En skam å hjelpe mobbeoffer
På min arbeidsplass finnes det dusjer som våre kunder bruker.
Idag kom det tre stakkars jenter som hadde blitt dynket i fiskeslo og ba tynt om å få lov å dusje. Jeg syntes synd på dem, og lot dem dusje. Det hører med til historien at de alle er kunder her på bruket.
To timer etterpå fikk jeg klager. Dusjen luktet råtten fisk! Jeg burde ikke kunne være bekjent av at vårt anlegg hadde så elendige forhold og var så møkkete!
Jeg forklarte klageren bakgrunnen for at akkurat denne dusjen akkurat denne dagen ikke luktet så godt. Det ville de ikke høre på og messet om hvordan vi ikke kunne tilby et slikt anlegg hvor man ikke orket å oppholde seg i dusjen! Jeg forsøkte på nytt å forklare at jeg ikke godt kunne sende de tre stakkars jentene hjem med t-banen. Det er tross alt flere dusjer på huset, og det er ikke akkurat vanlig at mobbeoffer blir utsatt for denne typen hersing.
Nå fikk jeg virkelig mitt pass påskrevet! Klageren fortalte at det var virkelig ikke hennes problem, og at jeg skulle skamme meg, at jeg burde beklage og heller ta hensyn til at det var flere som hadde følt det ubehagelig å dusje her, og at det var direkte fjollete av meg å si at jeg ikke kunne sende dem hjem på t-banen.
Jeg, for min del, forstår at hun synes det var ekkelt. Men vi har fire andre dusjer som ikke lukter, og jeg synes det var fjollete av henne å ikke ha forståelse for den spesielle situasjonen. Og jeg ønsker virkelig ikke å beklage at jeg hjelper mobbeoffer som atpåtil er kunder her. Jeg fikk ikke sagt det siste, fordi klageren allerede hadde spankulert avgårde i sin egen selvgode arroganse.
Ja, man skal ta hensyn til sine kunder, men hvem av dem skal man velge om man må velge?
Damned if you do, damned if you don't
*************
Det hører vel med til historien at de tre antagelig var blitt døpt og ikke dynket i fiskeslo som del av et opptaksrituale. Det endrer forsåvidt ikke min holdning.
å vise selv en smule menneskelighet er visstnok en skam i dagens samfunn. Vi ser det i mange tilfeller, altfor mange.
Alt er snudd ned/opp.
Ja, grenseløs, det er snudd på hodet, dette. Folk forlanger og forlanger, og forventer at andre skal vise hensyn til dem, men vil ikke selv vise hensyn. Er det den økende individualiseringen og selvrealiseringen som er årsaken til slik "meg, meg selv og mine behov"-tankegangen, eller er det noe annet som har skjedd med oss?
Min holdning er at all menneskelighet blir slitt i stykker i dagens umenneskelige samfunn. Det er slett ikke noe nytt, men det har blitt enda verre de siste årene. All empati blir sakte, men sikkert borte.
Selv om opptaksritualer ikke nødvendigvis er mobbing, så er de en del av en mobbekultur. (Sånn sett hadde det vært interessant å se hvor de tre gjestene dine er neste år.) Ellers er det vel bare å stenge den ene dusjen til den er vasket og sluket er renset. Antagelig er det til mindre irritasjon for sarte kunder enn at lukta er dårlig. ;-)
Håkon: selvsagt kan man stenge dusjen og få den vasket, men det hadde ikke hjulpet denne damen som allerede hadde bestemt seg for at anlegget som sådan var et møllspist makkverk pga en ekstraordinær hendelse. Å rense den etter hennes besøk, ville antagelig heller ikke vært "hennes problem" og heller ikke "hennes glede". Jeg tror nok det forslaget også ville blitt karakterisert som fjollete - og for sent.
At det er fjollet er jeg helt med på, men her er det vel først og fremst kunden som er fjollet. Når kunden alltid har rett så tror jeg at jeg hadde spart henne for historien om tre jenter og en t-bane og takket henne hjertelig for at hun sa i fra så raskt slik at jeg snarest kunne forhindre at flere kunder ble utsatt for slike traumatiske opplevelser.
(Om jeg ville løpt av gårde med skiltet "i ustand" er noe annet.)
Samfunnet er helt klart i ferd med å bli mindre nestekjærlig. Det å være ''bitch'' f.eks er av mange ment som noe tøft.
Når selvrealisering er blitt et hovedpunkt contra det å være medmenneske - det å bry seg om andre,har verden blitt ett mindre trivelig sted.
Håkon, du har selvsagt rett, det er slik jeg burde håndtert det. Hun mente også at jeg burde spart henne for fortellingen om de tre små fisk. Det var antagelig derfor hun syntes jeg var fjollete.
Elle: det er en merkbar individualisering som virker som den svekker empatievnen. Der individuelle hensyn og krav er viktigere enn felles beste. Og det er vanskelig å reversere..
http://blogsoft.no/trackback/ping/6204788