Stress ned - vær for sent ute.

Frøken Makeløs og kommentatorer irriterer seg over folk som kommer for sent, snakker om manglende respekt for andres tid og hvor ineffektivt det er å vente. Vi begynner kanskje å bli mer sent ute til sosiale avtaler etter mobilens maktovertagelse, men fortsatt er idealet å være punktlig og i offisielle og profesjonelle anledninger løper vi fortsatt etter klokka.

Jeg synes kanskje vi har godt av å slappe litt mer av i forhold til punktlighet. Og av egen erfaring har jeg opplevd at løsere forhold til møtetidspunkt kan være svært mye mer effektivt enn klokkejaget i Norge. Den tydeligste demonstrasjonen på dette fikk jeg da jeg bodde i Bolivia.

superdelegate

I Bolivia er alle for sent ute til alt - bortsett fra flyavganger og lunsj. Her snakker vi ikke om mobiltelefonens skyld, heller ikke om skarve kvarteret forsinket, men en standardforsinkelse på halvtime-time-halvannen-to timers møteforskyvning. Med min norske oppdragelse var dette ekstremt stressende og frustrerende i begynnelsen og jeg tenkte som kommentatorene hos Frøken Makeløs i termer av mangel på respekt. Helt til noen turde å si fra til meg at jeg burde begynne å komme litt senere. Det var nesten uhøflig av meg å komme på tiden - det var jo ingen som var klar da!

Når det endelig gikk opp for meg at jeg også kunne komme sent, og at jeg ikke trengte å skynde meg til noe, ble det som en åpenbaring. Jeg hadde aldri dårlig tid. Jeg kunne alltid gjøre ferdig det jeg holdt på med uten å måtte avslutte noe midt i fordi jeg måtte løpe til noe annet. Likevel kunne jeg gå/reise i rolig tempo uten å løpe etter bussen, for jeg hadde jo fortsatt god tid. På veien kunne jeg stikke innom og gjøre enkelte ærender på veien, for det gjorde ingenting om jeg kom enda 15 minutter for sent. Jeg fikk gjort dobbelt så mye som jeg vanligvis gjør her i Norge, og jeg var ALDRI stresset. Når jeg bare klarte å forholde meg til denne ordningen uten å stresse, så ble dagene mye mer effektive enn jeg noengang hadde opplevd.

Var jeg tidlig ute lærte jeg meg å ha med en bok, noe skrivearbeid eller noe annet å gjøre og å avtale et møtested hvor jeg kunne sette meg ned og gjøre noe. Da føles det ikke som man venter. Hva er greia med å avtale å møtes utenfor et sted hvor man fryser seg ihjel på vinterstid og ikke kan gjøre annet enn å studere mobiltelefonen?

Det stressete livet vi lever her i Norge tror jeg med fordel kunne vært mer avslappet, både i forhold til mobiler, avtalesteder og tidspunkter.

Kommentarer:
Postet av: Håkon

Avtaletider er et greie å ha når man skal planlegge da, sånn at en ikke avtaler tusen ting på en gang, og så kommuniserer man en forventning til hva eller hvor lenge vi skal gjøre noe sammen. At alt skal skje slik vi planlegger det er et helt annet spørsmål. ;-)En annen ting er hvordan vi sorterer rekkefølgen avtaler og andre ting vi gjør, og hvorfor. Gjør du ærend på veien til avtalen med meg selv om du er sent ute så kan det være et stort kompliment eller noe helt annet, og for den saks skyld behøver det ikke bety noe i det hele tatt - annet enn at du ikke stresser (og det verdsetter i alle fall enkelte andre).

06.jun.2009 @ 13:30
URL: http://www.digme.net/blogg/
Postet av: Laila

Når du sier at det var helt vanlig at folk kom en halv time, en time halvannen eller to timer... Ja da blir det jammen meg vanskelig å planlegge dagen. For man vet jo ikke når de andre kommer til å dukke opp. Så om jeg hadde vært en halv time forsinket (og kjempestresset for det) og du kom diltende etter to. Da hadde jeg likevel måttet vente i halvannen time. Det er jo ikke rart at det utarter da, for jeg hadde jo ikke giddet å vente i halvannen time på deg neste gang, så da hadde jeg kanskje funnet på noe annet å gjort til jeg var to timer for sent jeg også. Men den gangen var kanskje du bare en time forsinket... Det er jo derfor man avtaler en tid, for at man skal slippe å vente på andre. Jeg synes det er veldig uhøflig å være mer enn et kvarter forsinket. Hva gjør andres tid mer verdifull enn min??

07.jun.2009 @ 22:04
Postet av: Tiqui

Jeg skrev opp mellom en halvtime til to timers forsinkelse, fordi det også i Bolivia selvsagt er forskjell på avtaler. Å komme to timer senere til en fest hvor det inviteres til kl. 19 - og så dukke opp kl 21, er faktisk vanlig også her til lands. Et møte mellom to personer er noe annet, og enda noe annet når det er i en eller annen offisiell og profesjonell anledning.Jeg ville argumentert akkurat likt som Laila før jeg dro til Bolivia, og gjerne et par måneder inn i oppholdet også. Selv misliker jeg også sterkt å vente. Så derfor sørger jeg for at jeg IKKE venter. Enten ved å komme senere selv, eller å ha noe å gjøre frem til den andre kommer. Da blir jeg også mer raus overfor den jeg skal møte og stemningen blir desto bedre :)Så å stresse mindre med tidene var en helsegevinst, effektivitetsfremmende og sosial gevinst for meg i Bolivia. Jeg innser at det ikke lar seg gjennomføre i like stor grad i Norge, men jeg tror ikke vi hadde hatt vondt av å slappe litt mer av.

10.jun.2009 @ 10:04
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Somalieren

Uff nei, i min kultur skal alle være så fryktelig sene hele tiden. Det blir trettende i lengden og tidssløsende for de som ikke er inneforstått med at man 'skal' være sen. Jeg er enig i at man ikke trenger å være så fryktelig punktlig til uformelle sammenkomster, men da synes jeg heller at det skal være åpne invitasjoner der man får et tidsrom å forholde seg til.

11.jun.2009 @ 00:47
URL: http://smagalsomalier.wordpress.com
Postet av: Grete

He he.. Her i Norge blir vi stressa bare trikken er 2 minutter forsinka, mens i Hellas sitter fremdeles kapteinen til båten du skal med på kaia med lunsjen sin når båten skal gå.Og en bok i veska, det ordner alt!!

14.aug.2009 @ 13:13
URL: http://www.gsmil.wordpress.com
Postet av: chicida

åh, deilig beskrivelse av logikken bak det å ha et litt mer avslappet forhold til punktlighet.. jeg er vant med å komme en halvannen time for sent til alle (private) avtaler, og har venner som er på samme måte, er skeptisk til hvordan dette skal gå når jeg flytter tilbake til norge til sommeren.. tror bolivia ville vær stedet for meg :)

04.jan.2010 @ 19:11
URL: http://chicida.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Jeg beklager at det har tatt sånn tid å godkjenne kommentarene, jeg har ikke vært tilstede på bloggen på en stund.

Somalieren: Å forholde seg til et tidsrom funker nok bedre enn nøyaktig og presis - helst før avtalen, og så er vi sikkert enige om at det er forskjell på typer avtaler og hvor mange man skal møte. Poenget er å lage smartere avtaler slik at det blir minst mulig stressende, trettende og frustrerende - for alle parter.

Grete: Ja, en bok i veska ordner alt!

Chicida: Hvor er det du bor nå? Ja, jeg tror vi har godt av å slappe mer av. Jeg sørger iallfall for å ikke lage avtaler om å møtes "utenfor" noe, da går jeg heller inn, setter meg ned, tar en kaffe og skravler med bartenderen imens ;)

05.jul.2010 @ 16:48
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/9322117