Sykdom eller latskap? Mistenkeliggjøring og straff

Jeg har ikke engasjert meg i debatten om sykefravær og endringer i sykelønnsordningen så langt, jeg er jo stort sett frisk. Men av det jeg har lest er det en vesentlig ting jeg reagerer på: Nemlig hvordan de eneste tiltakene som vurderes dreier seg om straff av arbeidsgivere eller arbeidstakere, enten fordi man hevder arbeidsgivere må ta mer ansvar i form av arbeidsmiljø, eller fordi man mener arbeidstakerne er late og ikke gidder jobbe.

Min innvending er at fokuset er feil: I stedet for å ta utgangspunkt i at sykefraværet skyldes uansvarlige arbeidsgivere eller late arbeidstakere, bør man gå ut fra at sykefraværet er ærlig og redelig sykdom og derfor prøve å gjøre noe for å holde folk friske.

Både i MSM og i bloggverden ser jeg at de fleste skylder på uansvarlighet hos arbeidsgivere eller latskap hos arbeidstakere. De sier det ikke direkte, men det er det som skinner gjennom ved valg av sanksjoner (eller økonomiske incentiver som det heter - nytt buzzword dette visst)

Octobers blogg er et utmerket eksempel på dette noe negative synet på sykefraværet. Han finner bare to mulige alternative forklaringer på det norske sykefraværet:

"Utgangspunktet er en internasjonalt sett skyhøyt sykefravær. Dette kan vanskelig forklares med spesielt utrivelig arbeidsmiljø i Norge - og det er all grunn til å tro at fraværet skyldes en kombinasjon av holdninger og en utpreget svært god sykelønnsordning (for arbeidstakerne)."

Derfor foreslår han at man i stedet for å straffe arbeidsgivere heller skal gi arbeidstakerne selv regningen for sykefraværet, også ved langtidsfravær. Dessuten mener han også man må gå etter i sømmene på legenes sykemeldingspraksis. Felles for hans argumenter er at de tar for gitt at sykefravær ikke skyldes sykdom, men latskap.

Professor Kjetil Storesletten skriver et debattinnlegg i Aftenposten i dag hvor han stiller spørsmålet: "Er sykefravær et valg?" Han presenterer en lang rekke tall og statistikker som bygger under hans primær-antagelse, nemlig at folk kan "velge seg friske", dvs, han tror ikke at folk egentlig er syke når de er borte fra jobben. Hans forslag er naturlig nok økonomiske incentiver, eller straff som jeg vil kalle det, for å få folk til å velge å gå på jobben når de ellers ville levert egenmelding.

Ved å straffe snyltere blir også syke mennesker straffet.
Vil dette virke? Ja, selvsagt. Når folk er avhengige av sin inntekt en gang i måneden har de ikke råd til å være syke. Derfor vil de måtte gå på jobben selv om de faktisk er syke. Det er nettopp derfor vi har fått en sykelønnsordning for å gi folk mulighet til å ta vare på helsen sin uten å lide vesentlig økonomisk belastning i tillegg.

Det er her jeg mener man seriøst må endre fokus. Istedet for å straffe alle syke fordi det finnes noen late mennesker som utnytter ordningen, burde man heller sørge for tiltak for å holde folk friske. Det være seg incentiver for helseforebyggende aktiviteter, trening, kosthold osv. På min arbeidsplass har man nylig gitt samtlige ansatte skritt-tellere og innført konkurranse for å ivre til fysisk aktivitet og bevegelse. Dette er et tiltak som på en positiv måte bidrar til at folk holder seg friskere. Det er også et tiltak som ikke mistenker de ansatte for å være late og motvillige til å jobbe, men som innser at fysisk aktivitet og bevegelse vil bedre helsen og holde dem friske. Det er et tiltak som i stedet for å straffe de syke, forsøker å bedre sjansene for at man ikke blir syk.

Selvsagt finnes det enkelte latsabber i samfunnet, men det er da ikke riktig at de som er uheldig og blir syke skal straffes for det? Like lite som det er rettferdig at samtlige arbeidsgivere skal straffes for at noen arbeidsgivere ikke er i stand til å ta vare på arbeidsmiljøet? Det er helt sikkert en mengde kreative måter man kan forebygge sykefraværet på i samfunnet som ikke dreier seg om mistenkeliggjøring og straff. Å få denne mistanken på seg når man er så uheldig å bli syk (noe som er helt naturlig at man blir av og til), er en ytterligere belastning i tillegg til selve sykdommen. La oss holde oss for god for det.

Sammenblanding av egenmelding/korttidsfravær, langtidsfravær og uføretrygding:

Storesletten refererer i tillegg til tall som sier at sykefraværet er lavere når arbeidsledigheten er høy. Ut fra dette konkluderer han med at det skyldes at folk tar bedre vare på jobbene sine og ikke tør være late i frykt for å miste jobbene sine. Men han glemmer at det kanskje kan skyldes utvalget av hvem som fortsatt har jobb når mulighetene ellers er små.

Lasses blogg har en god kommentar der han gir alternative forklaringer ved å trekke frem sammenhenger mellom sykefravær og et inkluderende arbeidsmarked. Ved lav arbeidsledighet og et inkluderende arbeidsmarked finnes det arbeidsmuligheter også for de som av og til er syke, som er mer utsatt for sykdom enn andre og har kroniske lidelser, men har arbeidsvilje og arbeidslyst i de periodene de er friske.

Er det ikke bedre for både disse og for samfunnet at denne litt mer utsatte gruppen arbeidstakere kan yte sitt beste til alles glede og nytte når de er friske enn at de skal være uføre på heltid og totalt avhengig av trygd? Men som Lasse sier, da er det ikke rart at man har økt sykefravær når andre enn friske, unge mennesker i sin friskeste alder også er i arbeidslivet. Det er likevel en mindre totalutgift på deres sykefravær enn om de var uføre på heltid. Fjerner man denne gruppen arbeidstakere fra arbeidslivet, så vil nok sykefraværet gå ned på papiret, men vi sitter igjen med en like stor utgift, bare fra et annet budsjett. Dessuten vil det være en vesentlig dårligere livskvalitet for de det er snakk om.

Jeg tror nemlig ikke sykefravær skyldes latskap, iallfall ikke som primær-årsak. Jeg tror det skyldes sykdom. Og grunnen til at vi har folk i arbeid som er mer utsatt for sykdom enn andre skyldes iallfall ikke latskap, det tror jeg skyldes arbeidslyst og arbeidsevne. Denne arbeidsevnen betaler også skatt, selv om den kanskje ikke gir like stor avkastning som for de som oftest er friske.

Det må være mulig å flytte fokus fra et begrenset budsjett til å se sammenhengen mellom flere budsjetter. Det må også være mulig å flytte fokus fra et lite og begrenset problem med noen late arbeidstakere som leverer egenmeldinger for å ta en dag på stranda, til å heller fokusere på hvordan man kan holde folk friske og i arbeid i stedet for å mistenkeliggjøre dem, straffe dem eller rett og slett ekskludere dem fra arbeidslivet.




PS: Jeg vil mye heller at mine kollegaer holder seg hjemme når de er syke enn å troppe opp og smitte meg slik at jeg også blir syk...







Kommentarer:
Postet av: Sexy Sadie

Vanskelig problemstilling det der, og folk håndterer det på en for lettvindt måte. Skremmende.

15.sep.2006 @ 19:52
URL: http://sexysadie.norblogg.net
Postet av: Tiqui

Det er helt klart en vanskelig problemstilling, og det har vanvittig store konsekvenser for den enkelte som det involverer. Dette bør ikke tas lett på av noen.

15.sep.2006 @ 21:34
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Lasse G. Dahl

En veldig god og grundig vurdering, hvor du på en flott måte sier mye av det jeg prøvde å si :-) Jeg tror vi er skrekkelig enige.

Det er forresten alltid veldig viktig å se nøye på hva man faktisk måler når det gjelder statistikk over fravær. Jeg er selv kommunestyrerepresentant i en kommune hvor vikarbruken i skolen har eksplodert det siste året. Det var mange som begynte å snakke om sykefravær og arbeidsmoral da, også - helt til en "skoleperson" poengterte at det var fravær på grunn av kursing til kunnskapsløftet som var hovedproblemet ...

15.sep.2006 @ 21:39
URL: http://www.lassedahl.com/
Postet av: Tiqui

Ja, det er et veldig godt poeng, Lasse, alt fravær er heller ikke sykefravær! Det er klart det blir ekstra-utgifter i forbindelse med vikarer ved annet fravær også, og man må skille type fravær fra hverandre. Dessuten må man ikke lese tall og tro at man vet noe kvalitativt om årsakene selv om det skulle være en statistisk sammenheng. Årsakene finner man først når man ser på de enkelte situasjonene som i helhet skaper de tallene vi leser og setter dem i sammenheng.

En lignende sammenheng jeg gjerne skulle likt å se mellom de ulike budsjett-typene som blir involvert som konsekvenser av tiltak på et område til et annet.

15.sep.2006 @ 21:52
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Jeg sendte en epost til Kjetil Storesletten med link til mine refleksjoner her:

"Jeg leste ditt debatt-innlegg i Aftenposten idag med stor interesse, og har fundert og reflektert litt rundt temaet i min blogg:

tiqui.blogg.no

Jeg vet ikke om du interesserer deg for debatter i blogger utenfor hovedstrømmen av media, men jeg ville iallfall gi deg muligheten til å titte på det og kommentere om du ønsker.

Sykefraværet og sykelønnsordningen er forøvrig debattert i flere andre blogger utenom min. Et par av dem lenker jeg til i min bloggpost.

mvh Tiqui"

16.sep.2006 @ 08:45
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Kjetil Storesletten svarer meg på epost:

"Takk for kommentarer - det var en interessant og innholdsrik blogg.

Men jeg vil presisere at jeg IKKE mener at sykefraværet skyldes fusk og
skulk. Det å være syk eller frisk er ikke en 0-1 ting der man er enten det
ene eller det andre, men en ganske glidende overgang. Jeg tror vi i Norge
har flyttet grensen for hva vi definerer som tilstrekkelig syk for å ikke
gå på jobb. Det er i og for seg et helt greit (politisk) valg, men til
syvende og sist vil vi måtte velge mellom å gjøre den gode
sykelønnsordningen vår litt dårligere eller å skjære ned på grunnleggende
offentlige oppgaver som skole og omsorg. Den rød-grønne regjeringen brøt
IA-avtalen fordi de trengte penger.

Ellers deltok jeg på en nettprat i Dagbladet i dag (hvis du er interessert
i flere argumenter)

Kjetil"

16.sep.2006 @ 08:46
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/2057496