Tenn et lys mens man venter
- ”det går bra” smiler han og rusler inn i toalettkøen. Jeg ser ikke Ham noe sted. Hvis jeg har oversett ham så må han finne meg.
Et tomt bord med utsikt til både baren og inngangen er perfekt. På bordet brenner et telys i en hjerteformet lysholder av glass. Et brennende hjerte, det lover godt! Mannen i hjørnet titter nysgjerrig på meg og jeg merker noen stjålne blikk fra enkelte av de rene herrebordene.
Jeg går i baren og bestiller mat. Jeg følger med i baren med et halvt øye mens jeg leser i en sitatbok og venter på maten. Lokalet begynner å fylles med festglade mennesker. Noen har begynt tidlig og er allerede i høylydt godt humør i det de stiger over dørterskelen. Kjekkasen fra toalettkøen slentrer med mobiltelefonen mot utgangen med en forventningsfull mine i det han slår nummeret. Et øyeblikk etter kommer han tilbake med et stort smil. Hun sa vel ja, tenker jeg!
Enda er det ikke noe tegn til Ham. Jeg tar en ny sip av drinken min og ser telyset brenne ut. Maten kommer. Kjekkasen halvløper mot utgangen og kommer inn igjen med en skjønnhet. Han stråler over det hele og holder rundt henne hele veien opp til baren.
- ”Du skal vel ha en øl!?” spør han mens han sniker seg til å snuse på håret hennes før han elegant stiller seg på skrått mot baren og signaliserer uten et ord at ”denne kjøper jeg!” Imponert titter jeg etter dem hvor han lett og ledig viser hvilken gentleman han er og geleider henne og glassene inn i lokalet frem til bordet deres. Flammen fra det brennende hjertet funkler i ansiktene deres.
Maten min er spist opp, drinken er tom, det har gått en time. Dansegulvet svinger med glade mennesker. Den ensomme mannen i hjørnet er borte. Kjekkasen og skjønnheten glitrer i hverandres egen lille verden. Jenta i baren henter tallerkenen min og det ryddige bordet mitt nesten roper ”Tid for å gå!”
Jeg innser at slaget er tapt. Han kommer ikke. Jeg reiser meg, kler på meg og tar en siste runde rundt i lokalet. Nei..
Idet jeg rusler ut i kulden ser jeg jenta fra baren tenne et nytt lys på bordet jeg har forlatt.
***********
Denne teksten ble skrevet forrige vinter, men jeg ble minnet på den idag.
Illustrasjonen er et utsnitt tyvlånt fra Annika Bryns blogg
Og den er fortsatt like god. Det er mulig å både ta og føle på stemningen.
Hvis det her virkelig skjedde håper jeg du tok ham skikkelig etterpå. Makan, hvordan enkelte tillater seg å behandle folk.
Nei men. bråker du nå ennå om den lille episoden, da, Tiqui. Jeg forklarte jo at jeg gikk feil, jo. Havnet på Lorry, vettu, i ren vanvare, der jeg traff klysa Jakobsen. Jævlig uhell at jeg veltet bordet over ham, og ambulansen kom. En stor, innviklet og selsom maskin dette livet, gett. Når man beveger seg i den, kan det få uventete og rare følger. «Shit happens», som hans kone sa da vi gikk hjem fra Rikshospitalet.
Og da jeg kom til avtalen, var du gått. Du er så utålmodig, vettu. Jeg ble jo like godt værende der, da. Helt til sjefen ble sur fordi jeg sto i sofaen og holdt tale til hu derre damen til mobilsjarnøren. Så nå kan vi ikke møtes der mer. Synd, for jeg likte de der lysene på bordet.
Tusent takk, Iskwew, det var en god stemning den kvelden selv om jeg ble en observatør til det hele i stedet for en deltaker.
Sexy: Jeg så ham aldri igjen, men det er kanskje like greit? ;)
Erik: Var det slik kvelden utartet seg altså? Selsomt, selsomt, ja ;)
Du er utrolig bra på å la oss leve oss inn i stemninger.
Enkelte menn er bare forpulte rasshol, noen damer er det dessverre også.
Sadie: Joda, men ser du ikke de fine menneskene jeg fikk observere istedet for, da? Ok, han kom ikke, men jeg hadde en flott kveld, ble inspirert til å skrive, fikk være flue på veggen til en god stemning og gode historier rundt meg. :)
Jeg, kom, jeg så og jeg tok henne!!!
Slik kan det gå ....
www.sandvik.bz/2006/11/24/sa-flink-a-ga-d/
Jeg er verdens heldigste! Og lykkeligste ;-)
Jeg er ikke helt sikker på hvordan du mente det gikk, jeg Knut! ;)
Flott bilde av Edvard! :)
Elle: Takk, det var det jeg håpte at dere kunne :)
http://app.blogg.no/trackback/ping/2840266