Pause

flowerTiqui tar en pause. Jeg legger ikke ned bloggen, men har behov for ta en pause og gjre andre ting. Takk til alle mine lesere og kommentatorer for hyggelig samvr s langt!

Kos dere imens med fortsettelsen av Bloggidol 2008!


Konteksten for "Affekt"

Resultatene for kategorien Dagbok/Personlig er avgjort i Bloggidol 2008. Mitt innlegg vant ikke, men fikk positiv oppmerksomhet, og radiohode har rett i at det er en episode som var viktig for "eg":


writeAffekt
"24. mars 1986: Kjre dagbok. Dette vert siste gong eg skriv i deg. Eg har ikkje lenger tillit til deg no som du har vore i andre hender."

Eg dundrer neven i den lste dra og skriker. P innsida hyrer eg Preben lese hgt deiinnerste tankane og sjelevrengningane mine. Dei ler hnlegt, Preben og Alexander. Hendene og ftene mine dirrer, eg ser ikkje skarpt lenger, eg hyler og hulker om kvarandre og kroppen rister i raseri.


S gr dra opp. Eg hugsar Prebens flir i det eg river dagboka fr hendene hans. S slr eg. Eit slag. Boka treffer hovudet hans. Raseriet har gitt meg uante krefter. Preben sig saman og vert liggande, medvitslaus.


Eg hugsar ikkje at Alexander prvde vekkja han. Eg hugsar ikkje at dei vaksne kom til og etter ein halv time klarte f liv i han. Det eg hugsar er d eg sjlv vakna fr mitt blinde raseri. Eg ser Preben ligg p toppen av ein trappeavsats. Hadde han falt ned hadde eg drept han. Det gr kaldt nedover ryggen. S lett hadde det vore gjere eit uaktsomt drap. Eg er 14 r.



Konteksten for "Affekt"
"Affekt" er en virkelig selvopplevd historie. Den var naturlig for meg skrive p nynorsk, fordi jeg som 14-ring hadde nynorsk som hovedml, og skrev min aktuelle dagbok p nynorsk. Den som ble stjlet og i et yeblikk ble omdannet til slagvpen. Jeg har den fortsatt, siste tredjedel av den er tom, da jeg ikke lenger kunne betro meg.

Jeg var p pskeleir sammen med en venninne p Kvamskogen p Vestlandet. Jeg hadde kranglet meg til dra, jeg fikk egentlig ikke lov i starten fordi vi skulle dra alene.

"Preben" og "Alexander" (De hadde virkelig slike vestkant-navn, men det er jo ikke sikkert at de kom fra Oslo likevel) bodde p rommet ved siden av og var to r eldre enn oss. De var store gutter p 16 r.Det gikk bra med "Preben", men jeg tror kanskje bde han og jeg fikk oss en stkk og en ny respekt for hvor store konsekvenser tilfeldige hendelser kan ha i et liv.

Teksten fungerte kanskje bedrelsrevet fra sin kontekst, men jeg flte for forklare bdevalg av mlformog at det tross alt gikk bra. Tusen hjertelig takk for stemmene og oppmerksomheten!


N ruller ballen videre med flere kategorier, flg medog stem p de beste tekstene! Takk til arrangrene for utrolig spennende og morsomt tiltak!

I thought of you

memoriesIpassed by the place where we said goodbye the other day, and it reminded me of you.

It's strange, isn't it, how places bring reminders and thoughts that didn't have anything to do with what you were just thinking? How they intrude into the trail of thought and demand attention immediately. It is strange, too, how places, when they are distant also keep memories at a distance.

Somewhere in the world I left him. I hardly think about him.Of course I remember him, but Iam never reminded of him here where I am now.Over there, he mightpass byplaces every so often thatremind him of something we did or said. But here, he doesn't belong, and memories of him don't intrude like the one of you did. I know him, I hardly knew you. But the places around me make me think of you, and they make me forget about him.

Likewise you are now in a completely different world that surely remind you of other memories. I do not belong there,soyour places will remind you of someone else.

I hope your places and memoriesare good.
Anyway, a bit philosophical today, I just wanted to tell you I thought of you.

Jeg har fritid!

Det er en merkelig sak: Fritid. Det er et ord vi bruker hele tiden, men smak p det, hva ligger det egentlig i det?

Hva er fritid?
Norsk Wikipedia definerer litt lst fritid som"den tida i lpet av dgnet da en ikke sover, spiser eller utfrer plagte oppgaver eller arbeid. Fritida omfatter alts den delen av en persons liv som han eller hun mer eller mindre fritt kan bestemme over selv. Fritid blir gjerne fylt med lystbetonte aktiviteter som er fri fra stress og bekymringer. Noen ganger kan det vre uklart hvilke gjreml som er obligatoriske, enten det gjelder jobb, skole eller hjem, og dermed ogs hva som er arbeid og fritid."

Nye tider - arbeidstider og fritider
I betydningen tid som man kan bestemme over selv fri fra stress, bekymringer og "obligatoriske" gjreml, s har jeg ikke hatt fritid p mange r. Jeg har ikke hatt arbeidstid heller, for den har jeg disponert selv, og ingen har betalt meg for jobben. Dvs, jeg har alltid gjort flere ting parallellt, jobbet og studert, bare variert p hvilken av aktivitetene som ble regnet som den primre. Men n i disse dager har jeg skaffet meg bde arbeidstid og fritid. Jammen har jeg det.

Jeg har to jobber, jobber 150% i teorien, i praksis mellom 53 og 63 timer uka. Men det som er spesielt med denne situasjonen er at disse jobbene tar slutt p et klokkeslett. Nr klokken er slagen begynner fritiden. Da kan jeg gjre som jeg vil, eller la vre gjre noe i det hele tatt. Jeg vet nesten ikke hvordan man bruker slik fritid. Jeg har ikke vrt vant til ha det fr. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne ha en dag hvor jeg ikke behvde gjre noe som helst.

Ubekymret arbeidstid som fritid?
To jobber og jeg fler det som om jeg har ferie. For jeg har plutselig fritid nesten hver eneste dag. Jeg har aldri hatt s mye fri noensinne. Dessuten er i grunnen begge jobbene forbundet med fravr av stress og bekymringer. Ja, jeg har plagte oppgaver, men de bekymrer meg ikke, og de stresser meg ikke. Og p den ene av de to kan jeg til og med til en viss gradbestemme selv hva jeg gjr, bare de plagte oppgavene blir fulgt opp skikkelig. Jeg fler det rett og slett som om jeg har fritid p jobben - i betalt arbeidstid.

Miljskade eller selvplaging?
Det er en lykkelig situasjon med s mye tid som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke enda, men samtidig har jeg blitt miljskadd nok til nske meg mer av det gamle. Jeg nsker meg videre, og da m man p sikt tilbake til den situasjonen hvor man ikke har fritid, og hvor all tid er god arbeidstid, betalt eller ikke, og hvor hodet jobber p spreng selv nr man sover. Det er stress og bekymringsfullt, men du verden s deilig kreativt det kan vre noen ganger!


Ny konkurranse - nye talentoppdagelser

bloggidollogomediumNr noen kjeder seg, har det en tendens til generere enten dramatikk eller kreativitet. Her har det vrt temmelig stille siden Tiqui har skaffet seg to jobber og nesten ikke har tid til tenke blogg, mens det ellers i blogglandia har vrt bde tillp til dramatikk (bloggelite-debatten) og kreativitet. Dramatikken glattet seg ut i peace and love, mens kreativiteten har resultert i en splitter ny blogg-konkurranse!

Bloggidol 2008 er konkurransen hvor fokuset ligger p tekstlig kvalitet og trynefaktoren er s godt som tilintetgjort. Det er i allfall meningen at innleggene som konkurrerer skal vre anonyme frem til finalen. Dette i hp om ta hyde for juksemakere, men ogs i hp om at vi kanskje oppdager en blogger eller to som vi ikke kjente s godt til fr. Kanskje fr vi noen skikkelige overraskelser? Det hper jeg.

Jeg anbefaler sttte dette kreative tiltaket med deltagelse bde som skribent og i form av stemmer og kommentarer.Flg med!

Hermepetter

Da vi var barn var det fy herme. Det er det vel kanskje fortsatt. Dialektmessig har jeg en tendens til ta etter alt jeg hrer, og vennligsinnede trster meg med at det betyr at jeg har sprkre. Visse sprk og lyder har jeg derimot problemer med f til - uansett hvor mye man etterligner. Det er likevel et levende vesen som har en utrolig evne til etterligne andre. Mange av dere har kanskje sett den p youtube allerede? Lyre-fuglen har et imponerende repertoar av "andres lyder". Hvis den bare kunne knyttet reell mening til lydene tror jeg lyre-fuglene ville overgtt menneskene i kommunikative prestasjoner. Bare se/hr her:

lyrebird

vende seg til, og vende seg av med

solsideDa jeg landet i Buenos Aires for vel syv mneder siden var det mye nytt forholde seg til. Solen gikk fortsatt fra st til vest, men via nord i stedetfor sr. Jeg brukte mange timer ute p min nordvendte balkong, stirrende p solen mens jeg prvde overbevise meg selv om at jeg ikke var gal. Kartet var snudd p siden, s st l i bunn og vest var opp, istedet for nord i toppen som jeg var vant til. T-banen hadde venstrekjring, og jeg tok den i feil retning noen ganger til jeg vendte meg til retningen og hvilken side av gaten jeg mtte g ned p for komme meg p riktig perrong. Men etter en stund blir man vant, og etter enda en stund sitter det i kroppen og man slipper tenke p orientere seg, man har inkorporert en autopilot.

Nr jeg n kom tilbake til Norge regnte jeg med at det skulle bli en lettelse vre tilbake til det vante. Her har jeg tross alt bodd i alle r og autopiloten skulle sitte ganske godt. Men der tok jeg feil. Jeg har riktignok ikke tatt t-banen i feil retning, men jeg har kjent at det stritter i kroppen nr jeg gr ned p "feil" side av sporet. Det mentale kartet i hodet er tippet over p siden, s jeg mtte tenke meg om hvilken retning nord var nr jeg fikk retningsangivelser i sr og nord.

Men det merkeligste av alt: Jeg satt p mte i ny jobb i gr. Mterommet vender mot sr og min sidemann kunne forklare at det ble fryktelig varmt der p sommeren nr solen stod p. Det gr skydekket sprakk opp og solen tittet frem et yeblikk, og kroppen min protesterte.Jammen tok det ikke flere sekunder fr jeg kunne hente meg inn igjen og konstatere at ja, solen passerer himmelen i sr her, og jeg _er_ ikke gal..

Jeg er overrasket over hvor fort man kan tilpasse seg og vende seg til nye vaner, og hvor fort det var gjort bli uvant.

Ndvendige lgner

Lgn er for meg siste sort og jeg er en elendig lgner. Mitt ansikt leses som en pen bok og jeg er overbevist om at til og med tekstene mine skinner gjennom dersom jeg forsker meg p en lgn. Men finnes det noen ganger hvorman erndt til lyve - av hensyn til bde seg selv og andre?

Finnes det dilemma hvordet blir galt uansett hva man gjr og lgn er eneste utvei? Sier man sannheten srer man noen, lyver man srer man andre, eller kanskje man srer de samme menneskene uansett om det er sant eller ikke. Helst burde man bare tidd godt stille, for da lyver man iallfall ikke, og absolutt alt som er sant behver ikke sies. Men noen ganger kreves det en reaksjon, og enten mansier sannheten eller ikke, s blir det galt.

Krysspress
I relasjoner til vre medmennesker har man forventninger om tillit og lojalitet. Man forventer rlighet og lojalitet hos sine venner. Men er man lojal mot sin venn om man rlig sier sannheten uansett hvordan dette mtte pvirke vennen? Misbruker man tilliten nr man forteller sin venn en lgn av hensyn til vennen selv?

Hva skjer nr lojalitet til noen krever urlighet mot andre? Nr det befinner seg hemmeligheter mellom mennesker er det ikke alltid like svart-hvitt hva som er best - sannhet eller lgn. En betroelse eller det dele en hemmelighet er vel det som er ypperste uttrykk for tillit og som krever lojalitet tilbake. Men denne lojaliteten kan komme til kreve at man unngr sannheten overfor andre, fordi man respekterer den man deler hemmeligheten med. Det er ved slike hemmelighetssituasjoner at lojaliteten til medmennesker blir testet.Men hva nr lojaliteten til to settes opp mot hverandre? Hva nr hemmeligheten br bevares av hensyn til den ene, og det medfrer at man m lyve til den andre og dermed svikte den andres tillit? Da kan det tenkes at lgn blirndvendig nr man blir krevd for svar.

For det er enkelt nok holde p en hemmelighet s lenge man ikke blir krevd for et svar. Da trenger man ikke lyve, man bare lar vre fortelle hele sannheten. Men s blir man satt til veggs og m komme med et svar. Hva sier man da?

Forebyggende?
Finnes det en mte beskytte seg for havne i slike situasjoner? Og nr man frst har havnet i dilemmaet, hvordan skal man komme seg ut av det? Man kan ikke g tilbake til ikke vite. Man kan ikke klandre andre, for oftest blir viinnlemmet etter egen vilje, glad for f tilliten. Frst etter viteinnser man vanskeligheten i opprettholde den samme oppfrsel overfor alle involverte. lette sin egen samvittighet ved legge sannheten p bordet gr ikke, det gr ut over andre mennesker og ville vre en egoistisk ting gjre.

Er det da bare en ting som gjenstr? stlsette seg for kommende skuespill og hpe at manikke avslres i lgnen, og atman klarer bre dette uten at andre blir sret i prosessen...

Jeg har ikke svaret p dette, jeg spr...



*****************'
PS: I fjor skrev Iskwew om en hemmelighet og konsekvenser av den - den er tidls og anbefales.


januar 2008
ma ti on to fr l s
  1 2
3
4 5 6
7 8 9 10
11
12 13
14
15
16 17 18
19
20
21
22
23
24 25 26 27
28
29 30 31      
             
RSS 0.91