Insomnia


Klokken er 3 om morgenen og den løpetids-frustrerte katta gauler over verdens urettferdighet. Det er hetebølge i Buenos Aires, svetten siler, jeg vrir meg i laknene og forbanner myggen. Jeg får ikke sove.

 

Jeg titter ut vinduet som vender inn i kvartalet, ser om jeg kan få øye på katten som holder meg våken. Jeg ser ingenting annet enn høye murer fra bygningene som vender ut mot gatene, og øde tak på lavere bygninger inne i kvartalet, såkalte PH, horisontale boenheter. I et vindu skrått over "bakgården" er det lys og et par romsterer rundt halvnakne, vifter med et stort tøystykke. På taket over dem blafrer et laken i luften, og en skygge beveger seg. Noen er på kveldstur på taket.

 

Nattærend

Katten roer seg, og jeg tenker å vende tilbake til sengen da jeg ser at skyggen fra laken-taket klatrer over muren eller lemper noe over muren og dumper ned på taket på huset ved siden av. Dette er kanskje ikke en kveldstur i insomnia, men muligens en nattens tyv som vil ta seg inn og rane noen? Jeg trekker meg litt tilbake, tør ikke la ham se meg, vipper hodet mitt litt frem og tilbake fra kanten, som om jeg var noe som naturlig blafret i vinden.

 

Det sølvglinsende isolasjonsmaterialet på taket reflekterer det lille månelyset som er inne blant skyene, og jeg ser silhuetten av en slank ung mann. Han titter over murkanten til neste hus, stopper opp som om han værer at noen observerer ham, og jeg "blafrer"tilbake bak vinduskarmen. Når jeg titter ut igjen henger han med en fot utenfor muren inn i kvartalet, det er ca 8 meter ned, har han tenkt å hoppe?

 

Dunk

Jeg går inn på badet for å se om jeg ser bedre der og om jeg selv vil være mindre synlig derfra. Baderomsvinduet er lite og vender bare ut i et lite mellomrom mellom seksjonene på bygningen jeg bor i. Jeg ser ikke mannen herfra.

 

Jeg hører et dunk og et rabalder, så blir det stille. Jeg skynder meg tilbake til soveromsvinduet og titter ut. Taket på nabohuset glinser tomt i månelyset, men i mørket nedenfor, på PH-taket ser jeg en skygge. Beveger den seg? Vet ikke, vanskelig å si. I mørket er alle katter grå, og en skygge kan være en sekk, en plante, noe søppel, et lik eller en mann som nettopp har hoppet i døden. Jeg stirrer og stirrer, men klarer ikke å skjeldne hva skyggen er, og hjernen begynner å løpe løpsk.

 

Dilemma

Bør jeg ringe politiet? Ambulanse? Bør jeg ikke da vite hva som egentlig har skjedd? Og om det virkelig er en mann der nede og ikke bare en søppelsekk som han dumpet? Er det ikke rart at jeg ikke hørte noe skrik? Vil jeg virkelig bli innblandet hvis dette viser seg å være noen som dumpet et lik? Kanskje jeg skal gi beskjed til gutta på parkeringshuset rett over gaten og be dem komme og se etter. Kanskje har de en stor lommelykt? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg skal gjøre noe, om jeg vil gjøre noe. Katten uler igjen, skyggen beveger seg ikke, og nabotaket glinser i ensomhet. Jeg legger meg. Jeg får ikke sove.

 

Å slå ihjel tid

Klokken er fire om morgenen. Jeg holder ikke ut. Jeg klarer ikke la være å blafre ut av vinduet med jevne mellomrom, men skyggen er like vanskelig å skjeldne nå som for en time siden. Jeg prøver å zoome inn med kameraet med høy lyssensitivitet, men det er umulig å se noe i søkeren, og jeg tør ikke ta bilde med blitz. Reddhare.

 

Klokken fem vil det begynne å lysne. Jeg spiller tetris så lenge. Taper og spiller igjen. Jeg ser antydning til grålysning ute og jeg titter ut. Faen, det er virkelig en mann som ligger der nede. Hadde jeg ikke sett ham på et tak 8 meter høyere oppe først, ville jeg trodd at han bare sov. Han ligger på siden, med den underste armen ut, og hele kroppen utstrakt så lang han er. Blå olabukse, svart singlet. Brun og trent kropp, et lyseblått lommetørkle henger ut av lommen. Er han død, er han lemlestet eller sover han bare?



 

Jeg tar et bilde. Zoomer inn, uten blitz. Det blir kornete, umulig å si. Jeg får bare bekreftet at det virkelig er en mannskropp. En halvtime senere tar jeg et bilde til, prøver å zoome så langt inn som mulig for å få et inntrykk av ansiktet hans. Men vent, foten lå da ikke slik i sted? Han har beveget seg! Han er i live! Jeg er overlykkelig over at jeg ikke har overværet dumpingen av et lik, og kanskje heller ikke et selvmordsforsøk, iallfall ikke et vellykket forsøk. Mannen er i live, kan bevege seg, og kan se ut som om han sover...? Det er på tide å skaffe seg litt søvn for meg også.



Helt borte i drømmeland

Jeg sovner, drømmer rare drømmer om skygger og katter og blafrende lakner. Jeg våkner brått fire timer senere. Klokken er ni. Jeg spretter opp og titter ut. Borte. Mannen er borte. Er han hentet av noen? Våknet han og hoppet ned på neste tak? Ble han forvandlet til edderkoppmannen og klatret opp igjen der han hoppet ned? Jeg klarer ikke helt å slå dramatikken fra meg og studerer terrenget av tak, bakgårder, patioer, vinduer og murvegger. Hvor kan han være? I mørket er alle katter grå. I lyset ser alt annerledes ut. En vanlig dag er i gang i Buenos Aires, og jeg lurer på om jeg har sett syner. Eller kanskje bare drømt.

 


Kommentarer:
Postet av:

Takk at du kom tilbake! Og hva for en historie. Selv lurer jeg hva skulle jeg ha gjort på din plass.

HfJ

01.feb.2011 @ 11:58
Postet av: Paul Olai-Olssen

Fy deg! Mener du virkelig at du satt og glodde på en fyr uten å vite om han var dau eller ei? Dette skjønner jeg ikke. Han han kunne jo lett blødd ihjel mens du ventet på at dagslyset kom, lov meg at du ringer etter hjelp neste gang nattevandrere går på trynet uten å røre vesentlig på seg!

07.feb.2011 @ 21:13
URL: http://paulsplanetblog.blogspot.com/
Postet av: Tiqui

Hfj: Takk skal du ha!

Paul: Og hvis det bare hadde vært en søppelsekk? Jeg så ikke at mannen gikk på trynet og jeg visste ikke om det virkelig var en mann der nede. I mørket var det umulig å se om det var en skygge som var der fra før, eller om den var ny etter rabalderet. For alt jeg visste hadde han bare stumpet i en løs terrakottaflis og løpt på do for å grine.

Og hadde det vært verre - en likdumping, så ville jeg absolutt ikke blitt involvert. Det kunne blitt farlig for meg. Så ja, jeg lå våken og visste ikke min arme råd i kampen mellom den norske hangen til å si fra til myndighetene, og den argentinske paranoiaen som tilsier at man helst ikke bør blande seg, og iallfall ikke med myndighetene.

Heldigvis var det bare en kar som var på jakt etter et sted å sove, og jeg tror faktisk at politiet ville gjort livet hans hakket verre om jeg hadde ringt, så alt i alt gikk det bra. Det ironiske er at han sov godt, mens jeg ikke fikk blund på øynene.

08.feb.2011 @ 12:47
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/25072572