Da jeg nesten døde

Hun kom løpende tvers over krysset i rasende fart. Hun så meg ikke, hadde bare øynene festet på dit hun skulle fortest mulig. Jeg bremset opp, så hun skulle rekke å få øye på meg, og så jeg skulle kunne gjøre en unnamanøver i tilfelle hun løp rett på meg. Idet blikket hennes endelig møtte mitt og hun innså at hun måtte justere kursen litt, skjedde det.

En plutselig gjennomtrengende kraftsalve av et horn eksploderte i ørene mine så jeg kjente lydbølgene smelle i sykkelhjelmen min. Hele kroppen stivnet, hjertet for opp i halsen, og jeg lette febrilsk etter en måte å unngå å kjøre på jenta samtidig som jeg selv skulle komme meg unna monsteret i nakken. Jenta bråstoppet lamslått midt ute i veien, jeg vred sykkelstyret, tok sats og håpet at jeg klarte fortauskanten.

Sett fra hans sted:
Buss-sjåføren hadde registrert en sykkel som sakket farten rett foran nesen på den. Den kjørte helt opp i bakhjulet på denne irriterende syklisten som ikke skjønte at bussen skulle forbi, og i det bussen like gjerne kunne ha kjørt over syklisten stod sjåføren på hornet.

Bussjåføren tenkte sikkert at jeg hadde bare godt av en støkk når jeg befant meg foran ham i veibanen. Det han antagelig ikke så var hvorfor jeg hadde sakket farten. Hvis han hadde skjønt at jeg nettopp prøvde å _unngå_ å kjøre på jenta, hadde han nok ikke vært så nære på å kjøre henne ned selv. For han _så_ meg. Jenta kan han ikke ha sett, for da ville han skjønt hvorfor sykkelen sakket farten.

Nesten-ulykken:
Det gikk bra, alle overlevde, men jeg skjelver fortsatt og hjertet sitter fortsatt fast i halsen, og hornet ringer i ørene. "Damned if you do and damned if you don't", heter det. Her prøver man å ta hensyn til både gående, løpende, tohjulinger og firhjulinger med og uten lys og reflekser, og så ender man nesten som asfaltfyll for en hensynsløs og uoppmerksom tulling som antagelig hadde blitt uaktsom drapsmann i kveld om han ikke hadde måttet sakket farten for meg før sammenstøtet med den løpende jenta.

Skrekk og raseri:
Det er 20 minutter siden nå og den verste skrekken begynner å roe seg. Men dette er ikke første gangen. Det er grenser for hvor mange nær-døden- opplevelser man kan ha i trafikken før det setter sitt preg på deg. Det er grenser for hvor mange ganger man kan bli skvist mellom kjøretøy, høye fortauskanter og intetanende fotgjengere. Det er grenser for hvor mange ganger man takler å bli hakkemat for de som i mye større grad krever sin plass i trafikken enn de tar hensyn til situasjonen der og da. Det er grenseløst urettferdig at jeg, når jeg etter beste evne prøver å ta hensyn til alle trafikantene i omgivelsene, er den som får horn-kjeften fra alle hold, både fra fotgjengere, biler og busser, bare fordi jeg er syklisten, den som er presset mellom barken og veden. Jeg er ikke lenger bare redd, jeg er rasende!

Det er en lang stund og politisk prosess igjen til trafikken har den nødvendige infrastrukturen til å holde de ulike trafikanters interesser adskilt og til å kunne unngå slike situasjoner som her hvor det å kreve sin rett blir livstruende. Inntil da er det tvingende nødvendig at man mer tar hensyn enn hva man krever sin rett og at man mer er oppmerksom, enn hva man aner fred og ingen fare. Man er tross alt i kontinuerlig livsfare...

Kommentarer:
Postet av: Iskwew

Hjelpes meg!
Det der hørtes skremmende ut.

Jeg håper du sender denne teksten til buss-selskapet?
Han bør få en solid skrape.

11.apr.2008 @ 00:31
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Det var skremmende, og jeg måtte sette meg ned og skrive denne posten bare for å roe nervene såpass at jeg skulle få sove. I går var jeg et skjelvende aspeløv.

Det vil sikkert være delte meninger om hvorfor denne situasjonen ble så farlig, og sjåføren vil antagelig ha rett i at verken løpende jente eller sykkel i sakte fart hadde noe å gjøre foran ham i veibanen på den strekningen. Men poenget er vel at man må kjøre etter forholdene, manøvrere etter en forståelse om at trafikanter er uforutsigbare, ta hensyn til liv og helse uansett om man har "rett". Når situasjonen først er slik, så må man gjøre det beste ut av den, ikke forverre den med å øke faren enda et hakk.

Jeg sender nok ikke denne teksten til buss-selskapet. Hvis jeg skulle protestere skriftlig hver gang jeg opplever farlige situasjoner i trafikken, ville jeg ikke få gjort noe annet. Jeg har sittet på hendene mange ganger når jeg har hatt lyst å sable ned hensynsløshet her i bloggen, men jeg har ikke lyst til å gjøre dette til en trafikkblogg. Denne gangen ble et unntak, fordi jeg rett og slett måtte skrive til hjertet sank ned på rette plassen igjen.

11.apr.2008 @ 08:45
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Iskwew

Busser er jo svært lite hensynsfulle, mot absolutt alle andre trafikanter.
Og de er så store og tunge at det blir veldig farlig, rett og slett.
Derfor tenkte jeg at du burde si fra.

Noen ganger har jeg lurt på om de har bonus for å holde ruta uansett hva som skjer i trafikken.

11.apr.2008 @ 10:20
URL: http://iskwew.com/blogg/
Postet av: Tiqui

Denne sjåføren var iallfall både lite hensynsfull og temmelig uoppmerksom. Jeg har vært borti flere som også synes det er en sport i å presse syklister ut av veien, og sneie bilenes fronter og sider når bussen skal ut av holdeplassen.

Men det betyr heldigvis ikke at alle er slik, og vi hadde vel hørt om mange flere ulykker hvis det var så. Men det er skremmende nok når man hører om det, enda verre når man opplever å være den utsatte.

Litt snedig er det jo at bussjåfører også har svært motstridende syn på hvordan de synes andre trafikanter skal oppføre seg. Jeg var ute for to stykker som lot meg unngjelde for å gjøre nøyaktig det den andre ville jeg skulle gjøre - og det på hver sin side av et hjørne - en strekning på 40 meter. Den ene likte ikke at jeg syklet i veien og presset meg opp på fortauet. Den andre likte ikke at jeg syklet på fortauet og kjørte opp på siden min, fløytet og gav meg fingeren før han pekte på sykkelstien i veibanen...

11.apr.2008 @ 14:14
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Shoaib

Nei huff, hørtes ikke bra ut ... jeg ville anbefale klaging til busselskapet!

12.apr.2008 @ 00:51
URL: http://www.shoaib.no
Postet av: Tiqui

Shoaib: Jeg får samle opp en liten bunke hendelser og sende samlet til Oslo Sporveier. Men klaging hver gang blir for mye arbeid. Man skal da ha tid til å blogge.. Helst om litt andre ting enn trafikk også.

12.apr.2008 @ 15:38
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Goodwill

Grøsser her - dette var virkelig i overkant. Jeg har opplevd mye som syklist jeg også, og flere ganger trillet videre med hjertet i halsen og kroppen skjelvende som et aspeløv. Og jeg må innrømme at jeg blir mer og mer defensiv i trafikken når jeg sykler. Bruker alltid sykkelvei eller sykkelfelt, og sykler jeg en sjelden gang i byen holder jeg meg unna kjørebanen. Jeg tør rett og slett ikke, selv om jeg er i min fulle rett...

16.apr.2008 @ 09:43
URL: http://goodwill1.wordpress.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5797325