Vinter midt på sommeren

På motsatt side av jorden er alt motsatt. Solen står i nord, årstidene skifter i samme rekkefølger, men til motsatt tid. Jeg reiser fra sommer til vinter.

 

barracas

(Foto: Fra Clarin. Barracas del Belgrano 9. juli 2007. Snøen kom til Buenos Aires for første gang på 89 år og jeg var der)

 

Midt i den hete norske sommeren forbereder jeg meg til å dra til vinteren. Jeg har grudd meg litt, for 3-4 grader nå er ikke særlig fristende, men satser på at den menneskelige varmen veier opp. For jeg gleder meg som et barn til å treffe igjen alle mine kjente og kjære. Men nå gleder jeg meg faktisk litt til vinteren også. I dag fikk jeg nemlig denne teksten fram min gode norske venninne som nå har bodd i Buenos Aires i et år:

 

"Det beste med vinter er lukter som følger med den. Toastet pariserloff for eksempel.

 

En kald dag starter jeg med mintete med melk og toastet pariserloff. Til toasten har jeg appelsinmarmelade eller dulce de leche, som er et pålegg omtrent som ha-på, lagd kun av melk og masse sukker som er rørt i timesvis i en varm gryte, en av argentineres store stoltheter.

 

Lukten av kald luft som kommer inn vinduet på badet mens man dusjer er og en av favorittene.

 

Røykaktig luft på grunn av oppvarmingen av de tusen hjem omkring. For ikke å snakke om lukten av bileksos rundt ethvert hjørnet, og den spesielle lukten som slår mot deg inne på vaskeriet når det er kaldt ute. Der er det varmt av ørten tørketromler som går, og det lukter såpe, tøymykner og halvsvette koner i arbeid.

 

På bakeriet har de nystekt brød og nytraktet kaffe og det mot kald vinterdag er noe vi alle vet, helt unikt.

 

Jeg får daglig hundrevis av flashbacks til livet i Norge, jul og snø og pepperkaker og strømpebukser, og fryder meg over å kunne glede meg til vinteren selv om jeg ikke enda engang har kommet hjem til sommeren som venter meg der hjemme som jeg vet kommer til å bli tidenes beste!"

 


 

Gjenkjennelse og nostalgi

Skriver hun ikke godt? Jeg kunne legge til den generøse serveringen på kafeer når man er innom for å varme hendene sine på en kopp te. Den gnistrende overgangen når man kommer utenfra kulden inn på en sydende hot milonga hvor kroppene bølger sammen på et lidenskapelig dansegulv.


Den hutrende følelsen når man står og venter på taxi hjem fra La Viruta klokken syv om morgenen etter den magiske siste blå tandaen, og forventningen til å komme hjem til en varm seng i grålysningen.

 

Den halvbitre smaken av varm mate tidlig om morgenen som deles med min kjære venn og husvert, mens vi subber rundt i morgenkåpen og prater søvnen ut av øynene. En varm glinsende medialuna og kruttsterk espresso cortado på ettermiddagen.

 

Klar luft og vinden som leker med håret nede i havneområdet, blåser slalom i søylegangen hvor sjømennene tok sine første skritt i land etter uker på sjøen i historiske tider. Det gul-oransje lyset fra antikvariat og bokhandlere som transporterer deg fra det blåhvite vinterlyset i nåtiden utenfra og inn til et århundre tilbake.

 

Ja, jeg gleder meg. Reisefeberen, nostalgien og den obligatoriske argentinske melankolien har meldt sin ankomst. Jeg er på vei "hjem" til Argentina.

 

Innlegg bilde

(Foto: Dfmoses_2000: Vintergate i Buenos Aires)

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5930034