Om skriftlig sosialitet

Hkon p Digme:Blogg skriver om bloggbedrag og annet fanteri. Han stiller sprsmlet som Aftenposten tar opp om "Er det greit at en blogger tillater seg opprette helt fiktive personligheter som igjen etablerer ekte forhold til virkelige mennesker?" Det kommer frem i innlegget hans og i kommentarfeltet at det kommer helt an p hvordan man oppfrer seg med sin fiktive personlighet. Dette er jeg enig i. Denne debatten gir meg assosiasjoner til noe vi diskuterte som fillene fyk for ikke s lenge siden.

Parallell til debatten om anonymitet p nettet
Da tenker jeg tilbake p forrige anonymitetsdebatt hvor jeg i et kommentarfelt p iNorden hevdet at det ikke var anonymiteten i seg selv som var problemet, men oppfrselen, og at det ikke var et 1 til 1-forhold mellom anonyme kommentatorer og skammelig oppfrsel. Heller ikke alle kommentatorer med fullt navn oppfrer seg eksemplarisk. P samme mte blir det vel her, det er ikke et 1-til-1-forhold mellom fiktive personligheter og lureri av andre. Kan vi da vre enig om at det er ikke greit bevisst lure andre, og at det er handlingen "-lure-andre" som er ugrei, ikke det at man blogger med pseudonym?

Her m man tydeligvis holde tungen rett i munnen.

Parallell til nettet som sosialiseringsarena
Jeg tenker i tillegg tilbake til min spede begynnelse i nettverden, fr jeg begynte med blogg. Jeg hadde en profil p den tidens strste datingarena og her var jo hovedpoenget bli kjent med folk, ikke primrt skrive, publisere og debattere som vi gjr i bloggverden. I den sammenhengen ble det ogs heftig diskutert fiktive profiler. Noen var ikke fiktive profiler, men presenterte seg med egenskaper som kanskje ikke helt hadde rot i virkeligheten. Noen presenterte seg med egenskaper de selv trodde hadde rot i virkeligheten, men som andre oppfattet annerledes. Alle tre variantene ble i ulik grad oppfattet som lureri.

Illusjoner gjennom skrivekjemi til forskjell fra personkjemi
Det jeg lrte var at skrivekjemi og personkjemi er to vidt forskjellige ting. Og at selv om man tror man kjenner noen skriftlig, s starter man likevel p scratch den dagen man mtes. Og jeg lrte at det gr an bli glad i, til og med forelsket i ordene til en profil, bare for oppdage at den personen man hadde innbilt seg eksisterte viser seg vre en "annen" nr man mtes. Dette skjedde selv om den andre hadde prvd vre rlig med sine ord. Noen ganger resulterte dette i et slags savn over en person man trodde eksisterte som viste seg ikke vre slik man trodde likevel - og dermed i realiteten ikke-eksisterende.

Hovedleksen jeg lrte, den om forskjellen mellom skrivekjemi og personkjemi, betyr jo at det lureriet jeg flte, var p grunn av illusjoner jeg selv produserte p bakgrunn av hvordan jeg oppfattet ordene, og at jeg antagelig mtte ta det strste ansvaret for dette selv. Jeg synes derfor ikke jeg kan klandre andre profiler som prvde opprette et ekte forhold til meg og andre virkelige mennesker for at jeg tolket dem feil. Jeg kan heller ikke anklage dem for at de har drlig selvinnsikt, det var vel heller jeg som bommet p hvordan jeg oppfattet ordene? Kan de klandres for at jeg trodde jeg hadde etablert eller nsket etablere en relasjon til den personen jeg trodde de var? Nei.

Motivet og hensikten er avgjrende
Noe helt annet var det da det ble opprettet en profil, styrt av tre personer, med utelukkende den hensikt ta hevn p meg. En avvist mann taklet ikke et nei, og fikk overbevist noen venner til planlegge den ultimate ydmykelsen av "meg", eller den han mtte ha oppfattet at personen bak min profil var. En ny profil ble opprettet med tanke p at den skulle appellere til min profil, basert p hva jeg hadde skrevet om meg selv. Planen var etablere kontakt med meg, komme p godfot, for deretter bli mitt verste mareritt. Heldigvis ble planen avslrt fr de hadde kommet skikkelig igang.

Jeg hper dere, som jeg, ser forskjellen p disse eksemplene, der motivasjonen og hensikten bak nettoppfrselen er s ulike. De frste eksemplene kunne ogs fles som lureri, men ble det kun fordi jeg selv hadde lagt for mye i det, og ikke tatt stor nok hyde for forskjellen i skrivekjemi og personkjemi. Det siste eksempelet var derimot cyberstalking hvor hensikten var ondsinnet fra utgangspunktet, og hvor en ekstra fiktiv profil var ndvendig ettersom den opprinnelige var blokkert fra ta kontakt med meg.

Kan vi derfor ta debatten videre til handle om at det er handlingen " g inn for beg bedrag" som er uakseptabel, og dermed skille dette fra den store gruppen uskyldige bloggere som ikke bruker sitt eget navn? Eventuelt kan vi avslutte debatten med konkludere at det er uakseptabelt plage andre, men ellers kan man blogge som man vil?

Kommentarer:
Postet av: Undre

Godt oppsummert, Tiqui.

:)

20.apr.2008 @ 22:43
URL: http://undreverset.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Takk, Undre. Hper vi kan se fremover og lese/blogge om vanlige tema igjen snart :)

20.apr.2008 @ 23:09
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Hkon

Gode refleksjoner, og det er nok viktig vre oppmerksom p forskjellen mellom skrivekjemi og personkjemi. Blir en kjent med noen p nettet og skrivekjemien er god er det viktig vre veldig klar p at det kan vre like lett lure seg selv som bli lurt av andre.

Det danner seg ofte grupper eller klikker p nettet hvor brukerne etablerer sine egne normer. Siden blogger vanligvis er en noks pen nettverksgreie s kan det vre vanskelig trekke grensene for hvor et spesielt normsett gjelder.

Jeg tror nok at diskusjonen om etikk og grenser br g noen runder, og den m nok tas opp igjen med ujevne mellomrom.

21.apr.2008 @ 00:44
URL: http://www.digme.net/blogg/
Postet av: Avil

Her var mykje klokt og viktig, Tiqui!

blogge under pseudonym er ikkje alltid drleg, og blogge under eige navn er ikkje alltid bra.

Dei eg har opplevd som aller mest ubehagelege p nett har vore folk som ikkje la skjul p eigen identitet.

Og sjlv om me trur at me er rlege (eg har sjlv til dmes ein skalla rleg blogg og kommenterer alltid med eige nick hos andre), kan me slumpe til utgje oss for noko anna enn folk i RL ser. bevisst eller ubevisst.

Eg har ogs mtt nettfolk ein del gonger, og signerer at ein startar p scratch i RL!
Nokre av dei har blitt gode venner, andre var s annleis fr nett-vennskapet at det aldri blei noko RL-vennskap.

21.apr.2008 @ 10:12
URL: http://haustljos.wordpress.com
Postet av: Iskwew

Det er forskjell p vre anonym og bruke pseudonym.
Jeg bruker pseudonym, men alle vet hvor hjemmet mitt er, og der kan jeg kontaktes.

En anonym blogg, spesielt om den brukes til hets, er noe ganske annet enn bruke pseudonym.
Jeg synes ogs det er vesentlig forskjell p skrive tekst i et blogghjrne, som fiktiv person, og det ta denne fiktige personen med seg ut av sitt eget hjrne, og begynne kommentere.

21.apr.2008 @ 10:38
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Hkon: Ja, siden nettet i prinsippet er regelfritt, s danner det seg selvsagt ulike uskrevne regler i de ulike clusterne av brukere. Men all nettikette dreier seg om en forholdsvis sivilisert og hflig omgang med andre brukere. Derfor prvde jeg oversette kardemomme-loven til bloggsk: Man skal ikke plage andre, ellers kan man blogge som man vil.

21.apr.2008 @ 11:05
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Avil: Nettopp, det hjelper lite om noen bruker eget navn og en gjenkjennelig identitet dersom de oppfrer seg som plagender. Jeg har ogs opplevd svrt s navngitte personer som oppfrer seg som nett-troll, og da er problemet akkurat like stort som om de var pseudonymer eller anonyme.

Og som du sier, man kan aldri vite helt hva andre oppfatter av hva vi selv presenterer. Dette, og da er det viktig huske at ord p nett, er nettopp bare ord p nett.

21.apr.2008 @ 11:19
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

Iskwew: Jeg prver skille anonymiteten fra hetse-oppfrselen, for som Avil s riktig poengterer, det hjelper ikke om man er navngitt om man driver med hets og plager andre.

Det er riktig at det er forskjell p vre helt anonym og bruke pseudonym, men ingen av disse tilvrelsene er sammenfallende med plagsom adferd.

Jeg kan ikke se at det er problematisk med kommentarer fra anonyme, pseudonymer og fiktive personligheter, dersom de oppfrer seg med nettikette, og holder seg til saken.

Det var dette skillet jeg ville ha frem. At problemet er ikke pseudonym, anonymitet eller fiktive personligheter i seg selv, men "det plage andre".

21.apr.2008 @ 11:24
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Iskwew

Dessuten er jo "plage andre" ikke noe objektivt begrep, det avhenger av den som er i den andre enden.
Det man selv mener er ikkeno, kan vre plagsomt for den som er i den andre enden.

Hvem skal for eksempel ha rett til definere hva som er morsomt?
Den som legger ut noe han eller hun synes er morsomt, eller den det "spkes" med?

21.apr.2008 @ 15:49
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Iskwew: Det har du helt klart rett i, "plage andre" er ikke objektivt, og det kan man gjerne diskutere videre hva som skal regnes innenfor og utenfor.

Men da har vi iallfall oppndd det jeg nsker med denne posten, det skille det fra en sammenheng med anonymitet eller pseudonym.

Deretter er det mer konstruktivt diskutere det du nevner, nemlig grenser for plaging, grenser for moro, og hvordan man skal forholde seg i en verden av uskrevne regler.

21.apr.2008 @ 19:14
URL: http://tiqui.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5816167