tiqui

På to døgn droppet jeg 50 grader i temperatur, reist fra full sommer til midtvinters og byttet fra lyse dager til bekmørke. Jeg har vendt tilbake til Norge fra sommerens Argentina.

Overvektsflaks
På syv måneder har det en tendens til å samle seg ting og tang. Jeg har kastet og gitt bort et helt lager for å unngå den verste overvekten. Air France hadde nemlig advart mot at de tar seg 30 euro betalt for hvert kilo som overstiger de tillatte 20 kilo i bagasje. Jeg pakket alle de tyngste bøkene og papirbunkene i håndbagasjesekken som jeg er sikker på veide 15 kilo bare den. Likevel var kofferten tung som bly. Da jeg sjekket inn i Buenos Aires viste det seg at den ikke bare litt tung, den var faktisk 35 kilo. Et kvikt overslag i hodet anslo at jeg stod overfor en klekkelig utgift om jeg skulle få med meg alt dette. Her var det best å finne frem det beste smilet sitt:

- "Ja, det er det lille jeg eier og har etter jeg har bodd og forsket i Argentina i nesten et år", sa jeg og flirte. Jeg la på litt på tiden, så det ikke skulle være så urimelig at jeg hadde såpass med saker.
- "Åh, sier du det? Hva har du forsket på da?"
- "Jeg er antropolog. Du vet, når man driver undersøkelser så har det en tendens til å samle seg en del bøker og papirer og slikt veier jo", sa jeg og lo av min egen sarkasme.
- "Så spennende! Vent litt, så skal jeg se hva jeg kan gjøre..."

Hun klikket og trykket, ropte over skulderen til den andre i checkin-skranken: "Var det ikke en annen som også skulle til Sandefjord? Han hadde ikke så mye bagasje, vel?" Med bekreftende svar på det registrerte hun hele min overvekt på hans vektandel. Jeg takket så mye og ønsket god jul.

Mellomlandingsflaks
Nå gjenstod det bare å få all bagasjen helt frem. De siste jeg kjente som hadde gjort denne turen hadde måttet vente både en og to uker på å få bagasjen sin hjem. Jeg hadde to mellomlandinger med relativt kort tid mellom hver, så jeg var litt spent på om julegavene ville komme frem sammen med meg.

I Paris trodde jeg at jeg hadde noenlunde god tid. Men det var før jeg skjønte at jeg ikke kom til å få mine vinflasker forseglet i Buenos Aires. Fra Latinamerika kan man nemlig fly med vin i håndbagasjen uten problemer. Det kan man ikke fra Frankrike. Jeg prøvde å finne en måte å få flaskene stappet i en plastpose og forseglet i Paris, men det var ikke mulig før etter sikkerhetskontrollen, og uforseglede flasker kom ikke gjennom kontrollen. Sånn var det. "Enten drikker du det opp, eller så får du finne på noe annet", var svaret. Jeg var på nippet til å finne det mest sympatiske ansiktet og overrekke noen vinflasker til jul da jeg tittet inn i bokhandelen på terminalen. Damen drev og satte på plass nye varer og jeg spurte frekt om å få en kartongeske som passet til flaskene mine. Jeg tullet en genser rundt den ene flasken og teppet mitt rundt den andre. Så bar det i innsjekkingskø. Heldigvis fikk jeg oppmerksomheten til en flyplassansatt og forklarte at jeg allerede hadde boardingkort, men at jeg trengte å sjekke inn en bagasjebit til, og han geleidet meg foran køen så jeg skulle slippe å miste flyet. Jammen slapp jeg å betale overvekt for den også...

Det var bare 20 minutter igjen til flyet skulle gå, og jeg regnet nesten med at kartongen med genser og vin ikke ville rekke flyet, men det var jo et forsøk verdt. Det var argentinsk vin jeg ville ha med hjem, ikke fransk. Jeg løp som en tulling til gaten etter en langtekkelig sikkerhetskontroll for å oppdage at gaten var flyttet. Heldigvis var det ikke så langt unna, og pga flyttingen var de blitt litt forsinket, og jeg kom meg ombord med god margin. En forsinkelse ville dessuten øke sjansen for å få med seg kartongen.

Forsinkelsesflaks
Men så begynte forsinkelsen å bli i lengste laget. Jeg skulle mellomlande i Amsterdam og videre derfra til Sandefjord, og der var mellomlandingstiden bare 40 minutter. Med 50 minutters forsinkelse fra Paris så dette stygt ut. Jeg landet i Amsterdam 10 minutter etter at boardingen skulle ha begynt, og jeg løp enda mer tullete på jakt etter Sandefjord-gaten. Det var langt, men heldigvis stod det notert 15 minutters forsinkelse på det flyet også. Jeg hadde forlengst gitt opp håpet om at bagasjen klarte å følge disse krumspringene, så jeg belaget meg på å utsette julegaveoverrekkelsene til romjulen, kanskje nyttår.

Men Sandefjord-flyet var mer enn et kvarter forsinket. Hvert kvarter ble det ytterligere et nytt kvarter forsinket inntil vi var over en time forsinket. Jeg fikk aldri klarhet i hva det skyldtes, men hadde hørt at tåken gjorde flyhverdagen vanskelig på Gardermoen. Det kunne jo være tilfellet også her.

To timer for sent kom jeg frem til Sandefjord, og ved hjelp av alle forsinkelsene hadde bagasjen min likevel klart seg. Den var tydeligvis den siste som var lagt inn, for den kom aller først ut. Alle mine tre kolli på mange mange kilo mer enn jeg hadde verken lov eller råd til. 

Så du som reiste fredag 21. desember fra Buenos Aires via Paris, Amsterdam til Sandefjord, hvis du leser her, så er jeg svært takknemlig! Tusen takk også til Air France for flott fleksibilitet i disse juletider! Og tusen takk til bagasjemannskapet som tross alle krumspring, forsinkelser og flyttinger fikk med seg alt sammen!

Flaks!