Prioritering II
Men må du gni det inn?
Hvilken del av "det gjør vondt for meg å høre om dere to" forstår du ikke?
Er det så vanskelig å forstå at kafeturer med deg for å høre om alle romantiske detaljer mellom dere ikke er min første prioritet akkurat nå? Er det helt ufattelig at ikke all min energi legges i å hjelpe til med å finne strategier for ditt neste møte med ham? Kan jeg få lov å fokusere på mitt liv i stedet for å være vitne til din lykke som samtidig er min sorg?
Nei, jeg vil ikke høre hva du skrev til ham eller hva han svarte. Jeg vil ikke spekulere i fremtidsutsiktene deres. Jeg vil rett og slett ikke være din fortrolige i akkurat denne saken.
Snakk med noen andre!
Svært gjenkjennelig følelse, dette her.
Det er umulig å delta som man ellers ville gjort.
Jeg ville ha trukket meg unna.
Det er ikke uten grunn at man har en "regel" mot å snappe opp hverandres ex'er også.
Det ødelegger et forhold mellom to venner.
Synes jeg.
Jeg merker jo at jeg trekker meg unna, finner unnskyldninger for å ikke være med der jeg ellers ville sagt ja på flekken. Det jeg ikke skjønner er at hun virker uberørt av hva jeg har sagt til henne. Hun søker mine råd angående ham som om jeg aldri hadde sagt fra. Jeg vil gjerne fortsette vennskapet, men jeg må ha lov til å ikke delta i akkurat denne samtalen.
Jeg tror da hun må mangle basal innsikt i det menneskelige sinn.... du er selvsagt ikke den rette rådgiveren.
Selvsagt synes jeg hun skal nyte sitt hell, men jeg lurer jo litt på hvordan det ville vært om det var omvendt...
http://app.blogg.no/trackback/ping/5612326