Hvem stemmer for å utvide døgnet?




- Føler du at du har for liten tid eller har du bare altfor mye å gjøre?

Spørsmålet er godt og svaret er vel egentlig ja, begge deler. Men så synes jeg jo at alt jeg har å gjøre er noe som gir mening å fylle dagene med, så da må svaret rett og slett bli at jeg har for liten tid.

Jeg fikk da en fantasi om der menneskenes evige kontroll- og påvirkningsaktiviteter på jordkloden ikke bare klarte å endre klima, temperatur, naturkatastrofe-frekvensen, naturens kretsløp, havets strømmer, dyre-, fugle- og fiskebestander, men der vi også klarte å kontrollere døgnsyklusen. Vi kunne for eksempel finne opp en måte å få jorden til å gå saktere rundt?

Et døgn på 56 timer ville passet meg utmerket. Under forutsetning av at man fortsatt bare hadde 8 timers søvnbehov i døgnet. Jeg stemmer glatt på det partiet som kan fikse en slik døgnsyklus. Da ville jeg kanskje komme i nærheten av å få gjort alt jeg skal gjøre, må gjøre og har lyst til å gjøre. For eksempel rekker man med den nåværende døgnsyklusen ikke å lese mer enn ca 10 000 bøker på et liv. Dersom man regner hver bok på 2-300 sider og en fulltids leseinnsats på 7000 sider i året (det var pensummengden på et års grunnfagsstudium før kvalitetsreformen), så rekker man ca 10 000 bøker i løpet av 40 år. Med en utvidelse av døgnet ville man ikke trengt å velge så veldig med omhu, for 10 000 bøker er tross alt ikke mange. Og så finnes det jo andre ting man også skulle gjort, selvsagt, utover å lese.

Uansett tror jeg at en slik utvidelse av tidshorisonten for livet kunne hatt mye positivt for seg. Det forutsettes selvsagt i dette tankeeksperimentet at man fortsatt bare blir en dag gammel for hver dag, selv om døgnet er utvidet, så alderen blir mer eller mindre den samme, men tidsmessig blir det en utvidelse av livsløpet med 150 år av 24-timers døgn.

Jeg tror det ville gjort underverker for den historiske hukommelsen som samfunnet til enhver tid forvalter felles. Vi mister jo historiske perspektiver når folk dør ut så fort. De som opplevde andre verdenskrig i voksen alder er allerede i ferd med å dø ut, og man kan fundere på hva det vil gjøre med forståelsen av denne historiske hendelsen og ulike former for å forholde seg til mennesker og samfunn.

Opp gjennom historien har jo folkeopinionen hatt en tendens til å følge en pendelbevegelse hvor holdningene svinger med stort utslag til motsatt side etter en tid med et fokus, for så å slå tilbake til den andre siden igjen etter man har prøvd motsatt fokus en stund. Og jo mer ekstremt ut på den ene siden opinionen slår ut, jo større utslag på motsatt side når motreaksjonen kommer. Jeg lurer på om pendeleffekten på folkeopinionen kan ha sammenheng med hvilke generasjoner det er som har dødd ut hver gang pendelsen svinger til motsatt ekstrem. Og hvis man hadde beholdt de som hadde opplevd og kjent på kroppen visse historiske hendelser i samfunnet litt lenger, så ville kanskje dette sørget for en annen historisk hukommelse - og forståelse for hvordan mennesker må forholde seg til hverandre.

Uansett utvidelse eller ei, det vil jo alltid være begrensninger i hukommelsen ettersom vi ikke har levd siden kloden først ble formet, men uten å utvide døgnet og livstiden, så kunne vi kanskje begynne å regne med folks kunnskap og erfaring i lenger tid. Er det ikke slik at man slutter å regne med folk når de går av med pensjon? Barn frem til 18 år kan ikke stemme i valg, og pensjonister etter arbeidslivet har ikke forhandlingsgrunnlag for å bli hørt. Dvs at den perioden vi blir "tatt på alvor" i samfunnet er begrenset til 49 år (18-67), under et halvt hundreår. Jeg lurer på om dette er med å bidra til at vi lettere gjør om igjen tabber som historien burde ha lært oss by now.

Og fra å være et lite sukk over liten tid ble denne teksten plutselig et tema man kunne skrevet mye om. Enda mer å gjøre. Hvem stemmer for å utvide døgnet?

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/21473147