Tanker mellom barken og veden

De elsker hverandre, egentlig. De klarer bare ikke å oversette det i en god kommunikasjon seg i mellom. Derfor snakker de sammen gjennom meg. 


(Foto: Communications_men by MSandy)

 

Hun er min venninne. Han er min venn. De har et forhold sammen som med jevne mellomrom tar slutt og begynner igjen. Når det går utfor må jeg sørge for å ha telefonen godt ladet og kontaktkortet stappfullt.

 

Jeg har hans versjon på det ene øret og hennes versjon på det andre. Begge er superforelsket samtidig som de er superfrustrerte. De eskalerer sine misforståelser til kamper og hjertes smerte, jeg roer temperaturen og får dem til å slappe av igjen og innse sannheten - at de elsker hverandre og egentlig vil være sammen.

 

Men det er en uhyre vanskelig balansegang. Jeg vil gjerne være der for mine venner, gjerne stille opp og hjelpe når de ber meg om hjelp. Hittil har jeg klart det, å ikke ta side, å ikke holde for mye med den ene eller den andre. Men jeg går på eggeskall. Den dagen jeg sier noe feil, vil jeg være den som får skylden for hva som skjedde, er jeg redd...

 

Noen andre som har erfaringer og tanker fra terskelen mellom barken og veden?


Kommentarer:
Postet av: PoPSiCLe

Oh, yes. Det er en utakknemlig oppgave, og det ender som regel, som du nevner, med at du ikke klarer å gjøre det de ønsker, nemlig å ordne deres problemer, og det ender med at de begge sannsynligvis begynner å mislike deg - fordi du har feilet dem.

Mitt råd: gi deg. Forklar vennene dine at de er voksne mennesker, og dersom de ikke klarer å innse hvilke problemer de har, og jobbe med dem uten ytre megling, så får de heller gå hver til sitt.

Det er ikke din oppgave å sørge for at andre mennesker lykkes med sine amorøse tendenser - din oppgave er å være en venn, helt klart, men du må sørge for at de ikke forventer at du skal fikse ting med en gang de krangler.

12.okt.2010 @ 18:14
URL: http://www.junkfoodjunkie.no
Postet av: Erlend

Jeg tenderer mot å være enig med PoPSiCLe. De må jo ta ansvaret for sine egne liv, og det kommer de kanskje ikke til å gjøre så lenge de tror at du fikser biffen.

I tillegg er det urimelig av dem å utsette deg for slikt krysspress hvis du er begges venn.

(Ellers går det jo an å lytte til dem uten å gi noen råd og uten å ta side. Men det er kanskje vanskelig.)

12.okt.2010 @ 19:56
URL: http://urbanus.blogspot.com
Postet av: Tiqui

PoPSiCle: Ja, jeg synes jo ikke dette er en oppgave som noen burde pålegge vennene sine, men så tror jeg heller ikke at man først og fremst tenker på hvordan venner må oppleve dette når man sliter med følelsesmessige dilemmaer. Hvis man ikke skal kunne snakke med venner om slikt, hvem skal man da snakke med?

Jeg tror nok ikke at de to det er snakk om tenker at biffen skal fikses av andre, men at de trenger å snakke med noen om problemene. Og som god venn, så lytter man til det. Man vet jo aldri når man selv kan trenge å snakke seg gjennom noe. Ofte blir jo ting klarere for en selv bare man får sagt det høyt til noen.

Erlend: Så er det balansegangen da. Ja, man kan lytte, la være å gi råd, ikke ta side, bare gi dem et rom hvor de kan organisere tankene sine ved å snakke høyt. Men det er her faren ligger. En dag forsnakker man seg, sier noe som ikke er ment galt, men som oppfattes galt. Konsekvensene av det er aldri pene.

I generelle barken-og-veden-tilfeller kan det ofte komme til en situasjon hvor den ene eller begge forlanger "lojalitet". Det har jeg observert også i krangler mellom bloggere som ikke har et kjærlighetsforhold. Noen føler seg tråkket på av en annen og forsøker å mobilisere sympatisører og venner "mot" meningsmotstanderen.

Ikke lett å holde tungen rett i munnen i slike situasjoner. Og man ender ofte opp som syndebukken selv.

14.okt.2010 @ 20:08
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Martine Votvik

Uff det er dårlig venne-etikette å klage om en felles venn, det finnes jo helt sikkert noen utenforstående de kan klage til i stedet. På sikt tjener du mye mer på å sette klare grenser, det er jo ikke som om verden går under om de to der ikke holder sammen heller. Om jeg skulle sakt noe som helst til dem så ville jeg sakt at det virket ganske stusselig og at de burde slå opp, så får de ta ansvaret selv om det blir noe av det der forholdet deres.

Om de er gode venner burde de tåle at du har enkelte grenser. Hvis de ikke tåler det er det kanskje på tide med en liten vennepause? hm?

18.nov.2010 @ 23:09
URL: http://superterrestrial.blogspot.com/

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/22431938