Hvordan leve med det etterpå?

Vantro
- "HVA? Er det slutt mellom deg og Nena? Men, hvordan i alle dager hendte det?"
- "Det er best jeg ikke forteller deg, jeg blir flau, jeg oppførte meg skikkelig dust."
- "Men dere hadde det jo så fint, sånn en nydelig og strålende blid jente. Har du snakket med henne?"
- "Nei, hun vil ikke se meg mer, aldri mer."
- "Det kan jeg ikke fatte - hva har du gjort?"

Han vred på seg, tittet skjevt bort på sin romkamerat som stirret på ham med krav i blikket.

- "Hun fant meg, Nena fant meg med en annen jente."
- "Det er ikke mulig! Nena bodde jo praktisk talt her, hun har jo nøkler, mann!"
- "Ja, men hun hadde sagt at hun ikke skulle sove over denne natten. Og nå holder jeg ikke ut den dårlige samvittigheten. Den spiser meg opp, jeg er helt utslått, trist og orker ingenting. Stakkars, jeg ville aldri såret henne, men så gjorde jeg det likevel."
- "Det er med god grunn du er flau, ja"

Det bare skjedde
Jo, han var flau. Han skulle gjerne gjort det ugjort, men det hadde jo vært så unødvendig. Hun hadde ringt ham hjemmefra og sagt hun ikke skulle komme den natten. Det var den første natten han hadde for seg selv etter at de ble sammen for noen måneder siden. Hun hadde kommet sent og tidlig, men hver eneste dag. Han hadde følt seg kontrollert, bundet litt for fort. De hadde knapt blitt kjent, og så flyttet hun praktisk talt inn til ham.

Denne kvelden hadde han gitt etter for sin ex. Exen hadde ringt ham flere ganger i det siste og sagt hun måtte se ham. Han ville egentlig ikke ha truffet henne, men ex'en hadde insistert over lang tid nå. Og når Nena nå hadde sagt hun ikke skulle komme hadde han invitert ex'en over. De hadde drukket noen glass vin, pratet og spist. De kjente hverandre godt, og i single perioder hadde de ofte trøstet seg med hverandre lenge etter bruddet. Hun var singel nå og pågående. Han hadde i grunnen mislikt at hun kom. Alle de irriterende sidene hennes var der fortsatt. Det var jo en grunn til at det ble slutt, tenkte han. Det hadde blitt sent da vinen var drukket opp, og han syntes det var for ille at hun skulle måtte ut i natten nå. Det gikk ikke flere busser, og taxi midt på natten så langt var dyrt, så han hadde motvillig tilbudt henne å sove over. Det skadet vel ikke? Nena var borte, romkameraten var ute på en eller annen fest, så ingen ville vite noe om det. Dessuten kunne dette være en god test. Om han likevel tenkte på Nena mens han hadde en annen kvinnekropp i nærheten, måtte det være et tegn på at det forholdet han hadde var å ta vare på. Heldigvis kommer Nena tilbake i morgen.

Sove på armen, jada. De hadde vært nær hverandre så mange ganger før, så det føltes ikke unaturlig. Han hadde hørt at det gikk i ytterdøren og tenkte det var romkameraten som kom hjem. To minutter senere hadde døren åpnet seg til soverommet og der stod Nena...

Overraskelse, vantro, høylydte rop, et kaos av vonde følelser som raste som virvelvinder og endevendte alt.

Vrengte følelser
Det hjalp ikke at romkameraten ytterligere presset på skyldfølelsen hans. Han hadde nesten ikke sovet de siste dagene, likevel ikke orket å stå opp. Han hadde skulket jobben og droppet å dusje. Han hadde svirret rundt i leiligheten som en zombie, vekslet mellom raseri mot ex'en som hadde insistert på å treffe ham, mot Nena som hadde kommet uanmeldt, mot ham selv for å ha vært så dum, til bunnløs sorg på Nenas vegne, hun hadde ikke fortjent å oppleve et slikt sjokk, fortvilelse på sine egne vegne som hadde mistet henne som han endelig funnet. Han hadde ikke trodd det var noe seriøst til å begynne med, men så hadde det grodd på ham. Og nå, nå når hun ikke lenger ville se ham, skjønte han hva han hadde hatt.

Strategen
Han satte seg foran pc'en. Han trengte noen gode råd. Hans gode kompis Petter hadde alltid så godt grep på dette med damer. Dessuten ville han ikke dømme ham, men se det fra hans side.

- "Dude, det mener du ikke!" Petter var like overrasket, mens han fokus kanskje var noe annerledes enn romkameratens, "hvorfor hadde du henne med deg dit, da? Nena bor jo praktisk talt hos deg! Er du for fin for hoteller?"
- "Men hun ringte meg hjemmefra og sa hun ikke skulle komme den dagen."
- "Ok, nå er det to muligheter. Du kan trygle og be, sende blomster, sjokolade, legge deg flat og generelt bli hennes slave og se om hun en gang i fremtiden gidder å tilgi deg."
- "Uff, høres stress ut, dessuten tror jeg ikke Nena kommer til å unnskylde det pga noen blomster."
- "Antagelig ikke. Du kan også spille på hennes usikkerhet. Du vet jenter har en tendens til å lete etter feil hos seg selv, så om du lar det gå lang nok tid vil hun nok snakke med deg, om ikke for annet så fordi hun er usikker på seg selv og lurer på hva hun gjorde galt. Hvor lenge siden er det siden dette skjedde?"
- "To dager siden."
- "Har du sendt henne en melding?"
- "Ja"
- "Hva skrev du?"
- "I den første skrev jeg at jeg var lei meg, at hun ikke fortjente dette, og at jeg var glad i henne"
- "I den første? Har du skrevet flere? Og for et klissete innhold, Du skulle snakket med den store strategen først, vettu"
- "Ja, men du var ikke online."
- "Utrolig, mann. Ok, la det gå fem dager fra nå - FEM! Ingen meldinger, ingen som helst oppmerksomhet. På kvelden den sjette dagen kan du sende en melding - uten kliss. Si du vil se henne, skal vi møtes der og der? Ikke unnskyld deg"
- "Ikke unnskylde meg? Det var jo min skyld."
- "Det var ikke din skyld. Det var din ex som presset seg på, og Nena som dukket opp uanmeldt i din private sfære. Du er bare lei deg for at du ble tatt. Derfor er det viktig å ta sine forholdsregler for å kunne beholde sin egen frihet. Dessuten, det er jo ikke første gangen dette skjer deg, kanskje du burde ta det opp til vurdering hva slags oppmerksomhet du søker siden du stadig utsetter deg for dette helvetet, istedet for å nyte kvinnene der og da?"

Petter hadde jo flere poeng. Det var ikke første gangen, og han ville sikkert komme gjennom dette også. Det var bare det at det ikke hadde vært Nena som hadde oppdaget han før. At det tok slutt de andre gangene hadde vært en slags befrielse, denne gangen var det det ikke. Han savnet henne, han hadde savnet henne mens han var med sin ex, og det bare etter en dag!

Tillit
- "Ja, hva skal du gjøre nå da?" spurte romkameraten.
- "Gjøre hva da?"
- "Med depresjonen din. Hør, hvis du ikke ville være sammen med Nena, kunne du jo bare avsluttet det og vært med så mange du ville. Hvis det er saken, så bør du jo bare finne ut hvordan du lot dette skje, og forsøke å unngå det i neste forhold. Ferdig arbeid. Hvis du derimot skulle ønske å bli sammen med henne igjen har du arbeid foran deg..."
- "Jeg tror ikke det er mulig nå, men hvis det var, skulle jeg veldig gjerne være sammen med henne igjen."
- "Vel, da er det nå et spørsmål om tillit. Jeg tror det eneste du kan gjøre vil være å spørre henne."
- "Spørre henne om hva da?"
- "Spørre henne hva hun trenger for å kunne stole på deg igjen - og så gjennomføre det. Uten tillit blir det et fengsel for begge to. Det er det eneste, ellers har du rett og slett bare tapt."


Kommentar:
Jeg vet ikke hva han valgte til slutt, eller hvordan han levde videre med vite at han selv var skyld i en uforsonlig konflikt som endte forholdet hans. Jeg har prøvd å sette meg inn i hodet på noen som er i en situasjon jeg alltid har funnet fullstendig umulig å forstå. Likevel er det en så vanlig situasjon at det må være noe "forståelig" som man er i stand til å si til seg selv for at slikt skal kunne skje. Er det noen som har noen tanker om hvordan man har det når man vet at man har gjort noe galt og vet at man ikke kan rette det opp. Hvordan lever man med det etterpå? Hvordan kommer man seg videre, hvordan tilgir man seg selv? Og hvordan blir man i stand til å stole på seg selv til neste gang? 

Kommentarer:
Postet av: anonym

Noe lignende har skjedd meg, kjæresten min som jeg har vært sammen med i mange måneder flørtet med en god venninne av seg. Og det har foregått helt siden vi ble sammen til jeg fant ut om det for noen uker siden. Det var ikke uskyldig flørting, det gikk veldig, veldig langt. Jeg var veldig nære ved å gå fra han, men valgte til slutt å gi han en sjanse. Jeg har fortsatt problemer med å stole på han, han løy om mye, ofte. Men jeg vil fortsette og satse på at det går bra

18.des.2007 @ 18:59
Postet av: Tiqui

Anonym: Tusen takk for din åpenhet. Jeg synes du er tøff som vil prøve å stole på ham igjen - er han villig til å jobbe for din tillit?

Denne historien har ikke skjedd med meg - men jeg har aldri forstått hva som får folk til å lure, lyve og bedra. Derfor har jeg prøvd å sette meg inn i hodet på den som bedrar. Jeg vet ikke om dette er et sannsynlig scenario, eller om det er helt på jordet. Kanskje er det helt andre ting som svirrer rundt i tankene hos en som er utro.

18.des.2007 @ 19:37
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Victoria

Hei Tiqui! Oi, var dette fiktivt? Virket veldig ekte. Jeg tror helt fint ting kan skje på denne måten, men det er jo utrolig klønete. Mange har litt rart fokus, synes jeg.

Selv tenker jeg at jeg bare ville ha gått, dersom noen hadde gjort noe sånt mot meg. Men, det er kanskje slike ting som det er lettere å være bombastisk om i forkant?

Men, jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet hvor langsur jeg kan være.

19.des.2007 @ 09:58
URL: http://vicblogg.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Victoria: Veel, helt fiktivt er det vel ikke, men det skjedde ikke meg, og jeg vet jo ikke egentlig hva "han" tenker. Veldig bra at det virker ekte, da har jeg kanskje fanget noe likevel. Jeg ville også gått om jeg hadde vært Nena, fordi uten tillit er det liksom ikke noe forhold.

Jeg prøver derimot å sette meg inn i hodet på den som er utro for å se hva som kunne være en forklaring på hvorfor og hva de tenker med seg selv. Spesielt siden jeg ikke kan fordra "det bare skjedde"-forklaringen. Så la oss kalle dette et slags studie i noe uforståelig.

19.des.2007 @ 15:22
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Tiqui

PS Victoria: Jeg tror også det er lett å være bombastisk i forkant. Når situasjonen er tilfelle, er det så mye annet som kan spille inn, hvor mye man investert sammen, barn, felles venner og familie og de uregjerlige følelsene som ikke alltid spiller på lag med fornuften. Det kan jo tenkes at det vil finnes situasjoner der man tilgi det, men det betyr jo ikke at det skal godtas..

19.des.2007 @ 15:24
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: Victoria

Tiqui: helt enig med deg!

19.des.2007 @ 16:41
URL: http://vicblogg.wordpress.com
Postet av: Tiqui

Victoria: Kjekt å være enig, men hvordan skal vi forstå dette temaet? Der er jeg ikke enig med meg selv engang..

19.des.2007 @ 17:58
URL: http://tiqui.blogg.no
Postet av: alif

det har skjedd med meg , og jeg prøver nå å være god venn for henne
vinne tilbake selvtiliten hennes , det har nå gått 5 månder , men så mye som jeg elsker henne , har jeg ikke råd til å gi opp , det går rett og slett ikke

03.nov.2008 @ 20:35

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5623475