tiqui

Strømprinsippet:
Forstår ikke hvorfor dette er så vanskelig. Det burde jo være teoretisk nok - men fysikken, og spesielt lover om Ohm, Volt, Amper og Watt er ubegripelig for meg. Jeg har fått det forklart på logiske måter, skjønt logikken og ti minutter etterpå er forståelsen som blåst bort. Det henger rett og slett ikke sammen for meg.


Jeg har imidlertid lært på den harde måten at man bør ta strømmen før man rører noe ved det elektriske anlegget. I stuen min hadde tak-kroken lenge ønsket seg en lampe og omsider hadde jeg skaffet en nydelig lysekrone i smijern.

Ukompatible versjoner anno 1936 og 2006
Leiligheten, som er bygget i 1936, var utstyrt med en meget solid krok i taket til oppheng av så tunge lamper man måtte ønske, men den nymotens lysekronen var ikke vant til slike. Opphenget der var så altfor lite for den tykke solide kroken. Ok, kanskje jeg må skifte krok? Jeg prøvde å skru den løs, men den satt helt fast. Faktisk så lot kroken som om den var støpt fast, men var i virkeligheten var den bare malt fast. Jeg er sikker på det gikk med en liter svette før jeg endelig fikk løs den inngrodde, innmalte, wannabe-faststøpte kroken.

Glad for den bragden tok jeg kroken med meg på jernvarehandelen. Nå trengte jeg bare en ny krok med samme dimensjon i skruen, men med litt tynnere krok så den passet min nye flotte lysekrone. Men skuffelsen ble stor da jeg fikk høre at nei, kroker med tommegjenger lages ikke lenger. Dette var jo en slik forhistorisk krok, må vite. Jeg vet fortsatt ikke hva forskjellen på tommegjenger og andre gjenger er, men at det ikke gikk å skifte ut, det var tydelig.

Forslaget fra jernvarebutikken var å kjøpe en krok med mindre dimensjon og så støpe fast den i festet til den gamle. Eh.. og hva skjer da neste gang markedet endrer dimensjoner og tar ut av produksjon alle oppheng som passer? Den ble litt for drøy for meg. Ellers hører det jo med til historien at jeg ikke har den fjerneste anelse hvordan jeg skulle få støpt fast en krok i taket.


Løsning for klatrere:

Ikke før jeg kom hjem igjen og stod og funderte på disse to ukompatible delene fant jeg løsningen selv: Jeg driver ikke med klatring for ingenting! Jeg løp tilbake til jernvarehandelen, smilte lurt til de ansatte og bukserte meg vei til avdelingen med karabiner. Ved hjelp av en mini-skrukarabin fikk jeg hektet inn på både takkroken og lampeopphenget! Rimelig stolt var jeg av meg selv for den geniale ideen.

To ganger hadde jeg nå trodd at den verste utfordringen var over. Den feilen jeg ofte gjør da er at jeg innbiller meg at fra nå er det grei skuring, nå skal jeg bare...

Stuntkvinne:
Men i min iver etter å få hengt opp lampen og få lys i den glemte jeg i farten å slå av strømmen.
"Tssst, Zapp!", sa det og jeg fløy fra toppen av gardintrappen og landet på gulvet halvveis ute på gangen. Lampeoppheng er ikke for amatører! Helst bør man være stuntmann og ha mesterbrev! Og neste gang sørger jeg for å feste topptau og forankre meg med klatreselen først.


Men jeg lærte. Neste gang jeg skulle henge opp en lampe hadde jeg forskriftsmessig slått av strømmen, hengte opp lampen, kuttet til ledninger og monterte dem i sukkerbiten etter alle kunstens regler. Jeg slo på strømmen igjen og lampen lyste med all sin sjarm. Men en liten stund etterpå kom det et kraftig bjeff, og alarmen min begynte å sutre. Hva hadde jeg gjort nå? Hadde jeg egenhendig pga en liten lampe klart å ødelegge noe vesentlig i strømanlegget?

Jeg slo av alarmen, slo av strømmen igjen og forsøkte en gang til. Det gikk fint i 5 minutter, så bjeffet det en gang til! Alarmen satte igang igjen. Gudbedre, hva i alle dager var dette? Dette var søndag kveld, og jeg endte med å slå av hele strømmen over natten før jeg tilkalte elektriker dagen etter..