tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Telenor eller Grameen - hvem skal ha kontrollen?

Så deilig å lese om dette fra noen som vet og forstår mer enn meg om det. Av og til hører jeg forståsegpåere si at dette fungerer i Asia, til en viss grad i Latin-Amerika, men ikke i Afrika. Hva tenker du om det?

Marion: Takk for godord! Det kommer helt an på hva man mener skal fungere og hva man ønsker å måle av effekt.

Jeg har ikke oversikt over tilstanden i Asia og Afrika. I Latinamerika har jeg mer innsikt, men hva som fungerer på hvilken måte, hvordan og hvorfor er et kjempekomplisert spørsmål som jeg holder på å skrive ca 200 sider om i disse dager. Kommer gjerne tilbake med mer om det når jeg har levert oppgaven :)

Alltid moro å se noen som har greie på det bekrefte min egen oppfatning - som jeg adskillig mer klønete har forsøkt å uttrykke i kommentarer til Iskwews blogg. Det blir ikke så mye diskusjon når man har samme oppfatning, men, men...

Når det gjelder dette med at hvemsomhelst kunne blitt med Grameenphone så er jo det rett, det var bare ikke hvemsomhelst som gjorde det, det var Telenor. Og Grameen trengte en partner for å få prosjektet til å fly, hvordan du enn snur og vender på det. Og det er vist at Verdensbanken og andre har satt som forutsetning for lån at Telenor skulle opprettholde sin eierandel. Kapital er nødvendig, spesielt i et selskap som har vokst så fort som Grameenphone har.

Det er nødvendig at internasjonale institusjoner bidrar med risikokapital i emerging markets. Det blir ikke lettere av at Yunus brukte Nobeltalen til å hamre løs på sin forretningspartner.

Jeg kan ikke se at jeg noe sted har sagt at Yunus og Grameen skulle stå med hatten i hånden og være tankknemnlig? Da har du lest meg feil eller som djevelen leser bibelen.

Iskwew: Til den siste setningen - takknemlighets-aspektet var ikke myntet på deg, det henger mer sammen med den generelle holdningen innbakt i forestilingen om Norge som godhetsnasjon som Tore Bang beskriver.

Og du har selvsagt rett i at Yunus fremgangsmåte kan få følger for villigheten til å bidra med kapital, mitt poeng var bare at Telenors manglende oppfølging av intensjonsavtalen kan ha tilsvarende virkning - bare med motsatt fortegn. Begge deler er dermed med på polarisere både holdninger og aktører, noe som ingen av dem er tjent med.

Tamen: Jeg har ikke fått lest grundig gjennom alle dine kommentarer hos Iskwew - jeg skal gjøre det når jeg får tid :) Takk forøvrig for godord.

Iskwew igjen: Dersom Verdensbanken og andre har satt som forutsetning for lån at Telenor skulle opprettholde sin eierandel, så bekrefter det jo bare den holdningen om at ikke anser aktører i den tredje verden til å være i stand til å styre noe selv, men at det må være vestlige som til syvende og sist har kontrollen. Dessuten, hvis det var en forutsetning allerede ved starten, så ville det være svært uredelig av Telenor å inngå en intensjonsavtale som de visste at de ikke kunne holde.

Låneavtalene ble inngått etter at Telenor gikk inn (i 1999 og 2004 tror jeg). Selskapet har vokst kraftig, og da er det nødvendig med lån. Långivere som Verdensbanken og IMF setter knallharde vilkår for slike lån, det har de alltid gjort. Det kan man jo si er urettferdig, men slik er det.

Dette handler om kultur, og det er ikke bare vestlig kultur. Man forstår hverandre ikke, rett og slett. Tosidig. Det er også Yunus bruk av Nobel-talen et uttrykk for. Og jeg er ikke sikker på at han helt har sett den siden av det.

Forøvrig tror jeg Telenor kommer til å selge seg ned, for PR-messig har de snart ikke noe valg. Og alle kommer til å juble. Helt til viljen til å stille med venture-kapital sitter lenger inne neste gang.

Du skrev vitterlig: "Denne holdningen ser vi igjen blant medier og bloggere når de nå diskuterer intensjonsavtalen mellom Telenor og Grameen. Vampus, Iskwew, og diverse artikler i MSM skriver at GrameenPhone ville neppe vært mulig uten Telenors kapital, teknologi og ekspertise." Dermed var det rimelig at jeg leste at du mente jeg var en del av takknemlighets-aspektet.

Iskwew: Da beklager at jeg det jeg skrev kunne misforstås. Det er to aspekter ved den "norske holdningen" som jeg skisserer: Det ene er at vi har en svært god tro på norsk teknologisk og ekspertise, det andre er at det ligger innbakt en underliggende forventning om at det at vi deler av oss med den gjør oss til en godhetsnasjon. Det første aspektet fant jeg hos deg når du skriver at "Sannsynligvis hadde ikke prosjektet vært mulig uten den kapital og kompetanse som kom med Telenor." Dette forstår jeg som at Telenors kapital og kompetanse var avgjørende for at GrameenPhone så dagens lys. Det andre aspektet er ikke uttrykkt hos deg, jeg refererer til flere bloggere og MSM når jeg snakker om den generelle norske oppfatningen.

Jeg ville ikke påstått at det er urettferdig å sette harde vilkår for lån, Verdensbanken og IMF har all rett til å bestemme hvem og hvordan de vil låne ut penger. Det betyr ikke at beslutningene der er upåvirket av "formynder"-forståelsen (Et begrep jeg forøvrig har fra Knut Nustads bok "Gavens Makt" om norsk bistand de siste 50 årene).

En referanse til:
Ola Storeng www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1567880.ece

Jeg kunne selvsagt ha skrevet Telenor eller _en annen_ vestlig teknologisk bedrift, men det var altså Telenor som gikk inn. Og jeg tror ikke det hadde vært mulig å skape Grameenphone til det den er i dag uten det. Grameen hadde de verken teknologi, ekspertise eller kapital til det.

Og forøvrig er norsk teknologi og ekspertise i verdensklassen når det gjelder en del ting. Det er grunnen til at det bygges solcellepanel-fabrikker, for eksempel, i milliardklassen i Telemark og Kristiansand. De bygges her, og ikke i India (som var en konkurrent pga. lave arbeidskraftkostnader) nettopp av den grunn. Norge har dyr, men høykvalifisert arbeidskraft og teknologi. Mye av det skyldes selvsagt offshore-sektoren.

Iskwew: Jeg håper du forstår at jeg ikke mener at norsk teknologi og ekspertise ikke er bra. Det er helt sikkert riktig at vi på mange områder er i verdensklasse. Poenget mitt var heller ikke det, men at man ved å fremheve denne overlegenheten med det samme reduserer troen på andres kompetanse. Noe som igjen er med på å legitimere kontroll.

Dette handler vel om at på noen områder ER vestlig teknologi og kompetanse overlegen, og at man for å løfte u-land ut av den situasjonen de er i, trenger tilgang til den kompetansen?

Jeg tror Yunus og Grameen har vært en profesjonell forretningspartner i dette, og jeg skjønner ikke at han så til de grader snudde og brukte et forum som Nobeltalen til å ta den hatten av. Når han sier at: "Telenor er orientert mot maksimal profitt. Vi er orientert mot sosiale mål" så bidrar han ikke akkurat til et godt samarbeidsklima.

Fra kommentaren til Storeng, for balansens skyld:

"Grameen Bank og Yunus må ha vært glad for at Telenor ikke trakk seg ut på et tidlig tidspunkt. Alt tyder på at det ville være umulig å sikre finansieringen av den raske veksten i selskapet uten Telenor eller et annet sterkt selskap i førersetet. Senest i 2004 satte Verdensbanken, ifølge Telenor, som vilkår for lån til mobilselskapet at Telenor ble sittende med aksjeflertallet.

Grameen Bank aksepterte tilsynelatende dette.

Det er også påfallende at Grameen Bank i 2004 bare delvis utnyttet en forkjøpsrett til å øke sin eierandel i Grameen Phone da andre aksjonærer solgte seg ut. Banken manglet penger."

Iskwew: Vi er helt klart enig i at de siste dagers oppmerksomhet rundt denne intensjonsavtalen ikke bidrar til et godt samarbeidsklima - tvert imot så polariserer den konflikten mye mer enn nødvendig. Forøvrig har Yunus bare vært fredsprisvinner i en måned, og det er ikke overraskende at han ønsket å benytte seg av oppmerksomheten til å fremme sitt standpunkt overfor en mye mektigere aktør.

Sikkert ikke overraskende. Men jeg tror ikke det var lurt.

Storengs artikkel kommer med mange interessante opplysninger som jeg dessverre ikke kjenner godt nok til at jeg kan uttale meg om dem. Det var en god artikkel som jeg gjerne linker til.

Jeg er primært opptatt av holdningen som kommer frem i media i dag som reflekterer det Tore Bang kaller den norske godhetsnasjonen. Det at holdningene til mikrokreditt og mikrofinans-foretak stammer fra en bistandstankegang som ikke egner seg på business.

Og jeg tror kanskje at Yunus har underbygget den samme myten, ved å benytte seg så til de grader av sin moralske overlegenhet i mediene. Det egner seg ikke for forretningsavtaler. Deri ligger risikoen for fremtidige prosjekter.

Bedrifter går inn i slike markeder, med betydelig risiko, fordi de tror de skal kunne tjene penger. De vet også at de kan tape de pengene. Den risikokapitalen er nødvendig, for mikrokreditt er ikke nok. Du bygger ikke telenett med mikrokreditt.

Og jeg tror Telenor så det som risikoreduserende å samarbeide med Grameen - det kan ha vært grunnen til at de gikk inn i sin tid. Begge parter har tjent på dette. Selskapet hadde ikke vært det det er i dag med bare Grameen på eiersiden.

Iskwew: Det er et interessant poeng! Jeg synes det er fascinerende hvordan myter gir grobunn for tankegang og holdninger som igjen farger de avgjørelser man tar innenfor områder som man primært ikke tenkte hadde noe med myter å gjøre.

Jeg synes alltid det er interessant med aktører som vil ha tilgang til kapitalens fordeler, men som ikke liker kapitalismen. De kunne være noe å skrive om. For eksempel alle denne politisk korrekte motstanden mot det fryktelige markedet, og globalisering, samtidig som man ønsker å rette opp urettferdigheten i verden. Og for ikke å snakke om det å sette opp solide tollbarrierer med den ene hånden, og så gi u-hjlpe med den andre. Norge har jo verdi på tollbarrierer som glatt overstiger det vi gir i u-hjelp. Men vi ser bare på den ene siden av det, og synes vi er sååå snille. Mens det som hadde vært best for folk i u-land og emerging markets er å få tilgang til våre markeder. For f.eks. landbruksvarer.

At vi gir mest u-hjelp per capita, hjelper jo ikke når vi omtrent hermetisk lukker markedene for varer fra de samme landene.

Det er interessant at når "motstandere" av kapitalismen benytter "hensynsløse" midler (som moralsk overlegenhet i dette tilfellet) så lyder det indignerte protester fra økonommiljøene.
I motsatte tilfeller er det ikke så mye å høre fra de samme miljøene.

Ville det ikke være uforsvarlig av Yunus overfor de interessene han representerer (de andre aksjonærene i Grameen som ønsker å kjøpe seg opp) å ikke bruke de maktmidlene han har til disposisjon for å oppå deres mål? For det er vel ikke noen som mener at det denne "moralske" makten han nå har i kraft av å være Nobelprismottaker er ulovlig å utnytte?
Det er vel nettopp et av målene med mange Nobelpristildelinger at mottakeren får verdens fokus og dermed får mer makt til å videreføre og kanskje øke effekten av sitt arbeide.

En morsom anekdote mtp Iskwews kommentar om ubalansen mellom u-hjelp og tollmurer overfor de samme landene:
Iflg. en artikkel i Dagsavisen i dag så tar Telenor mer ut i utbytte fra Grameen enn det Norge gir i bistandshjelp til samme område. Telenor har jo selvfølgelig ikke noe ansvar overfor Norges bistandshjelp (kanskje med unntak der de inngår avtaler med Norad for å få støtte til prosjekter de er involvert i bistandsområder) - men det gir litt grunn til ettertanke.

Da er vi igjen uenige om virkemidlene til Yunus, Tamen, men det visste vi jo fra før :o)

Jeg mener at Nobeltalen ikke passer for forretningsmessig uenighet.

Iskwew og Tamen:
Det er noe av det mest fascinerende, hvor utrolig mange slike ironiske motsetninger man kan finne hvis man går litt etter i sømmene. Motstandere av globaliseringen tenker vel ikke helt over sammenhengen når de tar charterfly til syden eller handler cd'er fra canada.

Uhjelp vs tollbarrierer lar seg jo bare kombinere siden man ikke sammenholder de ulike budsjettene. Men siden det er snakk om ulike budsjetter, ulike institusjoner og til syvende og sist, ulike mennesker som tar, evt. opprettholder, de motstridende beslutningene/reglene, så finner man mange slike ironiske sammenhenger. Man trenger ikke gå så langt opp i systemet som til globaliseringen heller. Jmf hvordan de ulike byråkratiske instanser gir og tar etter ulike prinsipper som skaper problemer for brukerne. Det var vel en slik ironi Yunus påpekte også når han får fredsprisen av samme land som eier selskapet han er i konflikt med.

Tique, takk for en god post.

Iswew - jeg skjønner tanken om å ikke snakke politikk i takketalen. Men uten å ha lest mange slike takketaler, bare noen, så innbiller jeg meg at dette er normen? Det nye er bare at det er noen i Norge som får denne kritikken, og at det blir et tema i norske medier?

Skulle egentlig visst mer om rettspraksis på intensjonsavtaler (Letter of intent). Jeg tror mye kunne avklares med litt mer graving på dette. Jeg mener altså at da jeg en gang i tidenes morgen fulgte forelesninger i internasjonal forretningsjus ble fortalt nettopp at letter of intent ikke må forveksles med en kontrakt. Det er altså ikke samme sak.

Milton Marx: I intensjonsavtaler så er det vanlig å anføre at den ikke er juridisk bindende. At en avtale har overskriften Intensjonsavtale har ikke så stor betydning, det er innholdet som teller.

Jeg har selv benyttet meg av en del intensjonsavtaler. Noen av dem har blitt materialisert i en bindende avtale, men de fleste har det ikke blitt noe av. Men felles for dem alle har vært anføring av de ikke er juridisk bindende.

Det er jo litt av poenget med at man har en intensjon, men ikke har bestemt seg for å inngå bindende avtale. Det vil jeg tro er tilfellet mellom Grameen og Telenor også.

Der er vi jo enige, Vox! Personlig tror jeg det er vanskelig å rettslig holde noen til en intensjonsavtale. Og akkurat dét visste nok begge parter da de skrev under.

Vox: Men hva er egentlig formålet med en intensjonsavtale? Jeg skjønner jo hva en intensjon er, men hvorfor bruke mye (advokat)tid og -krefter på å formulere det i en avtale? Siden det jo (vanligvis) ikke er mer verdt enn en muntlig fremstilling likevel - kanskje til og med mindre (ihht norsk lov). Hm, kanskje det er akkurat derfor?

Som jeg så vidt var innom i en kommentar i Tiquis tråd om Telenor mot Yunus er det slik at den u-hjelpen vi yter, kan sees som et plaster på såret for være tildels svært høye tollmurer på produkter som produseres av u-land. Først og fremst er......