tiqui

Sporty teoretiker med sans for kritiske og poetiske beskrivelser i prosa.

Å vende seg til, og vende seg av med

Da jeg landet i Buenos Aires for vel syv måneder siden var det mye nytt å forholde seg til. Solen gikk fortsatt fra øst til vest, men via nord i stedetfor sør. Jeg brukte mange timer ute på min nordvendte balkong, stirrende på solen mens jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg ikke var gal. Kartet var snudd på siden, så øst lå i bunn og vest var opp, istedet for nord i toppen som jeg var vant til. T-banen hadde venstrekjøring, og jeg tok den i feil retning noen ganger til jeg vendte meg til retningen og hvilken side av gaten jeg måtte gå ned på for å komme meg på riktig perrong. Men etter en stund blir man vant, og etter enda en stund sitter det i kroppen og man slipper å tenke på å orientere seg, man har inkorporert en autopilot.

Når jeg nå kom tilbake til Norge regnte jeg med at det skulle bli en lettelse å være tilbake til det vante. Her har jeg tross alt bodd i alle år og autopiloten skulle sitte ganske godt. Men der tok jeg feil. Jeg har riktignok ikke tatt t-banen i feil retning, men jeg har kjent at det stritter i kroppen når jeg går ned på "feil" side av sporet. Det mentale kartet i hodet er tippet over på siden, så jeg måtte tenke meg om hvilken retning nord var når jeg fikk retningsangivelser i sør og nord.

Men det merkeligste av alt: Jeg satt på møte i ny jobb i går. Møterommet vender mot sør og min sidemann kunne forklare at det ble fryktelig varmt der på sommeren når solen stod på. Det grå skydekket sprakk opp og solen tittet frem et øyeblikk, og kroppen min protesterte. Jammen tok det ikke flere sekunder før jeg kunne hente meg inn igjen og konstatere at ja, solen passerer himmelen i sør her, og jeg _er_ ikke gal..

Jeg er overrasket over hvor fort man kan tilpasse seg og vende seg til nye vaner, og hvor fort det var gjort å bli uvant.

Har opplevd lignende, ja. Det går som regel bra når du reiser til noe nytt, for da er du oppmerksom på at ting er anderledes. Litt verre er det når du kommer hjem og er avslappet og litt uoppmerksom fordi du er hjemme i kjente omgivelser. Nye vaner kan være skumle.

At man gjør ting på andre måter et annet sted er man som regel forberedt på, men jeg var absolutt ikke forberedt på vanskelighetene med å orientere seg utover det at jeg ikke var kjent. At kartet var snudd på siden og ikke minst at solen stod et helt annet sted på himmelen enn der den bruker å være i forhold til retningene var veldig forvirrende.

Jeg har vært sør for ekvator før uten å tenke over det. Da var jeg enten nærmere ekvator eller på sommerstid når solen står så høyt at man ikke legger merke til det. Men denne gangen kom jeg til vinter i begge retningene, lav sol og en helt motsatt himmel. Da hjalp det ikke at kartet i tillegg var tiltet!

Det som er morsomt nå er at jeg i stedet for å gå på autopilot i det "kjente" stadig blir minnet om forskjellene fordi den nye vanen rakk å sette seg i kroppen..

Tja, nær ekvator er det månen som er snålest.

Uansett, det som er farligst (i alle fall for noen av oss) er å ferdes i trafikken når vi kommer hjem fra lengre opphold i land med venstrekjøring. Det er godt det bare er togene som praktiserer venstrekjøring i Argentina.

Smiler litt her - og tenker at autopiloten installerer seg nok etterhvert! Ellers syns jeg det er en fin ting jeg, at man er tilpasningsdyktig. Det gir oss muligheten til å oppleve noe nytt.

Kom forresten på en sak som også illustrerer dette med hvordan vi orienterer oss. Da jeg flyttet til Trondheim for å studere ble jeg helt retningsvill av elvene. De rant jo feil vei, mot nord istedet for mot sør! :-D