Det er ok å si nei takk

Et ja eller nei-spørsmål har to like gode godkjente svar: Ja og nei.

Når jeg sender en sms til en venninne og spør om  hun er hjemme, fordi jeg er i nærheten og kanskje ville stikke innom, så blir jeg like fornøyd med svar som "ja, bare kom", "ja, men jeg er opptatt", "nei, men vi ses til uken".

 

Spørsmålet innebærer ikke at jeg forventer et ja-svar, og det innebærer ikke at jeg blir fornærmet om det ikke passer. Det er ganske enkelt et spørsmål som alle utfall er akseptable, fordi et svar forteller meg hvilke alternativer jeg har for dagen videre. Det som i stedet blir et problem er hvis svaret uteblir. Da vet jeg ikke hva som har skjedd, om hun er opptatt eller ikke, om hun ønsker å se meg eller ei, eller om hun rett og slett er så lei meg at hun ikke ønsker mer kontakt. Ofte tør vi ikke si nei, så vi lar være å svare. Men et nei takk sårer mye mindre enn å bli behandlet med stillhet inntil vi "tar hintet".

 

Hva er grunnen til at vi ikke tør å si nei, takk?

På en invitasjon til en fest som vi ikke ønsker å gå på, enten fordi vi vil gjøre noe annet, ikke har lyst å gå ut, eller generelt ikke er i humør til fest - er det ikke like greit å takke nei takk? Ofte prøver vi desperat å finne en unnskyldning som som regel dreier seg om at vi er forpliktet til noe annet. Men er det ikke lov å si nei takk uten å måtte forklare og unnskylde? Jeg har en venninne som så greit sier:

 

- Nei takk, i dag passer det ikke, for i dag slapper jeg av!

 

Det er utrolig forfriskende å få et rett frem svar, så slipper man å lure. Man forstår at man ses en annen dag, når lysten til å gå ut er der, men i kveld har hun mest lyst til å slappe av i sofaen, og det er helt ok.

 

 

Ikke interessert? Si nei, takk

Vi er kanskje enda verre når det gjelder relasjoner mellom kvinner og menn. Vi tør ikke avvise, så derfor lar vi være å svare, og håper at vedkommende vil ta hintet etterhvert. Men hva med å spare den andre for uvissheten, ikke la telefonselskapene kunne sko seg på gjentatte meldinger og oppringninger, når man bare kunne sagt fra fra første stund?

 

- Nei takk, jeg er ikke interessert.

 

Det er virkelig ikke verre enn det. Ingen annen forklaring trengs, ingen unnskyldning. Enten så er man interessert eller så er man det ikke. Og det er jo ingen som med sine fulle fem ønsker å tviholde på noen som ikke vil tilbringe tid sammen med en. Men å la være å svare bringer så mye usikkerhet på dette området, fordi det kan være en mengde årsaker til at man ikke får svar umiddelbart. Kanskje har det skjedd noe? Kanskje gikk kontantkortet tomt? Ble mobiltelefonen stjålet? Slutt på batteriet? Uten dekning? Opptatt? Stuck på toget i en tunnel? You name it, og det er ikke usannsynlige årsaker noen av dem. Så for å spare både seg selv for gjentatte plagsomme meldinger og oppringninger og den andre for usikkerheten, så kan vi vel bare si fra?

 

Alltid best å vite

Det er alltid bedre å vite hva man skal forholde seg til, uansett om det ikke er det svaret man hadde håpet på. Og kanskje vi ikke skal tro at vi vet så godt hva den andre håper på?

 

En personlig anekdote om en situasjon hvor undertegnede ble avvist, men på en så direkte måte at usikkerhet og misforståelser var uunngåelig, forteller om en kar som ikke var redd for å si nei. Men han gikk ut fra at jeg var interessert i ham, så det var visst ganske uforståelig at hans avvisning var en lettelse... Uansett vil jeg gi ham kudos for mot og ærlighet:

 

Vi møttes på nettet (som man jo gjør i disse dager) og bestemte oss for å møtes også IRL. Vi skulle ta en kaffe. Men på vei fra møtestedet til kaffebaren stopper han opp og sier etter 3 minutters bekjentskap:

 

- Jeg er ikke tiltrukket av deg, så jeg foretrekker at vi dropper kaffen og så går jeg tilbake til klesvasken.

 

Jeg ble imponert - og lettet. Han fortsatte så å unnskylde seg og beklage, og det skulle han kanskje ikke gjort, fordi da måtte jeg si fra at nei, da det gjorde ingenting, det passet meg aldeles utmerket. Men kanskje var det like greit, så fikk vi si fra tydelig begge to. Ingen usikkerhet, ingen unødvendige timer og dager hvor man lurer på hvordan situasjonen er. Han dro tilbake til sin klesvask, jeg nøt min bok på en annen kafe, og verden gikk videre umiddelbart.

 

Jeg stemmer for å bringe tilbake "Nei takk" som akseptabelt svar igjen på alle ja/nei-spørsmål, så slipper vi misforståelser, ubehagelige situasjoner, overdrevne telefonregninger og kan gå videre til neste hyggelige livsøyeblikk. Bare si takk, men nei takk. Verre er det ikke.


Kommentarer:
Postet av: PoPSiCLe

Kudos! Jeg er så enig, så enig. Vi trenger å takle "nei" som svar på ting, og de som sier nei trenger å kunne si det uten at det forventes at man har en kredibel unnskyldning.

Flott innlegg!

17.apr.2011 @ 14:53
URL: http://www.junkfoodjunkie.no
Postet av: T

Helt enig. Flott innlegg! :)

21.apr.2011 @ 14:38

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/27443936