flyr til og fra, jobber for harde livet for å lage honning.

birokter


Romvesenet viste seg altså måtte være mannen på gården, iført birøkter-drakt. Etter utført arbeid med bikubene har jeg sett ham komme opp bakken, med biene summene rundt hjelmen og nettingen, og solnedgangen i ryggen. Vakkert, trygt, men likevel engstelig for biene.

************
Takk til Iskwew for inspirasjonen i posten hvor hun snakker om sine drømmer.

Ord for dagen

“A woman must be held as if she were the most precious gift.”

~  Carlos Gavito, Tango Maestro



Tyvlånt fra Tangospeak

En studie i skumring og lys

Øystein hadde rundt juletider et suverent fototips på sin blogg om hvordan man skulle fotografere lyskilder (som julelys) i skumring for å best mulig resultat. Dette tenkte jeg at måtte gjelde også for andre lyskilder, som lamper og himmellegemer. Forrige helg var jeg en sykkeltur til Bygdøy og var så heldig at jeg hadde kamera med meg og var ute på riktig tidspunkt. Det er nemlig ikke så lenge denne skumringsmuligheten eksisterer. Se her:

Dette er tatt med blitz, og hele bildet blir ganske mørkt, bortsett fra de helt nærmeste grenene:

Blitz

Dette er derimot tatt uten blitz, samme sted, samme tidspunkt, med eneste lyspunkt månen mot himmelen:

Ublitz


Samme interessante forskjell her:
Først med blitz:

Blitz2

Så uten: Hva synes dere? Er det ikke en morsom finesse?

Ublitz2


Selv gatelyktene fungerer godt nok som lyskilder mot himmelen så lenge lyset i skumringen er akkurat nok:

Promenade

Men så var øyeblikket over, og resten av bildene ble bare blurry:
Blurry

Alle foto: Elisa Vik.

For ordens skyld er bildene tatt med et vanlig halv-automatisk Canon Powershot digitalkamera og uredigerte, kun bildestørrelsen er redusert.

Enklere blir det ikke

Kjære nabo:

Jeg vet du mener det godt, men...

Det er veldig mye enklere for meg å håndtere en sykkel og to dører alene enn å håndtere en sykkel, to dører, to krykker og en nabo som ikke skjønner denne logikken. Gangen er allerede litt for smal...

Men takk for tanken!

februar 2007
ma ti on to fr
      1
2
3
4
5 6
7
8 9 10 11
12 13
14
15 16
17
18
19
20
21 22 23 24 25
26 27
28
       
             
RSS 0.91