Kjønnsproblematisering - direkte sitat:
Sondre Båtstrand ønsker å problematisere kjønn som sosialt konstruerte og fordomsfulle kategorier i stedet for å sette menn og kvinner opp mot hverandre i skyttergravsposisjoner. Han konkluderer helt i tråd med hva jeg ville sagt selv:
"Problemet er ikke at likestillingen er gått for langt, men at mannsrollen er blitt stående på sidelinjen. Menn har i altfor liten grad deltatt i likestillingen, og det har vært altfor lite debatt om mannsrollen. [....]
Men jeg mener innfallsvinkelen bør suppleres med et skeivt perspektiv. Vi bør unngå at likestilling blir synonymt med henholdsvis "kvinnekamp" og "mannskamp". Vi bør vri perspektivet over på kjønn som sådan, så vel som andre kategoriseringer som danner grunnlag for fordommer og stigmatisering.
Da kan vi begynne å snakke om reell likestilling."
Se flere artikler, kronikker og blogginnlegg om kjønnsdebatten i innlegget fra 14. oktober.
Kanskje er hele kjønnsgreia et eneste stort blindspor? Kanskje er det mer interessant å snakke om noe så umoderne som klasser? For gutta fra middelklassen ser jo ut til å klare seg rimelig bra, det er gutta fra klassen under som sliter? (Det er vel ikke riktig å kalle det for arbeiderklassen lenger?) Hvis de skulle være så uheldige å være av "en annen etnisk opprinnelse" i tillegg så er de virkelig ute å kjøre?
Flere linker, tiqui:
www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1500717.ece
Hjorten: Ja, jeg tror faktisk ikke skillelinjene går mellom kjønnene - jeg tror urettferdighet og diskriminering er mye mer innfløkt enn som så. Man kan gjerne problematisere kjønnsroller - det tror jeg er nyttig. Da vil vi antagelig se at stereotypiene ikke kan forklare den store variasjonen av opplevelser av makt og maktesløshet som finnes internt i "kjønnsgruppene". Disse variasjonene i makt og maktesløshet følger nok helt andre skillelinjer enn kjønn primært - men det kan godt hende at kjønn er en av mange variabler her.
Iskwew: Ja, den var fin.
Det er veldig viktig at man ikke ser maktmisbruk overalt. Det er ikke maktbruk at barnet responderer med hengivenhet, det er bare de sosiale konsekvensene av det å bry seg versus å ikke bry seg. I grunnen ganske naturlig. Dyrene purrer og koser mest med matmor som fyller matskålen og passer på dem, hvorfor skulle ikke barna reagere likedan?
Hjorthen igjen: Når det gjelder etnisk opprinnelse tror jeg også at man med fordel kan begynne å dekonstruere forestillingene der. Jeg tror skillelinjene heller ikke går mellom kulturbakgrunn, men mellom ulike typer mennesker og personligheter. Godt mulig klasse, inntekt, ressurser og livssituasjon spiller mer inn enn kjønn og etnisitet.
Hvis man dermed finner fellestrekk i livssituasjonen til de menn og kvinner som kommer skeivt ut, så kan man begynne å gjøre noe med det, i stedet for å skylde på kjønn, legning eller etnisitet.
Dette gjelder i diskrimineringssaker, i maktbruksaker, i kriminalsaker og i grunnen de fleste samfunnsproblematikker man har. Jeg tror man må slutte å se svart-hvitt på verden og heller undersøke nyansene.
Se, nå begynner det å bli en "likestillingsdebatt" man våkner til. Denne fyren du henviser til, sier fornuftige ting.
Man slipper å bli trett i hodet av:
- "Likestillingen er gått for langt" - det kan den vel knapt gjøre, hvis man da ikke mener at den har slått over i ulikestillingskamp.
- "Det er fremdeles kjønnsforskjeller i Norge" - jovisst, men hva mener du egentlig?
Den verden jeg lever i, er en postpatriarkalsk verden. Kjønnslig relaterte problemer knytter seg til et etterslep av stivnede adferds- og kulturforestillinger fra en passert tid. Det meste er gjort mht til lovregulering, offentlige korrigeringsmekanismer etc, for å løse de gamle, høyst reelle problemene.
Dagens problemer er mer knyttet til /adferd/ (i vid betydning) enn til kjønn: Arbeidsdeling, rollespill, rolleforventninger - slike ting, rammene for akseptert adferd. De går ikke så mye på hva du /er/, men hva du /gjør/. Det er dette som lager reelle problemer mht lønnsforskjeller etc.
De fleste opplyste menn (som jeg vet om) definerer seg ikke som /kjønn/ i disse postpatriarkalske tider. Det må være mye mer fruktbart å angripe det evige problemkompleks ut fra perspektivet
- adferd
- kulturelle forestillinger
og sørge for korrigeringsmekanismer langs den aksen.
Korrigeringsmekanismer som innrettes mot dette stivnete etterslepet av oppfatninger om hva som er kvinnelig, mannlig - kvinnelige og mannlige handlinger, adferd - for ikke å snakke om genetisk betinget adferd (huff!).
Selvfølgelig er det lett å få øye på et klasseaspekt i dette. Det har Hjorthen helt rett i. Men her bør man nok være like varsom som man er med å terge noen med uvørne tegninger. :)
For å terge Iskwew, nevner jeg at fyren sier:
"Jeg tror mange av de mannsrelaterte problemene Runar Døving lister opp absolutt bør analyseres i forhold til at mannsrollen er for snever."
Nå må jeg hvile.
Hjorten: Interessant idé og et godt innspill.
Kan det være slik at likestillingskampen har resultert i at den tidligere arbeiderklassen protesterer mot den ved å insistere på å beholde tradisjonene, eksemplifisert gjennom manneblader, fotball og øl[1], mens deler av middelklassen og oppover henger seg mer på karrierejaget og pengene? Og at det begge steder blir en, om kanskje uutalt, organisering, fordi mennene ikke har tatt/tar debatten?
Jeg har ikke svaret, og det kan godt være jeg også er på et blindspor.
Fotnoter:
1: Ja, eksemplet er forenklet.
Erik: Ser du det som et mål å terge meg, i så fall; a) hva tror du terger meg, og b) hvorfor tror du det gjør det, og c) er du helt sikker i din sak når det gjelder både a) og b)?
Jeg kan ikke huske at jeg har sagt at jeg synes mannsrollen er passe snever.
tiqui: Jeg har som jeg har sagt til deg før, problemer med maktbegrepet i denne sammenhengen. Jeg skjønner ikke hva det betyr, eller hvor det leder meg hen. Å lage dette til en konkurranse om makt, der kvinnes såkalte maktposisjon i heimen betyr mest, det blir helt feil debatt.
Muligens er det dette antropolog-språket en stakkars økonom ikke skjønner.
*teller noen penger i stedet*
Iskwew: Nei. Tror jeg vil hvile meg igjen.
Herlig! Her har jeg logget meg av noen timer og dere har hatt en helt fornøyelig og flott debatt med nyanserte holdninger og nysgjerrige åpninger for at ulikheter kan ha mange årsaker, til og med mange løsninger! Dette gleder meg! Fortsett slik!
Jeg skal ikke terge noen, hvile meg eller blogge mer i dag, - det er tilbake til jobb og studieplikter.
Saken er vel at vi ikke alltid betraktes som individer, er det ikke? Er det ikke det som er problemet; at vi av og til behandles etter hva slags gruppe/klasse/kategori vi kan plasseres i -med tilhørende antatte egenskaper - ikke sant? F.eks. kjønn? Med andre ord: det diskrimineres. Dette kan vi gjøre noe med. Det går an å ta tak i sånt direkte, enten det er loven som er skjev, eller det er individer som blåser i loven.
Men hva roller angår: hvis vi vil behandles som individer (og jeg tar sjansen på at vi er enige om det), må vi begynne med å behandle oss selv som individer: "Jeg vil...", "jeg mener" - ikke "vi kvinner vil..." og "vi menn mener...". Eller?
Jeg mener ikke at man ikke skal være solidarisk, for all del, men da må det gå på sak og felles interesser. Man skal passe seg vel for ikke å sementere de skillelinjene man egentlig ville utfordre.
abre: Saken er nok også at vi ikke alltid betrakter oss selv som individer. Jeg får stadig mer brensel til behovet for å skrive noe om hvor lei jeg er bruken av "man", som jeg opplever som distanserende. Ikke i kommentaren din, men en god del andre steder.
Når jeg leste den artikkelen du viste til, så tenkte jeg på legen min sin kommentar da mannen min klaget over at han ble oversett på sykehuset da jeg født.
"Ja, men så gjør noe med det da, tror du forandringer kommer av seg selv?"
Menn og må komme på banen, finne ut av hva de vil ha forandret, og så gjøre noe med det. Som Båtstrand sier, man må faktisk utvide rammene for akseptert oppførsel av menn som menn. Ikke bare sitte på rompa og sutre.
Hei!
Takk for hyggelige kommentarer og gode refleksjoner rundt mitt innlegg i Aftenposten. Flott med debatt om temaet kjønn!
mvh
Sondre
Hei Sondre, hyggelig at du fant frem til bloggen min!
Jeg synes det var godt at det kom andre på banen og fikk frem et mer nyansert bilde enn hva Døving klarte i første omgang. Debatten har roet seg i blogglandia, men det var stor furore her en stund, både i denne bloggen og i andre. En del av dem er listet opp i innlegget det linkes til øverst.
mvh Tiqui aka Elisabeth Vik
http://app.blogg.no/trackback/ping/2397347