Shadow of a gun

Det var en vanlig dag i Buenos Aires. Jeg er alene hjemme, min vert og venn har dratt p jobb mange timer tidligere. Jeg har brukt hele morgenen p studere kartet, finne bussruter, stoppesteder, kartlegge hvordan jeg skulle finne frem og finne transport tilbake. Det var langt, kanskje halvannen time ut av sentrum, og jeg har pakket sekken med tanke p bli borte mange timer.

Alle slike detaljer svirrer i hodet mitt da jeg tar sekken p ryggen, lukker dren bak meg og lser dren til leiligheten. Den lange gangen med mrke fliser p gulvet, gule mursteinsvegger og flere mrkebrune drer har god akustikk. Dren har to lser og jeg romsterer med nklene for finne riktig nkkel, riktig side opp, f den inn i lsen og rikke den frem og tilbake til den passet i nkkelhullet og jeg kan lse begge lsene. Jeg synes nkkel-skrapingen er hy nok til vekke hele huset. Heldigvis er det tidlig ettermiddag og de fleste er nok vkne eller borte.

Jeg stapper nklene i lommen, og skynder meg mot trappen. I yekroken ser jeg en skygge i trappeavsatsen en etasje opp. Jeg snur hodet i fart, ser to ftter p vei oppover. De stanser, snur, vrir p trne og vender plutselig nedover trappen, mot meg. Knrne byer seg og en arm kommer til syne da kroppen der oppe dukker ned for se hvem som raslet med nklene. Jeg reagerer ikke helt med engang p skyggen av de lange fingrene, fr det gr opp for meg at det kanskje ikke bare er fingre, men et vpen. Jeg trekker blikket til meg, fikserer det p trappenedgangen og fttene gr som trommestikker nedover trinnene. Jeg kan ikke komme meg fort nok unna.

gunshadowg320

To etasjer lenger nede brstopper jeg. Jeg stirrer rett inn i munningen p en pistol og fem overraskede politimenn.
- "Woow!" Den fremste politimannen mtte stanse like brtt som jeg.
- "Gr det bra?" spr han.

Jeg er forbauset, og kobler ikke helt sprsmlet, men svarer "Ja, hittil iallfall, hva skjer?"

- "Passr", sier han, "bare g forbi".

De andre politimennene gir meg passasje mellom dem. Det er bare svidt jeg tr skvise meg forbi dem, store mannfolkkropper p hver sin side av gangen, bevpnet til tennene. Jeg gr litt roligere ned siste trapp, og mter en vegg av folk nederst i hallen. tte-ti politifolk, flere av naboene og portneren roper og diskuterer hylydt med hverandre, peker og gestikulerer. Ytterdren er knust, glasset ligger i tusen sm biter utover hele det svarte skifergulvet. Det knaser under fttene.

Ingen legger merke til meg i den opphissede stemningen. Jeg str en stund og betrakter opptrinnet, men m finne en mte komme meg ut og forbi dem. Jeg fr oppmerksomheten til slutt til den nrmeste politimannen.

- "Er det trygt g ut? Vil jeg kunne komme inn igjen?"
- "Bor du her, seora? I hvilken leilighet?"

(Jeg har ikke helt klart venne meg til at man n kaller meg 'seora' og ikke 'seorita' lenger, men akkurat i denne situasjonen var det underordnet)

- "Jeg bor i 5H"
- "Ja, det stemmer", sier portneren.
- "Hvis jeg gr ut n, vil jeg kunne komme inn igjen?"

Politimannen beroliger meg og sier at dette tok nok bare noen timer, de kom ikke til okkupere huset i flere dager.

Hva "dette" egentlig var fr jeg derimot ikke svar p, fr jeg tripper ut samtidig som jeg forsker ikke sette samtlig glassbiter fast i skoslene.


*************************
Jeg kommer ikke tilbake fr sent p kvelden. Ytterdren er reparert, glasset er helt og det ser ut som det aldri har skjedd noe som helst i denne bygningen. Bortsett fra at det str en politimann og lser seg inn da jeg svinger rundt hjrnet. Jeg spr ham hvordan situasjonen er n. Han ser forbauset p meg og rister uforstende p hodet. Det viser seg at han bor her, og ikke ante at det var tillp til dramatikk og hevede skytevpen tidligere p dagen.

Jeg rasler ikke med nklene denne gangen, jeg lister meg langs flisene og lager minst mulig lyd, mens jeg kikker til alle kanter for forsikre meg om at det ikke lurer noen skygger i krokene. Men huset er stille. Jeg begynner tvile p meg selv og om jeg kan ha gtt i svne og drmt alt sammen selv om det var langt p dag. Huset og dets beboere har vendt tilbake til sin daglige dont og ingen er oppskaket. Dramaet er over, det virker som det aldri har skjedd.


***********************
Hendelsen var virkelig og ikke innbilt. To tyver hadde ranet en butikk lenger opp i gaten, knust ytterdren vr og flyktet inn i vr oppgang og forskanset seg der. Politiet som overrasket meg (eller var det kanskje jeg som overrasket dem?) var p vei opp for arrestere dem. De hadde visst ftt tak i dem en halvtime senere, bestilt reparasjon av ytterdren og hele dramaet med tilhrende krusninger p overflaten hadde lagt seg p bare et par timer. To timer etter virket huset som det tryggeste sikre igjen.


***********************
Det hrer med til historien at min vert noen uker senere ble ranet av vpnede tyver som befant seg i gangen og tvang ham inn igjen i leiligheten hvor de forsynte seg med det de hadde lyst p mens han hadde en pistol mot hodet. De skadet ham heldigvis ikke, men han er p jakt etter et tryggere sted bo i disse dager.
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar