Frihet, hensyn og uante konsekvenser av reguleringer
Røykeloven - en regulerende frihet
En regulering som var svært kontroversiell og som mange mente gikk på den enkeltes frihet løs var røykeloven når det ble foreslått.
Denne reguleringen har ført til at også røykerne i ettertid ser det positive med den. Det har ført til et hensyn som har gitt frihet til de som før ikke kunne bevege seg på utesteder pga astma og ubehag. Det har gitt frihet for folk som arbeider i utelivsbransjen til å kunne jobbe uten å utsettes for passiv røyking. Selv er jeg sjeleglad for min frihet til å slippe såre øyne og hals når jeg skal hygge meg ute på byen.
Men selv jeg som ikke-røyker hadde bange anelser for reguleringen i forkant, noe jeg har blitt svært positivt overrasket over at ikke slo til etter at loven hadde gått seg til. En av de uante konsekvensene av røykeloven er dessuten en ekstra frihet jeg tror de færreste forutså. Nemlig alle de flotte og koselige ute-arealene som har poppet opp i tilknytning til kafeer, serveringssteder og arbeidsplasser rundt om i byen
Utendørs frihet
Jeg er ufattelig takknemlig for alle de koselige og flotte utearealene som er dukket opp som konsekvens av at man røyker ute. Det bidrar til et livligere byliv, kreative løsninger i utelivsbransjen, muligheter til å sitte utendørs hele året, godt oppvarmet av varmeovner, pledd og kaffekoppen. Disse utearealene er et gode ikke bare for røykere, men for alle som liker seg utendørs. De representerer en frihet som vi ikke ville hatt om man ikke hadde regulert innendørs røyking.
Så lenge frihet kombineres med hensyn og fornuftig ansvar, så kan det faktisk hende at flere får nyte godt av frihetene! Jeg anser spesielt røykeloven som en regulering som brakte frihet mer enn innskrenket den.
Et aldeles strålende eksempel!
Jeg skulle gjerne sett at de kompromissløse "frihetsforkjemperene" kom med sine svar til dette.
Det er det som er det motsetningsfylte - for kompromissløs frihet lar seg ikke gjøre uten noen form for regulering.
Hei Tiqui, er rimelig uenig med deg, men jeg definerer reel frihet som fravær av tvang. Din frihet medfører tvang gjennom lover og regler, for eksempel røykeloven som du bruker som eksempel. Der tvinges eiere av uteplasser til å drive slik staten vil. Det er eierne som står bak bedriften, det er de som har investert i bedriften av private penger, tatt sjansen og bør dermed ha frihet/eiendomsrett til å bestemme hvordan driften skal være.
Nei, det skal ikke være en menneskerett å gå på en røykfri pub, men de som ønsker et slikt tilbud skal ha frihet til å starte opp når de selv vil.
Da koker det ned til frihet av tvang for hvem? Jeg er overbevist om at eierne av utestedene også nyter godt av økt besøk gjennom tilrettelagt uteservering, men at dette ikke ville vært en investering dersom man kunne røyke inne.
Å gå på røykfrie puber er selvsagt ikke en menneskerett, men en frihet vil jeg absolutt kalle det. Og en frihet til servering utendørs som ellers ikke ville vært der mer enn et par måneder på sommeren, er en reell frihet for meg og mange andre - både røykere og ikke-røykere.
Dessuten kan man vel klart snakke om frihet for de ansatte til et arbeidsmiljø som tar hensyn til deres helse. Slikt må også reguleres om ikke eier skal kunne bestemme slik at det går på helse og trivsel løs.
Mitt poeng er at kompromissløs frihet slik prinsipprytterne vil ha det, kun er frihet for enkelte, og ikke for alle...
I dagens individualiserte samfunn bør vi også anerkjenne alle typer individer, ikke bare eiere.
Problemet er at din definisjon av frihet er gal, Tigui. Din definisjon medfører tvang ovenfor andre, det gjør ikke min definisjon. Jeg forstår ikke de som argumenterer for frihet samtidig som de forsvarer tvang. Det er selvmotsigende.
De ansatte, gjestene og den som startet puben henholdsvis jobber der, går dit eller har startet den helt frivillig. Det er fortsatt frivillig å takke ja eller nei til en jobb, selv om de fleste av oss trenger penger.
Hvis eierne av et utested får flere besøkende, mer inntjening av et røykfritt miljø eller oppdelinger i avdelinger, ville mange av de ha valgt denne løsningen frivillig, uten noen former for tvang som du tar til ordet for. For mange er inntjeningen viktig, for mange er markedet helt sentralt for bedriftens videre liv. Derfor er dette selvregulerende, uten noen former for tvang. Hvis etterspørselen etter røykfrie puber/røykfrie avdelinger er stor nok eller tilstede, ville det i et fritt marked ha vært slike alternativ.
Og ja, jeg mener bedriftseierne skal ha frihet over egen bedrift, over eget lokale slik jeg mener du skal ha det i egen stue.
Reel frihet er fravær av tvang!
Vi deler definisjon av frihet som fravær av tvang.
Men vi ser på denne friheten med litt forskjellig perspektiv.
For å sette det på spissen: Hvis en mann har frihet til å ha fire koner, vil det samtidig innskrenke kvinnenes frihet. Ser du den? I prinsippet er vi enig om at frihet ikke skal innebære tvang for andre, men individuell frihet vil i mange tilfeller innskrenke andre individers frihet. Derfor trenger man reguleringer for å sikre rimelig frihet for alle, ikke bare enkelte.
Poenget er at dersom alle utøvde sin frihet og begrenset den i forhold til andres frihet, ville vi ikke trenge reguleringer, men slik oppfører ikke menneskene seg i dag.
Det er en grunn til at man har regulert enkelte sitteplasser på offentlig kommunikasjon til å være forbehold handikappede. Hvis alle hadde oppført seg hensynsfullt overfor handikappede hadde vi ikke trengt det. Men handikappede bør også ha frihet til å komme seg rundt med kollektiv transport, så derfor er en regulering her av det gode. Det innskrenker de ikke-handikappedes frihet til å sitte på de enkelte setene, busseiernes frihet til lage busser uten tilgjengelig for handikappede (som sikkert ville vært både billigere og enklere), men jeg håper du ser behovet for en regulering her? Dette for å ivareta en rimelig frihet også for de som ikke er busseiere eller friske passasjerer.
Så lenge en frihet for noen innskrenker andres friheter, og mennesket ikke er troende til å begrense sin egen frihet av hensyn til andre, så trengs reguleringer nettopp for å sikre rimelig frihet for alle.
Det er ingen menneskerett å få gå ut på røykfrie puber, men det er vel heller ikke en menneskerett å få røyke innendørs. Disse utearealene krevde ekstra investeringer, noe som antagelig ikke ville blitt gjort i like stor grad dersom reguleringen av innendørs røyking ikke kom på plass. Dessuten var det ingen som tenkte denne tanken på effekter og var forutseende nok til å se hvor mye det ville bidra med både for inntjening og trivsel for både eiere og gjester, røykere og ikke-røykere.
Det er selvsagt ingen tvang for å investere i ute-arealene, men det var en kreativ løsning på en regulering som hadde andre mål for øye som faktisk bidro til noe positivt - også frihetsmessig, for de fleste som brukes byens tilbud.
Nei, ser ikke behovet for reguleringen i ditt eksempel, men eksemplet er litt søkt ettersom staten/kommunene kan gjøre slike avtaler ved inngåelse av anbud både på buss, tog, fly og båt. Jeg skal ikke ta en debatt om dette.
Jeg mener menneskene i utgangspunkt er gode. Hvis alle hadde akseptert at frihet er fravær av tvang ville mange problem ha vært ute av verden. Husk at mange helt frivillig er villig til å avgi frihet, også jeg på en del felt. Vi avgir frihet frivillig hele tiden, og det er uten tvil med på å gjøre samfunnet bedre, men ingen bør tvinges til å avgi frihet. Det bør være det viktigste prinsippet.
Jeg synes dere begge har litt rett, men akkurat når det gjelder effektene av røykeloven, trur jeg de fleste kan være enige om at utesteder og utelivet generelt var redd for forandringer og faktisk ikke visste sitt eget beste. Derfor var resultatet godt, selv om myndighetene "forgrep seg" litt på det (valg)frie markedet.
I øvrig mener jeg man bør skille mellom privat (eiet) og offentlig rom, når man diskuterer frihet og hensyn.
Forslag til neste tvangslov: Matvarebutikker må ha et visst utvalg av kvalitetsprodukter og ikke bare uinspirerende billigmat. Det vil inspirere folk til en variert kost og gi økt velvære og sunnhet.
Det er også helt frivillig å starte et utested, man må bare følge de reguleringene som eksisterer for å drive et utested. På samme måte som det er frivillig å ta en jobb på et utested og akseptere forholdene slik de er der - som du nevnte tidligere.
Menneskene er nok gode i utgangspunktet - helt til andres interesser går på tvers av dine egne personlige - da er man seg selv nærmest. Og det er jo helt naturlig! Derfor er det ikke akkurat tvang om man har noen reguleringer som er til det beste for alle, selv om man da gir opp litt av sin ultimate frihet.
Tror ikke egentlig vi er så veldig uenig, jeg.
Eksemplene med handikappede og flerkoneri var søkte, men det var for å sette det på spissen og gjøre det tydelig at enkelte friheter for noen kan gå ut over andres friheter i visse tilfeller.
Noen ganger blir ting tydeligst hvis man setter det på spissen. Som du sier, "vi avgir frihet frivillig hele tiden, og det er uten tvil med på å gjøre samfunnet bedre." Det er heller ikke snakk om tvang - men reguleringer.
Man kan selvsagt diskutere til man blir blå hvilke typer reguleringer som gir best resultat, og der kan man få mange varianter. Mitt eneste poeng er at reguleringer ofte er til det gode - ved å sikre rimelig frihet til flere enn bare noen få.
Røyking kunne vært regulert på andre måter og gitt andre, kanskje mer positive eller negative konsekvenser, akkurat denne røykeloven har faktisk overraskende bidratt med flere positive aspekter enn man kunne forutse på forhånd.
Takker forøvrig for god og saklig motstand! Debatt er moro!
Teide: Godt poeng med skille mellom privat og offentlig sfære!
Men har vi ikke ulike typer matvareforretninger med både billigmat og andre med mer utvalg?
I enkelte bydeler i de store byene, jo.
Det har du helt rett i, Teide - klaps på fingrene mine for å glemme at ikke alle lever i min verden i byen..
http://app.blogg.no/trackback/ping/2163895