tiqui

Hva er mest Argentinsk, synes du? Det er sikkert mange meninger om det, noen vil trekke frem tango, fotball, polo, en utpreget macho-kultur, gauchos, biffer og pampas. Alt dette er deler av det typiske argentinske, men jeg har funnet et trekk som gjerne ikke snakkes så mye om, og som kutter på tvers av både sport, dans, mat, natur, kulturlandskap, klasser og grupper av mennesker. Hva er det? Jo, det er konsumet av mate, alene eller i fellesskap. For meg er mate essensen av Argentina i flytende tilstand.

Tango tilhører for det meste Buenos Aires, utenfor hovedstaden danses det andre danser, og tango ses på som tilhørende en porteño-kultur, nå også med stort innslag av utlendinger. Mange både spiller fotball og følger med på sine favorittlag, men langt fra alle. Pampasen er uendelig, biffene svære, gauchoene bien macho, men det er også begrensede fenomener geografisk sett. Argentina er større enn pampasen, har andre landskap og leveveier enn kjøttproduksjon.

Men det lille felles multiplum som var tilstede, nesten sånn litt i bakgrunnen, var den gode stemningen og ritualet rundt det å drikke mate. En gjennomsnitts turist drikker ikke mye mate, for man kjøper det ikke på restauranter. Mate drikkes hjemme, i private omgivelser eller som medbrakt til parken sammen med venner eller familie.

Mate - utstyret
Mate er navnet både på den flotte beholderen man bruker og på urten som man drikker avkoket av. Min matekopp er laget av skallet av calabaza som er en slags gresskarlignende frukt og noen ganger dekorert og insatt med metall. Det finnes et utall varianter av dekorasjoner, og man lager også mate-kopper i tre og metall. Man fyller den opp med mate - urten - sånn ca halvveis, tilsetter sukker på toppen om man liker den søt, og heller på vann til topps. Om man er nøye, sikter man ut de minste støvkornene, så man skal slippe å drikke småbiter av mateurten. Bombilla er navnet på røret man bruker til å drikke mate med. Det fungerer som en omvendt tesil. Den delen som settes ned i koppen er utstyrt med et lite metallhode med små huller, så man skal kunne suge opp det flytende uten å få munnen full av våte mate-blader. Det finnes også bombillas i alle varianter, noen laget av planterør og noen av ulike typer metall som her. Det øverste bildet viser Tiquis mate laget av calabaza og favoritt-merket Nobleza Gaucha, Yierba Mate med appelsinskall. Det andre bildet viser en mate-kopp (som tilhører Biologen) laget av tre, med skinn-omslag og messingtopp. 

Mate overalt
Termos er dessuten nesten del av standard-utstyret. Skal du ut på reise tar du gjerne med deg en termos med vann, mate og bombilla, så har du litt å kose deg med på turen. Det er faktisk så vanlig å ha med seg mate på tur at man på de fleste større buss-stasjoner har automater for å fylle opp termosen med varmt vann for en liten slant. Jeg tok et bilde av en slik automat på stasjonen i Choele Choel. På siden er automaten dekorert med en fristende mate ferdig til å nytes, og på fronten er det grundig forklart hvordan man skal plassere termosen for å fylt den til randen med vann til å ha med på reisen.



Mate - det private
Får du venner eller familie på besøk, settes vannet på uten å spørre og mate deles med de tilstedeværende. Verten tilbereder og drikker selv den første koppen til det er tomt for vann. Så fylles koppen opp igjen til randen med samme urtemengden og tilbys neste person. Alle drikker av samme bombilla og samme mate. Den går på rundgang, og det er vanlig å drikke til det er tomt for vann og man får en siste slurpe-lyd som signaliserer at det er tomt. Så gis mate-koppen tilbake til verten som fyller opp fra kjelen eller termosen og sender den videre eller drikker selv om turen er kommet rundt hele forsamlingen. Slik fortsetter det enten til det ikke er mer vann, eller urten har mistet litt av smaken. Ofte fyller man gjerne på med mer tørkede urter etterhvert og smakstilsetter med appelsin- , sitron- eller grapefruktskall.

Som nevnt bestiller man ikke mate på restaurant, det er noe som nytes i private anledninger. Bor man på hotell kan man bestille mate opp på rommet til frokost eller på ettermiddagen, men det er ikke vanlig å drikke mate i spisesalen. På ettermiddagen vil man gjerne se folk som sitter i parken og deler mate, på en benk eller utgangsdøren med en termos og mate, eller arbeidere som deler mate for en pause i innsatsen. Ansatte på kontorer, butikker, frisørsalonger deler gjerne også mate med hverandre på ettermiddagen, men det tilbys ikke kunder eller tilfeldige forbipasserende.


Mate - tillitserklæringen
Jeg har etterhvert drukket mate i mange private hjem, inkludert mitt eget. Når jeg har fartet rundt på jakt etter mennesker og detaljer, har jeg lagt merke til et mønster. Det er ikke hvem som helst du inviterer inn i ditt hjem og det er ikke alltid man blir tilbudt mate. Man blir alltid møtt med gjestfrihet og høflighet, men det er først når man synes man har en relasjon, eller har et ønske om å ha en relasjon, at man inviteres inn. Ofte har jeg sittet og snakket med folk lenge før de tør opp og de blir engasjert i samtalen. De som fatter interesse og blir engasjert er også de jeg blir tilbudt mate hos. På biblioteket i Dina Huapi ble jeg møtt først med profesjonell høflighet, utmerket hjelp til å finne frem bøker og historiske dokumenter, og noen tips til kontakter jeg burde snakke med. Da jeg hadde fått låne telefonen og snakket med noen av bibliotekarens venner ble hun etterhvert svært så engasjert. Da jeg egentlig var ferdig og skulle videre, ble jeg tilbudt mate. Med ett var det profesjonelle forholdet gått over til et bekjentskap. Jeg og bibliotekaren satte oss ned, skravlet om historien og samtalen ble med et mer personlig. Da jeg endelig gikk, var vi blitt venner, og bibliotekaren sa hadet med kyss på kinnet og en god klem.

Det samme har vært tendensen når jeg for første gang besøker et privat hjem. I mange anledninger har jeg kommet som fremmed og dratt som en venn av familien. Jeg har blitt møtt med høflig skepsis og dratt igjen med kontaktdetaljer og et ønske om å holde kontakten. Overgangen mellom disse stadiene i relasjonen skjer nær som alltid over en delt mate. Jeg tolker det som et tegn på tillit. Dessuten tolker jeg det som en bekreftelse på at jeg har lært meg hvordan jeg skal forholde meg sosialt til mennesker i Argentina når jeg stadig vekk opplever å bli tilbudt mate raskere for hver gang.

Vedlikehold av relasjoner - å ha noe felles.
Det å dele mate gir en egen intim stemning. I alle samfunn er det viktig for nære relasjoner å dele mat og drikke, og dele de stundene når man spiser og drikker sammen. Det har vært skrevet mange betraktninger - antropologiske og andre - om forholdet mellom slektskap, familie- og vennerelasjoner gjennom det å dele substanser. Slekt har samme "blod", men likevel vedlikeholdes og bekreftes relasjonene jevnlig gjennom samvær, som regel med mat og drikke. Det er jo noe av dette vi gjør til jul også, når vi over det ganske land drar "hjem" for å være med familien, spise julemat sammen og dele disse stundene sammen. Vi tenker kanskje ikke over det, men viktigheten av julemiddagen og hvem som er sammen med oss i den situasjonen sier noe om hvor viktig det er for å bekrefte våre familierelasjoner.

Når man deler mate, drikker man av samme bombilla, bruker samme matekopp, samme urter, og tradisjonene for hvordan man deler den, nesten et rituale uten et ord, er en måte å understreke relasjonene man har til de menneskene man deler med. Det at samtalen dreier seg om alt og ingenting og matekoppen sendes rundt uten et ord, gir en egen stemning av at vi har noe felles. Og er det ikke det alle våre relasjoner dreier seg om? Det å ha noe felles?


(Alle foto: Elisa Vik. Det nederste bildet er del av en mural - veggmaleri som befinner seg i krysset mellom Pasco og Avenida Caseros, design Soledad Stagnaro - http://www.illustraso.com.ar)