Jeg har fritid!
Det er en merkelig sak: Fritid. Det er et ord vi bruker hele tiden, men smak på det, hva ligger det egentlig i det?
Hva er fritid?
Norsk Wikipedia definerer litt løst fritid som "den tida i løpet av døgnet da en ikke sover, spiser eller utfører pålagte oppgaver eller arbeid. Fritida omfatter altså den delen av en persons liv som han eller hun mer eller mindre fritt kan bestemme over selv. Fritid blir gjerne fylt med lystbetonte aktiviteter som er fri fra stress og bekymringer. Noen ganger kan det være uklart hvilke gjøremål som er «obligatoriske», enten det gjelder jobb, skole eller hjem, og dermed også hva som er arbeid og fritid."
Nye tider - arbeidstider og fritider
I betydningen tid som man kan bestemme over selv fri fra stress, bekymringer og "obligatoriske" gjøremål, så har jeg ikke hatt fritid på mange år. Jeg har ikke hatt arbeidstid heller, for den har jeg disponert selv, og ingen har betalt meg for jobben. Dvs, jeg har alltid gjort flere ting parallellt, jobbet og studert, bare variert på hvilken av aktivitetene som ble regnet som den primære. Men nå i disse dager har jeg skaffet meg både arbeidstid og fritid. Jammen har jeg det.
Jeg har to jobber, jobber 150% i teorien, i praksis mellom 53 og 63 timer uka. Men det som er spesielt med denne situasjonen er at disse jobbene tar slutt på et klokkeslett. Når klokken er slagen begynner fritiden. Da kan jeg gjøre som jeg vil, eller la være å gjøre noe i det hele tatt. Jeg vet nesten ikke hvordan man bruker slik fritid. Jeg har ikke vært vant til å ha det før. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne ha en dag hvor jeg ikke behøvde å gjøre noe som helst.
Ubekymret arbeidstid som fritid?
To jobber og jeg føler det som om jeg har ferie. For jeg har plutselig fritid nesten hver eneste dag. Jeg har aldri hatt så mye fri noensinne. Dessuten er i grunnen begge jobbene forbundet med fravær av stress og bekymringer. Ja, jeg har pålagte oppgaver, men de bekymrer meg ikke, og de stresser meg ikke. Og på den ene av de to kan jeg til og med til en viss grad bestemme selv hva jeg gjør, bare de pålagte oppgavene blir fulgt opp skikkelig. Jeg føler det rett og slett som om jeg har fritid på jobben - i betalt arbeidstid.
Miljøskade eller selvplaging?
Det er en lykkelig situasjon med så mye tid som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke enda, men samtidig har jeg blitt miljøskadd nok til å ønske meg mer av det gamle. Jeg ønsker meg videre, og da må man på sikt tilbake til den situasjonen hvor man ikke har fritid, og hvor all tid er god arbeidstid, betalt eller ikke, og hvor hodet jobber på spreng selv når man sover. Det er stress og bekymringsfullt, men du verden så deilig kreativt det kan være noen ganger!
Balanse er viktig!
Jeg kan like litt fritid altså :o)
Å ligge i sofakroken og lese lørdagsaviser uforstyrret i 3 timer for eksempel.
Det er mulig ca. hver 4. helg her i huset.
Og er verdsatt høyt!
Forresten så er tid med barn kategorisert som fritid i tidsbruksundersøkelsene til SSB.
Jeg vet ikke jeg, om det kan defineres som "fri fra stress og bekymringer" akkurat.
Det som er sikkert er at i de periodene der jobb er kombinert med brennende interesse, kjennes det ikke som noen belastning.
Andre ganger, derimot...
Iskwew: Det er fryktelig vanskelig å definere helt eksakt hva som er arbeid og hva som er fri.
Man spiser jo både i arbeidstid og fritid, og hva slags tid er måltidene hvis de ikke regnes som fritid?
Er det fritid når en venninne klipper håret mitt som en vennetjeneste, mens samme aktivitet utføres i betalt arbeidstid når en frisør gjør det samme og kalles arbeid?
Og selv om tid sammen med egne barn forhåpentligvis er lystbetont, så må det iallfall kunne sies å inneholde en mengde "obligatoriske" oppgaver og gjøremål, samt stress og bekymringer som du sier.
Jeg husker også at jeg var svært frustrert over holdninger om at jeg hadde "fri" mens jeg skrev hovedoppgave, bare fordi det ikke var ferdige betalte arbeidstider. Søndager var jo like god arbeidstid som tirsdager, og dersom man alltid skulle utsette skrivingen til neste dag eller neste time, ble det jo aldri noe gjort. Likevel tenkte folk at jeg alltid burde ha tid til andre ting...
Å utføre vennetjenester kan godt karakteriseres som jobb. Det er ofte like kjedelig som en kjedelig jobb, gir ofte mindre igjen enn en jobb. Det skjer gjerne at man ikke får mye igjen for jobben. Men totalt sett tjener man gjerne på det for det er jo godt å kunne hjelpe til. Finnes det ikke systemer for det? Jeg yter deg en vennetjeneste og du yter en annen en vennetjeneste og vips har man organisert vennetjenester.
Og til Iskwew. Tiden med barn gir også slike muligheter: www.sandvik.bz/toaringens-vokabular
http://app.blogg.no/trackback/ping/5660799