Polstret eleganse

v01563202c2680216e07ae06a2c77ce61cd

Det  var tilfeldig at jeg kledde meg i grønt dagen etter St. Patricks Day. Det var også tilfeldig at jeg havnet i Manglerud ishall og fikk med meg min aller første ishockeykamp noensinne mellom de grønngule Manglerud Star og Kongsvinger i danske farger. Noen ganger havner man så langt unna sin egen løpestreng at man blir fascinert at det kan finnes helt andre verdener man ikke engang visste eksisterte, og likevel, tilfeldigvis en søndags ettermiddag, få ta del i en slik verden som man egentlig ikke skjønner seg helt på.

Vi satt på andre rad, men det kunne likegodt vært første, for det satt ingen foran oss på tribunen. Selv de mest ihuga supporterne satt bak oss. Jeg kan ingenting om hockey, sånn rent bortsett fra at jeg skjønner at pucken skal inn i målet hos motsatt lag. Og det jeg ofte gjør når jeg skal sette meg inn i noe som jeg ikke har greie på, så begynner jeg med basics - nemlig - jeg setter igang å telle. 5 rød-hvite og 5 gul-grønne på banen til enhver tid utenom de fryktinngytende keeperne. 16 på benken - det blir 21 på laget. Men allerede her røk logikken for min del, for bortelaget hadde bare 12 på benken! De var bare 17 til sammen? Er dette et slags handikap de har innført for bortelag?*

Vepsesvermer
Idet samme spillerne entret isen utgjorde de et svirrende sammensurium. Da kampen startet gikk det så fort at jeg mistet tallene på ryggene deres av syne bare jeg blunket. Jeg prøvde å følge med på innbytte-systemet, men det gav ingen logisk forklaring bare utfra observasjon. Midt i et angrep kunne man finne på å bytte ut noen i fart, og skritsch kom det en eller flere nye spillere hoppende over kanten og raste inn i svermen. Et angrep mot mål så og hørtes ut for meg som et vepsebol. Brrrzzz svirret det, skritsh skrenset det og dunk rett i vantet.

Tidlig krøkes
To svært unge, lovende og fremtidige ishockeyspillere øvet seg på dette oppe på tribunen, hvor mammaens fang var vantet på en side, og på den andre siden kunne småguttene krasje i meg. Banen deres utgjorde tre stol-lengder på andre rad. Det er nok viktig å lære seg tidlig at man ikke skal være redd for å krasje i andre folk.


Polstret og imponerende eleganse
Det var overraskende fort gjort å bli engasjert og oppslukt av kampen. Og selv om reglene for spillet aldri ble helt klare for meg var det mer enn nok å bli imponert over. Den utrolige kontrollen disse gutta hadde på skøytene og navigeringen på isen, hvordan de virvlet rundt på tiendedels sekunder, var alle steder samtidig og på merkverdig vis visste hvor pucken og målet var til enhver tid, selv etter multiple piruetter.

På tross av den mengde polstring og beskyttelsesutstyr de var bekledd med, var elegansen og samspillet på isen nesten som dans å regne. Manglerud Star gjorde en utmerket kamp, vant så det suste og rykket opp i eliteserien. For dem som er sportslig interessert og vil ha et skikkelig sammendrag av kampen, finnes det en subjektiv-sportslig innfallsvinkel her:  Jeg skal derimot vende oppmerksomheten mot det som ofte interesserer meg mest - menneskene rundt aktiviteten: Etter prisutdelinger, mageseiling og ordentlig søte male-bonding gestures var det nemlig tid for fest:

27andersen
(Nr 27 : Marius Andersen scoret et av de totalt 8 målene)


Den usynlige inkognito
Å kjenne igjen noen fra hockeybanen med fullt verneutstyr til noen på opprykksfesten etterpå i festantrekk er ikke lett. Spesielt ikke siden jeg bare hadde fått oversikt over spillerne ved hjelp av deres respektive nr på drakten - det var jo ingen som hadde på seg nummer lenger? Han presenterte seg og fortalte hvilken rolle han hadde i spillet - jeg så fortsatt ut som et spørsmålstegn. Hvilket nr hadde han vært? Nr 40... jeg vrei hjernen - kunne ikke huske å ha sett noen nr 40. Nei, det har jeg ikke lagt merke til, sa jeg. DA har jeg gjort en god jobb, sa han og strålte. Hvis det var om å gjøre for ham å ikke bli lagt merke til, så skal jeg gi ham all mulig anbefaling. Jeg kan ikke navnet hans, aner ikke hvilken rolle han hadde på isen, husket ikke å ha sett nr hans på banen i det hele tatt, han hadde en gjennomsiktig drink som ytterligere understreket hans usynlighet, og var ufattelig fornøyd med å være inkognito.

Kampen utenfor kampen
- Er du sammen med en av spillerne? Spørsmålet kom direkte og uten et innledende hei i køen på dametoalettet. Jeg svarte som ærlig var at jeg knapt kjente laget engang. Svaret så ut til å forvirre henne litt, og jeg vet ikke om det falt i god jord at jeg med en gang visste hvem hennes kjære var - jo han med den hjelmen og det nummeret på ryggen, ikke sant? (noen fordeler skal man jo ha av å legge merke til tall). En tredje deltaker i køen hadde også sitt forholdsmessige alibi i orden, og jeg skjønte at det var noe merkverdig - kanskje en smule utrygt over tanken på en dame tilstede på festen som ikke var sammen med noen av dem og dermed ikke godt plassert i spillet. For der kampen sluttet med seier og opprykk, fortsatte festen med nok et spill. Inntrykket av at ishockey er et aggressivt og til tider voldelig spill på banen er betydelig overdrevet, med mindre man da inkluderer de konfrontasjonene som skjer utenfor banen i lykkerus - og denne gangen av sidespillerne som starter kampen ved å veie hverandre i toalettkøen.

Hvor gammel går det an å være?
- Skal du på jobb i morgen?
- Nei, jeg skal på skolen, jeg, jeg er jo bare 19 år. Du ... er vel litt eldre enn meg. Du ... er vel kanskje 24?
- Joda, det stemmer at jeg er litt eldre enn deg!

Det er merkelig hvordan vi vurderer alder på andre ut fra hvor gamle vi er selv. Vi ser ofte om andre er eldre eller yngre enn oss selv, og i denne karens tilfelle var sikkert 25 så gammelt som det går an å være. Og for å være hyggelig tippet han 24. En av gutta rundt 30 tippet jeg var 32, altså litt eldre enn ham selv. Jeg har skjønt at det er ikke hvor gammel man faktisk ser ut, men hvor gammel den som tipper er som er avgjørende.

Forskjellig referanseramme
- Yeah, jeg ser det er ikke tilfeldig hva dere har kledd dere i! Grønt - og gult, ja!
- Det er klart - må jo støtte laget!
- Hva syns du om Manglerud-sangen da?
- Å, jeg kan den ikke, jeg kan bare originalen, jeg, svarte jeg pliktskyldigst.
- Men det ER jo originalen, utbrøt han.  Jeg hadde ikke hjerte til å insistere med å fortelle ham at originalen antagelig ble en hit når han ble født, ble spilt av Jefferson Starship i 1987. Det var omtrent da jeg bestemte meg for å la den glade gjengen få ha resten av festen i fred.

Så hvordan hadde det seg at jeg havnet på denne ishockeykampen en søndags ettermiddag? Jeg kunne skyldt på tilfeldighetene, men min gode venn Yaldaboath kunne konstatere: "You just love being the outsider observer at ancient working class rituals". Ok, you got me.





* - Senere har jeg fått vite at Kongsvinger har for mange svenske spillere, som visstnok ikke kan spille i de danske fargene når det er avgjørende kamper fordi de ikke er norske. Vel er det 104 år siden unionsoppløsningen, men det var vel ikke for å sette kjepper i hjulene for underlegne ishockeylag vi ble selvstendige? Trøblete nasjonalgrenser er derimot en helt annen bloggpost.


Kommentarer:
Postet av: Goodwill

Herlig beskrivelse, Tiqui! Ishockey er et fascinerende spill, når man ser bort fra den smule råskap som iblant materialiserer seg i en real nevefight på isen. Uten hjelm og hansker. Det syns jeg ikke noe særlig om. Men spillet, farten og ferdighetene imponerer meg.Det sies forøvrig at Kjetil André Aamodt, som du kanskje har hørt om, brukte hockey mye i treninga si som alpinist, og at han var så god at han kunne gått inn på et hvilket som helst toppserielag i ishockey. Imponerende :)

18.03.2009 @ 10:23
URL: http://goodwill1.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Ja, det var et fascinerende spill, selv uten forhåndskunnskaper. Nevefightene i denne omgang uteble på isen, men var en mye mer fremtredende trussel utenfor isen blant tilhengere av _samme_ lag ;)Den balansen og kontrollen hockeyspillerne må ha på skøytene var imponerende og må helt sikkert være glimrende for trening til alpint - og til mye annet også.

19.03.2009 @ 08:18
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Robert B

Fin beskrivelse av en kamp.

Nå må du ta med neste genrasjon og ;)

Nesten gang du ser kamp og havner på fest er det kasnkje 100 års festen? :p

16.07.2013 @ 13:06

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7899226