2/10 fylleangst i 5 år

Matematikk er vanskelige greier. I gamle dager på universitetet måtte man uansett fag også kunne litt om matematiske tideler, ettersom man hadde tallkarakterer som kunne justeres opp og ned med tidels karakterer. Dette gjaldt både studentene og sensorene som skulle tildele de etterlengtede tidelene. Karakter-matematikk er enda verre å holde greie på når man har et visst inntak av alkohol...

I disse julebords-tider minnes jeg et julebord som i tallkarakterenes tid tok en særdeles kjip vending når det gjaldt karaktermatematikk, både fordi det ble vanskelig å holde styr på karakterene, og fordi grunnlaget for hva karakterer tildeles for viste seg å bli en smule diffust.

Heltemiddagen
Jeg var seminarleder og hadde fått den ærefulle invitasjonen om å delta på julebordet sammen med de administrativt og vitenskapelig ansatte. Denne gjengen med mennesker var som helter å regne for meg. Jeg kjente dem gjennom vitenskapelige artikler, gjennom fascinerende forelesninger og seminarer. De kunne så mye, hadde så mye erfaring, så grundige analytiske evner og et slikt observant falkeblikk for avslørende detaljer i de store sammenhenger. Det var en ære, en virkelig ære å få feire julebord med dem.

Illusjonen som brast
Det skulle imidlertid vise seg at også forskere er mennesker. Forskere reagerer på alkohol omtrent slik andre mennesker gjør det, de blir fulle. Fulle forskere er omtrent akkurat like sjarmerende som vanlige fulle mennesker. Ja, de ER jo sjarmerende i begynnelsen, mens man sitter ved bordet og forteller røverhistorier fra faget, mens man danser til musikken, fortsatt noenlunde i takt. De er også ganske sjarmerende når de i all sin menneskelighet gir meg - en ussel seminarleder og student - oppmerksomhet nok til jeg får danse alt jeg har lyst til og atpåtil blir invitert på nachspiel.

Men nachspiel pleier å være tidspunktet hvor vanlige fulle mennesker ikke lenger er så sjarmerende. Dessverre gjelder dette for heltelignende udødelige forskere også. Sjarmskalaen når sitt bunn-nivå når jeg blir tilbudt 2 10-deler ekstra på eksamenskarakteren hvis jeg blir med hjem til en representant for den vitenskapelige staben. På det tidspunktet er jeg ikke lenger så glad for oppmerksomheten og svarer: "Det trenger jeg ikke, jeg er flink nok!"

Den andre seminarlederen som var tilstede hvisket til meg litt senere: "Vi skulle ikke vært her i dag..." Jeg er enig, jeg skulle gjerne beholdt respekten for og illusjonen om at våre forskere er noen udødelige overmennesker som vet best og kan mest. Dessverre oppdaget jeg at de bare er mennesker som alle andre.

5 års fylleangst
Den fulle forskeren skulle nok bitt i seg de usjarmerende ordene som faktisk er på kanten av både profesjonalitet og endog loven. Han har siden ikke hilst på meg de siste fem årene - inntil i dag. I dag ble han overrumplet over at vi stod i samme kø, og utbrøt litt før han hadde tenkt seg om (denne gangen også):

- "Jaså, så du er her fortsatt?"
- "Jada, man blir ikke kvitt meg så lett", sier jeg og ler.
- "Hvor var det du var, i Ecuador?"
- "Jeg var i Bolivia", svarer jeg.
- "Hvordan var det, vant ikke han sosialisten i Ecuador?"
- "Tja, det vet jeg ikke, men Morales vant iallfall i _Bolivia_"

I neste sekund var han borte. Antagelig var han så overrumplet over at han var nødt å prate til meg at han ikke hørte hva jeg svarte på spørsmålene hans. Tenk at han antagelig har hatt fylleangst for dette i alle disse årene. Hadde han hilst på meg og sagt unnskyld dagen etter kunne han antagelig spart seg for 5 års nerver...

Men stolthet er en like vanskelig greie som matematikk...

deismal3

Kommentarer:
Postet av: Sexy Sadie

Det er pinadø dem som selger seg litt til de her foreleserne også da...

28.nov.2006 @ 10:58
URL: http://sexysadie.norblogg.net
Postet av: Tiqui

Sadie: Og poenget ditt er... ?

28.nov.2006 @ 12:28
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Iskwew

Hehe - det er jammen godt å være den som har sitt på det tørre etter slike fester, og kan se alle i øynene. Men dette er ganske grovt, synes jeg. Det er jo som du sier ikke i nærheten av lovlig en gang.

28.nov.2006 @ 14:23
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: M@rqs

Jeg syns nesten synd på ham. Kanskje?
Dette er første gang jeg har lest om matematikk og fylleangst samtidig.
Eneste våpen mot fylleangst er å si sorry, eller stå for det man gjorde og starte dagen med en ünterberger.

Snart 5 år med fylleangst.com (Kanskje jeg skulle hatt han som taler når den tid kommer)

28.nov.2006 @ 14:40
URL: http://www.fylleangst.com
Postet av: Tiqui

Iskwew: Jeg er nok redd for at det forekommer oftere enn man skulle håpe og ønske. Gleder meg forresten til å lese Helene Uri's bok når jeg får litt roen på meg ;)

Marqs: Uante muligheter når man kombinerer elementer som hittil ikke har hatt noe med hverandre å gjøre ;) Skal ta en nærmere titt på den siten din, den lover bra! Men jeg ikke love at jeg klarer å skaffe deg din taler ;)

28.nov.2006 @ 15:01
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Litt usikker her du. Jeg mener jo at det ikke var på grensen men faktisk langt over. Både profesjonellt og lovmessig. For å låne en linje fra Friends: "You are so far from the line you cannot even see it ... the line is a dot to you!" (Joey i et sint øyeblikk til Chandler)

Men det du sier om illusjoner som kan briste om man kommer nær nok stemmer er jeg redd.

28.nov.2006 @ 17:02
URL: http://islam.weblogg.no/
Postet av: Tiqui

Shoaib: Det er jo helt klart at han har grunn til å være flau. Men for min del skjedde det ikke noe galt, og hadde nok tilgitt ham hvis han i edru tilstand hadde bedt om unnskyldning. Ikke har han vært i noen posisjon til å bedømme karakterer for meg heller :)

På en måte er det både godt og dumt å miste illusjoner. Illusjonene var jo naive, det innrømmer jeg glatt, for jeg vet jo med fornuften at forskere (så vel som forfattere) bare er mennesker. Likevel ønsker man jo å ha et bilde av dem som forbilder.

28.nov.2006 @ 17:38
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: E.R. II

Fint, og bra at du har integritet til ikke bare å stå imot (bli med på en sånn deal ville uansett være ganske risky!), men også å skrive om det. Dette miljøet er vel ikke større enn at enkelte har undret seg over hvem det var som...

Du burde naturligvis sørget for å få dette skriftlig. Ellers er det ikke sikkert at gjenytelsene fortsatt ville bli husket etter at effekten av safttrykk og stemningsskapende løsemidler gikk over. Utrolig hva enkelte kan gjøre for å forsere en trusestrikk. (ler)

03.des.2006 @ 01:54

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/2892723