tiqui

Først og fremst tusen takk til alle dere som stemte på bloggen min i Tordenbloggen-kåringen. I tredje runde røk jeg ut mot Janne i Trykken, men jeg er veldig godt fornøyd med å ha vært med i de to innledende runder. I fjor røk jeg ut allerede etter nomineringsprosessen, så dette resultatet er jo en formidabel forbedring, og det bare etter et år og noen måneder med blogging. Så tusen takk, alle sammen for stemmer i kampen mot mange skrekkelige gode blogger. Kanskje har dere funnet en og to til å lese på? Selv har jeg funnet noen nye perler.



Nå går tiden mot slutten her i Argentina, og tempoet har aksellerert. Jeg jobber, danser og lever enda mer intenst enn før, og det går dessverre ut over reisemail og blogging, for døgnet har fortsatt bare 24 timer. Jeg har vært på reise sørover i Rio Negro-dalen og helt syd til Bariloche. I noen heseblesende dager har jeg blitt kjent med en mengde mennesker, fartet innom museer, biblioteker, historiske bygninger, sivilregistre, politikontorer, store og små byer, tettsteder og noen bittesmå landsbyer på bare noen få kvartaler. Cuatro Esquinas er en av dem, en liten landsby som heter "fire hjørner" antagelig fordi den består av fire kvartaler. Dessuten har jeg drevet manngard i historien blant gårder, gårdseiere og forpaktere på evig jakt etter detaljer som kan fortelle meg noe, og enkelte steder har jeg kommet over fantastiske historier, utrolige mennesker, legender og mysterier. Jeg gleder meg til å sette meg ned og få alt dette ned på papiret. Jeg har nok materiale til mange måneders skrivearbeid nå, selv om direkte-referansene til det jeg leter etter har en tendens til å slippe mellom fingrene på meg. Istedet er det stedene, naboene, menneskene i konteksten som kommer til å fortelle sin historie, med den røde tråden representert ved min leting etter spor. Jeg har fått del i historien til noen av de viktige pioner-familiene i Argentina, sveipet innom kjente personligheter som spilte avgjørende roller i den argentinske historien, og jeg har møtt mange ydmyke og arbeidssomme mennesker som kan fortelle om et tøft, men givende liv for å skape en fremtid for seg og familien i Argentina. Jeg ville aldri klart å dikte opp slike historier som jeg har dumpet borti.

 
Dessuten har jeg gjort min aller første tango-oppvisning sammen med min lærer Mariano Garces i hans hjemby Fray Luis Beltran, blitt intervjuet på den lokale radio- og tv-stasjonen, og greid å bli lokalkjendis på en dag da historien min ble kringkastet til alle nærliggende steder rundt Choele Choel. Jeg har høstet moreller og spist meg mett direkte fra trærne i november og lekt med niesen og nevøen til Mariano på hans søsters frukt-chacra. Jeg har drukket mate med en lokal gaucho langs Rio Negros elvebredde i skumringstimene med magisk lys og kveldsvinden i håret utenfor Villa Regina. Jeg har opplevd Bariloches imponerende natur, smakt den fantastiske sjokoladen byen er kjent for og blitt rørt til tårer av menneskers imøtekommenhet. 


 
Det er under tre uker igjen til jeg vender nesen hjemover til jul, til norsk vinter, til leiligheten min, familien og vennene mine, og litt ut på nyåret vender jeg også tilbake på jobb. Sjefen har vært vennlig nok til å holde av vaktene mine i et halvt år, så 3.januar er jeg tilbake på plass i min lille luke.

Nå gjenstår det enda en liten reise til Tres Arroyos, Cascallares og Cipoletti (den siste rakk jeg ikke i Rio Negro, denne runden), så er det bare tid og vei for alle forberedelser til hjemturen, samle mine nye venner (og familie - jeg har jo fått meg bestemødre her), handle tre-fire par tangosko og mengder med musikk, og så sette seg på flyet. Det er mye jeg skulle gjort som jeg ikke kommer til å rekke. Men som jeg fant ut da jeg bodde i Bolivia, det er bedre å la noe være igjen til neste gang - da må man nemlig komme tilbake. Og det ville være en skam å ikke komme tilbake til Argentina når jeg nå forlater et helt liv av hverdagsopplevelser, gode venner, inderlige dansepartnere, og mange, mange spesielle stunder og minner som kommer til å varme hjertet mitt i de kommende vintermånedene i Norge.



***********************
Som en liten bonus må jeg poste dette bildet av en argentinsk Chinchillón - en svær chinchilla som er ca tre ganger så stor som de yndige dyrene vi kjenner fra Iversen's chinchilla-blogging. Jeg tenkte umiddelbart på deg, Iversen, da jeg så denne karen i Bariloche: