Jeg har et mat-problem

Jeg har verken spisevegring, anorexi eller bulemi. Men jeg har et mat-problem. Jeg vegrer meg mot lage mat. Det finnes ingen som helst problemer med spise den eller forholde seg til spise, men jeg orker ikke, gidder ikke, vil ikke lage mat. Jeg har fryseren full av ingredienser som jeg fr syntes var lettvinte og som ble gode og sunne mltider. Men det er et tiltak gjre noe med det. Jeg pner fryseren, ser p det frosne innholdet og lukker den igjen. Det er for stort tiltak sette igang tine det. planlegge dagen i forveien med ta ting ut til tining p kvelden for s tilberede og spise dagen etter, det er for komplisert. putte det i mikroblgeovnen s det tiner p 10 minutter er ogs et tiltak. Jeg vil ikke at det skal vre slik, men slik er det, og slik har det vrt lenge.

Jeg har ikke noen rasjonell forklaring p dette. Bde tid, penger og muligheter har jeg for kunne lage mat, men jeg vegrer meg. Selv om jeg vet jeg burde spise sunnere, selv om jeg vet det ikke tar lengre tid enn skrive denne bloggposten, selv om jeg egentlig tror jeg ville vre mer fornyd med egenlaget mat, s gjr jeg det ikke.

Dette frer til et oppblst budsjett p ferdigmatfronten. Enklest, kjappest og minst arbeidskrevende som mulig. I norske butikker i dag er det flust med slikt, men det er enten junk-mat, ikke s veldig sunn mat, eller ganske lite variert mat. Noe som gjr at ikke bare budsjettet blir oppblst.

Er dette en ond sirkel? Er det slik at jo mer drlig og kjapp mat man spiser, jo mindre lyst fr man til lage skikkelig, sunn og god mat? Hvordan kommer man eventuelt ut av en slik ond sirkel, og er det ogs noe jeg kommer til vegre meg mot? Er den eneste sjansen sjarmere en mann med kokkelerings-interesser?

valpekull
(Foto: Valpekull med enkel tilgang til mat. Tyvlnt fra kennel Cascilius)
19 kommentarer

Jeg har ogs dette matproblemet og har alltid hatt det. Foretrekker g ut og spise ;-)

Kjenner meg igjen! Nesten da, for jeg kjper nesten aldri ferdigmat. Synes det meste smaker crappy og utvannet, eller det er proppfullt av fett for at det skal smake mye. Med unntak av sushi da, fra Mitso sushi, eller noen andre av de gode.Men jeg, som elsker lage mat, som kan lage mat, jeg gidder ikke anstrenge meg nr jeg skal spise alene. Nr jeg fr besk derimot, s kan jeg holde p natt og dag for forberede noe spisbart. Det ligger p motivasjonsplanet, helt klart. Jeg er ytre styrt nr det kommer til matlaging.

Anathema: g ut og spise, eller kjpe noe med seg i farten er jo (dessverre) lsningen p slike mat-problem. Men i lengden er det antagelig ikke like bra verken for magen eller lommeboken.HvaHunSa: Det er nettopp det som er problemet! Jeg synes ogs at ferdigmat smaker crappy og utvannet og jeg blir skikkelig misfornyd nr jeg spiser det. Hver gang tenker jeg at jeg kunne laget dette s mye bedre og billigere selv. Men gjr jeg det? Nei.Sushi er heldigvis en av de sunne, gode, kjappe take-away-variantene man har. Hva med starte en blogger-sushiklubb?

HvaHunSa: PS! Motivasjonsstyrt matlaging... er det derfor jeg sjelden inviterer noen p middag, for da slipper jeg motivere meg til lage mat?

Men liker du aldri lage mat, overhode? For da hjelper det jo ikke hva man gjr. Du trenger noen postitive matlagingsopplevelser, gjr du. Kanskje jeg skal introduesere deg for en venn av meg? Han er utdannet kokk med lrertid p Bagatelle, og erfaring som kjkkensjef p Madserud Grd. I tillegg er han en utrolig hyggelig og underholdende fyr. Jeg har laget mye mat sammen med ham (catering), og han har lrt meg bde matglede og en mengde triks :-)

HvaHunSa: Det synes jeg hres ut som en genial ide! Hyggelige, underholdende fyrer har jeg iallfall ingen vegring mot ;). Vegringen mot matlaging har ikke alltid vrt s ille som n. Jeg tror jeg har havnet inn i feil spor, alts den onde sirkelen av en matlagingsklisje.

Da skal jeg sren meg ha det i bakhodet Tiqui, ved neste korsvei (der jeg og kokken skal catre sammen) s fr ogs du en innvitasjon! (S f jeg sneket meg til hilse p deg ogs:-)

Ha det i bakhodet du! Ellers er jeg ikke vanskelig f med seg ut et sted de serverer sushi - snn om du skulle ha fryktelig lyst til hilse p, mener jeg.

- bare jeg slipper lage den! :D

Rd: Skaff deg en mann som er bde kokk og utdannet ernringsrdgiver (el.l.)!PS: Desto mer man spiser av ferdigmat, desto mindre energi til endre matvanene.PS 2: Og du som er ei snn eplesunn dame i bunnen da- Hvordan kunne dette skje?

Elle: Ja, jeg tror jeg skal annonsere etter en kokk/elektriker/rrlegger/snekker. Da skulle jeg ha dekket et par-tre behov som jeg ikke er s glad i fikse selv ;)PS: Ja, jeg tror den onde sirkelen befinner seg omtrent der.PS2: Jeg prver jo fortsatt vre sunn, men har en vegring mot lage mat, ikke mot spise sunt. Det har jeg hatt lenge. Nr jeg frst gjr det, lager jeg gjerne for hele uka, s slipper jeg de andre dagene.

Siden frysen er full s hres det ut som det er motivasjonen det str p, og jeg kjenner meg igjen. Det er antagelig grenser for hvor mye snadder man gidder lage til seg selv og ingen andre (men du verden s langt den grensen kan tyes)Jeg har en mistanke om at grensen kan tyes enda litt til ved starte en matblogg, men jeg tror jeg skal understreke ordet litt.For min egen del ender jeg vel opp med pne en kaf, eller noe - hva n enn noe kan vre.

(og, nei, jeg er dessverre en elendig rrlegger, til tross for at jeg av en eller annen grunn har et kurs i hydraulikk)

Tiqui, min konkrete anbefaling for komme i matlagingsmodus er g i en matbutikk med riktig godt utvalg av ferskvarer og grnsaker. Kiwi/Rimi etc gir ikke den helt store inspirasjonen...Ellers har vel de fleste noen "standardretter" vi lager nr vi ikke kommer p noe annet. Hvis det hjelper skal du f en av meg: Lag kjttsaus. Fyll oppi en stor grnn paprika. Legg p ost. 5-10 min i ovn. (Jeg har kjttdeig, lk, tomat, tomatpur, hvitlk/chilisaus, salt/pepper og litt vann i sausen). Kjempegott.(Det er ikke vits i klikke p linken, bloggen er ikke oppdatert p et r)

...Foruten et lite innlegg jeg plutselig lagde, men som p ingen mte betyr at jeg er tilbake. Jeg mtte bare f noe ut.

Hkon: Ja, det er motivasjonen det gr p. Men den stopper p et uvisst punkt i prosessen. Jeg handler inn med friskt mot og med ambisjoner om retter jeg har lyst p, men s orker jeg ikke lage dem likevel, og frysen fylles uten at jeg bruker det. Matblogg kommer jeg nok aldri til starte er jeg redd/glad for.Du er helt sikkert en mye bedre rrlegger enn meg!

Teide: Frst, hyggelig se deg online igjen! Det er derfor man har blogg - for f ting ut nr man har behov for det. Da stiller bloggen alltid opp!Som jeg nevnte til Hkon s er inspirasjonen der mens jeg er i butikken, det er nr jeg kommer hjem og m gjre noe med det at frysern smekkes igjen. Men den retten din hrtes god ut, s skal notere meg den bak ret!

Mitt frste tiltak mot en full fryser var slutte med slikt og satse p ferskvare. Kjleskap fr holde. Dessverre er ikke grnnsaker som gradvis blir mindre ferske srlig motiverende de heller :-| (Og, du verden s jeg savner frukt og grnt som ikke har modnet p et lager. Kanskje jeg bor i feil land?)N vel, nr jeg gidder satser jeg p det enkle. En saftig kyllingfilet (ikke prior nei) med godt krydder, litt stekt sopp, og med en mild mole (avocado, eple og lime)?Uansett hvordan jeg vrir og vender p rvarene er det utrolig hvor mye mer motiverende det er lage to eller flere porsjoner enn n.

Skriv en ny kommentar