tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Sex og vanilje

For de som er like uvitende om vaniljekategorien som jeg var, dreier dette seg om sex. Det dreier seg om seksuelle preferanser og grader av avanserthet og eksperimentering. Vaniljesex er altså et navn på helt normal vanlig sex som utøves blant helt normale vanlige par. Faktisk så vanlig at det ikke egentlig burde ha behov for et navn, og det har det i grunnen ikke heller.

Vanilje er nemlig ikke et navn som brukes av dem som måtte praktisere seksuelle preferanser som skulle passe under navnet. Det brukes primært av dem som IKKE driver med slikt, eller iallfall har et behov for å poengtere at de også driver med annen og mer avansert form for sex. Vanilje er ikke et navn som brukes blant dem som plasseres innenfor kategorien, kun av dem som tar avstand fra den. Faktisk hadde jeg aldri hørt uttrykket før jeg en dag ble plassert i vaniljebåsen.

Jeg liker IKKE å bli plassert i båser.
Jeg liker IKKE å bli tillagt meninger jeg ikke har uttalt meg om fordi noen har plassert meg i en bås.
Jeg liker IKKE å bli identifisert med en kategori som kun er konstruert for å sette folk i bås.
Jeg liker IKKE å bli definert av andre.

Vanilje er en kategori som har blitt konstruert for å tas avstand fra blant dem som hevder de er mer avanserte seksuelt. Siden den er konstruert for det formål å kunne tas avstand fra, så har den også lettere nedsettende assosiasjoner.

Det blir som om jeg skulle ta avstand fra nybegynnere i tango fordi jeg selv etterhvert har lært mer og danser mer avansert og med flere elementer enn dem. Det er tango likevel uansett nivå og hvilke elementer man bruker, og det er sex likevel, bare videreutviklet og mer utvidet repertoar etter mer eksperimentering og læring. Å kategorisere folk etter vanilje og bdsm synes jeg blir helt fullstendig feil.

Ofte hører jeg at man ønsker større aksept for de som beveger seg litt utenfor normalen og utforsker andre elementer enn det vanligste og enkleste. Kategoriseringer er derimot lite egnet til å fremme aksept - utenom for de som betrakter seg som innenfor samme kategori.

Jeg vil ikke identifiseres med noen av kategoriene, jeg foretrekker å forbeholde mine preferanser for den jeg faktisk deler seng med, og dermed vil preferansene også varierere i forhold til hvem man er med.

Selv ville jeg ikke finne på å kategorisere meg selv som verken vanilje eller bdsm-er. Jeg liker sex med en sexpartner som jeg kan være fri og trygg med og sammen finne ut våre felles preferanser, ikke kategorier.

Just my two cents...

Er ikke opphavet til "vanilla sex" en slags motreaksjon fra BDSM'ere? Regner med at "vanlige folk" kalte de både pervers og det som verre er når denne livsstilen først ble omtalt.

Ja, jeg også tror vanilla er oppfunnet av dem som selv definerer seg som BDSM'ere. Det er selvsagt legitimt å reagere på å bli kalt pervers, det er i det hele tatt legitimt å reagere på å bli kalt noe som har en negativ klang og som setter folk i båser man ikke identifiserer seg med...

Mitt poeng er at ved å la være å sette folk i båser, - og da spesielt negativt ladede båser, åpner man mer for aksept av hverandre. Spør heller enn karakteriser, er min bønn.

Vi mennesker har et urimelig stort behov for å kategorisere hverandre. Mitt finanskurs nummer to om Opsjonsteori var et resultat av at jeg ble kategorisert, stemplet og som du sier, formålet er å beskrive Oss og De andre. Jeg tror BDSM'ere er en gruppe som har et svært stort behov for å kategorisere, i tillegg synes jeg at de tildels er svært aggressive.

Og jeg liker det IKKE.

Glimrende innlegg!

Her er opsjonsteorivinklingen:
http://iskwew.com/blogg/2006/02/27/finanskurs-for-datere-ii-opsjonsteori-2/

Forøvrig er jeg ikke sikker på at de blir flinkere til å danse tango, selv om de utvider reportoaret, får ny teknikk, og tøyer noen grenser. Tango er og blir en dans som har med feeling å gjøre.

Jeg er ikke nybegynner og en dårlig tangodanser selv om jeg ikke har forsøkt med på avanserte, tekniske trinn, for å si det på en annen måte. Jeg kan være en like god tangodanser, siden det er feeling som er det viktigste. Tror nå jeg :o)

Jeg er overbevist om at man kan danse fantastisk tango kun basert på grunntrinnet. Man trenger faktisk ikke mer enn å gå så lenge man har den riktige kontakten og følelsen med musikken. Da blir det elegant og flott uansett.

Alle mennesker ønsker aksept for hvem de er, og jeg har forståelse for at også folk som kaller seg bdsm'ere har dette behovet. Men aksept er litt som respekt, man må gi det selv for å få det av andre. Ved å konstruere et begrep for dem som IKKE er som "oss" og så ta avstand fra det, så utdyper det skillelinjer heller enn å fremme aksept.

Ved å plassere meg i en boks jeg ikke engang visste om, ble resten av mine holdninger og meninger tolket ut fra stereotypien som representerte denne boksen - som selvsagt ikke passet på meg...

Jeg som trodde vanilje var et fint og positivt ladet ord på alle måter...

Vanilje-blomsten var iallfall både fin og positiv. Den kan du få siden du akkurat skrev kommentar nr 400 i bloggen min! *feirer og jubilerer*

Yeehuuu! Takk for blomst!

Værsågod! Ikke hver dag noen treffer på et jubileumstall! Du er jo en av mine flinke og trofaste kommentatorer, så den har du fortjent!

Jeg vet at dette er et gammelt innlegg, men jeg tok meg den frihet å bruke det som eksempel på tolking av bruk av ordet vanilje som seksuell kategori som nedlatende.

Ellers tror jeg ikke BDSM er en mer avansert form for sex, bare annerledes. Jeg har inntrykk av at det ikke er et uvanlig synspunkt.

Det er synd å se at du har blitt tillagt meninger på grunn av valg og tenningsmønstre. Vi er ikke sånn alle sammen, ikke de fleste en gang, men idiotene og de nyfrelste har en tendens til å være pinlig høylydte, særlig på nett.

Gaffadronningen: Det er helt iorden å kommentere og bruke innlegg selv om de har stått på trykk en stund.

Det hadde vært interessant å vite i hvilken sammenheng du har brukt eksempelet?

Du har nok rett i at de som er mest høylydte ofte er de som er ferskest på området. Men dette er ikke bare et fenomen i dette konkrete tilfellet. Kategorier konstrueres hele tiden for å kunne sette andre mennesker i bås, både for å kunne identifisere oss med dem utfra visse kriterier, men også for å kunne ta avstand fra dem utfra andre kriterier. I en annen problemstilling og en annen situasjon vil nok noen havne i samme bås som ellers havner i to båser som oppfattes som motstridende.

Det som jeg synes er interessant er hvordan grupper som ønsker en større aksept fra andre utenfor gruppen, svært ofte er med på å konstruere nye kategorier for de som er utenfor gruppen og dermed reproduserer nettopp det de reagerer på i etablerte grupper. Det være seg seksuelle preferanser, generasjoner, kjønn, geografisk tilhørighet osv osv.

Eksempelet brukte jeg i denne posten: http://gaffadronning.wordpress.com/2009/04/26/vanilje-er-verdens-favorittsmak/

Jeg forsøkte å gi beskjed tilbake, men brukte selve adressen til innlegget der jeg nok skulle brukt trackback-URL. Det tar visst lang tid å slutte å være nybegynner i bloggeland.

Kort oppsummert sier bloggposten at det at ordet vanilje eksisterer ikke gjør det til et nedlatende ord selv om noen kan komme til å bruke det slik, og at kategorier kan være nyttig for å kommunisere, for å be om det man vil ha.

Ord er avgrensende, det er derfor vi har dem. De sier noe om hva ting er og hva de ikke er. Det er der nytteverdien i dem ligger.

Så jeg tror ikke at det er eksistensen av en kategori som fungerer båssettende, det er i hvor stor grad vi lager et begrenset og begrensende bilde av mennesker som havner i kategoriene. For eksempel er ordet gammel i seg selv ganske uproblematisk, men assosiasjonene og de sosiale og praktiske begrensningene vi ofte mener at eldre mennesker må finne seg i fordi de er gamle eller hører til den generasjonen som er gamle nå er så langt fra uproblematiske som det går an å komme.

Jeg tror ikke det er annerledes med andre kategorier. Når noen mener at du må ha et visst sett meninger fordi de har plassert deg i kategorien vanilje, eller når de plasserer deg i kategorien vanilje fordi du har sagt noe som de assosierer med kategorien er det båssettingen som er probelemet, ikke det at kategorien finnes.

Vi mennesker trenger å definere og sette ting i bås. Ut fra kaoset rundt oss streber vi etter orden.
Å si at noen er vanilje er det samme som å si at noen er norske, paktistanske, kristne eller whatnot.

I en eller annen sammenheng blir alle båser brukt eller sett på som noe negativt, men det gjør ikke båsen i seg selv til en negativ ting.

Å si at noen er vanilje er å si at de er eller ikke er innenfor andre båser. På samme måte som man ville sagt "Han/Hun er vegetarianer, han/hun er fra oslo".
Nå er vi jo som oftest veldig lite glade i å bli satt i bås, men om man tenker litt på det ser man fort at man er i masser av båser. Så er det jo opp til hver enkelt å finne ut om det er en god eller dårlig ting, men båsene er som oftest nøytrale i seg selv.