tiqui

Hvem og hva kan være hovedrollen i en historie?

Denne hovedrolleinnehaveren startet sin historie på et trykkeri-lager på New Zealand. Sammen med mange identiske utgaver ble den fraktet til en bokhandel i Nelson. En dag ble den plukket opp av en estisk kvinne som skulle ut på reise. Hun ville gjerne ha litt lesestoff på flyet.

Estisk i New Zealand
Den estiske kvinnen hadde for mange år siden blitt kjent med en kar for New Zealand, forelsket seg i ham, og skapt et liv sammen med ham så langt borte fra sitt fødeland, Estland. De hadde hatt et godt liv, syntes hun, kjøpt seg sin drømmefarm hvor solen alltid skinner. Drømmen varte imidlertid ikke, den brast uventet en morgen for et halvt års tid siden da mannen ikke lenger ville mer. Vrangviljen fikk store økonomiske konsekvenser, ingen hadde råd til å kjøpe den andre ut, huset og farmen måtte selges. Et bilde av hennes tapte drømmehus var bokmerket som passet på sidetallet hun hadde lest seg frem til. Turen gikk langt bort, innom flere steder i verden, mens hun leste historien skrevet på sidene til hovedrolleinnehaveren. Historien som steg frem dreide seg også en reise, en evig leting etter den kjære som var forsvunnet. Da hun nærmet seg slutten var hun kommet til Buenos Aires i Argentina. Her tenkte hun at hun ville prøve å finne andre estiske utvandrere, hun hadde nemlig hørt at det skulle eksistere en estisk kirke her. Hun havnet i stedet på en sammenkomst i den svenske kirken hvor hun ble kjent med både en estisk kvinne, og en jente fra Norge. Hennes reise var over om få dager, men før hun satte seg på flyet hjem til New Zealand, gav hun bort boken som hadde fulgt henne så langt til den norske jenta.

Norsk i Argentina
Den norske jenta hadde fortalt om en reise og en jakt på en tapt historie. Mens hun fortsatte sin søken i Argentina leste hun den samme historien. Overrasket fant hun flere fellestrekk i boken som samsvarte med hennes egen leting, og boken ble ledsager på lange bussturer i alle retninger på Argentinas langstrakte sletter. Et bokmerke fra en kongress i Rosario ble liggende i boken etter hun hadde lest ferdig. Tiden hennes rant ut, og det var på tide å vende nesen hjem til Norge. Hennes del av historien var slutt, og før hun pakket kofferten gav hun bort boken til en argentinsk jente.

Argentinsk på vei til hvor? 
Den argentinske jenta syntes hun burde snakke bedre engelsk for å en dag kunne reise rundt i verden. Med spansk og engelsk sammen takler man store deler av verden. Hun hadde praktisert med og lært mer engelsk av den norske jenta mens hun var her. Nå ville hun lese på engelsk mens hun også ble med på den samme reisen de to andre kvinnene hadde lest, og samtidig skape drømmen om sin egen reise.

Håpet er at for hver reise som tar slutt, så fortsetter boken å reise rundt i verden - som ledsager, som gave fra eier til ny eier, som en stafettpinne mellom de forskjellige lesernes egne reiser og drømmer.


*****************
(PS. Selve boken ble skrevet mange år tidligere og på et annet sted enn disse som er nevnt, men akkurat dette eksemplaret startet sitt "liv" på New Zealand)