Frihet, hensyn og uante konsekvenser av reguleringer

Cum Grand Salis skrev et glimrende innlegg om frihet til tankeløshet et par uker tilbake. Vampus har  innvendinger i kommentarfeltet mot reguleringer som prinsipp. Jeg vil si meg enig med klypa at det er nødvendig og faktisk ønskelig med enkelte reguleringer for å oppnå størst mulig frihet for de fleste. Frihet er et gode, men det må gjelde for alle. For at frihet skal kunne være et gode for alle så må det integreres med hensyn, ansvar og plikter, slik klypa skriver.

Røykeloven - en regulerende frihet
En regulering som var svært kontroversiell og som mange mente gikk på den enkeltes frihet løs var røykeloven når det ble foreslått.

Denne reguleringen har ført til at også røykerne i ettertid ser det positive med den. Det har ført til et hensyn som har gitt frihet til de som før ikke kunne bevege seg på utesteder pga astma og ubehag. Det har gitt frihet for folk som arbeider i utelivsbransjen til å kunne jobbe uten å utsettes for passiv røyking.  Selv er jeg sjeleglad for min frihet til å slippe såre øyne og hals når jeg skal hygge meg ute på byen.

Men selv jeg som ikke-røyker hadde bange anelser for reguleringen i forkant, noe jeg har blitt svært positivt overrasket over at ikke slo til etter at loven hadde gått seg til. En av de uante konsekvensene av røykeloven er dessuten en ekstra frihet jeg tror de færreste forutså. Nemlig alle de flotte og koselige ute-arealene som har poppet opp i tilknytning til kafeer, serveringssteder og arbeidsplasser rundt om i byen

Utendørs frihet
Jeg er ufattelig takknemlig for alle de koselige og flotte utearealene som er dukket opp som konsekvens av at man røyker ute. Det bidrar til et livligere byliv, kreative løsninger i utelivsbransjen, muligheter til å sitte utendørs hele året, godt oppvarmet av varmeovner, pledd og kaffekoppen. Disse utearealene er et gode ikke bare for røykere, men for alle som liker seg utendørs. De representerer en frihet som vi ikke ville hatt om man ikke hadde regulert innendørs røyking.

Så lenge frihet kombineres med hensyn og fornuftig ansvar, så kan det faktisk hende at flere får nyte godt av frihetene! Jeg anser spesielt røykeloven som en regulering som brakte frihet mer enn innskrenket den.
12 kommentarer

Et aldeles strlende eksempel!Jeg skulle gjerne sett at de kompromisslse "frihetsforkjemperene" kom med sine svar til dette.

Det er det som er det motsetningsfylte - for kompromissls frihet lar seg ikke gjre uten noen form for regulering.

Hei Tiqui, er rimelig uenig med deg, men jeg definerer reel frihet som fravr av tvang. Din frihet medfrer tvang gjennom lover og regler, for eksempel rykeloven som du bruker som eksempel. Der tvinges eiere av uteplasser til drive slik staten vil. Det er eierne som str bak bedriften, det er de som har investert i bedriften av private penger, tatt sjansen og br dermed ha frihet/eiendomsrett til bestemme hvordan driften skal vre. Nei, det skal ikke vre en menneskerett g p en rykfri pub, men de som nsker et slikt tilbud skal ha frihet til starte opp nr de selv vil.

Da koker det ned til frihet av tvang for hvem? Jeg er overbevist om at eierne av utestedene ogs nyter godt av kt besk gjennom tilrettelagt uteservering, men at dette ikke ville vrt en investering dersom man kunne ryke inne. g p rykfrie puber er selvsagt ikke en menneskerett, men en frihet vil jeg absolutt kalle det. Og en frihet til servering utendrs som ellers ikke ville vrt der mer enn et par mneder p sommeren, er en reell frihet for meg og mange andre - bde rykere og ikke-rykere.Dessuten kan man vel klart snakke om frihet for de ansatte til et arbeidsmilj som tar hensyn til deres helse. Slikt m ogs reguleres om ikke eier skal kunne bestemme slik at det gr p helse og trivsel ls.Mitt poeng er at kompromissls frihet slik prinsipprytterne vil ha det, kun er frihet for enkelte, og ikke for alle...I dagens individualiserte samfunn br vi ogs anerkjenne alle typer individer, ikke bare eiere.

Problemet er at din definisjon av frihet er gal, Tigui. Din definisjon medfrer tvang ovenfor andre, det gjr ikke min definisjon. Jeg forstr ikke de som argumenterer for frihet samtidig som de forsvarer tvang. Det er selvmotsigende. De ansatte, gjestene og den som startet puben henholdsvis jobber der, gr dit eller har startet den helt frivillig. Det er fortsatt frivillig takke ja eller nei til en jobb, selv om de fleste av oss trenger penger. Hvis eierne av et utested fr flere beskende, mer inntjening av et rykfritt milj eller oppdelinger i avdelinger, ville mange av de ha valgt denne lsningen frivillig, uten noen former for tvang som du tar til ordet for. For mange er inntjeningen viktig, for mange er markedet helt sentralt for bedriftens videre liv. Derfor er dette selvregulerende, uten noen former for tvang. Hvis ettersprselen etter rykfrie puber/rykfrie avdelinger er stor nok eller tilstede, ville det i et fritt marked ha vrt slike alternativ. Og ja, jeg mener bedriftseierne skal ha frihet over egen bedrift, over eget lokale slik jeg mener du skal ha det i egen stue. Reel frihet er fravr av tvang!

Vi deler definisjon av frihet som fravr av tvang. Men vi ser p denne friheten med litt forskjellig perspektiv.For sette det p spissen: Hvis en mann har frihet til ha fire koner, vil det samtidig innskrenke kvinnenes frihet. Ser du den? I prinsippet er vi enig om at frihet ikke skal innebre tvang for andre, men individuell frihet vil i mange tilfeller innskrenke andre individers frihet. Derfor trenger man reguleringer for sikre rimelig frihet for alle, ikke bare enkelte.Poenget er at dersom alle utvde sin frihet og begrenset den i forhold til andres frihet, ville vi ikke trenge reguleringer, men slik oppfrer ikke menneskene seg i dag.Det er en grunn til at man har regulert enkelte sitteplasser p offentlig kommunikasjon til vre forbehold handikappede. Hvis alle hadde oppfrt seg hensynsfullt overfor handikappede hadde vi ikke trengt det. Men handikappede br ogs ha frihet til komme seg rundt med kollektiv transport, s derfor er en regulering her av det gode. Det innskrenker de ikke-handikappedes frihet til sitte p de enkelte setene, busseiernes frihet til lage busser uten tilgjengelig for handikappede (som sikkert ville vrt bde billigere og enklere), men jeg hper du ser behovet for en regulering her? Dette for ivareta en rimelig frihet ogs for de som ikke er busseiere eller friske passasjerer.S lenge en frihet for noen innskrenker andres friheter, og mennesket ikke er troende til begrense sin egen frihet av hensyn til andre, s trengs reguleringer nettopp for sikre rimelig frihet for alle.Det er ingen menneskerett f g ut p rykfrie puber, men det er vel heller ikke en menneskerett f ryke innendrs. Disse utearealene krevde ekstra investeringer, noe som antagelig ikke ville blitt gjort i like stor grad dersom reguleringen av innendrs ryking ikke kom p plass. Dessuten var det ingen som tenkte denne tanken p effekter og var forutseende nok til se hvor mye det ville bidra med bde for inntjening og trivsel for bde eiere og gjester, rykere og ikke-rykere.Det er selvsagt ingen tvang for investere i ute-arealene, men det var en kreativ lsning p en regulering som hadde andre ml for ye som faktisk bidro til noe positivt - ogs frihetsmessig, for de fleste som brukes byens tilbud.

Nei, ser ikke behovet for reguleringen i ditt eksempel, men eksemplet er litt skt ettersom staten/kommunene kan gjre slike avtaler ved inngelse av anbud bde p buss, tog, fly og bt. Jeg skal ikke ta en debatt om dette. Jeg mener menneskene i utgangspunkt er gode. Hvis alle hadde akseptert at frihet er fravr av tvang ville mange problem ha vrt ute av verden. Husk at mange helt frivillig er villig til avgi frihet, ogs jeg p en del felt. Vi avgir frihet frivillig hele tiden, og det er uten tvil med p gjre samfunnet bedre, men ingen br tvinges til avgi frihet. Det br vre det viktigste prinsippet.

Jeg synes dere begge har litt rett, men akkurat nr det gjelder effektene av rykeloven, trur jeg de fleste kan vre enige om at utesteder og utelivet generelt var redd for forandringer og faktisk ikke visste sitt eget beste. Derfor var resultatet godt, selv om myndighetene "forgrep seg" litt p det (valg)frie markedet.I vrig mener jeg man br skille mellom privat (eiet) og offentlig rom, nr man diskuterer frihet og hensyn.Forslag til neste tvangslov: Matvarebutikker m ha et visst utvalg av kvalitetsprodukter og ikke bare uinspirerende billigmat. Det vil inspirere folk til en variert kost og gi kt velvre og sunnhet.

Det er ogs helt frivillig starte et utested, man m bare flge de reguleringene som eksisterer for drive et utested. P samme mte som det er frivillig ta en jobb p et utested og akseptere forholdene slik de er der - som du nevnte tidligere. Menneskene er nok gode i utgangspunktet - helt til andres interesser gr p tvers av dine egne personlige - da er man seg selv nrmest. Og det er jo helt naturlig! Derfor er det ikke akkurat tvang om man har noen reguleringer som er til det beste for alle, selv om man da gir opp litt av sin ultimate frihet.Tror ikke egentlig vi er s veldig uenig, jeg.Eksemplene med handikappede og flerkoneri var skte, men det var for sette det p spissen og gjre det tydelig at enkelte friheter for noen kan g ut over andres friheter i visse tilfeller. Noen ganger blir ting tydeligst hvis man setter det p spissen. Som du sier, "vi avgir frihet frivillig hele tiden, og det er uten tvil med p gjre samfunnet bedre." Det er heller ikke snakk om tvang - men reguleringer.Man kan selvsagt diskutere til man blir bl hvilke typer reguleringer som gir best resultat, og der kan man f mange varianter. Mitt eneste poeng er at reguleringer ofte er til det gode - ved sikre rimelig frihet til flere enn bare noen f.Ryking kunne vrt regulert p andre mter og gitt andre, kanskje mer positive eller negative konsekvenser, akkurat denne rykeloven har faktisk overraskende bidratt med flere positive aspekter enn man kunne forutse p forhnd.Takker forvrig for god og saklig motstand! Debatt er moro!

Teide: Godt poeng med skille mellom privat og offentlig sfre!Men har vi ikke ulike typer matvareforretninger med bde billigmat og andre med mer utvalg?

I enkelte bydeler i de store byene, jo.

Det har du helt rett i, Teide - klaps p fingrene mine for glemme at ikke alle lever i min verden i byen..

Skriv en ny kommentar