Uforbeholden hyllest
Jeg leste denne novellen hos Esquil og kjente et vell av følelser ettersom jeg jobbet meg gjennom teksten. Mye av det kjenner jeg meg igjen i, andre følelser sender tanker og assosiasjoner til mennesker jeg kjenner og deres opplevelser. Jeg får ikke kommentert inne hos Esquil selv, så derfor skriver jeg min kommentar her og anbefaler andre å lese de også.
Dette var sterkt!
Virkelig sterk lesning, så inderlig både gleden ved å fylle ut sine kunnskaper på et felt man interesserer seg for med entusiasme og den smertelige opplevelsen av hjelpesløshet.
Dessverre er dette vel ikke bare tilfelle i skolen som barn. De som får suksess genererer nesten alltid misunnelse hos dem som ikke rekker opp. Reaksjonen med å hevde seg der man kan på andres bekostning og for å trekke ned de som fikk sukksess er allmennmenneskelig og kjenner ingen alder.
Virkemidlene derimot, de endrer seg kanskje noe med alder, men følelsen av hjelpesløshet overfor slik "straff" er den samme.
Fantastisk skrevet og beskrevet. Jeg endte med tårer i øynene her jeg satt.
Helt enig, Tiqui, novellen gjorde inntrykk! Jeg kan selvfølgelig ikke innrømme tårer i øyekroken, men det var ikke langt unna..
Ja,denne var sterk. Og jeg tror ikke den er spesiell, jeg tror det er mange som kan fortelle lignende historier. Man skal ikke stikke fram hodet, man skal ikke være bedre enn andre. I hvertfall ikke dem som er tre meter høye.
Jante ruler.
Men Jante kan beseires.
Ja, Rambukk og Goodwill, den er sterk og den gjør inntrykk. Jeg tror heller ikke historien er unik, og det er vel derfor den ble så sterk. Veldig mange kan kjenne seg igjen i ytterkantene av de følelsene som presenteres.
Det er vel aller verst i oppveksten da det er som viktigst å være som alle andre - både for egen del og for andres del. Dette aspektet snur seg ofte når man blir litt eldre og det er kulere å være original og ha "sin egen greie", men jante og sanksjonene tar andre former og virkemidler og slutter sjelden å påvirke oss i en eller annen form.
Det er den mest primitive form for mobbing, dette. Senere tar mobbingen andre, og noen ganger mer sofistikerte former.
Og noen ganger ikke fullt så sofistikert...
Utrolig bra skrevet.
Missunnelse mener jeg er en av de verste drivkraftene i mennesker- Jeg har selv kjent den alt for hardt- Men da i voksen alder.
Jeg husker for øvrig at jeg på ungdomsskolen skulle ønske jentene brukte mer 'guttas' metoder. I klassen vår var det mye sladder og spydigheter fra jentene, og jeg likte det ikke det grann (selv om lite gikk ut over meg). Jeg lengtet etter en real slåsskamp i stedet, og da hadde jeg nok kunne gjort bra fra meg.
Men dette blir noe helt annet. Her er det jo en med en tilnærmet voksen kropp, som forgriper seg på en som enda er mer av en gutt.
Mange jenter slutter aldri helt med den type sladder og spydigheter og i voksen alder er de jo ekstra utspekulerte.
Og guttas metoder er ikke særlig bedre, for det er sjeldent "reale" slåsskamper. I likhet med hendelsen i novellen kjenner jeg til episoder der offeret blir dyttet oppi pisserennen (toalettet er visst spesielt tiltrekkende på slike mobbere) og hvor offeret ble tvunget til å slikke under skoene på "lederen" av mobbegjengen.
Stakkars barn som ikke kan sykmelde seg fra skolen!
Denne er det alt for mange som kjenner seg igjen i. Alt for mange. Og jeg er glad for at det virker som om Tigerungens skole tar tak i dette.
Det handler om at du ikke kan være annerledes, at det er noe suspekt med annerledeshet, tror jeg. De som ikke passer inn i en gjennomsnittsmal, skal tas. Og det er skremmende.
Selv om vi ikke fortsetter å være så åpenbare, når vi bli voksne, har vi litt den samme greia. Annerledeshet er truende.
Så du Jonas Gardell på Kos og Kaos? Det handlet om mobbing.
Han sa: Om du ikke vil gå på den veien du går, må du vike av. Ta en annen vei. Bli en avviker. Tørre å være det.
Av og til koster den veien for mye, Iskwew. Jeg tar f.eks en del valg, som min familie ikke blir helt fornøyd med, men jeg kan ikke unngå å være meg. Vet ikke om det er spesielt modig- Skulle jeg alltid følge strømmen (mot min personlighet) hadde jeg jo tapt meg selv. Det er heller intet gunstig valg.
Iskwew: Jeg så ikke det, men det burde jeg ha gjort, tydeligvis. Jeg har hørt om hva han har skrevet likevel, for en venninne som leste bloggen min, leste Esquil sin novelle og fortalte meg om boken hun holder på å lese, nettopp den. Jeg er svært lite oppdatert på tv og mediene for tiden.
Elle: Noen ganger er veivalget fryktelig vanskelig, fordi begge veier (alle?) har både positive og negative konsekvenser både for en selv og kanskje også for andre. Kostnader finnes det sikkert ved alle alternativer, og da er det ikke lett å finne UTveien. Men man må tro at den finnes.
Valget kan være enkelt, fordi det finnes ting som er så viktige for en at man ikke kan velge annet enn det ens egen samvitighet og/eller personlighet tilsier. Men det kan likevel være vanskelig å leve med konsekvensene- Enten det er en familie som ikke vil støtte deg, en kjæreste du må gi slipp på eller et vennskap du må avstå fra.
Først, takk for omtalen, Tiqui! I likhet med Rambukk kan jeg selvfølgelig ikke innrømme noe som helst, men man er jo ikke uberørt av slik ros.
Dere har en interessant diskusjon her. ser ut som om jeg må være obs på gardell. Selv likte jeg jan guillos "ondskan" om samme tema veldig godt.
jeg liker å tro på rettferdighet, jeg håper at de ulempene man får av å skille seg ut i oppveksten oppveies av fordeler senere i livet. enten man blir kemner eller går for vakrere og mer indirekte revansj...
Esquil, det er ærlig fortjent! Håper bare ikke Børt ser denne hyllesten, det ville jo være på linje med 390 poeng og Særdeles godt? Iskwew har forresten tatt ballen videre og det går en diskusjon der også ut fra samme tema.
Jeg tror også på "revenge of the nerds", og synes jeg ser det overalt rundt meg. Utrolig mange kjenner seg igjen i din novelle, men også utrolig mange har følt seieren med fordeler senere i livet.
Men det er jo dessverre ikke bare i barndommen man kan settes utenfor, det skjer på arbeidsplasser og i de fleste sosiale fellesskap. Men voksne har iallfall muligheten til å velge hvor og hvem man vil være sammen med. Barn kan ikke sykmelde seg fra skolen ellers skifte miljø av egen vilje.
Ellers ville du fått denne hyllesten i kommentar hvis du hadde åpnet for kommentarer igjen.. ;)
http://app.blogg.no/trackback/ping/3685957
Tiqui har i sin blogg en uforbeholden og svært fortjent hyllest til Esquil, som har skrevet en svært sterk novelle, om konsekvensene av å være en annerledes 7.klassing. Esquil har skrevet en novelle som gjør at du formelig kan kjenne hva det er s......