tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Religion og fordommer

Poenget er forsåvidt gyldig nok - da det sies mye rart som slett ikke ville passere "jødetesten", men eksempelet er dårlig.

FrP-Ulf snakker om "islamister", som er en politisk bevegelse (eller rettere: flere politiske bevegelser), og ikke en bestemt folkegruppe. At FrP-Ulf ikke skiller mellom islamister og islamister er forsåvidt galt nok, men så lenge han refererer til islamister og ikke til muslimer så vakler paralellen.

Parallellen er vel gyldig nok når politiet i sikkerhetskontroller plukker ut de som "ser ut som muslimer"? Det var ikke bare et eneste eksempel der, og det finnes nok mange mange flere..

Det suskriver er i beste fall naivt, i verste fall rett og slett dumt. De ulike religioner uttrykker veldig klart ulike verdier til tross for såkalte økumeniske fremstøtt og universelle fantasier. At alle mennesker ønsker å ha det godt i livet, synes å være den fantastiske innsikt som utgjøre kjernen i det du og mange andre skriver om å forstå en religion/kultur til døde. Selv har jeg ekstremt lite til overs for semittiske religioner generelt, ( jødedom, islam, kristendom ). De er naturfiendtlige, abstrakte og menneskefiendtlige. Derimot føler jeg respekt for Buddhisme, hinduisme, shintoisme, samt andre ikke-semittiske religioner og livvsyn, i tileggt til eget livssyn som er basert på pre-kristne indoeuropeiske tradisjoner og livssyn ispedd eksistensialisme og historiefilosofi. Da kristendommen er blitt en del av Europa må man akseptere den til en viss grad, men poenget er ikke hvilke verdeier jeg har eller ikke har, men prinsippet om at det er visse verdier man faktisk er otatsnder av. Det er liberalistsik feilslutning at man skal akepstyere verdisyn som totalt strider mot ens eget, og det har ingenting med frihet å gjøre.

Ellers er "jødetesten" relevant, fordi de er en fokegruppe som beriver moralsk og økonomisk kutpresisng på bakgrunn av sine forfedres lidelser; hvilket har gitt dem en nesten urørbar status, så sant man ikke snakker om Israel, som om den staten kan være løsrevet fra jødene.

Min tro er ikke din tro, og omvendt. Ingen har kunnet eller vil kunne tvinge meg til å akseptere naturfiendtlige og absurde religioner og kulturere på bekostning av mitt eget livsrom.

Du skriver: "Når skal man innse at det er forskjell på religionen som helhet og på hvordan enkelte religiøse forholder seg til verden"

Betyr det at du mener at religionen ikke skal kritiseres, bare de menneskene som bruker religionen i sine argumenter?

Det er viktig å holde tungen rett i munnen her:

Knut Stian: Man kan kritisere religion, og religionskritikk er absolutt på sin plass når man har vektige argumenter for å kritisere den. Men når man kritiserer en religion er det da innholdet i religionen man henvender seg til, ikke handlinger begått av mennesker som bekjenner seg til religionen.

Så kan man kritisere handlinger begått av enkeltmennesker eller grupper av mennesker, men dette er alltid handlinger ut fra valg disse menneskene gjør, kanskje/ofte retorisk legitimert ut fra sitt verdisyn. Slik misbrukes religion som unnskyldning for slike menneskers handlinger. Det er intet mindre enn en ansvarsfraskrivelse for egne valg og handlinger. Derfor mener jeg seriøst det er en vesensforskjell på å kritisere handlende subjekter (altså mennesker) for deres valg av handlinger, og det å kritisere innholdet i en religion. Det siste vil jo variere alt etter hvem du spør... - nettopp fordi det er tvetydig og åpent for tolkning. Religiøse mennesker kan og vil benytte innholdet forskjellig etter situasjonen etter hva som gavner dem der og da, men det må de også stå fullt ansvarlig for selv.

Autonom: Så deilig! Endelig får jeg litt motstand her! Velkommen skal du være. Du skriver "De ulike religioner uttrykker veldig klart ulike verdier til tross for såkalte økumeniske fremstøtt og universelle fantasier." Her er jeg uenig, jeg synes de fleste religioner ofte motsier seg selv og at mye av budskapet er tvetydig og åpen for tolkning, noe som antagelig borger for alle de ulike retningene man har innenfor hver hovedreligion. Men dette var ikke poenget. (Dessuten er det godt mulig jeg er bittelitt dum, siden jeg måtte slå opp ordet økumenisk og fant at det betød felleskirkelig)

Du skriver "du og mange andre skriver om å forstå en religion/kultur til døde." Jeg har ikke skrevet om å forstå en religion eller kultur, jeg sier bare at det er forskjell på religion som trossystem og menneskene som bekjenner seg til den. Det ene er abstrakt, det andre er handlende individer.

Du skriver: "poenget er ikke hvilke verdeier jeg har eller ikke har, men prinsippet om at det er visse verdier man faktisk er otatsnder av. Det er liberalistsik feilslutning at man skal akepstyere verdisyn som totalt strider mot ens eget, og det har ingenting med frihet å gjøre."

Verdier du er motstander av har du rett til å kritisere - da driver du verdikritikk. De mennesker som forholder seg til disse verdiene må du likevel kunne akseptere at de mener noe annet enn deg. Det betyr ikke at du må godta det som sannhet og gjøre om din mening, men det er faktisk en frihet å kunne ha sine egne meninger og sin egen livsanskuelse, uansett om du er enig eller ikke.

Du skriver: "Min tro er ikke din tro, og omvendt. Ingen har kunnet eller vil kunne tvinge meg til å akseptere naturfiendtlige og absurde religioner og kulturere på bekostning av mitt eget livsrom."

Nettopp - derfor kan vi ikke, selv om vi måtte være uenige i de verdiene noen mennesker har, tvinge dem til å godta våre verdier på bekostning av sine. Handlinger som skader andre mennesker derimot, skal man selvsagt ikke tolerere, men da er man tilbake til forskjellen mellom de abstrakte verdier, religion og livsanskuelse kontra handlende individer som tar valg de må stå personlig ansvarlig for uten at alle som deler deres verdisyn må stå til ansvar for det.